Nuvel.. I år hadde jeg med mamma for å vise fram de lokale spesialiteter. Mamma har ikke sittet på med meg før, men synes det var trygt å sitte på..
Her er årets bilder fra stedet..
onsdag 30. juli 2014
Nes kirkeruiner sommeren 2014
Tenk! Nå har de satt opp bom som stenger klokka 23. Tror Finkelhagen vil ha fred om natta jeg.. Han og orbene.
Nuvel.. I år hadde jeg med mamma for å vise fram de lokale spesialiteter. Mamma har ikke sittet på med meg før, men synes det var trygt å sitte på..
Her er årets bilder fra stedet..
Det siste bildet synes jeg var både aktuelt og designmessig sjarmerende.. Ikke endra seg på hvor mange tiår??
Nuvel.. I år hadde jeg med mamma for å vise fram de lokale spesialiteter. Mamma har ikke sittet på med meg før, men synes det var trygt å sitte på..
Her er årets bilder fra stedet..
mandag 28. juli 2014
*Lesehestknegg* ( hva slags lyd bokormer lager vet jeg ikke)
Den første dagen i hver måned så legger jeg ut på bloggen hvilke bøker jeg har lest de siste fire ukene . Det er vel sjelden under 7-8 stykk. Tror det er litt mye
Ja, jeg er lesehest. Altetende i grunn. Struts.
Språk ingen hindring : dansk, svensk, norsk ( båe målføre) og engelsk.
Bøker, blader- glufs...!
Skjønt, ikke helt glufs.. Det er noe lesestoff jeg ikke akkurat oppsøker.
Jeg rører ikke dameblader og sladderblader. Unntak : Når en er hos legen.
Og så abonnerer jeg på et av dem. Norsk Ukeblad .Høy kjerringfaktor, men jeg er trofast mot et blad som ikke dynker meg med mote, pynteputer, reklame og pisse dårlige artikler.
"Slik blir du, gjør du , klarer du" artikler forteller bare det en vet fra før, eller forteller ikke nok til at ikke en bok om temaet er bedre.
Tegneserier går ned på høykant. Humor for det meste ( M, Kollektivet, Pondus , Nemi = må ha)
Og som sagt sluker jeg bøker. Har alltid en eller flere med i sekken. Tenk om jeg gikk tom?Skulle jeg finne på på toget/bussen/ i bilen da? Fjesern på mobilen??As if.
Når jeg lærte å lese?
Ærlig talt så vet jeg ikke hvor gammel jeg var, men jeg lærte iallefall ikke å lese på skolen. Det kunne jeg!
( At jeg forholdt meg til skriftreformen av 1917 er en annen sak... Med mormor som lærer så ble det dig , mig og sæpe)
Jeg er def-def-definitivt vokst opp med bøker, og fulle bokhyller. Både hjemme og hos besteforeldrene mine på begge sider. Morfar pusha på meg bøker, og farmor stakk til meg bøker.
Mamma var med i bokklubb helt fram til noen år siden. Jeg var lykkelig omringet, en fiol på frodig skogbunn.
Jeg kan huske bilturer hvor pappa oppmuntret meg til å kjenne igjen ord på skilt, og på reklamer.
Og for pappa var ikke bøker bare tekst, det var bilder også.. Som det bare var for små hender og ta ut og se i.
Vi hadde "Langt inn i øret " boka som viste bilder fra inne i kroppen, i fantastiske farger. Den het så fordi da jeg spurte hvor i kroppen et bilde var, så var svaret langt inne i øret..
Tenk det.. ikke bare kunne man kjøre flaskekost inn gjennom øret på unger som ikke hørte for å stake ut grumset, men så det ut sånn som dette der inne også...??
Makaløst.
.
I dag går vel disse bøkene som "gavebøker" når de skal inndeles i kategori, men for meg var det tjukke tunge saker som en skulle bla pent i. Venstre hånd i høyre hjørne på boka...Ikke høyre, nede som det var et ukeblad..Da ble det rift. Og da var det stakkars meg...
Det var bilder fra Danmark i 5 bind ( siste bindet var bare kart- kjedelig!! ) og det var boka om dinosaurer. Det spennende med den var bilder om hvor store dinosaurene hadde vært sammenlignet med kjente målenheter i dag.. En triceratops som en liten buss... T-rex kunne daska til pipa vår..
Litt i kræsj kom det med den andre store serien i hylla med pene bilder : Bibelens beste. Vakttårnet har jo svart hvitt skisser i forhold.. Jesus var så pen.... og så så snill ut...Med perlekrone... Og pastellhimmelen over arken, der alle dyrene druknet... Ja, for det var vel det som hendte med dinosaurene også?
Skjønt, i den boka handla det om tjæregroper og kometer og isbreer...
Hm.. Kildekritikk og motsetninger å bale med for en 6 åring...
Læreren min kunne ikke svare hvilke bok som var rett. Men en dinosaurbok mot alle Bibelens beste.. Hm.. Den var lei..
Vi hadde også mange naturbøker. Og boka om måneferder.. Utbrente rakettrester fra en rakett som het Apollo, sot, og ledninger... skummelt
Europas hovedsteder, sommerfugler, you name it..
Med morfar titta jeg i sær i fuglebok. Og jeg synes kardinalen var den vakreste fuglen noen sinne...
Pappa lærte meg å være glad i naturen, og at biblioteker er katedraler.
Fredrikstad bibliotek er fremdeles byens fineste bygg. Ser ut som en festning eller et slott. Tung stor tredør. Med rundt dørhåndtak Lukten av... ja... alt det gode her i verden..Det duftet fantasi..
Steinmosaikk med 1814 og 1905 på plassen utenfor... Åh...
Og selvsagt møtte jeg barneavdelingen først.
Jeg fikk lov til å plukke med meg et visst antall bøker, og så hadde jeg jo eget lånekort.
Det var så pent inne på biblioteket, store rom, saler, med glass vinduer...
Og ingen stoppet meg når jeg begynte å rote rundt i andre avdelinger . Ingen fortalte meg hva det var bra og ikke bra å lese.
Jeg fikk ble i bøker og blader og titte sjøl, så ble jeg lest for, også leste jeg historien selv ( Og det er faktisk sånn leseopplæring foregår....)
Så, da leste jeg da..
Og selv om Fredrikstad bibliotek var m i t t bibliotek, der prinsesser, drager og det fantes dører til fremmede verdener ( helt sikkert på loftet) og andre tider var, så finnes det sjarm i eventyr stuer også.
Så, selvsagt fikk jeg også lånekort på Gressvik. bibliotek.... Det er en egen glød fra vinduene der, det lille hvite trehuset på toppen ..
Så ja, jeg leste støtt.
Utallige familiealbum er fulle av bilder av meg, på campingturer, middager hos mormor og morfar eller bilturer, hvor jeg sitter med bladhaugen eller boka mi.Gubben har for lengst vent seg til hvordan jeg er å leve med på det viset... Ingen allsang og tippe gulbil for oss..( Jeg hadde klikka om jeg hadde måttet..)
Jeg var en sånn unge en måtte dra melkekartongen at av hendene på. Av to grunner : jeg hadde kanskje bælma i meg nok, og det går an å snakke sammen ved bordet også, ikke bare fundere om hvordan pro-tein uttales..
Jeg leste tegneserier.
Pellefant, ( vri ringene til max så de danner order flax) og Donald . Men jeg ble aldri noen blodfan av sistnevnte. Det var mest gøy med plæstikken som fulgte med
Jeg elsket Bamse verdens sterkeste bjørn, jeg.. God moral , og alle skulle være snille.
Og jeg forgudet Skallmann, mat og soveklokke og det hele. Ting får ta den tiden det må, og om en disponerer dunderhonning så skal en aldri bruke styrke til å skade. Krøsus Sork lærte at grådighet ikke lønner seg.
Jeg ville ha en hest som Billy...
( Da jeg kunne velge og laste ned ringetoner på mobilen ble det sånn i mange år at nummerne hjem hadde ringelyden til Bamse)
https://www.youtube.com/watch?v=Fa0hCOR6Fvw
Men som sagt : ferden fra bildebøkene tok meg videre ut i hylla. Det hjelper med bursta og jul også.
Jeg ble meldt inn i boklubb, med rød og blå marihøne.Og en bokserie med veldig forenkla tekst, men skjønne bilder til kjente eventyr og fortellinger. Gøyes bokklubb??? Demrer..
Jeg hadde tilgang på alt.. Til og med "kjære john"
( som ikke var så grisete når alt kom til alt, jeg var jo tross alt 12.. . Denne handla om en sjømann. Utroskap og greier.)
Samme år sjokkleste vi jentene i klassen "Insektsommer" av Knut Falbakken. De utvalgte sidene, såklart ..
Mitt poeng gjentas : det var ingen som fortalte meg hva jeg ikke kunne lese. Så jeg fikk jo hakaslepp da jeg kom over en liste over anbefalt bøker til ulike aldre. Som 8 åring hadde jeg lest de fleste som passa for de på 12. Mulig jeg ikke kunne matte, men jeg hadde tydeligvis omløp i hodet.
Av barndommens bøker elsket jeg :
Historien om hunden Varga. Og familien hennes. De hadde en tam lomvi, og katt.. og en tekst i innledningen om hvordan vi mennesker utrydder naturen. Fy! ( 70 talls barn er miljøvern barn)
Toya og Heidi, en av barnetimebøkene ,tror jeg. Heidi var redningshund, og reddet barn i snøstorm på fjellet.
Gulltopp, en bokserie som var veldig amerikansk. Faren het vekselsvis pappa og herr Mortimer. Han kalte datteren Vesla. Det var noe med noen skjell , hvorvidt det fineste het lyserød, og en kusine vimsen.
Favoritten var også med en hund... ( ser et mønster her..) Lassie het den
Ukritisk slukte jeg alt med Frøken Detektiv, selv om jeg synes kjærlighetslivet med Ned ble litt stusselig i lengden
..
Andungen Gulltull var litt trist. Han fikk jo ikke bli hos stakkars Hanne .... Så ensomt det var for henne å stå der igjen..Men hun fikk jo tilbake den blå ringen da..
Flirer ennå av gassen Mester Kvakk som skulle lære sothønekyllingene å telle.
Han peker da på en av dem og sier : Du er èn.
-Nehei! roper en av de andre kyllingene ; det er han ikke det, for han er broren min så!!
I særstilling står Tom i villmarka.
Om katten Tom som blir vill etter at noen slemme gutter skyter etter ham før han skal hentes på setra. Tom blir villkatt stakkar, men overlever det utroligste.. Jeg får ennå tårer i øynene når jeg tenker på barna som så gjerne vil ha ham tam igjen... og hvor vanskelig det er.. Hadde ørebetennelse en gang, og det eneste som hjalp var å sitte på fanget til pappa, høre pappa lese om Tom og bli strøket på ryggen. Til doktoren kom.
Jeg husker eksplosjonen i hodet da jeg oppdaga Narnia. Jeg har aldri kommet meg ut igjen fra det skapet... tvert om har jeg endt opp i en blå boks.. Veien var i grunnen ikke lang..
Jeg elsket Astrid Lindgren, men hadde mareritt om villvettene, slik de ser ut i bøkene. Monstre med vinger er alltid skumlest...
Ja, jeg elsket å lese, og var oppunder tenåra da jeg ga opp Bamse.
Men det fantes da annet..
Da jeg oppdaget bruktbutikken i byen oppdaget jeg også Tuppen og Lillemor. Nytt blad hver 14 dag, med blå Lillemor heading, eller rød Tuppen. Annen hver gang altså
Gutta i klassen kalte dem Puppen og Jordmor, og synes sjøl de var sååå morsomme
Historiene var fantastiske, foregikk i England, ofte i fortiden ( så sånn begynte det hektet). En historie i hvert blad.Eller om du kjøpte de store, så var det opptil tre historier. So WOW!
Ofte var det med overnaturlig vri, livet blant snille og slemme på internatskole,eller en masse happenings rundt samme tema.
Historiene var ganske tafatte, men spennende nok da.
Gjett hvor lommepengene gikk? Og vi lånte og byttet.
En av de skumleste her "den grønne demonen" Om en ond dukke med grønne lysende øyne.
En periode var det en slags starlet kloning som het Smazk..
Og så leste jeg Penny fordi jeg ville ha hest.. Det skjedde aldri for å si det så...
Så begynte den vovede litteraturen.
Starlet, hvor heltinnene hadde langt hår, gjerne fletter som danset over flere ruter, og som gjerne ville på diskotek med helten ( som gjerne hadde briller, og lignet på gjett hvem)
De ble kjærester og beseglet det hele med et kyss, omkranset av hennes viltre lokker.
Han holder henne rundt livet, hun henger rundt nakken hans...
Åh..
Og så tok en tester med venninna etterpå. Hvor god venn er du, svar a, b eller c
Kjendis på forsiden , og viktige spalter hvor en kunne spørre om en kunne bli gravid om en klina med regulering.. ( helt sant, og nei, det kan man jo ikke)
Veldig vanlig var det også å spørre om hvordan en fikk sjans på en gitt fyr. Og det sier noe om tidsånden at rådet var å gjøre seg tilgjengelig og bli kjent med kompisene hans, aldri fikk jenta tips om å plukke opp luren sjøl...
Så kom hjerterevyen... Der kyssa de mer...
Mye kontorintriger.. Blondiner ble sammen med blonde menn, brunetter med mørke menn.. Hmf
Her var det frieri som var happy ending
Fotoromanen Michelle. De samme modellene gikk igjen, som helter eller slemminger. En ble casta enten som det ene eller det andre. Åsted, Italia. Ending ; happy!!
Og så : Romantikk.
Gud bedre hvor det gløda..Her hadde de jo sex også. Men alltid i vakre ordelag.
Husker en speidertur, hvor vi ikke ble aktivisert , så jeg og et par til gikk løs på bunken som lå der . Kan det ha vært i 1985 tro?? Beste speiderturen ever!! Men det var jo sjelden noe nytt intrigemessig
Jeg ble lei underslåtte brev og mangel på kommunikasjon allerede som 16 åring jeg altså.. Å lese om det altså.
Men guuuud hvor vi guilttrippa på Spør Sandra og Mitt første kyss..
Det var alltid den samme formuleringen : To myke varme lepper møtte mine..Alltid overraskende også, så klart
Jadda..
Også var det kontaktannonnser..Det var stort sett jenter, så hvor gutta satte inn sine er jeg usikker på.
I russeavisa stod det om meg at jeg støtt satt med et Romantikk ( blant annet, jeg hadde visst en bollepose, stiftemaskin og nok viskelær også) , og det hadde de nok rett i...
Jeg har hatt mine perioder med Casinoromaner ( skrekk og gru,svart cover, med stor utklipt sirkel i permen)Ofte endte hovedpersonen på asyl,mens hjemsøkingen fortsatte...Her var det ikke garanti for happy ending
Jeg har lest bunkevis med pocket typ "kapteinens rose " og "Månens gave". Og den slags... Dem har jeg omtalt på blogg før...
Jeg har i perioder med kjærlighetssorg funnet trøst i eventyr :1001 natt, Asbjørnsen og Moe, you name it..
Jeg aner ikke når jeg begynte å lese gjennom skolebøkene mine på ungdomsskolen og vgs den dagen jeg fikk dem. Bare for gøy.
Jeg har flere ganger måttet ringt til morfar for å komme og hente meg på biblioteket.. Jeg hadde lånt så mange bøker at jeg ikke orket å bære dem hjem. Han kom hver gang med den hvite taunusen.
Jeg har fyrt av spenn nok til å fylle to ishockeybager med chicklit fra 1997 og presterte dermed å ødelegge pausa til tre bibliotekarer da jeg donterte dem til biblioteket i 2004
Jeg har komplett samling av Larsons gale verden, og Black Lace ( stikk, Christian Grey)
Jeg har lest Sagaen om Isfolket høyt i bilen for min mann, og leste sjøl serien første gang på tre måneder høsten 92. Det var vel da jeg fant ut hva slags mann jeg skulle ha.... ( og omsider fikk, det var derfor jeg leste for ham)
Jeg har komplett serien om Sandman, men for få venner som setter pris på den til å kunne dele begeistring..
Jeg må lese St Croix triologien av Gerd Brantenberg jevnlig. Beste boka om hjembyen min noen sinne skrevet..
Jeg kommer aldri til å glemme 27 juli 2007.. Følelse av den siste Harry Potter boka i hende..... Og fornemmelsen av alle andre som nå leste det samme som meg.. og at ingen annen bokserie kommer til å gi det samme..
( Du trodde vel ikke jeg kom til å legge til et bilde av Daniel R her?? )
Jeg har en egen hylle til hundebøker .Halvannen, siden du spør... Og den blir stadig utvida
Da jeg rydde lommeboka mi for noen år siden , og dette var før en fikk et kort for hele Norge hadde jeg bibliotekskort fra :
¤ Fredrikstad
¤ Gressvik
¤Alta
¤ Vadsø ( etter utplassering i to uker)
¤ Ål
¤Frogner
¤ Ullensaker.
Om noen hadde spurt meg om jeg hadde holdt ut å leve isolert i et bibliotek i 3 måneder hadde jeg svart : Når setter vi i gang?
I grunnen er jeg vel håpløst stilt..Vil virkelig ikke helbredes
Skjønner at nettbrett og e-bøker er storveis, men det er noe med lukten, papiret, vekten i handa..
Det å finne en bok som er rett så gammel, men meget god... Det er noe der.
Og ja, jeg har egen støttekontakt når jeg går i bokhandel..
Og hvorfor skal jeg ikke nyte det? Boka er alltid bedre enn filmen..
Ja, jeg er lesehest. Altetende i grunn. Struts.
Språk ingen hindring : dansk, svensk, norsk ( båe målføre) og engelsk.
Bøker, blader- glufs...!
Skjønt, ikke helt glufs.. Det er noe lesestoff jeg ikke akkurat oppsøker.
Jeg rører ikke dameblader og sladderblader. Unntak : Når en er hos legen.
Og så abonnerer jeg på et av dem. Norsk Ukeblad .Høy kjerringfaktor, men jeg er trofast mot et blad som ikke dynker meg med mote, pynteputer, reklame og pisse dårlige artikler.
"Slik blir du, gjør du , klarer du" artikler forteller bare det en vet fra før, eller forteller ikke nok til at ikke en bok om temaet er bedre.
Tegneserier går ned på høykant. Humor for det meste ( M, Kollektivet, Pondus , Nemi = må ha)
 |
| www.dagbladet.no |
Og som sagt sluker jeg bøker. Har alltid en eller flere med i sekken. Tenk om jeg gikk tom?Skulle jeg finne på på toget/bussen/ i bilen da? Fjesern på mobilen??As if.
Når jeg lærte å lese?
Ærlig talt så vet jeg ikke hvor gammel jeg var, men jeg lærte iallefall ikke å lese på skolen. Det kunne jeg!
( At jeg forholdt meg til skriftreformen av 1917 er en annen sak... Med mormor som lærer så ble det dig , mig og sæpe)
Jeg er def-def-definitivt vokst opp med bøker, og fulle bokhyller. Både hjemme og hos besteforeldrene mine på begge sider. Morfar pusha på meg bøker, og farmor stakk til meg bøker.
Mamma var med i bokklubb helt fram til noen år siden. Jeg var lykkelig omringet, en fiol på frodig skogbunn.
Jeg kan huske bilturer hvor pappa oppmuntret meg til å kjenne igjen ord på skilt, og på reklamer.
Og for pappa var ikke bøker bare tekst, det var bilder også.. Som det bare var for små hender og ta ut og se i.
Vi hadde "Langt inn i øret " boka som viste bilder fra inne i kroppen, i fantastiske farger. Den het så fordi da jeg spurte hvor i kroppen et bilde var, så var svaret langt inne i øret..
Tenk det.. ikke bare kunne man kjøre flaskekost inn gjennom øret på unger som ikke hørte for å stake ut grumset, men så det ut sånn som dette der inne også...??
Makaløst.
.
I dag går vel disse bøkene som "gavebøker" når de skal inndeles i kategori, men for meg var det tjukke tunge saker som en skulle bla pent i. Venstre hånd i høyre hjørne på boka...Ikke høyre, nede som det var et ukeblad..Da ble det rift. Og da var det stakkars meg...
Det var bilder fra Danmark i 5 bind ( siste bindet var bare kart- kjedelig!! ) og det var boka om dinosaurer. Det spennende med den var bilder om hvor store dinosaurene hadde vært sammenlignet med kjente målenheter i dag.. En triceratops som en liten buss... T-rex kunne daska til pipa vår..
Litt i kræsj kom det med den andre store serien i hylla med pene bilder : Bibelens beste. Vakttårnet har jo svart hvitt skisser i forhold.. Jesus var så pen.... og så så snill ut...Med perlekrone... Og pastellhimmelen over arken, der alle dyrene druknet... Ja, for det var vel det som hendte med dinosaurene også?
Skjønt, i den boka handla det om tjæregroper og kometer og isbreer...
Hm.. Kildekritikk og motsetninger å bale med for en 6 åring...
Læreren min kunne ikke svare hvilke bok som var rett. Men en dinosaurbok mot alle Bibelens beste.. Hm.. Den var lei..
Vi hadde også mange naturbøker. Og boka om måneferder.. Utbrente rakettrester fra en rakett som het Apollo, sot, og ledninger... skummelt
Europas hovedsteder, sommerfugler, you name it..
Med morfar titta jeg i sær i fuglebok. Og jeg synes kardinalen var den vakreste fuglen noen sinne...
 |
| commons.wikimedia.org |
Pappa lærte meg å være glad i naturen, og at biblioteker er katedraler.
Fredrikstad bibliotek er fremdeles byens fineste bygg. Ser ut som en festning eller et slott. Tung stor tredør. Med rundt dørhåndtak Lukten av... ja... alt det gode her i verden..Det duftet fantasi..
Steinmosaikk med 1814 og 1905 på plassen utenfor... Åh...
Og selvsagt møtte jeg barneavdelingen først.
 | ||
| bibliotekbloggen.blogspot.com |
 |
| bibliotekbloggen.blogspot.com |
Det var så pent inne på biblioteket, store rom, saler, med glass vinduer...
 |
| bibliotekbloggen.blogspot.com |
Og ingen stoppet meg når jeg begynte å rote rundt i andre avdelinger . Ingen fortalte meg hva det var bra og ikke bra å lese.
Jeg fikk ble i bøker og blader og titte sjøl, så ble jeg lest for, også leste jeg historien selv ( Og det er faktisk sånn leseopplæring foregår....)
Så, da leste jeg da..
Og selv om Fredrikstad bibliotek var m i t t bibliotek, der prinsesser, drager og det fantes dører til fremmede verdener ( helt sikkert på loftet) og andre tider var, så finnes det sjarm i eventyr stuer også.
Så, selvsagt fikk jeg også lånekort på Gressvik. bibliotek.... Det er en egen glød fra vinduene der, det lille hvite trehuset på toppen ..
 |
| nb-no.facebook.com |
Så ja, jeg leste støtt.
Utallige familiealbum er fulle av bilder av meg, på campingturer, middager hos mormor og morfar eller bilturer, hvor jeg sitter med bladhaugen eller boka mi.Gubben har for lengst vent seg til hvordan jeg er å leve med på det viset... Ingen allsang og tippe gulbil for oss..( Jeg hadde klikka om jeg hadde måttet..)
Jeg var en sånn unge en måtte dra melkekartongen at av hendene på. Av to grunner : jeg hadde kanskje bælma i meg nok, og det går an å snakke sammen ved bordet også, ikke bare fundere om hvordan pro-tein uttales..
Jeg leste tegneserier.
Pellefant, ( vri ringene til max så de danner order flax) og Donald . Men jeg ble aldri noen blodfan av sistnevnte. Det var mest gøy med plæstikken som fulgte med
 |
| en.wikipedia.org |
Jeg elsket Bamse verdens sterkeste bjørn, jeg.. God moral , og alle skulle være snille.
Og jeg forgudet Skallmann, mat og soveklokke og det hele. Ting får ta den tiden det må, og om en disponerer dunderhonning så skal en aldri bruke styrke til å skade. Krøsus Sork lærte at grådighet ikke lønner seg.
Jeg ville ha en hest som Billy...
( Da jeg kunne velge og laste ned ringetoner på mobilen ble det sånn i mange år at nummerne hjem hadde ringelyden til Bamse)
Men som sagt : ferden fra bildebøkene tok meg videre ut i hylla. Det hjelper med bursta og jul også.
Jeg ble meldt inn i boklubb, med rød og blå marihøne.Og en bokserie med veldig forenkla tekst, men skjønne bilder til kjente eventyr og fortellinger. Gøyes bokklubb??? Demrer..
Jeg hadde tilgang på alt.. Til og med "kjære john"
( som ikke var så grisete når alt kom til alt, jeg var jo tross alt 12.. . Denne handla om en sjømann. Utroskap og greier.)
Samme år sjokkleste vi jentene i klassen "Insektsommer" av Knut Falbakken. De utvalgte sidene, såklart ..
Mitt poeng gjentas : det var ingen som fortalte meg hva jeg ikke kunne lese. Så jeg fikk jo hakaslepp da jeg kom over en liste over anbefalt bøker til ulike aldre. Som 8 åring hadde jeg lest de fleste som passa for de på 12. Mulig jeg ikke kunne matte, men jeg hadde tydeligvis omløp i hodet.
Av barndommens bøker elsket jeg :
Historien om hunden Varga. Og familien hennes. De hadde en tam lomvi, og katt.. og en tekst i innledningen om hvordan vi mennesker utrydder naturen. Fy! ( 70 talls barn er miljøvern barn)
 |
| hellobabylou.blogspot.com |
Toya og Heidi, en av barnetimebøkene ,tror jeg. Heidi var redningshund, og reddet barn i snøstorm på fjellet.
 |
| lystlesing.com |
Gulltopp, en bokserie som var veldig amerikansk. Faren het vekselsvis pappa og herr Mortimer. Han kalte datteren Vesla. Det var noe med noen skjell , hvorvidt det fineste het lyserød, og en kusine vimsen.
Favoritten var også med en hund... ( ser et mønster her..) Lassie het den
 |
| www.qxl.no |
Ukritisk slukte jeg alt med Frøken Detektiv, selv om jeg synes kjærlighetslivet med Ned ble litt stusselig i lengden
 |
| eivindsklasse.wordpress.com |
..
Andungen Gulltull var litt trist. Han fikk jo ikke bli hos stakkars Hanne .... Så ensomt det var for henne å stå der igjen..Men hun fikk jo tilbake den blå ringen da..
Flirer ennå av gassen Mester Kvakk som skulle lære sothønekyllingene å telle.
Han peker da på en av dem og sier : Du er èn.
-Nehei! roper en av de andre kyllingene ; det er han ikke det, for han er broren min så!!
 |
| bokelskere.no |
I særstilling står Tom i villmarka.
Om katten Tom som blir vill etter at noen slemme gutter skyter etter ham før han skal hentes på setra. Tom blir villkatt stakkar, men overlever det utroligste.. Jeg får ennå tårer i øynene når jeg tenker på barna som så gjerne vil ha ham tam igjen... og hvor vanskelig det er.. Hadde ørebetennelse en gang, og det eneste som hjalp var å sitte på fanget til pappa, høre pappa lese om Tom og bli strøket på ryggen. Til doktoren kom.
Jeg husker eksplosjonen i hodet da jeg oppdaga Narnia. Jeg har aldri kommet meg ut igjen fra det skapet... tvert om har jeg endt opp i en blå boks.. Veien var i grunnen ikke lang..
Jeg elsket Astrid Lindgren, men hadde mareritt om villvettene, slik de ser ut i bøkene. Monstre med vinger er alltid skumlest...
Ja, jeg elsket å lese, og var oppunder tenåra da jeg ga opp Bamse.
Men det fantes da annet..
Da jeg oppdaget bruktbutikken i byen oppdaget jeg også Tuppen og Lillemor. Nytt blad hver 14 dag, med blå Lillemor heading, eller rød Tuppen. Annen hver gang altså
Gutta i klassen kalte dem Puppen og Jordmor, og synes sjøl de var sååå morsomme
Historiene var fantastiske, foregikk i England, ofte i fortiden ( så sånn begynte det hektet). En historie i hvert blad.Eller om du kjøpte de store, så var det opptil tre historier. So WOW!
Ofte var det med overnaturlig vri, livet blant snille og slemme på internatskole,eller en masse happenings rundt samme tema.
Historiene var ganske tafatte, men spennende nok da.
Gjett hvor lommepengene gikk? Og vi lånte og byttet.
En av de skumleste her "den grønne demonen" Om en ond dukke med grønne lysende øyne.
 |
| bruktikken.blogspot.com |
En periode var det en slags starlet kloning som het Smazk..
Og så leste jeg Penny fordi jeg ville ha hest.. Det skjedde aldri for å si det så...
Så begynte den vovede litteraturen.
Starlet, hvor heltinnene hadde langt hår, gjerne fletter som danset over flere ruter, og som gjerne ville på diskotek med helten ( som gjerne hadde briller, og lignet på gjett hvem)
De ble kjærester og beseglet det hele med et kyss, omkranset av hennes viltre lokker.
Han holder henne rundt livet, hun henger rundt nakken hans...
Åh..
Og så tok en tester med venninna etterpå. Hvor god venn er du, svar a, b eller c
Kjendis på forsiden , og viktige spalter hvor en kunne spørre om en kunne bli gravid om en klina med regulering.. ( helt sant, og nei, det kan man jo ikke)
Veldig vanlig var det også å spørre om hvordan en fikk sjans på en gitt fyr. Og det sier noe om tidsånden at rådet var å gjøre seg tilgjengelig og bli kjent med kompisene hans, aldri fikk jenta tips om å plukke opp luren sjøl...
Så kom hjerterevyen... Der kyssa de mer...
Mye kontorintriger.. Blondiner ble sammen med blonde menn, brunetter med mørke menn.. Hmf
Her var det frieri som var happy ending
Fotoromanen Michelle. De samme modellene gikk igjen, som helter eller slemminger. En ble casta enten som det ene eller det andre. Åsted, Italia. Ending ; happy!!
Og så : Romantikk.
Gud bedre hvor det gløda..Her hadde de jo sex også. Men alltid i vakre ordelag.
Husker en speidertur, hvor vi ikke ble aktivisert , så jeg og et par til gikk løs på bunken som lå der . Kan det ha vært i 1985 tro?? Beste speiderturen ever!! Men det var jo sjelden noe nytt intrigemessig
Jeg ble lei underslåtte brev og mangel på kommunikasjon allerede som 16 åring jeg altså.. Å lese om det altså.
Men guuuud hvor vi guilttrippa på Spør Sandra og Mitt første kyss..
Det var alltid den samme formuleringen : To myke varme lepper møtte mine..Alltid overraskende også, så klart
Jadda..
Også var det kontaktannonnser..Det var stort sett jenter, så hvor gutta satte inn sine er jeg usikker på.
I russeavisa stod det om meg at jeg støtt satt med et Romantikk ( blant annet, jeg hadde visst en bollepose, stiftemaskin og nok viskelær også) , og det hadde de nok rett i...
 |
| musikalske.net |
Jeg har hatt mine perioder med Casinoromaner ( skrekk og gru,svart cover, med stor utklipt sirkel i permen)Ofte endte hovedpersonen på asyl,mens hjemsøkingen fortsatte...Her var det ikke garanti for happy ending
Jeg har lest bunkevis med pocket typ "kapteinens rose " og "Månens gave". Og den slags... Dem har jeg omtalt på blogg før...
Jeg har i perioder med kjærlighetssorg funnet trøst i eventyr :1001 natt, Asbjørnsen og Moe, you name it..
 |
| www.sekse.barnehageside.no |
Jeg aner ikke når jeg begynte å lese gjennom skolebøkene mine på ungdomsskolen og vgs den dagen jeg fikk dem. Bare for gøy.
Jeg har flere ganger måttet ringt til morfar for å komme og hente meg på biblioteket.. Jeg hadde lånt så mange bøker at jeg ikke orket å bære dem hjem. Han kom hver gang med den hvite taunusen.
Jeg har fyrt av spenn nok til å fylle to ishockeybager med chicklit fra 1997 og presterte dermed å ødelegge pausa til tre bibliotekarer da jeg donterte dem til biblioteket i 2004
 |
| www.forlagsliv.no |
Jeg har komplett samling av Larsons gale verden, og Black Lace ( stikk, Christian Grey)
Jeg har lest Sagaen om Isfolket høyt i bilen for min mann, og leste sjøl serien første gang på tre måneder høsten 92. Det var vel da jeg fant ut hva slags mann jeg skulle ha.... ( og omsider fikk, det var derfor jeg leste for ham)
Jeg må lese St Croix triologien av Gerd Brantenberg jevnlig. Beste boka om hjembyen min noen sinne skrevet..
Jeg kommer aldri til å glemme 27 juli 2007.. Følelse av den siste Harry Potter boka i hende..... Og fornemmelsen av alle andre som nå leste det samme som meg.. og at ingen annen bokserie kommer til å gi det samme..
 |
| missvintagegirl.blogspot.com |
( Du trodde vel ikke jeg kom til å legge til et bilde av Daniel R her?? )
Jeg har en egen hylle til hundebøker .Halvannen, siden du spør... Og den blir stadig utvida
 |
| bokelskere.no |
Da jeg rydde lommeboka mi for noen år siden , og dette var før en fikk et kort for hele Norge hadde jeg bibliotekskort fra :
¤ Fredrikstad
¤ Gressvik
¤Alta
¤ Vadsø ( etter utplassering i to uker)
¤ Ål
¤Frogner
¤ Ullensaker.
Om noen hadde spurt meg om jeg hadde holdt ut å leve isolert i et bibliotek i 3 måneder hadde jeg svart : Når setter vi i gang?
I grunnen er jeg vel håpløst stilt..Vil virkelig ikke helbredes
Skjønner at nettbrett og e-bøker er storveis, men det er noe med lukten, papiret, vekten i handa..
Det å finne en bok som er rett så gammel, men meget god... Det er noe der.
Og ja, jeg har egen støttekontakt når jeg går i bokhandel..
Og hvorfor skal jeg ikke nyte det? Boka er alltid bedre enn filmen..
 |
| afrogirltalks.com |
søndag 27. juli 2014
Stormchasers!
Mannen kommer jeg ikke til å se noe særlig til i kveld. Han skal studere filmene , og se om han kan få noen gode skjermdumper. Det må han ha fått, for maken til lyn og bulder, det har vi ikke sett så langt denne sommeren.
Fete grener, med flere armer, rett i bakken og på tvers.
Og den superfete buldringa, so ruller i naturens eget surround anlegg. Jeg blir relliøs
Jeg blir "6 år på Tusenfryd" når himmelen begynner å bygge seg opp i grå tårn, og det er meldt at Tor er på ekspedisjon.
Lyset blir så totalt annerledes, og plutselig er landskapet kun silhuetten til showet. Jo mørkere himmel, jo nærmere, jo flere lyn, desto bedre...
Filmen min er ikke så mye å skryte av, men en må jo bare stille inn mobilen, filme, og håpe at den sorte og en hvite skya går i håndgemeng akkurat der.
Fy søren for en fin dag!!
Det kommer vel mer?? Snart?
 T |
Skarnes, 27.7.14  |
( Bildene nedenfor har Sten Arne tatt fra terassen vår i 2010 og 2011 Altså, ikke i dag)
mandag 21. juli 2014
Hva enn it-faktoren er....
Gutta skal luftes, det er rundt de 30 i celsius, sikkert en halv mill i Fahrenheit, og jeg rusler ut.
Wow.. Hos naboen er det en innhyra kar som skuffer grus i oppkjørsla..
( det er det med oss kroppspuritanere, at det skal ikke så mye til før vi blir litt påvirket av omgivelsene *vifte.... dåne*)
Jeg er dydig, godt gift, men når en får bar overkropp, mer alfa enn lammekjøtt, en rødblond liten hestehale og et smil, midt i glaninga så blir en jo litt.. vel.... befippet..
Nå har jeg sett så mye rart i youtubedokumentarer, også om sex, i det siste at en tenker ofte på sex, forplantning og sånn, og at enhver en møter blir vurdert uansett hvilket kjønn en er i noen sekunder, om ikke planlagt nedlagt, sååå vurderer en jo..... nåh, en tar tegninga, det er merkelig hvor ofte sånne apporoppostilfeller dukker opp.
(Hadde det dukka opp et poltergeist eller om Charles II skulke letta på hatten ,så hadde jeg sikkert kunne referere noe i så tilfelle også. Men nå : gruskjekkas..)
Så mens gutta snuste i gresset og tømmer nattpotta så kikker en jo en gang til.
Skal ikke påstå ( fantasiene mine har ført meg opp i katastrofale analyser så mange ganger at jeg ikke kan understreke nok at jeg på ingensom helst måte skal påberope meg å kunne reglene her) at jeg oppfattet noen som helst blikk-kontakt i dette "cocacola lightbreak" øyeblikket, men at jeg var registrert, det skulle da også bare mangle.. Så mye skjer det da ikke i nabolaget i juli på formiddagen.
Jeg skal heller ikke riste på mitt halvvlange faks og si at "han utvilsomt likte det han så "
Så, gutta tissa, og gjorde bommelom, nabobikkjer blir hilst på og påtalt, jeg så etter fotomotiv til snap og kalender 2015 ( nei, grushønk skal ikke være noe tema i juli ) og jeg hadde handa full av "pose med noko attått" da "The bloke" nok en gang kom i syns feltet...
Joda, han så at jeg var der ( kjedelig å lempe grus, hva annet er å finne på), og jeg hadde fått rett førsteinntrykk, tattis på overarm ( snor med to indianerfjær) med arbeidsmuskler, smilet var tilbake, og ja, definitivt på alfalight skalaen..
Jeg satte kurs for dunk med sort lokk, da han lempa et stor spade støvende grus rett ved meg, og Tardis reagerte tvert... Ned i bukk, halevisp, og "hilse på meg" bjeff
Mack ga blanke. Ingen katt bak syklene, så da kunne det være det samme. Skulle ikke vi inn?
Alas, he speaks!!
"Er det kinesisk nakenhund det der?"
Selvsagt... det måtte jo være bikkja han så på.
Så, da gikk det som det pleier, Tardis fikk susse- hilse, han satte seg villig ned, med trutmunn ( Tardis gir alltid full tunge ved første møte, og han ble advart) og fortalte meg at han kjente til rasen fordi kjæresten hadde sånn, og at de var knallfine hunder.
Ikke hadde han noe i mot cavalierer heller..Mack fikk også sitt
Så veksla vi noen ord om grus og underlag, og at i varmen ble en nå gratis brun...
En hyggelig kar, redelig og trivelig...
Jaja tenkte jeg : dette visste du vel fra før...
Jeg er ikke spesielt utstyrt med sexy karisma.. Praktisk talt null.
Jeg kan ikke tiltrekke og flørte, men jeg har gullegode hunder, og er smart , gift og morsom..
Får leve med det...
Hva mer jeg vet : Når en stempler grusmenn i svett bare overkropp med tattis og pent smil som hyggelige, redelige og trivelige etter to minutter så viser jo det hva slags verdier en har i menn...
Lav kjøttfaktor, for å si det så....
Kanskje det er derfor en ikke kan flørte??
Wow.. Hos naboen er det en innhyra kar som skuffer grus i oppkjørsla..
( det er det med oss kroppspuritanere, at det skal ikke så mye til før vi blir litt påvirket av omgivelsene *vifte.... dåne*)
Jeg er dydig, godt gift, men når en får bar overkropp, mer alfa enn lammekjøtt, en rødblond liten hestehale og et smil, midt i glaninga så blir en jo litt.. vel.... befippet..
Nå har jeg sett så mye rart i youtubedokumentarer, også om sex, i det siste at en tenker ofte på sex, forplantning og sånn, og at enhver en møter blir vurdert uansett hvilket kjønn en er i noen sekunder, om ikke planlagt nedlagt, sååå vurderer en jo..... nåh, en tar tegninga, det er merkelig hvor ofte sånne apporoppostilfeller dukker opp.
(Hadde det dukka opp et poltergeist eller om Charles II skulke letta på hatten ,så hadde jeg sikkert kunne referere noe i så tilfelle også. Men nå : gruskjekkas..)
Så mens gutta snuste i gresset og tømmer nattpotta så kikker en jo en gang til.
Skal ikke påstå ( fantasiene mine har ført meg opp i katastrofale analyser så mange ganger at jeg ikke kan understreke nok at jeg på ingensom helst måte skal påberope meg å kunne reglene her) at jeg oppfattet noen som helst blikk-kontakt i dette "cocacola lightbreak" øyeblikket, men at jeg var registrert, det skulle da også bare mangle.. Så mye skjer det da ikke i nabolaget i juli på formiddagen.
Jeg skal heller ikke riste på mitt halvvlange faks og si at "han utvilsomt likte det han så "
Så, gutta tissa, og gjorde bommelom, nabobikkjer blir hilst på og påtalt, jeg så etter fotomotiv til snap og kalender 2015 ( nei, grushønk skal ikke være noe tema i juli ) og jeg hadde handa full av "pose med noko attått" da "The bloke" nok en gang kom i syns feltet...
Joda, han så at jeg var der ( kjedelig å lempe grus, hva annet er å finne på), og jeg hadde fått rett førsteinntrykk, tattis på overarm ( snor med to indianerfjær) med arbeidsmuskler, smilet var tilbake, og ja, definitivt på alfalight skalaen..
Jeg satte kurs for dunk med sort lokk, da han lempa et stor spade støvende grus rett ved meg, og Tardis reagerte tvert... Ned i bukk, halevisp, og "hilse på meg" bjeff
Mack ga blanke. Ingen katt bak syklene, så da kunne det være det samme. Skulle ikke vi inn?
Alas, he speaks!!
"Er det kinesisk nakenhund det der?"
Selvsagt... det måtte jo være bikkja han så på.
Så, da gikk det som det pleier, Tardis fikk susse- hilse, han satte seg villig ned, med trutmunn ( Tardis gir alltid full tunge ved første møte, og han ble advart) og fortalte meg at han kjente til rasen fordi kjæresten hadde sånn, og at de var knallfine hunder.
Ikke hadde han noe i mot cavalierer heller..Mack fikk også sitt
Så veksla vi noen ord om grus og underlag, og at i varmen ble en nå gratis brun...
En hyggelig kar, redelig og trivelig...
Jaja tenkte jeg : dette visste du vel fra før...
Jeg er ikke spesielt utstyrt med sexy karisma.. Praktisk talt null.
Jeg kan ikke tiltrekke og flørte, men jeg har gullegode hunder, og er smart , gift og morsom..
Får leve med det...
Hva mer jeg vet : Når en stempler grusmenn i svett bare overkropp med tattis og pent smil som hyggelige, redelige og trivelige etter to minutter så viser jo det hva slags verdier en har i menn...
Lav kjøttfaktor, for å si det så....
Kanskje det er derfor en ikke kan flørte??
fredag 18. juli 2014
Navnlista er klar..... ( til 2073)
En er heldig når en har hund. Når det gjelder antall sammenlignet med barn.
For en kan ha så mange fler hunder gjennom et liv enn unger. Og så er det noe som heter barnevern.
Og at en kan bli mobba for rart navn og sånn.
Ikke minst, så er det få slektninger av den eldre garde som forventer å bli oppkalt..
Så, med hunder er det muligheter.
For all del.. To er mer enn nok. Om gangen
Ser ikke bortifra at jeg kommer til å tenke en og en hund av gangen i fremtiden. Særlig nå som jeg har denne kinesiske krutt-tønna som krever litt ekstra.
Men, vi får se..
Uansett, og nå snakker jeg langt inn i alderdommen så har jeg planen klar for mange gode hundenavn.
Og hvis oppdretterne ikke liker det, så får jeg finne andre oppdrettere.
Og jeg har lange bein, i flertall, så jeg skal nok få inka dem så lenge det ikke skrukker for mye, og nåla ikke glipper. Og tatovøren min har helsa
Rase er ikke bestemt, jeg er fleksibel sånn sett, men kan vanskelig se meg bytte radikalt..
Kan jo hende jeg bytter mening om navn også.. Hunden jeg skulle ha etter Henrik skulle jo hete Lauritz.
Entering Mack....Han kunne jo døpes om, men for meg ble det gæli. For dette var en Mack.
Men, dette har jeg nå tenkt så langt i allefall..
Sølja
Ja, bare dette viser hvor løst dette er tenkt.
For jeg har ingen planer om tispe i det hele tatt. Men, om piraten min skulle dukke opp, og det er tispe.. og det e r henne jeg skal ha, så må jo navnet bli Sølja.
Passer fint til en lys kineserjente også det, altså.. for all del..
Tradisjonsrikt, pent, og vakkert. Og lint
Uten at det blir fjollete..
Sølve
Om piraten er hann, og det er han jeg må ha så må det bli Sølve.
Bergljot
Om Sølja ikke passer, og det er henne jeg skal ha, og det er en pirat....
Grålle
Her tenker jeg kineserhanne, med mye hvitt/ grått i. Grålle er dialektord for gråspurv fra Fredrikstad.
Morfar var veldig opptatt av at disse små ikke skulle sulte, han omtrent rev pannekakene av tallerknene våre, der vi satt og spiste, Syrran og jeg.
Mormor protesterte, dette var jo "til jentene"
Men morfar tagg og ba : Jammen Grållen da!! Grållen må jo også ha"
En hyllest til en av verdens snilleste besteforeldre par.. ( for mormor stekte litt ekstra, hun. Alltid. Så grållen også skulle få noe godt på brettet)
Gordon
Gubben er så fornøyd med at han har skotsk blod i seg.
Ikke mye, mer utvanna enn dispensercola som står over natta,men nok til at han brisker seg.. At familien har en egen hval kalt opp etter seg synes jeg er mer artig, men det er liksom ikke noe tema.
Dessuten kan jeg ikke kalle opp en hund etter mellometternavnet vårt.
Men klanen?
Bonus er jo at jeg da kan lete etter blått/grønt utstyr til lille cavalier Gordon ( For tross alt : stuart kongene er jo skotter)
Gubbete mannsnavn
Nok å ta av : Erling, Einar, Gudbrand, Kolbjørn. Her kan det ligge uante muligheter.
Har allerede møtt dachsen Birger, schnauseren Vigdis og cairnterrieren Evelyn.
Skattkammer, både for kines, cavalier, eller annet som måtte dukke opp
Kjartan, Njål... jadda..
Spennende å tenke litt på da..
( og om noen skulle stjele ideene så velbekomme, jeg fant dem på)
For en kan ha så mange fler hunder gjennom et liv enn unger. Og så er det noe som heter barnevern.
Og at en kan bli mobba for rart navn og sånn.
Ikke minst, så er det få slektninger av den eldre garde som forventer å bli oppkalt..
Så, med hunder er det muligheter.
For all del.. To er mer enn nok. Om gangen
Ser ikke bortifra at jeg kommer til å tenke en og en hund av gangen i fremtiden. Særlig nå som jeg har denne kinesiske krutt-tønna som krever litt ekstra.
Men, vi får se..
Uansett, og nå snakker jeg langt inn i alderdommen så har jeg planen klar for mange gode hundenavn.
Og hvis oppdretterne ikke liker det, så får jeg finne andre oppdrettere.
Og jeg har lange bein, i flertall, så jeg skal nok få inka dem så lenge det ikke skrukker for mye, og nåla ikke glipper. Og tatovøren min har helsa
Rase er ikke bestemt, jeg er fleksibel sånn sett, men kan vanskelig se meg bytte radikalt..
Kan jo hende jeg bytter mening om navn også.. Hunden jeg skulle ha etter Henrik skulle jo hete Lauritz.
Entering Mack....Han kunne jo døpes om, men for meg ble det gæli. For dette var en Mack.
Men, dette har jeg nå tenkt så langt i allefall..
Sølja
Ja, bare dette viser hvor løst dette er tenkt.
For jeg har ingen planer om tispe i det hele tatt. Men, om piraten min skulle dukke opp, og det er tispe.. og det e r henne jeg skal ha, så må jo navnet bli Sølja.
Passer fint til en lys kineserjente også det, altså.. for all del..
Tradisjonsrikt, pent, og vakkert. Og lint
Uten at det blir fjollete..
 |
| www.norskflid.no |
Sølve
Om piraten er hann, og det er han jeg må ha så må det bli Sølve.
Bergljot
Om Sølja ikke passer, og det er henne jeg skal ha, og det er en pirat....
Grålle
Her tenker jeg kineserhanne, med mye hvitt/ grått i. Grålle er dialektord for gråspurv fra Fredrikstad.
Morfar var veldig opptatt av at disse små ikke skulle sulte, han omtrent rev pannekakene av tallerknene våre, der vi satt og spiste, Syrran og jeg.
Mormor protesterte, dette var jo "til jentene"
Men morfar tagg og ba : Jammen Grållen da!! Grållen må jo også ha"
En hyllest til en av verdens snilleste besteforeldre par.. ( for mormor stekte litt ekstra, hun. Alltid. Så grållen også skulle få noe godt på brettet)
 |
| snl.no |
Gordon
Gubben er så fornøyd med at han har skotsk blod i seg.
Ikke mye, mer utvanna enn dispensercola som står over natta,men nok til at han brisker seg.. At familien har en egen hval kalt opp etter seg synes jeg er mer artig, men det er liksom ikke noe tema.
Dessuten kan jeg ikke kalle opp en hund etter mellometternavnet vårt.
Men klanen?
Bonus er jo at jeg da kan lete etter blått/grønt utstyr til lille cavalier Gordon ( For tross alt : stuart kongene er jo skotter)
 |
| highlandline.com |
Gubbete mannsnavn
Nok å ta av : Erling, Einar, Gudbrand, Kolbjørn. Her kan det ligge uante muligheter.
Har allerede møtt dachsen Birger, schnauseren Vigdis og cairnterrieren Evelyn.
Skattkammer, både for kines, cavalier, eller annet som måtte dukke opp
Kjartan, Njål... jadda..
Spennende å tenke litt på da..
( og om noen skulle stjele ideene så velbekomme, jeg fant dem på)
mandag 14. juli 2014
søndag 13. juli 2014
Helene Harefrøken blir ny og sommerlig
Jeg er ikke så dukke og bamsegal som jeg var, men Helene har nå i likhet med den russiske dukken Nadia og min første bamse Kåre overlevd oppvekstprosessen.
Tenkte ikke over Helenes stil og moral før jeg tok denne snap'n
men, stakkar.. det er jo ikke hennes feil at dukkekjolen ikke passer... Tror ikke hun er så lett på tråden egentlig.. Ikke tror jeg hun ønsker å være dirty heller
Så her måtte noe gjøres.
Aller først fikk hun en grundig vask på 30c ( ingen grunn til å at hun skal være grå over, og bare hvit under..)
Garnet var et helsike å strikke på med slike glatte pinner, så jeg hekla selve skjørtet.
Blå overdel i perlestrikk, og vanlige staver i skjørtet.
( og endelig fikk jeg brukt noen små knapper)
tror til og med Jæger Bombom blir aldeles bedåret her nå..
Du verden, så har jeg laga dukkeklær i sommer også... jøss...
Tenkte ikke over Helenes stil og moral før jeg tok denne snap'n
Så her måtte noe gjøres.
Aller først fikk hun en grundig vask på 30c ( ingen grunn til å at hun skal være grå over, og bare hvit under..)
Garnet var et helsike å strikke på med slike glatte pinner, så jeg hekla selve skjørtet.
Blå overdel i perlestrikk, og vanlige staver i skjørtet.
( og endelig fikk jeg brukt noen små knapper)
Du verden, så har jeg laga dukkeklær i sommer også... jøss...
sjalsommer 2014
det var så mange det ble med garnet fra forundringsesken... spennende
 |
| strikket |
 |
| japansk garn, strikket |
 |
| japansk garn, strikket |
 |
| strikket |
 |
| strikket |
 |
| strikket spiss, resten hekla ( altfor tynt garn for å strikke) |
 |
| strikka spiss, resten hekla |
Abonner på:
Innlegg (Atom)