å ringe oppfordret - uhøflig

http://www.aftenposten.no/meninger/article4146015.ece

En interessant artikkel som jeg må si meg enig i. Vi har begynt å sende mer tekstmeldinger og meldinger på facebook enn før, og jeg selv ringer mindre.
Det gikk forbausende smertefritt for oss å kutte ut hustelefon.Og tastaturkontakt gir en kanskje mer lyst til å møtes??Til tross for skypen? En hungrer etter den gode samtalen..

I Japan der man om mulig er enda mer opptatt av gætterusker og dingsbomser enn vi i Norge kan bli, er det ikke en lyd å høre på tog/t-bane.Alt går på tekst melding. Ufattelig deilig. Skal man svare går man av... og med den pling plong kakafonien det er i Tokyo på offentlige steder? Lykke til!
Hvorfor ikke utnytte av mobilen er en fantastisk telefonsvarer? Svar når du har mulighet.Men for all del, husk å svare... Ellers er man uhøflig.

Angående uhøflig, er det uhøflig å ikke alltid ta telefonen? Her er det mange fallgruber ute og går.Især fordi det er generasjonen som ble oppdratt på fornuft og tillit som først tok teknologien i bruk som satte standarden.og ikke vi som ble oppdratt etter regler etter autoritetsprinsippet.
Er det høflig å ta mobilen når du er sammen med noen ute? Om det er en kort beskjed, ok, men hvor går grensa? Når føler jeg  for å ta opp boka mi av veska siden samtalepartneren min tydelig har glemt meg?
Og hva sms angår, hvor moro er det på tasteparties hvor flesteparten sitter der og tekster i ett kjør til tomlene går varme - med folk som ikke er der??

Så, hvor går grensen for å være utilgjengelig? For meg er det levende før digital .Det vil si at det er dem jeg er sammen med fysisk som går først. De fleste av mine venner er småbarnsforeldre. Da sender man sms i stedet ja... i sær når leke-legge-snakke- sammen-og planlegge -tiden spenner fra 18.00-22.00
Og noen ganger tar man seg ikke tid. Om en vet at denne samtalen vil ta laaaaaang tid.Om jeg spiser, ser på en film, står med klærne på,Da ringer jeg heller opp igjen.

Eller sender en sms...