jeg har knekt sushikoden!!

Hvordan kan et tjei som meg spise fisk og like det, til og med rå fisk?
Mamma måtte true meg med at jeg aldri kom til å bli gift med en kar nordfra med mindre jeg spiste fisk, og måtte vær så god svelgje unna på koketorsken..
Det ble en sørlending/Oslo/ØstVestfold blandingshanne på meg, og det er helt i orden. Men likevel... Når jeg har planlagt noe til middag, og entrer butikken med handlevogna kan jeg like gjerne komme hjem med sammenrulla fisk i folie . Så fornøyd med meg selv..

Hva skjedde??

Jo, jeg tror jeg vet det...

- Det er kjappmat. Lett å få tak i i flere matbutikker.  Kjekt når en ikke liker/gidder å kokkelere..

- Det er ikke bare kjappmat, det er kjappmat som passer på veien.

- Sushi koster ikke skjorta. Med mindre du vil bestille på restaurant.. Blir som grandis vs levering det..Bedre jo mer du betaler, men av og til duger billigvariantene


- Koppestell/konfekteske faktoren. Det er passelig dill og dall. Bitene ser ut som delikate kake eller konfektbiter. Og de har et mangfold av smaker Nusselig dært med grønn wasabi, artig liten soyafisk som spruter saus.

- Artig tilbehør og litt skills å briefe med : Passelig mengde med wasabi, og ikke minst : å balansere godsakene på pinner.

- Prate og spise mat. samtidig

- Ritualisert i sosiale former : røre inn wasabi, dyppe biten, frisk  syltet ingefær innimellom for å rense munnen.. hva minner det om? Salt på handa, slikk, svelg, bit i sitron... ja, nemlig...

- Høy  skattejaktfaktor ; har de sushi her, eller har de ikke...? Føles som jeg vinner et lite lotteri..

- Sunt. Jepp..

- Å se mamma se meg spise sushi da vi var innom : priceless...


Takk til Aida og Marina som lærte meg opp!!