Hvor man kan fornemme og føle så forskjellig....Hvor lik og forskjellig er en berøring og en bekreftelse.Hvor ulikt er det en søker...
Det ektemannen og jeg har er så naturlig, lekent, kommer av seg selv. Vi er i hverandre og hos hverandre. I hver en klem, hvert et favntak, i hverdagen.Stemmen hans, hver en bevegelse er kjent ....Stadfestelsen.Han vil være med meg. jeg utfyller hans verden, slik som han utfyller min.Som det skal være. Som to tannhjul...Vi er en forlengelse av hverandre.. Oss to.Aldri svikte eller bryte tilliten.Hvorfor skulle vi det? Vi bekrefter hverandre. Gjennom berøring og annerkjennelse.Jeg ser deg, kjenner deg..Søker deg. Det som skal være.
Andre menn -andre fornemmelser.
Hva kommer først av berøring og bekreftelse?
Stundom vet jeg ikke en gang selv.
En manns berøring stivner meg, det behøver ikke engang være mer enn et streif langs armen. Likevel, bekreftelsen er god. Fyller en slags lite tomrom.
En manns klemmer setter farge på hverdagen.Gode klemmer, ha en god dag,alt godt ønskes i dag.Men ingen lengsel eller tanke utenom det.Vi bekrefter hverandre. Gode venner kalles det vel..De kommer også i nyanser. Uten understrømmer
En mann behøver ikke berøre, og berører også sjelden. Jeg berører alikevel.Underfundige bekreftelser, som aldri blir bekreftet av ham.Berøringer med øynene . Som gir fornemmelser uten forankring i virkeligheten. En tenker på berøring. Ønsker berøring, men gjør det ikke. Søtt men no-no.Bekreftelsen gjør meg nummen, en følelse av uvirkelighet.Blikk, smil,tilstedeværelse.
En mann har man berørt.I fortid. Men det føles som berøring aldri har funnet sted, som en aldri har søkt bekreftelse.Hvem var hun? Som søkte dette?Likevel, noen ganger glimt av det som var,det som hun trengte, det hun lot seg berøre av, helt inn i sjelen.Hva han bekreftet.Men minnet er løsrevet fra nåtiden. Et sting bare...
En mann hører drømmene til, vi har aldri møttes. Vil nok aldri møtes. Men berører fantasiene alikevel.Bekreftet båndet til der drømmer og lengsler en ikke vil leve ut .Ufarlig, litt søtt og latterlig. Deler drømmen med alle som vet om ham. Mange fans."women of a certain age" sies det.Fantasiene har ingen ende, de vil aldri tangere virkeligheten noensinne. Han vet ikke at jeg eksisterer.Og det går begge veier.Han er en offentlig person. Kjendis. Offentlig beundring.Berører skjulte merkelige dyp i grunn... Som å tilbe en gud?Fyller et behov for det uvirkelige..
Berøring eller bekreftelse, hva søker man egentlig...Kan man søke bekreftelse, men alikvel egentlig søke noe annet.....? Fremdeles bekreftelse, men ikke i den formen en søker og higer etter. Kan det være opphavet til svik og utroskap? Jeg tror det. Derfor er det så viktig å vite.Hva man egentlig søker. Kan en berøring ikke dreie seg om fysisk kontakt eller lengsel etter det, men snarere en bekreftelse på et behov man ikke har satt navn på?Eller ikke våger å innrømme seg. Eller ikke vet? Kanskje.
Kjenn ditt liv, vit hva du søker... snusfornuftig, men ja , tror det er noe i det.
Og berøring kan også bare være en ren god bekreftelse- Jeg ser deg, setter pris på deg. Ikke noe mer enn det.
En møter så mange som har en rolle i sitt liv, Ingen kan dekke alt en annen håper og lengter etter.
Men ingen kan gi deg noe du ikke har stemme til å be om.Og en skal vite hva en ønsker seg.Og prisen for å få det
Det jeg og min mann har sammen skal ingen bryte inn i uten å krenke. Om en av oss deler dette med noen andre krenker vi den andre... Så mye mer i en fysisk handling enn bare det fysiske? En så naturlig handlig å gjøre, men likevel. så mye det ligger i det. Og som det skal ligge i det....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar