Demokrati!
Selveste bufferen mot ondskapen! Eksportvare og det vi alle vil ha! Luft! Vann! Demokrati! For verdensfred! For framgang!
Vi vil bli hørt, vi vil bestemme! Vi vil ha innflytelse!!
( Vi ser jo hvordan det går med enkeltpersoner og i land og regimer der sånt ikke er viktig...)
Men hva innebærer det? At en skal ha retten til å kritisere og mene, blogge, poste på Twitter og Fjasboka?
Jo, det er en del av det. Men en kan jo ikke ta tale og tastestrømmen , slippe opp slusene og si at det er det demokratiet trenger, la kjeften og fingrene gå, så er vi der.. Vi kan ikke si at demokratiet begynner og slutter der..
Demokrati er å stemme på valgdagen,selvsagt, men det er noe mer enn det..
For å sitere en kjent politiker, og vri litt på det : Ikke spør hva demokratiet kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for demokratiet..
Hva vil demokratiet ha av deg?
Engasjement. Støttemedlemskap, ja takk, avisinnlegg og blogger og sosialemedierinnlegg, ja takk.
Men det holder ikke,dessverre.
Det krever at du stiller opp,i ditt nærmiljø.
For det er noen som tar beslutningene.... eller noen som skulle vært der for å ta dem.
Vi behøver ikke se på det store overordnede internasjonale bildet en gang.
Glem presidenter og kontoret til gubben med sølvkjedet på rådhuset. Det er lang vei dit, for å si det så...
Vi snakker treningsmuligheter for håndballen, landsleir i speideren, hvordan bedrive freestyle med hunden din, hvordan læringsmiljøet i skolen til poden er, til å få gangvei og sykkelsti, bedre forhold for blinde, pendlere, vaskepersonale, vanskeligstilte, rusmisbrukere, ungdom på landsbygda... You name it...
Og i alle ledd sitter det mennesker, og trengs det mennesker som organiserer og ordner, budsjetterer og får ideer. Ikke alle ideer og beslutninger like gode, dessverre.Men sånn er nå også demokratiet.
Å engasjere seg utover å smelle med leppa, det er vanskelig det...
En god start er jo å møte opp, selv på møter en ikke er pålagt i jobbsammenheng.( og der skal det jo også engasjeres)
På
årsmøter om ikke annet.
Noen ganger har jeg sittet på sånne møter og gledet meg til serveringa.
For alt annet går over hue på meg.
Det er pampe-ros, folk jeg ikke aner hvem er, antagelig fordi jeg er så liten og ubetydelig ( uengasjert, som i ikke hyra inn i systemet?) som klapper hverandre på skuldra, holder takketaler, får blomster....
De snakker i språk og formuleringer som ikke handler så mye om å ha det bra på jobb, konkurrere med hund, få et godt kollektivtilbud, få et godt læringsmiljø, eller dette fotgjenger feltet..
Og det som står som resultat framstår som yrende lite....Og kan det i det hele tatt ha noen betydning?I denne lille cella i en uoversiktlig sammenheng?
Men egentlig er det jo et helt feil perspektiv.
For når en har blitt i systemet en stund så skjønner en jo hva disse pampene også er...
De er noe så fantastisk som ildsjeler.. De bruker tid, ressurser,energi på en sak de brenner for, utover hva en er pålagt her i verden.
Og en kan kalle dem høye på pæra , høyt heva over oss andre, høyt på strå, men fakta er at de gjør en jobb vi har valgt å ikke gjøre.... Og ren interesse går bare sååå langt, det trengs vilje og gjennomføring også..
Og vi har valgt å ha dem der. Vi har i allefall ikke gjort så mye for å hindre dem.
En jobb jeg aldri kunne tenke meg er å sitte i nominasjonskomite Det må være verre enn å piske fredagstrøtte tenåringer opp av sitteplassene på en overfylt buss når pensjonist foreningen kommer på..
For ildsjel, det må man esle seg selv til å bli, det kan ingen fyre på deg...
og i demokratiet , der man kan velge å ikke engasjere seg, så må noen gjøre jobben...
WANTED!!
Og her slår Matteuseffekten inn... Eller, drar du den så drar du den- faktoren.
Hvem får mest gjort? De som allerede er på farten. Sitter man i ett styre, møter du flere styrer , med like viktige saker.. Man bygger nettverk som det heter på fint. Er man en engasjert sjel, så skiller en seg ut som en rosa flamingo i en flokk med drøvtyggende gnuer, og engasjerte mennesker sier jo aldri nei...
og erfaring gjør en jo attraktiv og enda mer WANTED i styre og stell, ikke sant?
Og, litt høy på pæra, med reiseregninga i handa, og sponsa lunsj i magan, og navnskilt på brystet, en eller to fingre i været for innlegg eller replikk, og filofaksen i helspenn...Jau då..
De burde takkes!! For de gjør en jobb som trengs, uansett nivå ( og er de på det ene nivået, så er de sikkert på flere) og område ( Og er det på ett område, så er det sikkert flere , osv)
Og disse ildsjelene, de må brenne, men ikke for lenge og for hardt, for det blir kaldt når de forsvinner ,og tar med seg lyset og kompentansen.
En organsiasjon dør jo den dagen det blir personavhenig hva en får utrettet og gjort, og en får en fakkel i avgang..
Og da må en spre det hele, makta og innflytelsen , om en vil noe med Den Gode Sak på flere..
Og i flere ledd..
Ja, alle vil ha makt og innflytelse.Men hvem vil ha ansvaret?
Mail, referater, møter, tilgjengelighet, rapporter, redegjørelser, budsjett, og ikke minst organiseringen????Og peppern?
For pampen som står der med rosebuketten og gavekortet som blusser og takker, hun har gjort en kjempejobb!!
Flere ledd betyr ansvarsfordeling , at det trengs komiteer, møter, en kunne kalle dem metamøter, møter om å ha møter som handler om møter som skal gjøre det lettere og mer demokratisk å spille fotball, få en god lønningsjekk, trekke folk til ungdomsklubben osv.
Altså : engasjerte folk kreves og ønskes.
Og en utlyser jo ikke lederstillingen med en gang.. De prakker den ikke på deg akkurat.
Det begynner jo enkelt..Ikke såååå mye jobb... (" bare et møte i halvåret, og noen mail og telefoner....")
For noen begynner snøballen å rulle der, du kommer inn i systemet. Beware, or be happy!
Jeg er engasjert. Arvelig belasta. Mamma var engstelig hver gang fattern dro på et møte . Soppforening eller idrettslag
For når han var engasjert i noe, så klart, så må en kjempe for vilkåra til aktiviteten??
Så fattern , som fiska to tre ganger hver sommer , han ble leder i JFF lokalt en gang for mange herrans år siden... Bilde i avisa og greier.. Her skulle det kalkes fiskevann..
Han leste Villmarksliv på grunn av bildene... Men engasjert i saken? O yes!
Om ikke annet kan en være stolfyll, smile selvtilfreds når det begeistret fra podiet hylles : "Så utrooooooliiiig hyggeeeliiiig med såååå mange her... ( Her kan du selv lage en passende setning med engasjert/engasjerte/engasjement, som kan følge på...)
Noen sånne stolfyll blir gode fotfolk, støttespillere, kaffekokere, musikkansvarlige,sjauere på loppis, eller stiller selvsagt med biltransport til valglokale.. De er faktisk på mange mange møter...
Problemet med sånne fotfolk er at det stopper jo sjelden der.....Om en ikke passer seg..
For de trenger jo så såååååårt folk til verv, og styre og stell. En synes jo så synd på dem, der de står,nærmest ber for sin syke mor, og det er jo så viktig med et godt foreldresamarbeid, hockeylag og at 4h består også lokalt..
Og etterhvert blir en jo et kjent fjes også, pamper og småpamper oppdager deg og får selv navn, og blir roller og personer du faktisk liker, og har noe til felles med. Selveste Saken!
Og noen må jo gjøre jobben... Og så tenker en at jaja.. noen måååå jo sitter der.. og alle må vi gjøre vårt, her i samfunnet... Det handler om å gjøre sin plikt, og ja...
Og så er det i grunnen gjort..
Duger man? Tja... Foreninga har i allefall en person i vervet. Og en tar jo ikke opp en annens plass akkurat... for det tok noen eoner før ditt blikk begynte å vakle og du knakk under presset, og kallet i bringa..
Ja, for et kall er det jo! Du følte ånden kalle.. Selv den minste spire kan bli til noe....og JEG kan gjøre en forskjell! Er tiden inne? Mannen kommet? Jah! Du er fast i garnet!
De tar i mot deg i sin midte, den nyfrelste søster og døper deg i sitt engasjement og sier : alle er vi nye en gang.
Gratulerer, du har fått et verv... og din kone angret på at hun sendte deg av gårde..Du har jo bare tre fire andre verv og sånn fra før
Så, hva betyr det, bortsett fra at du nå skal på mailingliste, gi fra deg mobilnummer og selvrealisering uten mål og mening ,og signering av en eller annet protokoll forsegler skjebnen din. Det er skulderklapp, og fryd over at det er avgjort og ordnet?
Vel, det betyr møter, komiteer, kampanjer med teite navn, og at man skal tenke nytt hele tiden ( betyr egentlig bare ; finn på noe glupt)
Det betyr sakslister, årsmøter.....Ja, nå skal du lære hva årsmøtesak betyr!
Duvil oppdage at det er en lang vei fra kaffekokinga og loppisjauinga. Som man kanskje var kjempegod på... i grunn..
Det er en ting å møte på møter, en annen ting er å være organisert. Som person liksom.
Noen av oss, trenger fargede binders,mapper, nettbrett og gode kontakter på mailinglista.
Det er ikke sikkert det hjelper liksom. Ikke undertegnede her, som måtte ha trekk på lekseboka så den ikke lå igjen hjemme på skolen! Og som har en munn som prater før en har tenkt seg om,.
En må se håpet i en ny komite, en ny fremdriftsplan, i å glede seg over bitte små museskrittsuksesser.
Og forhåpentligvis er medlemmene lenger ned fornøyde, og ser hva du driver med, uten å se deg for mye som en pamp.. Kanskje ikke... De har rett og lyst til å ytre seg.. De er nå engasjert i det minste..
Og kanskje... En dag.. at jeg lærer meg å realisere meg selv gjennom komiteer,delegering, snuse opp de rette til oppgavene (som er en del av delegering, men ikke helt det samme og bare det), lage tidsfrister, ha oversikten , lage fremdriftsplaner og kunne formulere seg klart og tydelig.
Kanskje.. Jeg er nok ikke alltid rett person i rett verv..
Og kanskje noen kunne engasjere seg i å gjøre organisasjonspråk enklere?
Det blir ikke meg... Jeg ekke der liksom
Klem en ildsjel, og stammespråkformidler i dag!
Bare en oppfordring, for engasjementet, lokalsamfunnet og demokratiets skyld!
.jpeg)
