Sammenligne vampisfjortisromantikk og husmor-BDSM? Er det mulig? Ja, hvorfor ikke.. det er flust av likheter, nemlig...
Greit, det er ingen vampyrer og varulver i Fifty Shades, og ingen får god-dask i Twilight.Men det er vel stort sett det..
Hva har de til felles?
Mottager
En kan være fristet til å tenke at begge retter seg mot samme publikum.
Damer, helt klart. Først og fremst fjortiser i Twilight, men jeg ser ikke helt for meg at den typiske leser av Fifty Shades har såå mange år på baken heller.. Så, damer, litt yngre til sinns,i alle aldre, det er målgruppa
Hype
Begge fenomener, om en kan bruke ett slikt utrykk, er grundig støttet opp av markedsføring , nær sagt hysteri og hype. Fjortisene har gjort jobben lettere hva Twilight angår, mens Fifty Shades har gått for "helt nytt sensasjonelt og "våvet" stempelet "( og alle som vet hva en god bok er og trenger frigjøring av sin sensualitet har lest den over there.. vil ikke du være med i denne klubben?)
Jeg har en hel kasse med pocketbøker fra studietiden i boden som sier noe annet.Black Lace het de.. Klostre, slott, silkebånd og orgasmekonk i orgier Men greit nok.)
Følte meg helt i tiden når jeg kjøpte alle tre bøkene på salg.. Jeg er hipp!
Tematikk
Tematikken er overhodet ikke noe nytt.. Den finnes i Twilight, den finnes i Fifty Shades, og jeg har jaggu funnet den i hver eneste husmorporr bok jeg har funnet.. En har sex for tidlig, i følge moralen, og så forsvinner en inn i egne grublerier , og det store spørsmålet : Elsker han meg virkelig...??
Greit, det er en variasjon fra den klassiske "Piratens kvinne", "Villrosen" og "Flammende begjær"
Der er det ofte slik at Han mistror Henne, tror hun er erfaren og gyver på, eller de mister hemningene .Sexen er bare for god, kræsjer med god oppdragelse.
Han er en vanskelig mann å elske og mer opptatt av handling og livsoppgave ( Bekjempe den Britiske flåten, gjenvinne familieplantasjen, finne seg selv som halvt indianer i en verden av hvite settlere etter Borgerkrigen) enn god kommunikasjon. Så driver de fra hverandre, før de gjentar denne altoppslukende gest , og han klarer å formidle at han elsker henne, skjønner at de har det evige båndet som avgjør om kjærligheten er sann eller ei.. Og da er jo sex bare en bekreftelse på dette.
For i denne ramma er det kun den sanne kjærlighet som tillater sex. Eller for å si det på en annen måte ; all annen sex er annenrangs.og forbudt for henne.
Ja, Bella er nære på å fortæres i trekantdramaet mellom Jake og Edward.Men det går aldri over grensa ( til og med kyssene er timet), og det skjer ikke noe kjærleikens forening før de er gift..
Anastasia har derimot ingen mangel på sex, men hun er i likhet med de klassiske fortellingene fryktelig usikker på hva Christian Grey egentlig vil ha. : sexen og tiltrekningen, eller ekte varig kjærlighet.. The big thing..-alle kvinners mål.
Bellas dilemma : Hva er det Edward vil ha : Blodet hennes( Tilttrekning, dyrisk sådan) , eller henne?
Elsker du meg som jeg er??? Og hva ser du i meg??? Spørsmål alle stiller seg når de er forelsket og tenker dette er ham jeg vil ha. Men i slike hjerte-smerte bøker blir det dratt ut i det melodramatiske..Kan bli latterlig til tider..
Oppvåkningen
Jeg elsker komplekse kjærlighetshistorier. Der mennesker med sin bagasje og sine erfaringer møtes, og kjemper for hverandre. La dem gjerne slipes litt på hverandre, lære noe nytt om seg selv på livsveien.
Verken Twilight eller Fifty Shades har valgt denne tilnærmingen. Både Bella og Ana er den klassiske
jomfru, hun som skal vekkes opp. Den første forelskelsen er jo den sterkeste, og dypeste ( men kanskje ikke den sunneste i det virkelige liv..?)
Og det er Edward og Christian som leder dem inn i voksenverden , der de finner seg selv og ekstasen. Det funker i Twilight der Bella er 17 år. Det er faktisk det mest sjarmerende i den første boka. Tilnærmingen, de tusen små hint som hun må tolke, og liiide seg gjennom når de ikke bekreftes.
Synes ikke det funker like bra i Fifty Shades. Ana er 19 , og har aldri vært tiltrukket av en mann. Det har bare aldri vært noen gnist der. Hun har spart seg. Det er nesten så jeg lurer på hvem som har kysset henne, for noe varig inntrykk kan det første kysset ikke ha gjort
Hva ser han i meg??
Det har vi lært fra filmer og bøker at den som er hovmodig, den får straff som fortjent.. Så en skal ikke tro at en er noe, all that and a bag of potatochips
Og når en står i stråleglansen av sin gudommelige elskede, så streifer jo tanken ens sinn: Hva er det denne vidunderlige skapningen ser i meg?
Dette kan vi kjenne oss igjen i.. ( kjærligheten rammer like ofte lort som lilje, sies det)
Men så føler vi at vi blir litt lurt.. For eeegenlig er jo både Bella og Ana smellvakre. De har bare ikke fått høre det ennå. Blitt bevisst på det
En liten nyansering: det kan hende Kristin Stewart har gjort Bella penere i filmen enn hun var tenkt i boka, men kom igjen... ingen tror på at Bella er plain???
Klassereisen
Både Ana og Bella gjennomfører en klassereise når de knytter seg til sine respektive.
Christian eier et storkonsern (kan tjene opptil en mill dollar på en uke), og er helt klart en alfa som blir tatt seriøst blant alle som er noe i den bissnissen. Han gir millioner til veldedighet også..
Edward tilhører helt klart vampyradelen. Han lever med sin "familie" , i motsetning til mange andre vampyrer som lever i par, eller andre løsere forbindelser. De er moralsk uklanderlige, livnærer seg ikke på mennesker, og har brukt evigheten til å tilegne seg kunnskaper og investere i kunst og fornuftige aksjer.. Skulle hun valgt Jacob hadde hun slått seg sammen med en høvdingesønn. Bella kan ikke tape..
Over til gutta
Edward og Christian har mye til felles..Nær sagt ; begge har sansen for at blodet flyter.. høhø.
Men helt seriøst... når begge bruker pianospilling som fritidsyssel og terapi, så måtte jeg bare flire...( informasjon som er mesterlig lagt inn i de scenene hvor Bob med Puppen kjærtegner tangentene med lange følsomme fingre, mens Bella sitter åndeløst ved siden av. Mange tror jo den melodien er Bellas Lullaby.. det er den ikke. Men for all del. Bobben er musikalsk han..)
De er alfaer på sitt område. Christian er et finansgeni, Edward leser tanker. ( og sammen med hans families andre spesialiteter er han uovervinnelig)
Begge fremstår som eldre enn de er. Er Edward 18 år ( Ble reddet fra å dø i spanskesyken, i 1918 av Carlisle) ? Eller er han 18 + ? Er han i praksis over 100?
Christian er 27. Sorry, den kjøper jeg ikke.. Med hans erfaring og væremåte vil jeg plassere ham til 35 eller deromkring. Skal en bryte tabuer , hvorfor nøye seg med pisk? Hvorfor ikke leke med aldersforskjellen også?
En kan jo også nevne at begge herremenn liker kontroll.Ekstrem kontroll. Det er ikke snakk om at Ana og Bella kan gjøre noe som helst ( slippe en fjert) uten at herrene vet om det, og godkjenner. Christian plukker opp kontonummeret hennes, skonummer og klesstørrelse, vet alt om hvor hun søker jobb..."du er miiin" *snerr*
Hva Twilight angår så vil jeg henvise til noe som en venninne sa : "Scenen der Edward løfter Bella på ryggen og tar henne med til tretoppen er ikke med i boka. Ikke så rart det vel? Ville virkelig Edward tatt sjansen på at Bella falt ned? "
Og gjett om de er sjalu!! Vi snakker stalking... Ingen varselklokker der nei... for det er jo smigrende da.. ( ja, kjempesøtt i virkeligheten også... happily ever after... til hun og unga havner på det lokale krisesenteret)
Både Edward og Christian er nærmest for fantastiske for denne verden.Nærmest gudelignende. I Edwards tilfelle er det i allefall ikke så rart..
Det henger spenning ved dem. Vampyrkonflikter, uoppdagede grenser i lekerommet, you name it..og hele tiden spenningen og lengselen etter å våge å slippe seg løs, bli fri..Bella venter på bryllupsnatten ( eller egentlig å bli vampis) og Ana har egne grenser å teste. Christian forsikrer henne hele tiden: du bestemmer når det skal stoppe, du bestemmer reglene.
De er vandrende mysterier forståss!!
La meg gjenta: en blåser opp til voldsomme dimensjoner veldige vanlige , men ikke så sunne tankebaner i slike chickstories..
For hva er Hemmeligheten hans.. Hva er Mysteriet?? La meg elske mannen bak masken ( langt nede i operakjelleren) Og en hemmelighet er det.. en kamp å overvinne, som bare en quindes, den rette qiunde kan klare å få til..Og det er kjærligheten som må til som våpen og medisin...
( Mange damer på grubleverksted og hurra-piller som forsøkte seg på den kunsten? Og under rustningen befant det seg en rett ut sagt helt ordinær egoklump av en svinerpels og drittsekk??? )
Men kjærlighetens hennes overvinner alle ting bare i kraft at han bekrefter henne som den utkårede ene, og da er det bare å vente på øyeblikket.
Edward har betenkeligheter for å forvandle Bella, og Christian har grusomme traumer som bare en erfaring med seksuell dominans som sub kunne forløse ham fra.
De er plagede ,de skjønne menn. De gir ikke mye fra seg, men når de gjør det, så er det milepæler av ord. De lider, de sliter med sine indre demoner. Det er lidenskap, tilbakehold, som et dyr i lenker i det de sier og gjør. Det er bokstavelig talt mye snerring i begge bøker. ( dyrisk) Bobben tolket Edward med smerte, som om han ble torturert. Christian veksler mellom rollene elsker, finansmogul,liten traumatisert gutt, lukket alfa, og alt i løpet av minutter.
Til tross for all spenningen og traumer og det som måtte omgi våre helter er de snille. De er skikkelige gode gutter, som vil det beste. Så ikke noe krisesenter for Bella og Ana.
Dessuten ( for dette er jo på liksom) er disse testosteronkara gode på kommunikasjon. Den dydige pillowtalken til Bella og Edward går jo omtrent over i det kjedsommelige( kan ikke gjengis på film, takk og lov), men en kan jo ikke unngå å bli facinert av en mann som har så stålkontroll på nyanser av hva han føler. Han er jo pinadø mer reflektert enn Bella. Finnes den mann som i slike hjerte til hjerte samtaler aldri kan si : det har jeg ikke tenkt over? Og han lytter. Hverdagskost?
Neppe..
Christian har en unik evne til å holde spenningen oppe ved å legge til rette for erotiske happeninger ( husk at reprise ikke er lov, denne gangen må overgå den forrige. Kjenner at A4 sex med ektemann ikke alltid er en ulempe, sammenlignet med presset i denne lekeparken) Han har en unik evne til å lese Ana, og en kjennskap til tenningsmønstre som en edderkopp har til den minste rystelse i nettet. I tillegg , når informasjon kommer, dråpevis om hans fortid og tanker er det så overveid og lekkert formulert at det like gjerne kunne serveres som kongelig buffet. Han plumper ikke ut med noe, men når han forteller er det need to know basis.
Og ja han lytter : hennes regler, hennes grenser. Om det er roser og vanilje kos hun vil ha, så er det det hun skal få..
Elsker du meg? Som jeg er?
Ja, si det.. men i kampen for å finne det ut tar både Bella og Ana dumme valg. Bella stormer avgårde til ballettskolen, Ana lar seg oppsluke av sjalusi på gamle lekevenner av Christian. Og det til tross for at selv om e-ordet sitter langt inne så er det åpenbart at this is it, og at gutta også er ute på tynn is, kontrollpanser til tross.Det blir overhinting! Leseren har skjønt det for lengst. En blir irritert når Hun ikke følger med i svingene. Ana er tregest.. Gutta må rydde opp..
Begge gir sin kjære en uforglemmelig seksuell debut. Men omvendt av hva som preger historien for øvrig. Ana opplever vaniljedebut, mens Bella våkner i knekket seng, gul og blå.
Det skal de ha, både Edward og Christian lytter i senga. og vet instinktivt hva damene vil ha
(Typisk klassisk husmorporr: Han kaster seg over henne, oppdager for sent "hinna" klarer ikke stoppe, og tabber seg ut med en dustete replikk a la : Mine dypeste beklagelser , godeste frøken. Jeg trodde du var erfaren med de sensuelle gleder.. Underforstått : skjøge)
La oss ispe, selv om det er overkill : at de kommer samtidig, at vaginalorgasme alltid kan forventes, og at den er sterkere og mer verdifull en klitorisorgasmer. Christian kan være så raffinert han vil, det er ikke moro før det blir støtende....
Bella og Edward er litt unnskyldt. De har jo ikke våga å ta av, da han jo ville tatt repern på henne ganske kjapt.
Det gjenstår å se hvordan det ender mellom Ana og Christian, jeg er halveis i bok nummer to, men så langt er det lovende for de tre V'ene ( Villa, volvo, Vovve) Om det er happy ending?? Timewillsjåv
Oppsummering!
Edward og Christian er drømmemenn..
De er sterke , vakre menn som viser hvor grensa går, de er beskyttende, dominerende,svært gode på sitt felt, og de er både snille og mysterier å bry hjernen med på samme tid.
De vekker lidenskapen, og de lytter og kommuniserer.En lidenskap som ikke speiler virkeligheten den heller
Heldigvis vil de aldri møte vår hverdags krav.
Så vi etterlater dem der, i fantasiens verden. Det er jo godt å være der, i illusjonenes vold .
Same dish,different servingplate....
Bon appetitt !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar