Liker ikke!!

Jeg er et vanedyr..
Jeg vil ha alt på stell... Problemløsning som hobby for å få tida til å gå? Spør noen andre enn meg..

Jeg vil ha tingene mine i orden, og ritualene på plass.
Så når bilen er på verksted,  fjernkontrollen på dvd'n innbiller meg at den ikke vil. og jeg må se på tv i stedet, jeg må dele hotellrom,  og ikke får fri fra seminaret før etter barnetv og ikke ha tilgang på luksusgodene mine som kald melk, og rette leverposteien, så er ikke jeg spesielt medgjørlig..

Tror det er traumer fra en barndom med ferier der batteri var rasjonert, og småsøsken sang i bilen 4 år før walkman'en kom, og som sagt var det rasjonering på batterier, og småsøskenet sang noe veldig..
Det er gufset fra å  måtte ut på ski og våkne til opprevet avispapir og p1, på radio og der saftis er "unødvendig" Jeg vil ha harmoni , tilgang og kontroll

Det er nøye innpoda barnelærdom at det er ikke bare å skaffe og skaffe og skaffe nytt. En skal ta vare på tinga sine. Så da blir en jo ei  materialistisk  lita røy da..Som kunne trenge barnevalium da sprittusjen i sølv i 1985 ble oppsporet og ødelagt,  av nevnte småsøsken, og jeg knapt hadde fått forsølvet verden. med den.


Så nå som pc'n sannsynligvis har konka, med mindre mirakelmann M i mannens venn(d)ekrets har  en noe uvanlig røslig og mektig kanin i hatten og ett flerstemt syngende Ess med spesialitet Gregoriansk munkehymner i ermet, så er det nok et faktum... Motoren durer og går, påknappen lyser, men skjermen er så svart som humøret mitt..

og det friker meg litt ut..

Det er jo ingen nød.. internett har en jo på jobb, telefonen tar facebook, EFIT på fredag er uansett kjedelig, og ja, jeg får jo låne læppen til gubben. han har jo fler. Det finnes bøker, strikketøy og hunder som vil trenes.. det er jo ikke deeet..

Så, jeg er jo så sikra som jeg kan bli.. Likevel er jeg like konfortabel som en ilder i en vaskemaskin.
Filene mine er utilgjengelige ( alle bildene jeg aldri ser på, men som er der... har jeg behov for å sjekke julegavelista fra 2011? akkurat nå, ja i grunn,... bare fordi)
Mon hva jeg skal gjøre med bokmerker og favorittsidene mine , om jeg ikke husker på å legge dem til....( jada, til og med jeg hører jo hvor mye et-ikke-problem det der er).
Fingrene mine og knappene på tastaturet er ikke på samme sted, det er et irritasjonsmoment, ser den.. En må ta det litt med ro når en skriver.
Mannens ekstra pc ser ikke ut som min, føles ikke som min.. er ikke min... HERK!

For min pc er sannsynligvis DØD... Min.. død.. fortapt..
Og det må jeg jaggu få lov til å syte over altså.Tre års nært forhold, bare -POFF


Og jeg får syte for to, for  jeg har en makker med en engels tålamod. Han vet jo hvordan det blir, både til ny pc er mottatt og til den er innkjørt...

Kort oppsummert, jeg blir Hiacynth Boquet, uten nåde eller empati , en Sheldon Cooper uten sin faste plass i sofaen:
"STEEEEEEN AAAAARNEEEEEEEEE !!&%/&¤&¤&%¤!! FIKS DETTE HER! NÅÅÅÅÅH"

(Hva han synes om saken ,det får bli på hans blogg Vet nå bare det at mannfolka er ikke lykkelig om de ikke har noe å irritere seg over med kvinnfolk som vil ha noe gjort..De er ikke freske ellers. Så, sånn sett er jo dette en sunn god greie som kaster fryd over forholdet. Si takk, vennen min..)

(Bilde fra jobb-pc arkivet av bilder.....noe google sier vi..)