Dette er vi lærere fryktelig dårlig på...

Jeg skal ikke kjøre på med argumenter om at vi er den mest hardtarbeidende yrkesgruppa i Norge, eller at vi er så slitne at vi detter sammen av et vindpust.. Jeg mener at vi får for lite betalt, og får skylda for mye vi ikke kan noe for, men det er ikke tema her nå
Jeg vil bare nevne at en lærer sjøl må sette grenser for sitt arbeid, for gudene skal vite at det alltid er noe å ta tak i....og vi vil jo så gjerne være flinke.....for elevene og for skole vår..

Og i den forbindelse er det  noe vi er fryktelig dårlige på..
Læreryrket har noen ganger noen fryktelig anstrengende alpetoppturer. Som kommer i tillegg til den daglige dont..
Det er rettebunkemaraton til fire timers søvn er normalt, det er konferanseperioder, det er prosjekter som krever deg fra 8.20 til 20.30.
En har dokumentasjon som skal være klar i forkant av disse konferansene, og en skal planlegge i detalj hvordan neste halvår skal bli, både for de med spesielle behov, og de som bare må sees litt.Hvert  jul og sommer skal de spesielle blomstene våre evalueres ekstra..

Og det må jo gjøres. Og vi gjør det...
Noen ganger banner og sverter vi over strevet, men vi gjør det.
Og vi gjør det pinadø så godt vi kan...

men........

..... Vi er skrekkelig dårlige til å sette oss ned når vi har hatt en sånn megaøkt, og faktisk rose oss selv!
Unne oss litt selvskryt, eller gi annerkjennelse til våre kollegaer som beholder smilet på, selv om arbeidsdagen ikke er over og elevene er i gang med å kreve sitt...

Jeg begynner gjerne trenden!

Jeg har skrevet  dokumentasjon  i flere timer i vinter  sånn at elever og foreldre kan lese, og jeg har gjennomført en bråta med konferansetimer over to hektiske uker.Jeg ble ferdig til oppsatt frist, og har fått mange gode tilbakemeldinger fra klientellet!
Jeg er sannelig en skikkelig arbeidsmaur , og det jeg har gjort er viktig!!

Hurra for meg!Jeg har gjort mitt beste!

Og i morgen skal jeg jammen skryte av tre kollegaer også! Helt konkret og oppriktig ment!