Noe jeg forsåvidt er for øyeblikket. Valpetåke, helt reelt.Jeg veksler mellom to verdener, og de har ikke møttes og smeltet sammen ennå..parallelle univers kan jo ta kverken på det meste av mental sunnhet.. jeg har begynt å blande navnet til Mack med navnet til nabobikkja, den første hunden min, og i grunnen flere andre hunder jeg kjenner. Not good..
I valpeverdenen: holde øye med ledninger, og kroker, ha tørkepapir klart, bekymre seg for alenetrening, legge planer, hva skal vi oppleve i dag, skal vi begynne å lære inn noe, hvor lenge siden han gjorde nummer to?? Rose alle små ting..
I den voksne hundens verden; han har jo sine snyger, som å hoppe på fugleburet, han skal ha tur, jeg ser etter om han føler seg plaga av valpen, om han "forsvinner" for meg, jeg synes på en måte at han har vært borte for meg siden han var på besøk, jeg må dra ham inn i bevissheten min, men der og da, kan det være en valp som setter nåletennene i ledningen til ett eller annet, og jeg må skyve det bort.
Herregud, jeg er da ikke den første som får to hunder.Det går seg til. Især når Tardis lærer husregler og ikke hyler i bur, og når de kan luftes sammen, og de finner sin plass..og tenk når de kan inspirere hverandre i trening..
Men akkurat nå er jeg litt anspent, og finner ikke helt harmonien og balansen....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar