I dameblader, for det er damene som skal være opptatt av føtter, så er det alltid en illustrasjon av en helt normal damefot, i ren fin pulversydensand med en prestekrage mellom stortå og neste.
De kalles undersåtter i slike media.Det skjønner jeg egentlig ikke, for spesielt underdanige er de ikke... De er der..
Hele vinteren igjennom så er de bare der..En vasker dem og holder dem varme med støvler og sokker og hjemmestrikka tøfler..En går på dem og klipper neglene nå og da. Fryser du på beina, så blir du sjuk.Æsj !
Men så, om sommeren skal de luftes. Og da blir de synlige, det blir klart at alle sammen har dem.
Og at de er rare.Alle sammen.I likhet med modeller og idealer og skjønnhet og normering så blir det klart at de færreste har føtter som ligner den strandfoten med blomsterkvast, som forunderlig nok ,som sagt alltid er en kvinnefot.Og alle de strandillustrasjonsføttene er like. Det finnes en mannefot- norm også.
Den ser vi når de skal fortelle oss om gode joggesko, da putter de foten inni joggeskodatamodellen. Og viser at skoen gir deg sånn god prestasjon, for det er maskulint å prestere, og det er nesten som å løpe uten sko, altså barbeint.Mens damefoten er pen i syden .Men vi snakker modell-fot her også med andre ord.
Det er ikke vi andre. Modellfot bærere. Det er liksom ikke så mye en kan få gjort med føtter, skjønt det er sikkert noen som kunne tenke seg plastisk operasjon her også.Leste om en dame en gang.. hun hadde svære komplekser for føttene sine,.Sett underifra ligner de små ekle champingnoner mente hun. Oi tenkte jeg, hvorfor skal en sitte å studere en del av seg selv en ikke liker,sånn i utgangspunktet.?
Men hvorfor i huleste gruble seg i vinkel over noen ingen kommer til å legge merke til...??
Komikeren og amerikaneren Jeff Foxworthy mener å hevde at jo styggere føtter en har, jo mer hang har en til å vise dem fram i flip-flops.
Mon det. Det er Sørstatene i USA han snakker om Og den flokken kan en tro litt av hvert om. Som sagt ; det er ikke så mye en kan få gjort med den delen av kroppen, bortsett fra å klippe klør og vaske dem regelmessig. Fot odør, tåfis,tåyams, veldig veldig ekkelt... men hvorfor er det verre enn armhulesvette??
Hva er det med føtter? Er det det at de er det siste som minner oss på at vi er den hårløse apen, nå som tommelen er utviklet og halen er borte? ( Bortsett fra hos enkelte kvins i grisgrente strøk med skogs og seterdrift?)
Jeg finner føtter både litt ekle og ganske facinerende samtidig. Jeg vet også ,etter at trekant program og pornorevolusjonen i media der oralsex og anal penetrering er blitt folkeopplysning ,at noen finner føtter hakket mer enn bare facinerende. Det skal luktes, smakes , og sikkert andre ting på privaten også.
Frisinnet som jeg er skal jeg innrømme at jeg ikke er der.Jeg vil bare ikke klores av dem om natta.Men jeg har ennå ikke klart å finne eller hørt om den samme interessen for... la oss si neser? Og det er jo litt underlig, tatt i betraktning, av untatt Voldemort så har vi alle sammen denne utveksten midt i planeten.. Og de kommer jo i alle størresler, fra små knappe-skihopp, til Rickman grev. Joda, vet at noen tror at stor nese har flere centi å tilby i halmen, men det samme har jo fingerlengden fått æren for ... og ja, det har også føtter..
The bigger the feet, the bigger the...... shoes? (Julia Roberts, Notting Hill)
Alle har vi føtter, og når sommeren kommer , så titter de fram.Det er feigt og ulekkert å ha sokker i sandalene.Selv om en mann og familiefar med sunn inntekt.
Men det må da være flere en meg som må ha litt tid på seg til å vise dem fram når sola stikker fram. Og nei, neglelakk hjelper lite, de er like fremmede for det.
Noen har tær som lange røtter.Særlig menn.Men også damemodell foten,.men de tærne er ikke så lange at de blir røtter...
Selv har jeg lubne korte små pølsetær, som passer dårlig både til modellidealet og størrelsen på foten ellers - 42. 42 er ikke det problemet det en gang var å få sko, men det er nå ikke så enkelt, i følge Paris Hilton med samme size. Omtrent det eneste vi har felles.... det og tilknytningen til Ullensaker.
Men jeg kan gå på dem, de er ikke spesielt hårete.
De er heller ikke spissa i trekant form foran, som noen føtter er. Farmor har rare føtter,beina i føttene er liksom utstikkende på feil steder. Det er på grunn av feilbruk av sko, kan min mor fortelle meg som er offer for samme greie. Knorter både her og der. 50 og 60 tallet var ikke tiden for behagelige sko.Så mye for nostalgi.Du måtte ha partner for å danse, og sko som gjorde vondt.Det holder for meg som motivasjon for å hylle 80 tallet. Spiss-skotrenden i 1986 varte jo ikke sååå lenge
Det stoppa altså ikke i Kina med snøring, eller liljeføtter i forrige århundre. Råtne føtter luktet forøvrig ikke liljer, om de hadde blomsternavn aldri så mye.
Jeg er akutt motstander av ubehag,og når man i tillegg er velsignet/forbannet med krangete skostørrelse og 1.80 over bakken, så har heller ikke høye hæler vært noe issue. Det skjer ikke mine føtter.Punktum.
Jeg ble bibliofil og utstyr-til-hund-ofil og smykkegal og filmoholiker i stedet, og innbiller meg at jeg har spart massevis av penger på å få dilla på akkurat det. Skodilla har jeg skjønt er fryktelige greier sånn abstinensmessig, og økonomisk.
Ellers er jeg usikker på hva som er vondest - tannpine eller gnagsår.Når det står på altså.
Men nå er jeg altså på tredje dagen med tottene i det fri , og har ennå ikke hørt noe om føttene mine.De er kanskje ikke så spesielle...?Men det er vel flere enn meg som titter? På åreknuter, blå negla- fotballsparkærtær,hår, rare negler, klubber eller ulike former for røtter. men man sier ikke noe. Med mindre man får dem i fanget eller opp i sofaen.For føtter er litt ekle altså.. Sett underfra , i hvertfall.
Eg seier ikke meir enn det som eg såg
fire føter under skinnfellen låg
to vende opp og to vende ned
og fellen lå'kje i fre
sann ( Margit Sandemo)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar