På mange forskjellige måter.
De fleste tradisjonelle. Som barn, lytte til hvisken og planlegging, utenfor mens en " sov rev" før døra gikk opp, og syngende foreldre og søster kom inn.
De mest fjonge gavene kom derifra, og fra besteforeldrene mine
.Men av besteforeldre kom gaver jeg likte, mens fra mamma og pappa kom dyre ting jeg trengte. ( en bare benyttet anledningen)
Hvor nyttige de var kan jeg understreke ved å si at jeg fremdeles bruker både soveposen og tursekken.
Og jeg husker ringen med karamellbrun stor sten. Gikk hele dagen rundt og smakte på ordet : Brasiliansk agat... i 1985 fikk jeg tællekæll.. (walkman)
Ja, mormor og morfar ga meg fantastiske ting som understreket min betydning som verdens ubestritte midtpunkt. Dukkevognvugge, bondegård i finer, med fjøs og garasje med avtagbart tak..( En periode laget jeg fast rutine på at alle dyr i fjøset skulle ha stell morgen og kveld. Hver dag...Og jeg gjennomførte det .Ikke ille for en 8 åring..Men fikk ansvarsfulle lille meg katt?? neeeida)
Husker jeg fikk dukkevogn. Det begynte rimelig traumatisk da jeg fant den en sommerdag inne i kottet hos mormor og morfar, og med det bortskjemte enebarnets selvfølgelighet tenkte her var det bare å gå i gang og leke..
Men den gang ei, mye hyl og grin, vogna tilbake i kottet, "Den var til ei annen lita jente, ikke til meg !"
Hvilken fillejente kunne det være? Det var jo bare meg..
Selvsagt, 17 september, der stod vogna innpakka i stua vår... O lykke!! (Unger er grådige små materialistiske beist, i allefall når voksne nærer den flammen)
Den rareste gaven fikk jeg av en daværende kjæreste, som for det første ikke ga meg gaven før i desember. Det passet ikke før, ( mente han) og siden det var like før jul, så fikk han seg en utsettelse på den gaven også.. To fluer i en smekk. Det jeg fikk var ganske weird ; en rød plastikk gadget som en kunne sette på røret til hustelefonen, slik at en kan ha røret på skulderen uten å bli stiv i nakken. Nyttig, men sprøtt...Og typisk han, noe som understreker en annet av mine poeng som kommer senere.
Å ha bursta' er å være prinsesse for en dag.100% hylling og oppmerksomhet. Alle behandler deg som noe stort og betydningsfullt. Enhver du møter gratulerer. Du er midtpunkt, og ikke før er skolen over, så er det pinadø fest også.
Pølse i brød, kaker, is... og da vi fylte 12 var det lasagne som stod på menyen.Voksenfest må vite---
Samme år forsvant ballongene, som tradisjonelt skulle være en for hvert år. Modern påstod hun fortsatt hadde åndenød etter fjorårets 11 årsdag..Så, vekk med ballonger..
På 80 tallet var det movieboks som gjaldt. Det var hipt, og etterhvert som foreldrene kom innom for å hente kunne de ta en prat i sofaen, mens hele ungeflokken i lakksko og penskjørt satt med huene synkront vendt mot skjermen.
Det skal også sies: jaggu var det godt med voksne forsterkninger det året jeg fylte 8 og den tragiske Savanne affæren fant sted.
Pappa hadde leid to filmer det året. To filmer var vanlig i bursta. GrizzlyAdams, førstemann ut ,var en skikkelig Disneyfilm om en gammel mann i ødemarka og en tam grizzlybjørn som ordna opp i det meste. Bankers..
Så var det neste, på tampen av festen. Ren dokumentar. Om livet på savannen. Et stykke ut i filmen, og kakebordet for de voksnes del, så kom det første skrekkhylet.
På savannen er det som de fleste vet antiloper, og en stakkars kalv hadde brukket beinet og blitt etterlatt av flokken for å dø. Forlatt selv av en sorgtung mor.
Allerede her bekrefter en jo en unges verste mareritt.. At du blir etterlatt alene, at ingen voksne er glad nok i deg...
Men verre skulle det bli.. På Savannen er det også bavianer, og en skal ikke tro at de er søte og snille. Scenene som utspilte seg var ren terror. Snart begynner de å sjekke kalven for smakfullt indre innhold, mens kalven skriker og spreller...
Prøv å forklare "slik er naturens gang" til en så oppskaket flokk på småjenter, Å Gud, hvilke mengder med tårer.... Film av, nødleking i gang!
Pappa måtte virkelig anstrenge seg for å avlede , men han greide det.. Han og kakene vil jeg tro..
Det å ha bursta i september har sine fordeler og ulemper.
Våren har 17 mai, sommer er sommer og vinter er jul, Greit å spre det litt. Høst er bursta..Og en kan lage invitasjon av pressa fargerike blader.
Ulempen er at en får ingenting av det vårbarna får. Melodi Grand Prix kassetter f.eks.
Derimot får en masse småsaker , og især skolesaker. Notisbøker og viskelær, Brevsett. Snasent.
En er av de yngre i klassen, og det er litt kjett i den perioden. Men takk og lov finnes det novemberbarn som får en enda verre støyt.
En har jo begynt på skole og flyttet et par ganger, og da er september litt tråkig bursta'måned, for en må jo finne noen å feire med...
Jeg har feira dagen på mange vis.
Som ovenfor, som dagens prinsesse og halvgud. Ett år var jeg i dameselskap, fordi en slekning med dag like før hadde planlagt så himla dårlig. Bittert.
Ett år hadde venninnene sørga for at Helten stakk innom. ( det var året jeg ikke spiste en bit kake, jeg bare stirret målbundet på ham..Fikk klem når han dro... oumaigaad!!.)
Ett år satt jeg på en flyplass ( Heathrow, faktisk) etter et bryllup.
En gang på freestylekurs , hvor en golden retriver som også hadde dag... koste oss begge to
En gang i studietiden sprengte jeg og en venninne ballonger i badekar ( veldig morsomt, anbefales)
En gang fylte jeg 45 kvadrat leilighet med nærmere 20 mennesker. Jepp, fullt mulig!
Jeg har hatt utallige varianter av ut og spise med venner, alltid hyggelig. Et år dro vi med danskebåten sammen med et vennepar.
På 30 årsdagen hadde jeg sammenslåingsfest med en venninne.
Jeg har fått kake på senga, og de siste årene har mannen fått i oppdrag å ta meg med ut til hemmelig sted. Alltid en hit..
Så, i morgen smeller det igjen.Takket være Facebook er halvgud hyllesten utvidet. Nå renner det inn.Lange hilsninger til og med.. ( og en føler seg litt flat fordi standardhilsenen en selv bruker er "hurra")
Sms, og telefoner også.
Gleder meg såklart til gratulasjoner. Sånt er hyggelig. Og det er en av fordelene ved å være lærer... De avløser klassekameratene så klart.. hihi.. Og skal ut og spise med kolleger. Blir fint.
Men når det gjelder gaver i år....så er det i grunnen kun en ting jeg fokuserer på ...
Kjæreste mannen min!
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne noen som får meg til å føle meg så elsket.
og så rett som det var... fra dag en.
Det har liksom vært noe snålt med alle de jeg fikk på kroken. ( jamfør telefonduppeditt)
Noen vil kanskje si at jeg fremdeles har en snåling på kroken, men så får være.
Geek, scifi-nerd. "Ingen snakker med meg om fotball på fest" klager han.
Vel , kanskje fordi vi ikke snakker LSK og VIF, men Superbowl og touchdown Amerikansk liksom..
Min mann elsker å snakke om pene modeller . Ikke Heidi Klum og Tyra Banks, men plastfly..
Joda, han er snål, uten huslige naturlige talenter ( det er alltid noe jeg må gjøre om igjen, og aldri i dydig stillhet)
Han er sta som et esel.Men han gir meg masse plass, og jeg har alltid blitt prioritert i livet hans. Aldri et nei før det faktisk ikke lar seg gjennomføre.
Og kisses sweeter than wine faktoren er på plass!! O yes!
Mange tunge stunder har vi hatt, men nå håper jeg at de er historie.
Ingen flere langvarige infeksjoner, ikke noe som "låser seg" ett eller annet sted i kroppen, ingen abnorm vannansamling i leggen.Ingen blålys til ahus i ambulanse size xl.
Aldri mer skal stoler knekke, og ting slites ned før sin tid..
Jeg slipper å lure på hvordan livet som ung enke skal bli
18 september, er det dagen for operasjon. Det blir fin gave det. Ny mann.... som fremdeles er den samme gamle som jeg er så glad i..
Nå begynner livet vårt.... det er pakkesang det... slår agater og dukkevogner!
Såå glad i deg....
 |
| snåling 1 og 2....perfect match! 2006?? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar