å sko seg..

Det er en del faktorer som gjør meg totalt fremmed for  alt som går under feminint..
Tynne strømpebukser, begeistring for interiør og andres unger, og  å vite antall kalorier  i en gitt  spisbar vare, for å nevne noe..

og sko. Skjønner ikke, fatter ikke, kan ikke begripe facinasjonen med sko.
Ja, klart jeg har et par, men knapt nok det.. Finskoene mine er vel fra slutten av studietiden.. det vil si slutten av 90 tallet.. ellers har  jeg fjellstøvler, sandaler, muckboots  og brukssko

Årsaken er muligens også at jeg har noe til felles med Paris Hilton, bortsett fra det sjarmerende dukkesmilet.. Størrelse 42 i sko. I tilegg har  jeg høy vrist, tjukke legger, og en gøyal kul på ankelen som gjør  skotøy som  går oppover leggen problematisk
De fleste størrelser stopper på 41 for å si det så.. Så da går en for unisex avdelingen, det vil si nøytral herre. At jeg ikke smalt slippersene jeg skulle kjøpe i huet på den frekke litte polardegosen i skobutikken i Alta. Han påstod jeg hadde "ukvinnelige fota" Når jeg tenker meg om så burde jeg plantet "fotan" rett i bjellestellet på ham... Ønsker ham en lang mørketid, og kunder med vond fot-odør..
Eneste positive med mine undersåtter sånn sett er at herrebunadsko er tusen ganger mer behagelig å gå med enn dameversjonen

Og så skal torturkassene gåes ut. Vondt.Beregn en uke, minst, men gnagsår og underlig gange.Med mindre en bruker en halv måned da.. med litt og litt ad gangen..
og som nå , så har jeg ingen overgangssko, siden mine 5 år gamle fritidsko var bortenfor redning, så kan jeg jo riktig glede meg til kræsjkurset i innvielse..

et forhold som er som et par gamle utgåtte sko, er et godt behagelig forhold og behagelige sko..
ikke noe som klemmer,ikke noe unødig styr med å vokte seg for søle og riper....
måtte de vare evig...