Iler ut på terassen for å stoppe to skjellende
bikkjer, lener meg fram for å prikke den eldste bråkebøtta på baken(
snap him out of it), glemmer det gigantiske spindelvevet laget av et
eddis på størrelse med en fyrstikkeske, med inkvisisjonsmerke på ryggen
og det hele ( underholdende å se monsteret slite i vindkastene tidligere
i uka) som strekker seg over store deler av gjerdet.... får spindelvev
på bar t-skjortearm... Hyler, stamper, feier over håret , det prikker i
hele meg, tusenvis av små bein på meg, jeg føler det. Hyler verre enn
bikkjene.. føyser dem inn, smeller igjen døra, hyperventillerer..
*den følelsen*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar