HC Andersen og jeg...

Det ville være en grov overdrivelse å kalle hans litteratur og meg for bestevenner....
Noe er bra, og andre litterære verker er.... ja huff.. hva skal en si..

www.forskning.no

Har alltid elsket eventyr, men han er på mange måter den eventyr forfatteren jeg liker minst.
Bare at et eventyr ( ikke fantasyfortelling, ikke spenningsfortelling..) skal ha en forfatter strider litt imot min smak..
Eventyr skal foredles gjennom flere ledd, flere tunger, pusses, varieres, vris og skrus så det samme eventyret  kanskje blir flere..
Så som tusen og en natt, folkeeventyr og dets like

Nå er vel herr Andersen en like stor tyv som alle andre forfattere, som låner litt her og der, men det er jo ikke der hans særpreg viser seg..

Aller først ros:

bokelskere.no 

En av de eventyrene jeg rangerer på høyde med Kvitebjørn Kong Valemon er nettopp Den stygge andungen.
I den rette betydningen, ikke noe bli ny med kost og smink.Om å ha det gode inne i seg..
Der er det håp.De ville svaner er også vakker

Han er også god på å sparke de riktig snobbete som i barnesnakk ( ingen som heter -sen kan bli til noe) og alle fortellingene om dyr og gjenstander som får liv og tror litt vel godt om seg selv
Nåler som knekker, veijomfruer, høner som spøker om fjærplukking, og blomster på ball.
Hovmod står for fall .

Han har jo også et par gode standard-eventyr som fyrtøyet, og keiserens nye klær.

Han bruker søtt gammelmodig språk som bedrøvet og alldeles forskrekkelig, krydret med svada og ingenting som jo enkelte strør om seg med.Gullige detaljer, for all del
God moral, intet er evig, store slekter kan forgå, det kan bli noe stort av de små.

Nok om det.

Ja, han er gammelmodig. Og forskrekkelig religiøs
Alt ordner seg hos Gud.
I  historien om en mor får en sørgende mor vite av dødsengelen at hennes sørging hindrer barnet i å komme til paradis.Ja, for mye sorg er for mye, men dette?
Jødinnen hjelper det ikke hvor god og snill hun er, foreldenes ønske om at hun skal være en ekte Israels datter overskygges av styrken av det rette evangelium..

Jeg blir kvalm

Og så skal han beskrive fjerne himmelstrøk..
Og det er nesten så han blir forelsket i seg selv og egne ord, og egne brilliante formuleringer som muligens er originale, men som ikke gir noen mening nå som en faktisk kan geografi, og store klassiske diktere  som ingen bryr seg om lenger. Med mindre han skriver inn storker. De gjør noe for fortellingen.
Skjønt, ikke glem, om du erter storker, får du dødfødte søsken..  Er ikke det litt i overkant av karma?

Og døden...
Hvordan tusan kan en forklare døden som happy ending?
Piken med svovelstikkene? Den lille havfrue? Ja, selvsagt har Disney også vrengt og ødelagt den, kniver når en går, og når prinsen gifter seg med en annen blir hun til skum, den passerer ikke familie sensuren, det vet jo alle.
Det... blir for drøyt. På alle plan i grunn

Og i denne emo-dødsdriftende snusfornuftige religiøse svermeri suppa, der mister du meg..
Sorry HC, gi meg heller trollgubber og drager.. Gjør endelig det.