Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







torsdag 1. mars 2012

det parallelle universet fra helvetet..

For en fryktelig drøm... trengte virkelig mannen da jeg våknet etter dette seilaset...

Takket være en eller annen overnaturlig tidsglipp opplevde hele verden 22 juli 2011 en gang til... Og dermed å få mulighet til å kunne endre historiens gang, med  viten om hva som faktisk skjedde. Og i det øyeblikket A satte foten på Utøya ville politiet være der, og legge ham i jern. Ikke et liv ville gå tapt denne gangen. Men han måtte ikke få vite at vi visste.. Bomba ville gå av i et tomt regjerningsbygg, og det var bare å time øyeblikket "Torbjørn" la til kai....

Jeg satt gjemt under ett teppe, mellom to madrasser i et trebygg, Døra bak  meg var åpen, jeg valgte å ikke lukke den... hva var det å frykte, alt ville jo bli håndert... Så kom øyeblikket, vi var alle stille, hvor vi enn var i skjul ,som vi skulle være til klarsignalet kom... et annet enn forrige gang..

En fot kom inn i rommet, med politiuniformrefleks over støvelen. Han. Noe var galt her... Måtte han ikke finne meg....Og.. han er ikke alene.. etter ham følger tre skallede, svært bola menn... Øst-Europeere. De roper, opphisset på et språk jeg ikke kan, veiver med maskingevær, leter... Meningsfeller... Alt har slått feil.. Han visste også om denne nye sjansen.. Og denne gangen  vil det gå det virkelig galt....Ingen kommer til å overleve... Alt er tapt..

Hånden hans på hodet mitt, det høyeste punktet. Han kjenner at det er noen i pleddbylten Ja, han har virkelig et ondt kaldt smil, og lite menneskelighet i øynene.. En geværmunning, avfyring... *borte*

Nytt liv, som meg selv, på selve plassen på øya. Ingen telt, men vettskremte mennesker under bevokning... en hel hær  med hans likesinnede som voktere... hvor omfattende er dette? Hvor langt går terroren? Internasjonalt ? Er dette et globalt kupp? Hvor er forsvaret? Politiet? Regjeringen? Hva skjer med oss?

En elev klamrer seg redd til meg, vil ha meg til å løse floka, forklare, ha en plan... Har ingen, ingen..... Hvordan ser samfunnet ut i morgen nå? hvem kan redde?? jeg slår armene om henne, prøver å beskytte, trøste..

.............................

Våkna  kvalm og uvel.. takk og lov for at en ikke kan reise tilbake i tid.... trengte masse armkrok fra mannen for å summe meg etter det...
Slemme slemme hjernen....


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar