EFIT 23 mars

Fordi om en ikke har annet en mobil  gå på nettet med, så betyr ikke det at en ikke kan drive med EFIT.. En må bare vente litt med å legge ut..

Endelig fikk jeg til en Østfold EFIT!!

8.30 Lille kines snorker på...... Trollungen..

9.35 Tegning av meg fra 91, gatetegner i Paris. Husker vi ble med henne hjem, tre jenter, for å bli tegna. "Attention de pickpockets " gjentok hun.Dessverre har jeg ikke en sånn munn..

10.07 Vårlig lørdag i min barndoms by... Vidunderlig...

11.08 Kanting av teppe.. snart ferdig

BONUS 11.13 En sover aldri alene med en kineser i hus..

12.27 Ser litt av en typisk familiefilm : Fluke . En mann blir gjenfødt som hund og oppsøker familien sin, kona og sønnen.. så ikke hele, men fikk jo et inntrykk

13.48 Jeg og mamma har vært på butikken, det er ikke mange minuttene. Handla aviser og  middag.Benyttet anledningen til å knipse "trollkostene".Da jeg var liten trodde jeg det var fuglereder..Ble litt skuffa da jeg oppfatta det som ekte heksekoster... Nå håper jeg det eeeegentlig er begge deler..

14.10 Lunsj.Rester fra vietnamesisk takeaway fra i går.. yum....

15.37 Himla god bok .. selvsagt en serie.. grrrr Liker dårlig.. nå må en vente....Og lete etter engelsk paperback..

16.46 Me huzzie... Sååå sosial hos svigermor atte...

17.30 Mamse har pynta til påske!

18.09  <3

19.27 Jeg fjåser meg litt

20.16 Spellemannsprisen. Takketaler til bassistens kusine, mamma og katta..

21.04  Nyheter Anders BB er lei seg, for at ikke Norge lar ham få gå i sin mors begravelse. Så mange begravelser han sørga for 22 juli så kan han ha det så godt.Det er sånn det funker  med straff nemlig...Er så glad vi ikke har dødstraff i landet vårt. Håper han har det riktig traurig og at pulsen går..I mange år til...

22.50 Begynner å bli lei av å kante...men det minker på garnet...Blir nok ferdig i morgen

01.10 Sovna visst på sofaen... Dagens siste bilde.. Disse lagde jeg i 1995, sommeren jeg fikk min første kjæreste. Skurrer det? Produksjon og kjæreste... gjett!

Jaaaadaa.. alt går til utlandet,

 før til våre egne..(*spyy*)

Begynner å bli lei det stadig tilbakevendende argumentet som brer seg i stadig fler nettdiskusjoner som handler om for lite ressurser i samfunnet vårt..
 Og det blir jo en del arenaer det
.. Greit å gi Jens en klar melding, og synes at  en får for lite igjen for skatter og avgifter. Helt med på det.... så kan en jo si sin mening foran urna i september , om en ikke er enig i styre og stell..

Men å gang på gang hevde at smalhansen er på grunn av at alle penger går til utlandet før egne innbyggere,?? Det er drøyt, og  bør dokumenteres..
 Regner en oljeinvesteringer i denne potten da eller??
Eller hvor mye vi bruker på forsvaret i krigsområder?
Skulle Norge, totalt ulikt alle andre land i hele verden gi og gi uten baktanke om å få noe igjen??
Ingen tilgang til oljesand, regnskog og billig barneerbeid????

Så, hvor mye går til bistand? Kom med mer vettuge argumenter og ikke minst dokumentasjon enn å sjøgod sitte på egen tue og synes at alt sør for Harryshoppingområdene er fysj og æsj..
Det er ikke fattige land sin skyld, og det er ikke de som får gryna som ville gitt tante Magda enerom på aldersheimen, vei uten hull på Vestlandet, flere kreftmedisiner eller flere lærere!!

Så lett å sitte og syte og sparke nedover... jada! 

nei, vi bygger ikke vei i "Afrika" 

væææææærsjuuuuuk..

 Slutten av mars??
Da henter en scooter etter vinterlagring.. Det kan jeg skyte en hvit pinn etter i år.. Sukk....
Brrrr

Dette er vi lærere fryktelig dårlig på...

Jeg skal ikke kjøre på med argumenter om at vi er den mest hardtarbeidende yrkesgruppa i Norge, eller at vi er så slitne at vi detter sammen av et vindpust.. Jeg mener at vi får for lite betalt, og får skylda for mye vi ikke kan noe for, men det er ikke tema her nå
Jeg vil bare nevne at en lærer sjøl må sette grenser for sitt arbeid, for gudene skal vite at det alltid er noe å ta tak i....og vi vil jo så gjerne være flinke.....for elevene og for skole vår..

Og i den forbindelse er det  noe vi er fryktelig dårlige på..
Læreryrket har noen ganger noen fryktelig anstrengende alpetoppturer. Som kommer i tillegg til den daglige dont..
Det er rettebunkemaraton til fire timers søvn er normalt, det er konferanseperioder, det er prosjekter som krever deg fra 8.20 til 20.30.
En har dokumentasjon som skal være klar i forkant av disse konferansene, og en skal planlegge i detalj hvordan neste halvår skal bli, både for de med spesielle behov, og de som bare må sees litt.Hvert  jul og sommer skal de spesielle blomstene våre evalueres ekstra..

Og det må jo gjøres. Og vi gjør det...
Noen ganger banner og sverter vi over strevet, men vi gjør det.
Og vi gjør det pinadø så godt vi kan...

men........

..... Vi er skrekkelig dårlige til å sette oss ned når vi har hatt en sånn megaøkt, og faktisk rose oss selv!
Unne oss litt selvskryt, eller gi annerkjennelse til våre kollegaer som beholder smilet på, selv om arbeidsdagen ikke er over og elevene er i gang med å kreve sitt...

Jeg begynner gjerne trenden!

Jeg har skrevet  dokumentasjon  i flere timer i vinter  sånn at elever og foreldre kan lese, og jeg har gjennomført en bråta med konferansetimer over to hektiske uker.Jeg ble ferdig til oppsatt frist, og har fått mange gode tilbakemeldinger fra klientellet!
Jeg er sannelig en skikkelig arbeidsmaur , og det jeg har gjort er viktig!!

Hurra for meg!Jeg har gjort mitt beste!

Og i morgen skal jeg jammen skryte av tre kollegaer også! Helt konkret og oppriktig ment!

"Den som vil være med på leken

får tåle steken.."

Dette utrykket hadde jeg ikke hørt på mange år, men når jeg hørte det i går så vellet det opp kvalme i meg av vonde minner..

Jeg er virkelig glad det utrykket ikke brukes lenger, at noe har skjedd underveis.Hørte det mange ganger som barn.
Gjerne av voksne i flokk ( barnebursta' og voksenbord), eller voksne som ikke hadde tid eller lyst til å engasjere seg. Deal with it sjæl!

Buskapet er jo uansett klart : du må tåle litt! Kom deg utpå igjen.

Det var i grunnen sjelden at de sjekka opp situasjonen. Du ble avvist , og stempel satt i panna : sladrehank, sutreunge.

Du får tåle litt...
Merkelig at det svaret sjelden kom når en hadde slått seg i ballspill, eller klatra for høyt og skrubba knær i filler. Da var man tapper..
Nei, det var stort sett når det skar seg i mer "løse" aktiviteter. Når en ikke kom overens.Som i en barne bursta' mot de lokale småbitcha, eller en var på besøk i fremmed gate. Ut og lek.. løsningen på alt..

Derfor bør dette utrykket kastet langt pokker i vold på skraphaugen der peppern gror:

1 Ja unger skal tåle litt, men finn ut som voksen hva som foregår. Sånn at du kjenner tempen på stekepanna sjøl .

2 Være med på leken? I hvilken grad vil en egentlig? Har en noe valg? Mange ganger i sånne sammenhenger med masse unger og maktkamp , utfrysning og tvangsplassering i hieraki ( ja unger driver med sånn styggedom, det er sånn unger er, men de bør ikke få aksept for det) så ville jeg helst finne en stille krok og sjekke ut  bok og bladsamling til vertskapet. Men det var uhøflig..En skulle fint underkaste seg ulvene.
Var det en type burstasgjest jeg virkelig lærte meg å mislike, så var det "jenter som jukser på strikkhopp"
og de samla hoff som skulle være nikkedokkeenig om en argumenterte om  at veslehurpa hadde tråkka feil.
Her skulle en tape i mindretall, ikke på rett.
Og de nusselige satanheksene var så yndige mot de voksne så... Her  kan du tro  man  stod sterkt mot stille tårer, og vitner vs høylytte meg med hull på strømpene allerede, og med " usosial adferd , paragrafer om lesning i bursta" på rullebladet. Tilbake til selvjustisen.
Jaggu skal en steke!

3 Hvor går grensa mellom å tåle og å bli dårlig behandla, mobba, trakassert..?En må jo bare henge med, en har en noe valg.. Om du skal henge med , få lov til å ikke være utenfor.. hva er prisen? Hvor høy er tempen?
Erting har heldigvis fått sitt rette navn nå.  Selv om mobbing forekommer fremdeles, dessverre.. men heldigvis snakker færre om at en får tåle litt,. Ja, vi  er kanskje handlingslammede til tider, men vi vet iallefall at det finnes, Og at det ikke er greit.

4Tror voksne på 80 tallet hadde en romatisk forestilling fra deres barndom om ungeflokker som løp fritt i skog og mark, leeende små hippiebarn, friske og sunne, før de kom hjem til kvelds, roserøde kinn  og apetitt på betasuppe og duppe. Tror de glemmer fort, barnediktatur er ikke søtt eller noe å forherlige.. Kan ikke tro at 50-60 tallsbarna var noe mer rettferdige og inkluderende

Ja unger skal så klart  testes og få oppgaver å bryne seg på, og de bør definitivt mer ut i skog og mark.Det  av grønt som ikke har forsvunnet siden min barndom. De skal slå seg, blø, gråte og oppleve skuffelser , avvisning og sorg
De må erfare at får å nyte må en yte, og å nyte deretter  er en skjønn mestringsopplevelse.Som å stå svett og sliten på toppen av Besseggen og nyte toppene omkring--
De skal lære å omgås andre, være snill og grei, og å stå opp mot bermen... De skal lære å kompromisse, og å samarbeide



Og i 2013 må de også lære seg nettvett.
For en skal ikke tåle steken der heller. Det er ikke bare å logge seg av, om en ikke tåler det. Det skal ikke tåles....
Det er ikke sånn "det bare er på nett" Som en digresjon.

Ja til snøborg!

Fandenivolsk fon

 Da er konspirasjonen et faktum..
Trodde konflikten med læppen var mer enn nok
Mobiltelefonen min hater meg.. Den slår seg av uten at jeg tar i den, enten helt uten at noe skjer med den, der den ligger på bordet, alldeles Viggo eller når jeg prøver å ta imot en samtale.
Eller, så,( min favoritt ) står jeg igjen midt i samtalen , med en person i den andre enden av linja som papegøyiserer : halloo? Hallo??
Når den restartes så er batteriet fra full grønn til gul, slår seg av, fra gul til rød,  og når jeg restarter, opp på halv grønn!Arghh

Skitkul..

Så da får en skaffe seg ny da. Moro med sånt abbonemang!
Hater det.. Av flere grunner.
For det første fordi jeg må.. duppeditter skal holde en stund, og telefoner i allefall ett par år.
For det andre fordi jeg ikke får bestemt meg om den er føkka nok, eller om jeg bare er storforlangende.Den funker jo stort sett, det er jo ikke sååå ofte... og kun den siste uka..
 For det tredje fordi jeg tenker på miljøet. En skal faktisk ikke ha n y t t hele tiden, bare fordi...
For det fjerde så er det et himla styr.


La meg utdype grunn nummer fire.
Veldig glad jeg ikke var nær min kjære mor sommer 2004 da jeg gikk fra Nokia til Sony med rund konsoll med dytteknapp i midten. Hun hadde skjems..
Har aldri brukt så mange stygge ord  i hele mitt liv. Til og med mannen begynte  å bli litt rød i toppen når jeg hysterisk typ Mrs Bennet hyylte "Steeen Arneeee, finner ikke uuuuut av dette...." for ørtende-ente gang
Det var et mareritt, rett og slett.
Men det gikk jo, kompetanse kommer, også til oss som ikke finner sjarmen i å "prøve seg frem"

Og en er jo glad i det en har på telefonen. Har kommet langt i spillene mine, har masse farger i drawsomething, og bare 400 coins igjen før jeg kan kjøpe flere bomber.
4pictures1word, det fikser jeg. Tar igjen det på en kveld..
Jeg har apper jeg liker, jeg har spilleliste og kontroll. har endelig lært med vekkerklokka
I like it, fidledidleføkkingsdee!
Trenger ikke noen ny læringskurve, capish?

Dessuten må en alltid regne med noe smådævelskap som  krever ekspertise.. Får ikke opp nett, simkort som fusker, you name it.. Snakke  med mannen i sjappa var det her, ja!

Gubben mener jeg bør skaffe meg Samsung
Solide greier. Akkurat som min htc..
men jeg hater Samsung.. Er det en mobiltype jeg aldri har klart å bruke når jeg har lånt andres mobil, så er det det merket der.. Ikke kan jeg slå nummer, ikke kan jeg legge på.. Bah!

men i følge mann er det noe annet med android.  verden er jo så meget smartere nuh..Hmf..

Taimvillsjåvv..

Tilbake i tørketrømmelen med ilder-sjelefreden min..

Problem løst!

Hvem trenger Christian G?

Gullkorn fra min mann :

"Hva er egentlig greia med "Fifty shades of Grey"?
Om du sjekker alle glassene min med flymodell maling, så er det flere enn 50 grånyanser der..."

Hallo, jeg mener, hva skal en med Christian G, når en har kapra en sånn vittig geeky Stenis B!!*smask*

Litt dyneløft ....

Dirty dawgs in duvets!

A woman's heart is an ocean of secrets

( sånn  fritt etter Titanic)
Vi har jo sett filmen... og en  er liksom ikke i tvil om at Jack Dawson er den store kjærligheten.
Bildene på nattbordet i lugaren i siste scene der hun viser sitt liv, er liksom bare en bekreftelse på hva hun og Jack skulle gjort, men som hun måtte gjøre alene,  uten ham.

 Alene og forlatt? Mon det.. hun har jo ikke bremset opp følelseslivet akkurat. Hun har jo barnebarn. Ingenting tyder på at det var bilhyrdestunden anno 1912 som sikret arverekkefølgen heller.. Hun har jo vært lykkelig, selv om hun aldri glemte Jack. Slutten, hennes forestilling om paradiset er jo ikke til å ta feil av. Hun skal for alltid være med sin tapte elsker.. På evig seilas..

.empireonline.com

Men det ble ikke Jack som delte hverdagene, livet. Ikke den modne erkjennelsen om hvem  en er, og hvor en vil. Det er jo det som er kjærligheten i det virkelige liv. Selv om jeg tuter av slutten hver gang... Endelig liksom.. Kjærligheten på lerretet   seirer der..O'the drama.... Blir ikke mer hjertesvulm enn det..

Vi husker alle hvordan det var å forelsket. Og noen av flammene formet oss kanskje mer enn andre i spekingen i ilden. For det er mange ganger våre stakkars hjerter skal gjennom dette... Godt pumpa er en solid muskel.

Ikke nødvendigvis slik at de  blir Jack Dawson disse besettelsene, den en fornemmer en skulle levd med, men... Det er liksom noe som blir igjen..

Jeg har alltid  vært sånn at jeg husker  følelser. Jeg kan plutselig komme på hvordan det var. Flashback! Kjenne dem fysisk, hvordan det rørte meg.. I'm back!

Selv om det som står klarest er det stygge, det som avsluttet det hele, den rå iskalde prosessen å glemme ,kvitte seg med det hele, overbevise seg selv til det blir en sannhet, dette er ikke liv laga.. Avvisningen, tomheten , ja.. det hele.. Det som ikke skulle bli alikevel, knuste drømmer i et knust hjerte..Som en  aldri kan bli glad igjen.. men det blir en jo.. 
Det er det som en husker.

Og likevel kan jeg huske det, hvordan det føles.. For noe blir igjen. Hva det nå kalles og hva det nå er..
Da jeg var yngre kunne jeg dyrke det, sånn i den grad  at en stakkar lurte på om en ikke noen gang kunne bli ferdig med fyren. Følelser =   stuck i nettet .Det er jo så intenst, hvordan håndterer man slikt? Som å padle oppover et stup liksom?

.Men nå vet jeg  at det er bare  er gamle spøkelser. De kommer litt brått på, og de kan overraske fordi du hadde glemt, og rippe opp i en nerve du ikke visste du  fremdeles hadde. Men det er bare det de gjør.  Ikke noe mer.
Så får det være at de bor i en liten del av hjertekammeret.De behøver ikke gjøre så mye ut av seg.Stort sett støver de stille bort. Som biblioteksboka du ikke ser i bokhylla, før du skal flytte og den havner i bananesken og havner stille på et enda mer glemt hjørne på et annet loft.
Sånn er det med følelsene da, tydeligvis.De ommøblerer  sånn  dann og vann... Litt sånn som trappene i Harry Potter.. Oops.. Ny etasje gitt.
Dessuten, alt forgår stegvis i tidens vrimmel.
.Må være flere enn meg.. selv om en ikke snakker så mye om det.. hvorfor skulle man? Det betyr jo ikke noe.. bygones..

Jeg  husker følelsen. Torsdag. Lilla Date i nesa. Så spent at jeg er kvalm. Skal være i hans nærhet.Beundre  på avstand, men puste inn samme luft, lytte til stemmen hans. Se rovdyrsmilet.
 Lukten av vafler og tobakksrøyk i lokalet.

Så endelig, så mange år etter å ha ventet..Nærhet. Virkelig. Under over alle under. Islender, armkrok, Hugo Boss godlukt, fornemmelsen av å falle, falle, sveve, og åndeløst flyte i tid og rom i armkroken hans.. På samme tid.Og jeg kroer meg, helt stille som en lykkelig liten kanin..
Uvirkelighet.. det kunne ikke skje meg, ikke med han, også gjorde det det alikevel..
Som diamanter i blodet.. glitrende kilende..

Det aller første kysset, noen sinne... følelsen av varm  mage og naken hud under genseren hans og t-skjorta.. så ufattelig... men der. Det skjer... I det øyeblikket. Velsignet av det høyeste.. Være nær.. Han.. Her...

Fingrene våre  flettet, hvilende på brystet hans . Hans hånd.. i min.Min med nedbitte negler, hans litt tørr..

Blikket hans da jeg dro. Trist på en måte Han står så naken tilbake når jeg går. Aldri min. Hans , men aldri min, men likevel.. så trist...hvorfor er han trist?
Umulig å skjønne hva som skjer, hvor jeg passer inn.Hva er jeg for ham? Han oppsøker, men lover intet.

http://www.youtube.com/watch?v=6VAyX4Ad56U
Sandra Cretu Just like diamonds

Jeg anser det som en seier da jeg ikke lenger anså navnet hans som et aktuelt hundenavn.
Ti år  til av mitt liv da en aller besteste bestevenn skulle  bli kobla til ham? Hell no!
Så får det heller være at det stikker litt, som en knappenål i hard hud når jeg hører navnet hans. Det finnes jo flere av arten.. Det er ikke et så vanlig  navn at det blir hverdagslig å høre det.

Jeg husker følelsen. Vår, selv om det var februar. Oslos gater ... jeg har ventet i mange år på denne dagen ( jada, når man først er fast, så venter man..). Drømt og lengtet og latt fantasiene leve av seg selv. Slå rot, og springe frie skudd.. Så nære som vi var som venner, jeg  ønsket noe mer, på nippet til å håpe, blitt avvist gang på gang. Og nå...  "Jeg elsker deg" på telefonsvareren. Sånn svarer  som står ved siden av hustelefonen rent fysisk , stor kladeis som lyser rødt om det er melding..
"Jeg elsker deg... " ( På dialekt såklart) Kassetten blir spilt av gang på gang..
Han kommer snart med flyet. Nå vil han det samme som meg.. være nær.. vi skal finne ut av dette....

Så er han der.. Som han alltid har vært.. men nå vil han ha meg... Han er min, vi skal finne fram til hverandre.. Alt jeg har drømt om.... Jeg venter lenge, flyet er forsinket, men det gjør ventingen søtere....

Og så, er han der, slentrende, skjevt smil ( har de alltid det, eller får de det i mitt forelskede filter?), labbende, mot meg med bagen over skuldra.
Klemmen , etter langt fravær.. Vi har ikke klemt slik før, dette blir nytt.. dette er ikke gode venner klem... det er noe annet.. Når skal han kysse meg? Hvordan skal vi komme igang..?

Det viser seg å ikke være noe problem.. Etterpå ... det ble ikke som en hadde tenkt. Bare annerledes..
Som å vente en kjent konsistens på brownien, men oppdage at det er er flytende sjokolade i midten..  og det er greit..Helsiken heller,er ikke det alltid  mer enn greit?
Å lete seg fram gjennom gammelt kjent landskap, med søkende grådige fingre. Som å være i en by en har lest om og drømt om. Som du alltid har kjent den,  fra bilder og filmer, men nå er du der ! Der! Første gang og overraskelsene og inntrykkene strømmer på..
Tett inntil kroppen du ikke har fått tilgang til før.. Sammenflettet, en organisme med to hjerter, i samme takt.. Han sover.. med halvåpen munn.
Han puster. Hviler hos deg. Lykken, takknemligheten.. Ikke som sist vi sov sammen, sov som i  sove middag.. Nå kjenner vi hverandre..Nå vet jeg alt om ham, kjenner jeg hele ham..Alt.

Hånd i hånd nedover Karl Johan.. Ingen som kjenner oss, men Oslo er full av vennlige fremmede... Det er oss nå.. Det er vår

... før det hele gikk over styr etter kort tid. med dårlig kommunikasjon og andre komplikasjoner..
Angrer jeg? Var det verd det? Godt så lenge det varte.. Godt  å få en avslutning. Så  begynnelsen på forholdet vårt ble i grunnen det.. Avslutning..
http://www.youtube.com/watch?v=1OnL2yB6waw
The Corrs I can't sleep

Jeg husker følelsen.Oss to igjen etter festen. En "ut av denne verden" fornemmelse av at noe kan skje.. noe vil skje.. Det er blikk, bekreftelse.Et spill om å komme nær uten  å ødelegge ved  å være for overtydelig. Det kommer til å skje, vi skal dit, til sin tid... Et fotoalbum, sett deg nærmere, kom og se. Mindre og mindre oppmerksomhet på bildene, mer og mer kropp. Hånd mot hånd, en strekk i en arm som legger seg rundt, som blir til lening mot, som blir til..... umulig å forutse neste trekk. Hans myke hår mot fingene mine, når kommer kysset...? Gi meg det nå....
En venter .. vil , men vil også vente... og så, med ett er man der, lepper mot lepper, armer som favner og trykker meg inntill for første gang og en kaster seg inn i nuet, nyter, dette.. er alt en vil.

Augustmørket viker for morgenen... Ansiktet hans i søvnen. Han er vakker.. Ja, han blir vakker når jeg liker ham, men helt objektivt er han vakker..
Som Kvitebjørn Kong Valemon eventyret.Jeg ser ham som han er.. men  morgensola er stearinlyset.. og det er ingen forbannelse ennå.. Er dette meg? Skjer dette meg?
Lukten i rommet. Treverk.. som nyoppusset.. .

Avskjeden ved toget.. Hendene våre på togvinduet Jeg inne, han på perrongen..Blikk i blikk. Løfter gitt, og fått. . Det er noe  mer..Vi har funnet hverandre. Han ser konduktøren, fløyta blåses  Nikker sakte. Nå er det adjø.. for denne gang.. Han følger toget så lenge han kan uten å løpe, handa på ruta..
Jeg lener  meg tilbake i setet, hva skjedde... ?hvor er jeg på vei nå.. ?Denne helga ble ikke som ventet..

... Og jeg ventet heller ikke  at forbannelsen skulle slå til, to år senere  da han så meg plutselig  som en annen enn det  jeg var.. men som jeg alltid hadde  vært..
http://www.youtube.com/watch?v=vxnl83HD3R0
Lara Fabian - I will love again

Ja, jeg husker...

Men jeg har ikke dårlig samvittighet for det..
Hvordan kan jeg? Kan jeg hjelpe for det jeg har følt?Var det galt av meg å føle sånn den gangen?
Skader jeg noen ved å ha dette lille  hjerte-biblioteket? Neppe.
Kan jeg i det hele tatt luke det ut?
Virker ikke sånn.
Så da får det være.. Nedstøva. Ute av både øye og sinn.
Det vet jeg , at mitt "Post Titanic" ikke blir med noen Jack  Dawson.
Det blir med han som jeg traff på den andre siden av havet, etter redninga fra forliset..

Og ja, vi  har også våre første gang, våre "Er det sant" øyeblikk.

Jeg husker følelsen. Av å komme hjem. Av å bli sett.. Av å bli så til de grader tatt vare på .
Av å bli funnet. At alt som virket skummelt og usikkert bare ble.. som det skulle... Tvil og engstelse bare.. ble ikke viktig..

Og det ble  jo oss.
Kjærligheten .. er hverandres hverdag, ville  hverandre... bli hos hverandre, vokse med hverandre..

Ingen Willowby, men 100% Colonel Brandon!

Og det, er strengt talt ikke hva Jack Dawson handler om..
Et kvinnes hjerte er et hav av hemmeligheter..
Men det er ikke alle dyp det er verd å sende ubåten etter..

sånn markerer damer revir!!

Med blikking? Sikkert.
Med hårnåler, og kremer, og stæsj som  tar mye plass , og som langsomt forskyver den bedre halvdelen som tross alt kun trenger en deostick, barberhøvel og en tannbørste til en kopp på kanten? Mye mulig.
Med puppestell, og handa på bakstussen til hunken, han er min?

Joda... det også

men først og fremst ved lukt tenker jeg.
Noen damer kommer inn og bare innhyller rommet med sin parfyme. En skulle tro det bare var å finne merket og kjøpe , spraye på og tro at suksessen var sikra.
Nope...

Det kan ikke ha bare med typen godlukt å gjøre..Eller har jeg i uvissa kun fått edt selv om jeg har betalt for edP?

Husker ennå når en i studietiden delte bad på hybel, tilfredstillelsen av å forlate badet, med sine dråper som hang igjen i lufta
( Eeeh... det slår meg nå at dette forklarer  menns facinasjon for tarmgass, og brekningsfornemmelsene av denne.. Søk opp Jeff Foxworthy og "courtesy sniff", så ser du hvor gæli dette har utvikla seg til å bli..)


Jeg vil bli en sånn duftedame, som tar rommet med mitt neseanarki, som skal bli mitt diktatur, uten at jeg behøver å si et ord.Mitt nærvær er konstant, selv når jeg forlater  lokalet..

Sukk.. den som var alfatispe..


God kvinnedag, smell you later sis!!!!

Moder Natur leker seg med smelting

Et spørsmål om tid før elendigheten forsvinner..
I mellomtiden kan jo sola leke seg med smeltekunst ..
Ikke så lett å være mørk mot tinesnø..

Synkende kvist

frossent blad har en formlik skygge...

Vi har vært på jordet!!

og det må dokumenteres...

Liker ikke!!

Jeg er et vanedyr..
Jeg vil ha alt på stell... Problemløsning som hobby for å få tida til å gå? Spør noen andre enn meg..

Jeg vil ha tingene mine i orden, og ritualene på plass.
Så når bilen er på verksted,  fjernkontrollen på dvd'n innbiller meg at den ikke vil. og jeg må se på tv i stedet, jeg må dele hotellrom,  og ikke får fri fra seminaret før etter barnetv og ikke ha tilgang på luksusgodene mine som kald melk, og rette leverposteien, så er ikke jeg spesielt medgjørlig..

Tror det er traumer fra en barndom med ferier der batteri var rasjonert, og småsøsken sang i bilen 4 år før walkman'en kom, og som sagt var det rasjonering på batterier, og småsøskenet sang noe veldig..
Det er gufset fra å  måtte ut på ski og våkne til opprevet avispapir og p1, på radio og der saftis er "unødvendig" Jeg vil ha harmoni , tilgang og kontroll

Det er nøye innpoda barnelærdom at det er ikke bare å skaffe og skaffe og skaffe nytt. En skal ta vare på tinga sine. Så da blir en jo ei  materialistisk  lita røy da..Som kunne trenge barnevalium da sprittusjen i sølv i 1985 ble oppsporet og ødelagt,  av nevnte småsøsken, og jeg knapt hadde fått forsølvet verden. med den.


Så nå som pc'n sannsynligvis har konka, med mindre mirakelmann M i mannens venn(d)ekrets har  en noe uvanlig røslig og mektig kanin i hatten og ett flerstemt syngende Ess med spesialitet Gregoriansk munkehymner i ermet, så er det nok et faktum... Motoren durer og går, påknappen lyser, men skjermen er så svart som humøret mitt..

og det friker meg litt ut..

Det er jo ingen nød.. internett har en jo på jobb, telefonen tar facebook, EFIT på fredag er uansett kjedelig, og ja, jeg får jo låne læppen til gubben. han har jo fler. Det finnes bøker, strikketøy og hunder som vil trenes.. det er jo ikke deeet..

Så, jeg er jo så sikra som jeg kan bli.. Likevel er jeg like konfortabel som en ilder i en vaskemaskin.
Filene mine er utilgjengelige ( alle bildene jeg aldri ser på, men som er der... har jeg behov for å sjekke julegavelista fra 2011? akkurat nå, ja i grunn,... bare fordi)
Mon hva jeg skal gjøre med bokmerker og favorittsidene mine , om jeg ikke husker på å legge dem til....( jada, til og med jeg hører jo hvor mye et-ikke-problem det der er).
Fingrene mine og knappene på tastaturet er ikke på samme sted, det er et irritasjonsmoment, ser den.. En må ta det litt med ro når en skriver.
Mannens ekstra pc ser ikke ut som min, føles ikke som min.. er ikke min... HERK!

For min pc er sannsynligvis DØD... Min.. død.. fortapt..
Og det må jeg jaggu få lov til å syte over altså.Tre års nært forhold, bare -POFF


Og jeg får syte for to, for  jeg har en makker med en engels tålamod. Han vet jo hvordan det blir, både til ny pc er mottatt og til den er innkjørt...

Kort oppsummert, jeg blir Hiacynth Boquet, uten nåde eller empati , en Sheldon Cooper uten sin faste plass i sofaen:
"STEEEEEEN AAAAARNEEEEEEEEE !!&%/&¤&¤&%¤!! FIKS DETTE HER! NÅÅÅÅÅH"

(Hva han synes om saken ,det får bli på hans blogg Vet nå bare det at mannfolka er ikke lykkelig om de ikke har noe å irritere seg over med kvinnfolk som vil ha noe gjort..De er ikke freske ellers. Så, sånn sett er jo dette en sunn god greie som kaster fryd over forholdet. Si takk, vennen min..)

(Bilde fra jobb-pc arkivet av bilder.....noe google sier vi..)

bøker februar 13

Haruki Murakami Blindepilen og den sovende kvinnen
Novellesamling.
Sært.. men en leser ut det en har begynt på. Nope, ikke noen stor fan av japansk litteratur

Torey Hayden Solsikkeskogen
Ufattelig hva fint en kan finne på fretex..
Leslie vokser opp på 80 tallet i midtvesten, i en noe eksentrisk familie, Mor har en hemmelighet da hun som ung jente rømte fra Ungarn under krigen. Traumene følger henne, langt inn i neste generasjon..

Jan Guilou Brobyggerne
Denne mannen har jeg sansen for! Sånn skal en god  historisk roman være!! Serie atpåtil!
Tre smågutter mister faren sin på sjøen på Bergenstraktene på slutten av 1800 tallet, og grunnen gode evner blir de av de høye herrer i Bergen påspandert ingeniørutdannelse i Tyskland  mot at de jobber på Bergensbanen.
Denne boka handler om to av brødrene. Lauritz kommer tilbake til Norge, mens Oscar blir storviltjeger og jernbaneingeniør i  Tysk Øst-Afrika
Hardangervidda er fremstilt like eksotisk som Afrika! Gunnar Staalesen stil!

Robert Goolrick En pålitelig hustru
Leste omtalen i et ukeblad, bestilte den i butikk, de hadde den kun i hardback. Jeg tenkte shit la gå.
Tabbe.
 1907 , Wisconsin.Ralph Truit søker etter en kone. Catherine Land svarer. Hennes plan er å forgifte han med arsenikk og overta rubbel og bit med sin elsker.
Problemet er at hun blir glad i ham i prosessen.
Spennende språk og persongalleri. Men begge er så skadet i følelseslivet at det føles litt sånn håpløst at dette skal gå bra. Mye galskap i sinnet... happy ending,

Charlaine Harris- Dead as a doornail
Det er valg på Packmaster Alcide vil ha Sookie, Norris vil ha Sookie, Eric vil huske hvordan det var å ha Sookie.Kjøkkenet hennes brenner ned, og Jason endrer seg til bitten were panter for første gang Bill vil ha Sookie tilbake, Tara kommer seg ut av et forhold til en vampyr verre! enn Franklin og weretigeren Quinn dukker opp.

Charlaine Harris- Definitely  Dead
Kusine Hadley, her vampyr er død, og Sookie må til New Oreleans for å tømme leilighet og finne ut av dette. Quinn er med Vi dumper borti et  kongelig vampyr bryllup, og treffer noen flere hekser.
Bill ventende i bakgrunnen..


Karine Haaland -mannen menneskets beste venn
Morosm illustrert liten bok om hold av.. mann.. Det er mye en ikke skal gjøre , for da blir mannen ulykkelig og forvirret.. hihi