I det herrens år 1999 ble jeg forlovet. Sånn i ettertid skulle jeg latt være, men en får sette det på angrekontoen.
Hans kjærlighet var falsk ( eller i dette tilfellet noe ustadig), men ringen den var ekte, er det en strofe i en sang som lyder.
Mulig det , men jeg har ikke hatt noe behov for verken å beholde ringen eller å bruke den.
Så hva gjør en da? Smelter den om? Fremdeles ringen... Kaster den på havet i ett "endelig fri fra deg , din dritt og svinerpels-"rituale? I såfall skulle jeg gjort det i 2001. I stedet skaffa jeg meg hund.... Latt summen gli inn i husholdet, til melk og brød.?.. næh... ikke riktig det heller
Så, inntill jeg har kommet på noe å bruke den til har den flotta seg sammen med bunadsølvet, der den heller ikke har noe å gjøre.. ( ikke gull alt som er kjekkas, det lærte jeg jo)
Endelig kom svaret, min mann fikk ( jeg må ha gjort noe rett i kjærleiken alikevel) en glitrende ide.... Og da var veien til gullsmeden ikke lang..
Ikke ille.... og da slo matematikken til..
Plantasjen selger 3 hundeposeruller a 50 poser til kroner 50.
6 ruller på en hundrings x 4 =
24 ruller x 50 = 1200 hundeposer...
Om dama i kassa på Plantasjen lo? Gjett om...
Fandenivoldsk fornøyd, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fraaaaaaa!
Skal en påminnes om en X, så hvorfor ikke gjøre det i en sådan stund..
Herrrrrlig! :) Møkkamann får en helt ny betydning, hi hi.
SvarSlett