Ut og gå i tog!!

http://www.f-b.no/nyheter/revypremiere-speiderdag-og-hallingdans-1.7203707

Her er det jaggu historie... Meg til høyre, mamma og syrran til venstre.... 1987, jeg så jammen ut som den  13 og noen måneder jenta jeg var..

Siden det er våren og det begynner å grønnes, og det sammenfaller med de tre store paradedagene i Norge  så tenkte jeg å skrive noen ord  om nettopp dem.

Skjønt den  siste, 17 mai skal jeg bare nevne kjapt : det er den gjeveste dagen  også... Varmt i været, alle deltar og er glade .Det skjedde så mye... ikke bare barnetog, men hele dagen liksom.. joda, som barn var 17 mai noe å være glaaaad i.

Ikke minst betydde 17 mai som en uskrevet regel at en etter denne dagen kunne få lov til  å gå i skjørt nemlig....og det var betydningsfullt.. Her skulle ingen få urinveisinfeksjon..- en småpikes verste mareritt , i allefall etter hva vi hørte...

Men veien fram til søttanes var laaaaang fram sånn midt i april..
For: 23 april var det St Georgs dag...
Antrekk: speiderskjorte, skjerf ,blått / mørkt skjørt og, ja.. stilongs... St Georg visste jeg ikke så mye om, men det handla om å kjempe mot det onde .... og sånn.. snille speiderpiker vet alt om det
Husker et  maleri  jeg så av den godeste Goggen. Det  var skrekkingydende; Ikke bare dragens grusomme banesår, ville øyne og fæle kjeft ( den måtte ha giftig spytt), men størrelsen , og at den var kveilet rundt og med klørne i flanken på hesten.. det var ikke gitt at dette skulle gå bra liksom...
Så ja, dette skjønte jeg..
Så et par mandager før marsjerte vi, tre i bredden, men foreldre som heiet oss fram og i sær trente vi på svinger, så vi ikke skulle gå i hverandre..
Kaldt var det, men moro å gå i tog lell.. men fy for gudstjenesten etterpå.... hjelp så kjedelig... De siste årene snek vi eldste oss unna.
men vi trengte stilongsen altså....


Så kom 1.mai. Pappa husker jeg godt denne dagen. Høytidelig dro han meg, mamma og Syrran til byen. For dette var en VIKTIG dag... Ingen glade barn, men nesten litt sinte voksne, og en voldsom tromme som en kjente slagene av i magen. Lite musikk også.. På vei hjem var pappa litt småamper, engasjert... Jeg skjønte ikke alt som stod på plakatene, men pappa  smilte, og nikket i det ene øyeblikket, og ble svart i øya i det neste..jeg gikk nok ikke i skjørt denne dagen. Stilongs, ja, men ikke skjørt..


og to uker etterpå ; 17 mai!! Cape eller ikke cape, det var spørsmålet. Mamma hadde sydd en nydelig grønn cape til med med røde kantebånd, som passa fint til barnebunaden min med snøreliv og greier, men det deiligste var jo å slippe.. en trengte jo hendene til flagg, og plast-tutene, og senere kamera..


og så...... sommeren......