tenkte å utsette oppvåkningen på nattestid med en ekstra lufting av vappelen, den lettvinte måten, på den lille flekken utenfor terassen. Mack rusla rundt på terassen bak gjerdet.
Det var et heftig månelys, så kaldt at det knaste i gresset. Så, der stod vi...
og så gikk det opp for meg at i krattet nedenfor, en 20 meter var det heftig krasling, et eller annet på fire bein beveget seg rundt der nede.
månelyset ga meg et glimt av noe lyst....som forsvant igjen, mer krafsing i frosne kvister og løv
Hund? Rådyr? Det mysser jo av rådyr her....
Mack gjorde ikke noe av det, men så oppmerksom som han er ( kan passere en katt på en halv meters klaring bare katta sitter i høyden eller er delvis skjult. Så lenge kattskinnet ikke sitter på det samme stedet, så er de garantert å bli oversett) så visste ikke jeg om det var beroligende eller ikke
Tenk om det ikke var rådyr... tenk om det..... Kommer brasende oppover skråningen og...... klør,lysende... Kan det fly går det fortere..
Vill panikk, jeg må innenfor gjerdet! NÅ!
Jeg trev lille kines opp i armene( hadde han tissa en gang? to?) og over gjerdet. Følte meg litt tryggere, men ikke mer enn at jeg skyssa Mack inn foran meg, og låste døra, overbevist om at dyret peste bak meg, snytt for sitt nattlige måltid..
"Sikkert rådyr" sa mannen.
Pffft, det visste jo jeg også..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar