20 mars 2007

fant et bilde av mr R, Felgen

  

, et bilde av denne omtalte gamle flamme som har hatt en mer eller mindre støvete lenestol i mitt hjerte siden jeg var 13…
Vet at fyren og jeg ikke hadde fått til noe som helst av verdi..jeg  vet veldig godt at han jeg har er han jeg har ventet på. Som jeg gråt og lengtet etter denne fysaken og hadde som gullstandard, men som ikke var  og kunne finnes i de jeg nå måtte falle for. -ikke så rart, jeg ventet jo på maken min jeg..Kan jo ikke akkurat være lovt bort på annet hold når han dukker opp, som han jo gjorde, våren 2004.Jeg har funnet ham , forlovet meg med ham, skal gi ham mitt ja i juni 2008..

Men drømmen har sin egen mal..Husker godt hvordan det var å være tenåring og henge opp alle drømmer på ham, denne avbildede.Som jeg kunne dyrke , uoppnåelig som en gud eller popstjerne, men likevel nære nok til å nære drømmer og håp.og ja, hvordan en enn snur og vender på det, han sa ikke hvor skapet skulle stå, var aldri klar og avvisende. så der var jeg da..  Håpet og hang der i lufta fordi han kanskje kom til å ta meg imot. Han var jo alltid der, i skyggene, aldri borte lenge nok til at jeg kunne klatre ned selv.Jada,han visste hvor han hadde meg.Berusende, sikkert .I allefall nok til at han ble og forsynte seg av beundringen  min.
Han ble en stereotyp, en forgyldt klisje, som jeg levde og åndet for.Han ble alle begjær og drømmers svar.

Så jeg smiler litt av meg selv over hvem jeg var, og tenker at kjærllgheten og selvsuggesjonen aldri er så subjektiv og sterk i kuløren som da..mai 88, oktober 87, april 90.. jo takk du..DEN følelsen , de dagene, de er der for alltid.Om jeg finner glede i de dumme små minnene, hvorfor ikke.. jeg oppsøker dem ikke, men jeg jager dem ikke vekk heller..stort sett, 99% av tiden har jeg andre erfaringer fra ungdomstiden min jeg trenger å bruke i det daglige..
Det var bare aldri  virkelig han, det var mer en fellesnevner for en masse minner, delte eller bare levd i mitt lille rommelige hjerte.Og tro meg, der levde det! En del av meg vil alltid være fjorten og stå i bunad og se etter ham i russedressen, vil alltid  drømme om å banke på døra hans, i håp om et glimt, og gleden over stemmen hans i telefonen.
Lilla date? En tidmaskin.. Alone med heart? Tåreperse sang..Belfast child? Dum dum girl? Just like diamonds? Hans alle som en…

Så fant jeg da et bilde , i en bok, i et skap jeg ikke bruker stort, men tømmes skal det!
Hallo der,tenkte jeg.sånn var det du så ut…. som 19 åring.Hællandussen, du ser jo ut som en utgått elev?En av mine utgåtte elever..jeez..
jeg hadde vokst fra deg, mr P det var nå bra sikkert.
-Her, sa jeg og rakte herligheten til sambo.,Konkurrenten din.. du vant, gliste jeg
Så lo vi av hele greia.Bildet er pakket ned sammen med resten.Boden, det blir et bra sted. å ha det…