valpetanker og semantikk

Fått klare meldinger om at jeg ikke skal være "så Ludvik". Så greit. Jeg vil ikke at lille blå skal på Finn og havne hos andre enn meg, og kan jeg snaue gubben uten å blunke og bringe skam over min kjære oppdretter på Årnes med pornopung på Mack, så er det kanskje et tegn fra oven at jeg trenger noen å barbere?
Og alt står visst i valpepermen sier syrran.Så dah såh!


Nei, jeg er ikke heeelt forberedt mentalt til å ta fatt på opplæring på babystadiet. Men det blir man når dammene dukker opp. Og pirayabittet setter inn ...
11 år siden sist.. og så ille var det jo ikke. Og nå som Mack muligens  begynner å fatte hva arbeid fører med seg av gleder når en virkelig lærer seg utholdenhet og samarbeid, så skal en tilbake til sitt, hit, og ligg?
Det er da virkelig bare to år siden  jeg var  med på det?
Men hey, jeg ser jo hvor greit det er å trene med to hunder. den ene blir motivert av å måtte vente, en kan trene på forskjellige ting, og den ene lærer av den andre. Og når den ene skal "lagre god atferd" og du står der og dirrer, så kan det være et fordel med en liten klar yter til..

Peset med at den ene skal luftes og den andre ha tur varer jo ikke så lenge. Det er dessuten plass til lille blå inne i jakka.. ( Jeg som alltid har ønsket meg en gnager å ha under klærne, som ingen ser...Som en kan kosepose litt på..)

og så får vi ta utfordringene etterhvert.

Nei det er semantikken som skremmer vannet av meg..
Og det er i nyansene angsten ligger..

ÅÅÅ skal du ha valp?
( gledes brus i magen)

Skal du ha to nå da?
( ggggulp , etterfulgt av jaja, pytt pytt)

og det verste:

Skal du ha  e n  til??
( herregud herregud herregud, nå skaffer jeg meg problemer, og får ingen nye steder å booooo)

men jeg har ingen problemer  med å si ; ja, jeg har nå snart to hunder. En cavalier og en kineser valp.

Merkelig...