Freestyleliste 30.6.14

Gloseliste for ordkommandoer
attack( klaske labber og hender)
bamse
bukke
dekk/Helt ned (dekk)
flau
foran ( overgang fra plass/heel), gå foran meg og i pos)
gjennom( overgang fra plass til heel i gange)
(HW:gå plass,two,three,four,heel,six,seven ,eight,nine ,ten)
highfive
hold ( hold posisjon)
hopp over gjenstander og kroppsdeler
håndtarget ( touch)
løft ( løfte bakbein) ( tisse)
mellom ( mellom beina)
opp ( på kroppen armen, leggen, forlabbene på)
plass
pray
på ( labbene opp og på kroppen min)
right/left ( løfte labbene)
rundell ( rygge rundt meg i sirkel)
rundt meg/sikksikk
rundt foten
rulle
rygge
sitt
skulder ( berøre skulder)
slalom ( pendel, vanlig framover, 8 tall stille, 8 tall i bevegelse, can can ( ett bein opp fra bakken))
lala ( rygge slalom)
dada ( rygge slalom)
snurre/spinne
stå
suss
tass ( gå på beina til fører)
( opp på ) to ( bein)
titte ( vri på hodet)
tråkke ( labbene på meg, og gå rundt på bakbeina)
twist ( snurre og rygge mellom beina)
under ( sittende ,med hevede bein( trekant)
ut-rundt *gjenstand*
vinke

laga meg ordkommandoliste

-Rett og slett fordi jo flere kommandoer en har ord på, jo ryddigere blir det, og jo mindre må jeg stå krokbøyd og ta meg dårlig ut på bilder og enda verre, videoer. og vifte med eksremitetene.

Sånne "hva jeg kan" lister har jeg jo laga siden Henriks tid, og det skjønner en fort er helt nødvendig.
Men en sorterer det kanskje litt annerledes?
Er en øvelse en øvelse, eller er det en annen øvelse om den gjøres  i en annen posisjon?
Skal en ha med kroppskommandoer, eller bare ordkommandoer.
Skal en ha med alle posisjonene en kan kjøre øvelsen i?

ja, sånn må en jo sortere..
Og hva med kan godt, kan med hjelp, kan med kroppstarget, kan med kommando
og kategorien har lyst til å lære...
Sukk..

Men nå, plain and simple laget jeg meg : en liste over hva en eller  begge hundene kan, og hva vi har begynt å jobbe litt med ( siden kurset i helga hos Nina Haaland)
Endte opp med nærmere 40 triks, og da er ikke variasjonene med, men sånt som å snurre begge veier går som to øvelser da.
Ennå har jeg ikke måttet ty til kaudervelsk, svensk eller engelsk på lista i så stor grad. ( kjekt å kunne språk i dette gamet)

40 triks ,du.... det er mer enn Henrik kunne...
En har definitivt utvikla seg videre..

Motivert er jeg nå, og med blod på tann.
Og så gjelder det å ikke glemme : holde det enkelt , rent og med få gode øvelser, og gode overganger.

(og ikke gi opp selv om gutta har issues)

Hos Lotte ( som også er fotograf her)

attack!

lille glufs

Kill your darlings, dropp halen, den er for gutta..

Linkene til mannen

Mack og Tardis 22 nov 12

Tardis sover 31 okt 12

mer herjing.. ( 30 okt 12)

suss 20 august 2010

Lille Mack viser kunster 20 august 2010

raskeste hund konk.. Vi vant ikke, men jeg løper nå. 1 nov 2010

Mannen hadde noen kule filmer på fjesern...

ikke at jeg sparer til langt hår,men..

..det er litt deilig å kjenne hestehalen.. så får vi se hvor lenge jeg gidder

Oss - dem. Om mobbing

Den ene kjendisen etter den andre står nå  fram ( og har gjort det lenge)og forteller i blogger og intervjuer om sin oppvekst med mobbing og utfrysing. Ære være dem for det..
Også  vanlige folk som er blitt voksne og "survivors" lar oss få innsikt i hvordan de har hatt det...
All ære til  dem også...

Vi trenger slike historier. Vi trenger  å høre at det blir bedre, at det er lindring , at det finnes noe der ute i framtiden..
At en vil få et godt liv. Tross alt, og kanskje til og med på grunn av...

Det er bare det at jeg ikke er så sikker på at kjendiser som deler sine historier kan motvirke mobbing.
Ikke nødvendigvis, selv om vi trenger historiene.
Hvorfor?

Fordi en kjendis er per definisjon en person som stikker seg ut på en positiv måte, en rolle på beundringens scene. I motsetning til målskiva i ditt lokalmiljø. Som gjør alt for ikke å bli blinken for oppmerksomheten.
En kjendis er en person som har blitt til noe.. De er fasiten.Glansbildet. Guder. Svaner.
Selv om en beundrer Jon Arne Riise, Sandra Bullock, og Bertine Zetterlitz, så betyr ikke det at en ikke kan bli en mobber. Eller la mobbing skje rett under nesa på en..

Og det er det som er så sårt.


http://www.seher.no/kjendis/kjendiser-ble-mobbet-16859

Det er noe med mobbekampanjer som gjør at selv om de er viktige, så virker de ikke uten bevissthet og selvinnsikt hos alle deltagende. Alle.
Det er svært vesentlig at unger  faktisk står på scenen og synger  "Stopp! Ikke mobb, det her er kameraten min!"
Men det som ødelegger det hele er hvem en smiler til når en synger. Er det ikke kameraten en har fra før? Eller er det hun som gjemmer seg bakerst og ikke møter noens blikk?

Vi skrev mange stiler vi, om mobbing i min skoletid.
Og alle hadde samme konklusjon : ikke mobb, det ødelegger liv, det er stygt å mobbe. SI NEI TIL MOBBING!!
Til tross for det,så var det både den ene og den andre episoden  i mitt oppvekstmiljø.Det handla vel mye om refleksjon og selvinnsikt.
Og en skal være godt voksen før en har nettopp  det : selvinnsikt.

For mobbing , det handler om å være slem med noen som er fredsommelig,svak , snill og ikke fortjener det.
Begått av slemme  barn.
Så mobbing det er fysj og æsj.

Men sammenhengen ser du, det er mer komplisert i eget lille liv.
For det er ikke mobbing av "Pissungen" "Homo-Helge" og "Brille Birger"
Det er noe annet.
Fordi det foregår i eget klasserom og i egen gate. Og begrunnelsen er ikke vanskelig å finne.
Pissungen lukter jo rart, Brille-Birger er snål, og Miriam er det ingen som vil være med, og sånn er det bare..En kan jo ikke ha 20 jenter i bursta' heller...

Det er en stilltiende bestemmelse at det er en ubehagelig aura rundt enkelte barn som en har pustet i så lenge at en ikke tenker over det.
Og ingen vet at "pakkisen " kommer til å skrive en fantastisk bok når han er 25.
Eller at "Ellen" som aldri har ytterjakke vil bli en skjønnhet som alle snur seg etter på gata i Berlin.
Heller ikke at den kjekke Simon, som du har noe på gang med, en gang satt i gangen alene.....

Og det blir for billig å si at det i mobbing er skjønnhetsgjødsling som føder store personligheter..
For det er mange som aldri skriver bok, blir vakker eller smart eller står på en scene.
Men som er den som blir målet gang på gang, og ingen kommer til før det er over.For å trøste... Eller si det bare var fleip.Det er et stort ensomt felleskap ingen har bedt om å bli en del av.

http://www.rb.no/Video_import/article7384197.ece



Vi ,og unger med oss er altså blinde for hvilke potensielle storheter vi har blant oss..
Skolen min fikk besøk av nettopp Jon Arne Riise nylig, som ville fortelle om mobbingen han opplevde i sin barndom /ungdom. Det var et annet trinn som arrangerte, så jeg fikk ikke med meg noe foredrag, men delte nå det lokalavisen hadde på Facebook, sånn reklame er god reklame...

Ikke lenge etter seilte det inn en melding på pm. En på vennelista mi som hadde vokst opp med ham.
En bløffmaker, mente vedkommende : jeg skulle bare vite at noe mobbing hadde ikke forekommet av denne fotballfyren. At han var sær og trodde han var noe større enn alle andre, var det rart at folk ikke likte ham??men mobbing? Å nei, ikke på deres skole!



And so the saga continues...
Vedkommende er høy på pæra,han/ hun er  bare ikke til å omgås, det var aldri vondt ment, bare sånn tonen er oss i mellom, såpass må en tåle..
Lista er lang.Men det må jo få fortsette. Som det er. Til vedkommende lærer. Eller skjønner pointet .Eller bare blir borte, sånn at en kan få fred.
Vi ser ikke det som skjer i blant oss. Fordi det blir ukultur .

Åh , den vanskelige balansegangen mellom personkjemi og mismatch.
Alle kan jo ikke være bestevenner. Noen må lære seg de sosiale kodene for å være med.
Men hvem skal lære bort?Og hva er pensum?
Konflikten mellom individ og felleskapet er også en del av dette landskapet. Hva med den som ikke tilpasser seg? Hvor skal grensen gå?Hva er selvvalgt rolle og hva er  påprakket manus?



Så, jeg synes at antimobbesanger, stilskriving , og vitneskildringer ikke kan prises nok.
Men det ultimate som må til  er en holdning.

Holdningen og innstillingen at det er mulig å tåle, og akseptere andre. Fordi vi har blomster, forfattere og ildsjeler blant oss.
Og de skal gro, skrive og gløde av god motivasjon , ikke smerte.
Og vi har hverdagsmennesker, som vi skal dele gata, jobben og byen med. Som barna dine skal møte, og påvirkes av. Ikke i media nødvendigvis, men over nabogjerdet,  som ektefelle, i idrettslaget...

Så , klarer vi det?
Å se menneskeverdet i den vi ser ned på?
Det er  det det handler om.

YOKO - til bisken som har alt..Særp i hue

YOKO - you only knit once...

Vel , fikk utfordringen om å strikke Særp 08 skjerf til hund, og den er herved tatt og gjennomført..

Neste kamp kan to heeler- frøkner  se på at andre leker med ball....
( virker for meg meningsløst, på alle plan.. men, men...)

om å finne veien

Jeg er veldig glad for at veien til Gud visstnok går gjennom Jesus..
Men når jeg vil til Kløfta gjennom Jessheim så trenger jeg en buss. Amen

Uggh! Indianer være slik!?

Når vi nå skal være politisk korrekte....

-Og ikke lenger kaller  samer for lapper/ fjellfinner
- Kun godtar "Nigger" i sangtekster utført av  røffe, tøffe og gullbelagte slike
-  Og Pippis pappa ikke lenger er  negerkonge, men sydhavsmonark
-  Og vi ikke lenger finner "black boy" krydder i hyllene
- Vi synes Per og Pål kan få adoptere barn, sammen
- Pakkis er noe kaldt og Nansenfiendtlig, og har ikke noe med Lahore å gjøre...
- og det ikke er greit å kalle noen pengejøde fordi en har bissnissteft...

( og alt dette er jeg enig så klart, men .....)


... så er kanskje ikke denne framstillingen av innfødte amerikanere verken uproblematisk eller sann?
Spiste små cheyenner og navajoer pølsebrød til kvelds? Av raffinert hvetemel? Som tilbehør til bøffel??
Og er det sånn de ser ut? Med krigsmaling og fjør?Og kroknese? Muskuløs, men godmodig som Baloo sjøl?Indianern!! Skalp være trygg!

Eller er dette her 50talls nostalgisk vranglære? Speiderleirtolkning gone bad? Ville heller hatt Baden-Powell på pakka jeg altså... Høyere pølsefaktor der, vil jeg tro...

Bare nevner det liksom, selv om pølsebrødene er gode, at det er på tide å se litt på fremstillingene av våre venner i vest?
Blir jo litt dumt i grunn? Er ikke denne høvdingen "onkeltomifisert" så vet ikke jeg..

Gode pølsebrød, for all del. Kanskje jeg for sikkerhets skyld burde gå over til Ola-Lompa... Det er jo norsk bondehistorie det!! For i våre hjerter er vi alle pølsefråtsende bønder...
eller dått no..

En god indianer er en stereotyp indianer

Nordbytjernet 17 juni 2014

Ble igjen med boka mi etter at elevene hadde dratt hjem... Lar idyllen tale for seg..

frustert.....og lusen

Jeg ønsker meg en verden der unger ikke slenger med leppa som et ekko av de voksnes holdninger.
Og at voksne kan lære seg folkeskikk..
Og at jeg kan være så blid og trivelig og smilende  som jeg alltid er i de fleste situasjoner.

Men jeg er ikke der akkurat nå... Og da er det vel sånn at verden ikke er der heller..og at det er en sånn dag.

Faen heller!!


Det er så lenge siden jeg har måttet gå i butikker og på offentlige steder med blikket.. Over hundre kilo siden på min manns kropp. Over halvannet år siden

Men så kjenner en at en må i beredskap.Og jeg har ti års erfaring. Det prikker nemlig i nakken.

Det begynte mens mannen fant handlevogn. Jeg kjente blikket. To guttunger  , 11-12. De verste. Jeg sjekket en gang til.. Jepp. De skotta på hverandre, fniste, himla med øynene.Trodde ingen andre så.

.
Så jeg sendte den ene som fremdeles fniste og lo det sinteste blikket jeg hadde : jeg ser deg , dra til deg øya din dritt!
Det funker.  Alltid.
Det har visst noe med modning å gjøre, å frigjøre seg, å få egne meninger og bli et selvstendig individ.
Men ikke pokker om min mann skal ofres som bidrag til noe forkvakla pubertal flokkmentatlitet-male-bonding. for skitunger..
Kan de ikke melde seg inn i speidern i stedet? Eller finne på en kul breakdans til skoleavslutninga...?


Det må være noe med sommeren, og kroppetiden.
For da vi kom ut med solstol ( dagens kupp, huhuuu), og matvarer, passerte vi en guttunge på 5-6, som satt på rekkverket med en is, hans søster, og en far med nesa nedi en smarttelefon.

og så kommer det fra småtten:
" De der var sjukke!"

Hva gjør man?
Jeg flekte tilbake:
"Sånt sier man faktisk ikke! Det er svært uhøflig. Du skulle skamme deg!"

Da vi satte varene i bilen var mobilen i lomma, far satt foran gutten ,tett opptil og hadde tydeligvis "samtalen"
Bra.
For å få på plass solstolen ( yaaay) måtte en pose med bilsøppel ut, og søppelkassa var ved dem.
Jeg slåss med posen, som selvsagt ikke var strømlinje formet og lett å stappe nedi hullet.

Svært lavt, og nærmest uhørbart hører jeg
"Beklager det der"
Hadde han snakket høyere, høyere enn knitringa av posen, hadde han faktisk prøvd å ta kontakt med meg, ikke bare mumla, fordi jeg tilfeldigvis måtte tilbake, hadde jeg vært i et annet humør, hadde jeg vært den tilgivende engelen jeg skulle vært hadde jeg løftet hodet og smilt.Og sagt det var greit.

For vi skal jo tilgi, vi vil jo tilgis, når vi gjør noe dust.
Men jeg greide det ikke, fremdeles sint.
Så jeg bare lot som jeg ikke hørte ( ganske lett, kronglete pose, og en hvisken som ikke hadde blitt hørt på en nattstille canpingplass...)

Og  et halv minutt senere i bilen, så følte jeg meg enda verre.
Fremdeles sint, forbannet over at det  tydeligvis er min møkkajobb å fortelle andres unger at en ikke skal kommentere stygt om andres utseende
Rasende over å nok en gang måtte se meg over skulderen når jeg er ute med min kjære.
Og jeg kjente meg smålig over at jeg ikke kunne være storsinnet og si det var greit når far tydeligvis hadde vett nok til å mumle fram de passende fraser.For en dårlig far er han jo ikke.

Og jeg hater å føle meg smålig og forurettet, for da er ballen på min banehalvdel, og da må en jo vurdere om dette er verdt å gjøre noe ut av,  er det liksom så farlig....? Og da må en ha en sabla god grunn til å si at ja, dette er ikke noe jeg tar lett på og feier bort.. Og da er en uansett nærtagende. Og det er jo verre enn at noen er ekle.... For  da har en jo ikke noe å furte for

Og nei, en kommentar fra en lite knøtt ( som burde passe lørdagsis-inntaket sitt i framtiden, gitt den verden vi lever i) er ikke store greiene
og nei, jeg har ikke gått opp så mye i vekt igjen at det er "naturlig at unger og sensitive reagerer", og det var sikkert ikke sånn ment...

Men det stopper ikke det faktum , at når verden er som den skal være , så driver ingen og kommenterer andres utseende . For det har de ingenting med.
En passer sine egne saker og fokuserer på det som er viktig her i verden.

Og neste gang jeg bæsjer på leggen ovenfor, så skal jeg gjøre mitt,om jeg ikke har gjort det før og legge meg flatere enn et hviskende tamt unnskyld. Det har jeg lært av min mamma

Vi feirer tiårsdag sammen - på biltur!

Reiseruta vår var så her : Jessheim-Hønefoss-Begnadalen,-Fagernes-Beitostølen-Valdresflya-Gjendesheim- Otta- Lillehammer- Jessheim

Vi har nettopp hatt tissepause på Beitostølen. Mange folk i fin form, for å si det sånn..Nå er vi i fjellheimen

Hva er dette for en topp??

Valdresflya. 9 grader, og mye snø. Eventyrland...

bak oss

til venstre

Er det noen troll her??

Gubben mumler henført noe om "Helm's Deep"

Det er jo så en hører nasjonalsangen!

Fjellselfie Så en foss og ropte til mannen : "Stopp!! NÅ!" Elsker fossende vann!

Alle store varder begynner som en liten..

særdeles lite samarbeidsvillige multeblomster

skummende grønt vann

kiler i hele kroppen... mektig

for noen krefter..

og starten på Jotunheimen i bakgrunnen ( blir yr bare av å si det..)

yr!!

Tissepause på Gjendesheim.Mack styrta ut i vannet, og bråsnudde og kom opp igjen.. Ikke akkurat lunkent Nordbytjern dette..

Gjendevannet og Besseggen. Spurte gubben om vi skulle gå over Besseggen en gang. "Ikke umulig!" sa han. Du verden..

Besseggen gikk jeg over i 1986 og 1988.

Jeg er en hund etter brune skilt med krinlgemotiv,Og når det står "Ridderspranget" så må mannen bare stoppe- igjen!

jo trangere juv, jo mer fres på vannet. Og jo flottere steinutforming..

Lar ridderen hoppe alene med jomfrua si jeg.. de må hatt gode beinmuskler på 1300 tallet

<3 fossende vann i Sjoa

Vannet dundrer nedover, flomstort

gammel jettegryte

PHU! den bakken var spennende og forventningsfull å gå ned, men stri opp.. Hadde jeg tenkt meg om hadde jeg tatt med en hund... Trekk hjelp..

Sigvat var en råtass...

Matpause ved den gyldne M, Lillehammer.

Takk for ti år, kjekken min..

Nå får gubben øve seg til Besseggen! Sagt er sagt!