hår -traumer....

Hår, er noe drit...
Jeg har ingen interesse av hår. Hår sier lite om hvem jeg er...
For inni hodet  mitt har jeg alltid vært helt annerledes enn utenpå.Alikevel, så skal folk ha meninger om det..
De hadde likt det håret jeg har følt og drømt at jeg skulle hatt... filligransfosshår.... Kan de ikke se mitt indre hår... så hysj!

De får skylde seg selv, dessuten.... jeg fikk aldri frisørhodedukke til jul.
Det er avgjørende for om du liker å stelle hår eller ikke..
Det vet jeg, for jeg er den eneste jenta jeg vet om som ikke fikk sånt hue, og jeg er den eneste jeg vet om som ikke kan hår, og heller ikke har skills på å stelle hår,
Og da har jeg nok belegg for det...

Men en eller annen klipp må en jo ha.
Og så lenge luggen ikke henger i øya, så får en være takksam.
Og takket være at jeg måtte ty til nødløsning : strikk, grunnet studielånsmåned, og frankensteinlugg siden mann kan male og montere bittesmå fly i plast, men ikke klippe en lugg rett over, i høyde med øyenbrynene.. så ser jeg derfor så her ut i dag :

Med lugg

Uten lang lugg ( lugg kommer ikke til å plage meg med det første..)

Men  å være grusom på håret begynte da jeg var liten, og det skulle være kort og praktisk..
Ikke noe lugging i speilet om morran.. Og sånn ble besettelsen etter lange lokker og dilldallstrikker til..Som andre nette små piker jo hadde..Syrran fikk tjukt hår, jeg fikk store pupper.Men det var jo senere. Hun fikk som sagt også frisørdokkehue.....Jeg fikk bøker. Godt valg.. men da får en et tjei som kan mye, men ikke hår..Greit  for meg, det er dere som må se på det...

5 år, og praktisk..Letthånderlig på andre vis også.Der har du meg..

11 år i 1984. De voksne mente jeg var søt. Jeg var glad porselensroseøredobbene synes. Gjett hva jeg har dilla på i dag? Ørepynt!! Det er alltid en grunn..Langt hår var blitt utprøvd  og blitt borte... Så søøøøt med kort sveis da gitt

Ja, en ser jo hva som skjer med pusedeilige 12 åringer.. Tjafser var det, men det var jo laaaaangt.. Se desperasjonen, folkens...

Første året på ungdomsskolen. Permanenthelvetet begynner. Alt for å redde tynt og pistrete hår. Lyser ikke akkurat ungdomsopprør dette.. Hårspray? Ikke for meg..

Permanentorama.. Og den tids selfie, i fotoautomaten..Det var tider...

1989. Man er ferdig på ungdomsskolen. Og prøver seg i alle fall på en attityde. Brukte mer tid på buttonsplassering enn sveisen.

1991 - ferdig med permanent. Hår er hår, men har i det minste et rikt indre liv.. Going places... Nordover...

1995 : Som student  i nord er det ikke bare leselysten og studiegjelda som gror. 

1998, nyutdannet, jobb i Hallingdal. Jeg har pistrefletter, men er forventingsfull. For jeg skal en gang gifte meg, med eget langt hår.. Ingen goms funnet på dette tidspunktet.. men hårlengden , den gror. Jeg er ho nye med det lange håret....

jada.. med hamster og langt hår...

Har ankommet Romerike, håret er litt sånn kort og litt sånn langt.. 2001

2002, her er jeg skrekkelig heit altså,,

første profilbilde på nettet... Blink, 2002. Den der sexy luggen skal gjøre mye for imaget altså...

Årene går, og håret rekker meg langt nedover ryggen. Hestehalen skal være høy, for jeg orker jo ikke å ha det løst.. dette må være i 2008? Men etter 7 år blir det ikke lenger sier firsøren.. Så, helt ned til korsryggen, det er å be om for mye..Jeg er til å spise opp altså..

21 juni 2008. Mitt hår, brudekrone, bunad, masse fletter.... mitt hår.. Mission accomplished!

Høsten 2008 så ryker langhåret. En er gift, og velge misjonsstilen.. Vekker verken lyst eller forargelse..Men får gå  i fred.

Og er er så misjonsdame så...mange muligheter der, liksom..

Leker seg med litt flaskefarge... og har det greit..

Så kom sommeren 2012.
Jeg ble bikerbabe ( scooter) og ville ha så kort sveis som mulig... hadde jeg kommet til med barberhøvel er det ikke godt å si hvordan det hadde gått...
Skifta verken fil seksuelt eller skaffet med geometrisk mønstrede smykker i keramikk og glass, som matcher det faktum at jeg dus med alle som vanker i den kommunale kulturetaten, men fy flate for en frihet.. To sveip med håndkle, og jeg er fit for fight..
Jeg kledde det kanskje ikke, men følte meg helt smuud. En fase jeg aldri kommer til å angre på at jeg hadde..

Le  Dama - meg!

.... og så tilbake til misjonen igjen.. med og uten grønnstripe..

En gang  klarer en jo å style seg på streng oppfordring og steg for steg anvisning.,. med medlånt skum, spray, og heftig tupering. Men det var den premiærefesten  i januar 2013... Og kun da

Og så gror faenskapet ut, luggen raser ned i øya, og det er bare å finne fram Conanbåndet.. Eg er ein barbar ..

også kan en leke seg med blå lys på en dass i Fredrikstad, og tenke at her ser en kunsterisk ut.Men egentlig bare som en halvtufsete junkie, med mer tjafs enn lokk. Tvi! "Gi faaaaaaaan a Pelleeeeee"

Så hår ---- kunne jeg bare sluppet.. eller fått det jævla frisørhuet som jente..
Siden jeg aldri ble pen og nett, og måtte kompensere ved å bli morsom og vittig istedet,så kunne jeg blitt noe stort liksom.. hatt et hårete mål, og kommet dit.
men akk... for sent...

Moralen må være : kjøp frisørdokke til dattera di. Ellers blir ho som meg..


Men luggen min, kommer ikke til å plage meg på en stund...Enda no..

desember 2013... Nå begynner levenet igjen...

så som i 2007...