fra gamle bloggen( hadde visst blogg , jeg..)

Fra Japan forlovelses turen i 2006

5. juli 11 juli -hjemreise… 05 00 Det sies at solen og månen er de samme hvor enn en er på kloden.Det er ikke sant.En soloppgang er ikke lik en annen – selv ikke i samme land eller samme by. Den samme sola som svant da drosjen tok meg fra Analipsi var ikke den samme som lyste opp duggen i gresset og det skjære løvet på Gardemoen en natt senere ,juli morgenen for tre år siden. Og soloppgangen foran meg nå, vil ikke være den samme over Sørlandet i morgen, om den er aldri så vakker.. Enhver reise har en avskjed, og enhver avskjed byr på en adskillelse og et løfte om et nytt møte.Så det er ikke å skilles for alltid.I denne soloppgangen gis vårt løfte om å sees igjen… Farvel Tokyo…La meg sove den siste timen.. senere: Nei da.. Slumret til klokka ringte . Siste frokost, og så ned til bussen.Fikk regningen på 73 ooo yen – som jo faktisk var betalingen på rommet,selv om den kom som et sjokk..vi stod lenge i kø, bare for å betale.. Nye motiver å ta bilde av fra veien.SA stakkar fikk alle stolpene i veien for motivet sitt.. Narita var helt ok, men det var stort sett bare å bruke opp den siste skille mynten.jeg kjøpte mobil dangel, ikke sjokolade..(Fliiink jente) Flyturen hjem bestilte jeg kun melk, men vi drakk litt sjampis også da.. Vi hadde glemt å si noe om antrekket og forsvunnen bagasje( som var kommet til Kjevik nå) da vi forklarte til en flyvertinne som var nokså skarp på den danske måten. Etter det fikk vi straks bredere smil til servicen! Reisen gikk fort, selv om vi måtte fly rundt hele Nord Korea.. Vi landet på Kastrup, slappet av i stolavdelingen, jeg sov til og med, det skal noe til… Ca 21. 30 så vi de grønne lubne kollene rundt det blide Sørland, og svigers tok i mot oss. Godt å være hjemme igjen og levere fra oss klokker, sake og duppeditter.. I morgen drar vi til Fredrikstad og møter en lykkelig liten Tasmus og mamma… Alt er som det skal være og de som spør oss om forlovelsen får svar , men vi sier ikke noe uoppfordret… 10 juli. Electric day! Vår siste dag…En del av meg vil bare ha mer, mer mer, men en annen del synes det skal bli godt å summe seg og planlegge returen hit.Vinterferien? Mer Kyoto, mer templer, mer Tokyo! Vi skal lese og pugge og planlegge.. jeg savner melk og brød som ikke smaker loff, savner Henrik, særlig etter Chinatown.. Vi gleder oss til å kjøpe ringer i Fredrikstad, men det må vente til den 20.SA skal legge ut, og de skal kjøpes der jeg og Ann-Ci har stoppa hver gang vi passerer siden vi var 16… Det tok sin tid før vi kom oss til Akibahara ( electric city) Vi gikk innom reisesenteret for å bestille buss til i morgen. Der møtte vi ei dame med en datter på en 9-10 år i real knipe.Hun skulle motta en design pris den 13 juli, men det var blitt en masse tull fordi hun hadde amerikansk greencard, men var kinesisk statsborger.Hun fikk kjempe trøbbel med japanere som er livredd for å få noe de ikke vil ha i eget land ( ikke noe Krekar tull mao..)Hun hadde fått en psykisk knekk og satt i rullestol, og ville slett ikke ha noen japansk oppholdtillatelse. Kunne noen ta kontakt med USA??Hun visste ikke verken ut eller inn, hadde til og med vært i fengsel , men hadde legetime kl 1.Som hun sa : Jeg kan være død i morgen, jeg vet ikke noe!! Vi lovet å hjelpe. Hun ble den første til å vite om forlovelsen vår, faktisk..De ble kjempeglad og hun ga SA en overhaling fordi han ikke hadde verdens største diamantring i lomma da han spurte.. Vi prøvde å ringe pr telefor til konsulat og norske myndigheter, men det var ikke lett.Vi får sende en mail.. Vi fant en ugle klokke i et av kjøpesenterene vi ikke hadde fått tid til å besøke. Akibahara var et drømmested for SA.Hele kvartal i avdelinger for foto, pc, spill, manga ( 8 f med manga klær!! Særlig poppids var victorian maid, med skjørt i lårkort.Jeez!!!) En kunne varmet en middels japansk by med lyset i øya da SA kom ut med byggesett..Men videokamera måtte han vente med..Kan ikke få alt en vil ha heller.. Fant også et orakel av en mann en inder,en ekspeditør som jeg ble stående og prate med i nærmere tre kvarter.. hva han visste!Alt det vi har lurt på!Stakkars mann, jeg hadde tusen spørsmål, og avbrøt sikkert like mye som jeg spurte. Jeg måtte bare kjøpe et sett med skåler i tre til mamma der, bare fordi han var så grei.. Her var noe avdet han fortalte meg : -Japanere har engelsk på skolen, men de glemmer det fordi de ikke holder det ved like.De fleste har lite med utlendinger å gjøre, og de har få timer med faget. Istedet har de penger- les nasjonal økonomi til å hyre folk til å oversette og ta seg av den delen. -Fastfood er noe av det mest farlige en kan spise, fordi det er importert kjøtt.I Japan er det strenge regler for mat handel.Matforgiftning fører til fengsel og varer utgått på dato stenger sjappa.! Ta den, Kiwi! -Japanske barn er redde for fremmede, de har jo ikke med utaskjærsinger å gjøre. Japanere generelt er usikre når de er i utlandet, redde for å ikke følge skikk der de er.. Det forklarer saueflokkene med strikkegensere og kameraer i Frognerparken.Lover at jeg ikke skal mobbe dem igjen.. (og, de må jo synes vi er uhygeniske griser!) Bisniss i Japan fungere slik : manners first, then product…. uansett..er ikke høfligheten i orden er det ingen handel.. man putter ikke visittikort verken i brytstlomme eller Gud forby i baklomma som en sitter på), en har et eget lite hefte til sånt. Jøss.. Tilbake på hotellet møtte vi vår venninne i en taxi, alt var vel med henne, vi lovte å sende en mail, hun var mest opptatt av gaven hun hadde sendt. I resepsjonen var det ikke på tale å få beholde beskjeden men så lød den : To miss B : have a happy life. Hva det var? Et blomstrete brunt sett mjed skjorte og shorts..Passer overhodet ikke.. Men et eventuelt avkom kan jo få gå på karneval??Nydelig gest da.. Vi har pakket, og er vel klare til å dra..Tenk, en reise hvor alt har gått bra- insh Allah.. Japan ,vi kommer tilbake.. 25. juli 9 juli -forlovelses dag… Samme varme, samme vær-drivhus,ikke direkte sol, takk og lov.Om det kommer av smogg eller noe annet er jeg ikke sikker på.. Vi fikk noen vifter på gata i går, rosa fra en skjorte butikk, herlig , hadde blitt gale uten.. Du og du som jeg har fått smellen…jeg er slapp som en dupp.. I bygget ved siden av, Tokyos høyeste bygning, i 10 etasje(!) finner man Sunshine city akvarium, med the oh oh room hvor sjøløvene Yoyo og Aktia viste hva de kunne. (Japanere er glade i ord som er lette å fortså på engelsk.Hva med Sirius English school..?På Toget var det reklame for en sånn skole hvor de brukte 30 sek på å forklare forskjellen på funny og interesting. Uka etter,reperetes det igjen!!Men hey, det er tydeligvis nødvendig) Akvariet var fullt av familier. Men det var så stille så stille, ingen støy fra de håpefulle.De fulgte med på foreldrenes anvisninger.Selv på den eneste fridagen, så skal det læres noe.. utstillingene, eller faunaen om en vil var for det meste basert på lokale arter, og det var akkurat det vi ville se! Fiskene og fotograf SA hadde det nok strålende, men dyra er jeg mer i tvil om..sjøløver,minihest og minigris? pingviner? i 10 etasje??Nei, tror ikke det.. Til og med dyr skal være til nytte og lære noe her.. Sjøløvene så ut til å ha det greit, men jeg vet ikke helt, jenta som trente dem smatret i vei som et maskingevær, umulig å få med seg noe, selv om jeg hadde skjønt japansk. De stod på en luffe, vinket,viste at 1+2 = 3 og spilte ball.En annen akte rusjebane også. Ellers i avdelingen var det et lukket og sikkert glohett område hvor de løftet ned dyr så de kunne klappes. Det hører med til historien at apene klartet så fort de kunne opp tauene og unna publikum igjen .Det var kø for å komme inn. Meg -i k k e- like. SA spanderte is på oss, jeg hadde falt sammen litt og synes det var helt ok å bare sitte i ro. Japansk is gir seg ut for å være italiensk men smaker kornete, den smelter også fort. men godt er det lell.. Ikke så mye japansk snadder å kjøpe..mest fettete smultsaker..ferske rett fra takka eller gryta,men alikvevel.. Tilbake i kjøpesenteret var det ei jente som fortalte noe som så ut som eventyr med en tromme og en ape.Apen hadde rød uniform og skulle stå i rrrrrettttt! Vi stoppet ikke, det så ut som dyreplageri på meg.. Må alle dyr prestere noe?? Og ligne mennesker? Blir litt mye manga og animee på disse folka?? På vei ut fikk jeg plutselig en liten hånd i min.En liten gutt hadde valgt "feil mamma" Du og du så skremt og flau han var!Jeg bare lo og tok det som et godt omen! Litt ekstragavant kanskje, men vi tok taxi til templet vi fant i Tokyo brosjyra selv om det var i Ikebukuro.Ikke bare bare det heller, selv om det var taxi holdeplass utenfor hotellet .Det var så at vi måtte ha asistanse fra jenta som styrte med trafikk til og fra utenfor hotellet, så klart..I tillegg er det ikke alltid japanere ser direkte på deg, så hvem hun veivet og vinket til var heller ikke det letteste å finne ut.Og vi skulle ikke velge taxi selv, nei, selv om det var åpenbart hvilken som stod først i køen.. Men omsider satte vi oss inn.( med sjåføren på feil side ved rattet ) Rimelig demotiverende dette, for meg som liker å fortelle elevene mine hvor viktig det er å kunne engelsk, så en kommer seg fram i verden..) Han var tung på hornet , sjåføren, og nå fikk vi også se hvor de hjemløse holdt til.I glippa mellom autovernet var det dekket til med pappesker og limbånd.. Det var ikke mange sidegatene som skulle til før vi kom til et stille boligstrøk.Skuldrene og pulsen sank. Vi så tempelet og gikk opp en opptråkket sti.Det var så stille, så vakkert .En følte en var på et hellig sted.Det var høye ginkotrær, ett av dem var inringet av røde bånd, som hang som faner..Keiserfamilien hadde fredet disse trærne, de var flere hundre år gamle.Templet var viet til en fruktbarhetsgudinne og selve hagen var preget av søndagsro og harmoni.Folk gikk opp til tempelet, opp på podiet, la en mynt i rista foran seg, bukket, bad en stille bønn i et par sekunder og slo så på en gong gong av kjempemessig størresle. Det var viktig at en gjorde dette selv og slik at det ble et skikkelig klong ut av det, skjønte vi. Munker holdt på med å slå noen pæler ned i bakken .Rundt pålene var det hyssing og denne var dekket av bønne sedler( som kunne kjøpes) Det var en kiosk der, men de solgte kun godteri og hadde noen bilder av en katt, den samme katten faktisk.. En katt som kunne ligne kattemodellen på fotoene i kiosken tuslet rundt, og det var kurrende duer i trekronene.Det var også en kafe der, men vi gikk ikke dit. En hvit hund ble luftet og en familie på tre passerte gjennom mens moren klapset ungen på baken fordi han skrek, han skrek ikke mindre av det, for å si det så..Kanskje hun ønsket å be gudinnen om bytterett?? Vi satte oss på en benk med steinugler og bare satt der i allefall en time_. .Det passet ikke å ta noen bilder synes vi.. men vi følte at den benken brakte lykke og sjelero. Bare å være der gjorde en stille og lykkelig. Jeg lente meg mot skuldra hans og sa som jeg ofte gjør at" Jeg tror jeg tar deg på grunn av skuldra di som er god å hvile på, familien din,tålmodigheten din, humoren ,id statusen og tja..øynene dine??" Han smilte og sa: Så du vil gifte deg med meg altså? "Tja, om du spør så, svarte jeg " Jeg gjør det nå" sa han. "Ja, det vil jeg," sa jeg, også kysset vi hverandre. Det var sånn det skulle være det.. Vi satt der en god stund, så på munkene som slo pæler og hvordan den eldste stod plassert slik at det så ut som den yngre slo ham i hodet og ikke pålen.Så gikk vi sakte hånd i hånd ut av området og ut på den lille gaten. Vi prøvde å finne en trikk, og det gjorde vi.For første og eneste gang betalte vi til en virkelig person., og ikke en maskin. Vi fant en lokal metrostasjon, og med litt soning og addisjonstenking så kom vi oss til Asakusa.Her skulle det fotograferes.Nå følte vi oss som veteraner her vi satt på metroen. Nå ble jeg faktisk litt bluesy..Ikke hadde han gått på kne , og ikke fikk han brynt seg litt før jeg sa ja…men det gav seg etterhvert.Det passet ikke med full kneling der i hagen, det var vi begge enige om, og det var jo så at jeg visste det kom til å skje i Tokyo, så å sitte der og tvære ville bare virke dumt, vi visste det jo begge to at det var så det skulle være.Og noe mer eksotisk en Japan ville det være vanskelig og fånyttes å finne. Dessuten, det hadde den rette atmosfæren, kort sagt, det var sånn det skulle være! (Tross alt, det ble ikke østfoldvariaten;Dø, vi har det så bra, Mette, så jæ syns vi ska sette på vårs ringær, jæ…) og når ble fjonge frierer garanti på hverdagens gleder? Å nei, det er mer en bra nok.. Folk kom inn på metroen med paraplyer, uten at dette regnværet hjelp noe særlig på tempraturen.og plutselig dukket det opp flere med kimonoer også.. Hva var dette?? Asakusa, var full av folk, det kjennes som rene 17 mai og konfirmasjonssøndag på samme tid.Overalt var det paraplyer som stakk SA i skulderen og lykkelige pyntede japanere. Hva var dette? SA satt seg til i skuren og nøt å bli kald til de kimono kleddes fortvilelse .Han kunne jo bli syk.. men den skandinaviske nyforlovede Buddha bare smilte.Regn bringer lykke på bryllupsdager, hvorfor ikke forlovelser..Også den første skuren i mitt liv fra Asia også?? Overalt var det boder med disse klokkene jeg hadde hamstret og salg av røde blomster som jeg forbandt med noe mormor hadde hatt hjemme i tørket tilstand. De ble solgt både tørket og i potter..Det var boder absolutt overalt.. Mens jeg gikk der og sugde inn stemningen ropte ei jente til meg at jeg ikke måtte gå sånn i regnet, det var jo ikke bra.. Jeg lo og så at det var min første tur i Tokyo, og jeg synes det var herlig.. Hun lo, og tenkte nok jeg var en gal turist.Sant nok! Hun kunne såpass med engelsk at jeg fikk vite at dette var ground cherry festival, og at bønner i dag ville var lenge, 6000 ett eller annet.Hviket omen!! Jeg fant SA og vi gikk inni tempelet sammen.Folk strømmet til i alle inngangene, bad den lille bønnen med å kaste mynter i risten,vasket seg i vann og i røkelse fra en stor cauldron ute på plassen. Regnet fikk røkelses lukten til å bli sterkere. Vi tok vår egen lille europeiske og private_ variant , hvor vi holdt hverandre i hendene og lovte og ønsket. Vi gikk tilbake til bodene og jeg kjøpte forlovesles knippe, en masse plæstikkræl som skulle bety lykke: to ugler,7 husguder ,en ground cherry , en ku og en hare(kinesisk horoskop) Ugler er symbolet på forlovelsen vår, tenker jeg.. i de fleste kulturer er ugler bindeledd mellom denne verden og den spirituelle.I Japan bringer den dårlige nyheter, men har blitt lykkesymbol den senere tiden.Her finnes de i alle former for souvernirer i alle fall.og jeg er da europeer( rart at man må bort fra sin verdensdel for å finne ut det??) og hos oss er ugler vise og greie fugler.. Tok metroen tilbake og spiste på Wendys, vi får spare den store middagen til vi er hjemme igjen. På hjemvei fant vi en tom kameraveske og kom på denne brilliante ide å levere den til den lokale Koban, politistasjon. Lurt! Det måtte en peke-på -liste for å få det klart at vi hadde funnet noe og ikke mistet..Mens jeg hentet veska, viste SA passene våre og fikk kontakt pr telefon med en engelsk talende politi nede i sentrum, eller hvor de nå har politifolk som skjønner engelsk i Tokyo .Det er nemlig så at om en finner noe i Japan og det ikke blir meldt savnet innen 6 måneder og to uker, så er det finders keepers prinsoppet som slå inn. Vi måtte fylle ut skjemaer før vi tok avgjørelsen om vi ville kreve denne retten.Hællandussen, kunne vi ikke funnet noe viktig?? Skulle likt å se norsk politi lage så mye styr bare for ei funnet kamerataske.. Feiret med cola og ferrero roche sjokolade- er ikke den fancy nok da?? Kikket på souvernirer og lagde ny liste.. Var helt utslitt, men slet alikevel med å sovne..utrolig.. 8 juli -Yokohama Opp 8 -Etter avtale..ute av døren halv 12 -ikke etter intensjon..Vi mister jo så mye av dagen.. Tok tida vår å finne ut av reisemåter også..Men vi var på vei til å bli veteraner sammenlignet med canadieren som kom i går som vi møtte i snilehuskøen til JR. Hyggelig å kunne hjelpe – og faktisk snakke engelsk! Vi har droppet zoo planen.Pandaen er den store atraksjonen, og siden det var ulver SA ville se, så dropper vi hele greia.. Men Yokohama og Chinatown, det er tingen! Det tok en drøy time_, så var vi der.Yokohama var en stor by, sikkert, men det var ingen store høyhus, og da ble det jo noe helt annet.. Like varmt og like rent.. Synes jeg kan skryte på meg å kunne høre forskjell på japansk og kinesisk.Japansk er mer stakkato, med tydelig utale på hver stavelse, kinesere pludrer mer, drar ut vokalene. Utseendet er også ulikt.Japanere har rette skarpe trekk,høyekinnbein og rette neser.Og- kinesere snakker mer og bedre engelsk! Selve chinatown var akkurat så tacky som jeg trodde.Så obvious at hele atraksjonen ble litt dum.. en blanding mellom Shangri-la sjappa ved Oslo S og Hollywood SA slo seg på fotografering mens jeg dura rundt i mitt bie tempo. mens SA tok bilder av puse katter hadde jeg en mer ekkel opplevelse: ( fra innlegg på canis og hundesonen) Derfor kommer jeg aldri til å dra til Kina Vi dro på dagstur til Yokohama for å se den store attraksjonen -chinatown. Det var et friskt pust å møte folk som forstod engelsk , men selve arkitekturen var rimelig kitchy.. så typisk at det ble litt vel forusigbart..Gøy å oppdage forskjellen i kinesisk og japansk..I det hele tatt, en turist attraksjon som får deg til å føle deg langt hjemmefra… Nåvel, min kjære fant seg noen fotomotiver, og jeg ruslet litt på egen hånd i varmen, som var av dypen dampende drivhus, med høy luftfuktighet. Nå er det slik at i Japan ( og andre steder der språk er et problem , antar jeg) er det bilder av matrettene som serveres.Mest sjømat, men mye ´beef´ også, noen har plastmodeller også.. Så jeg gikk der og kikket da jeg får øye på….. ..en liten bod, med en liten kineser inni, som ikke gjorde mine til å komme ut, med bilde av noen fileer i en glorete rustrød nyanse, tydlig gamle foto, og motivet var en type_ fileer på tallerkener. og under dem…. 1,2, 3 kvalm NÅ! Fritt valgt fra en hvilket som helst rasehund bok, puddel, shcæfer ,chow choc,beagle..you name it. jeg måtte tøyle meg selv, minne meg selv på at jeg var i et fremmed land i en kultur som faktisk ikke kom til å forstå meg om jeg fyra av samtlige gloser på de språk jeg kunne , selv ikke en rett høyre kunne fått gammern til å forstå… De glorete fasadene ble ennå mer glorete, og stemmene rundt meg begynte å skingre, smilene ble ikke lenger vennlige, men ekle, frastøtende, onde.. jeg bråsnudde og gikk tilbake samme vei som jeg kom.Ca 100 meter lenger ned i gaten kikket jeg inn i en bakgård.Der med skjelvende bein,kunne knapt stå på dem , uten en vannskål,stramt bundet til en stol, var en liten hund med rufste pels, kinesisk puff? terrier? Den var så mager at det var umulig å si. den skalv, og han med hodet. To kvinner holde på med noe med en bøtte, enset den ikke. Jeg fikk lyst til å hyle : men gi den litt vann da! Den er jo så liten og ynkelig at den duger ikke som lørdagssnacks en gang!! Men ville de to damene skjønt det?? Jeg fant min kjære fort, for å si det sånn, og innen ti minutter var vi ute av chinatown. Angrer nesten på at jeg brukte en eneste yen der, selv om jeg bare kjøpte en liten panda figur.. Drar til Japan igjen, men aldri Kina, det blir heller ikke noen ny tur til Chinatown, nei.. Fy søren, være vitne til noe sånt, det var mindre hyggelig.. Grøsser ved tanken på alle dyr som blir dårlig behandlet på den måtenn, i bakgårder i hele Asia.. Vi stoppet innom en slags 7eleven og fant luft på boks med sitrus !!! og platikkmodellbyggesett av alle ting.. I et supermarked fant jeg melk på tube og en innsamlingsbøsse med inntekt til blindehunder.Jeg vrengte passveska for småmynt! Vel tilbake i Tokyo gikk SA banans i fotobutikker Vi må ta det litt mer med ro i morgen, se noen templer…SA plages fremdeles av varmen.. Eksprimenterer fremdeles med drikkevarer.Cola og fanta er greit.Iste ikke greit.Vann best. Ukjente brussorter -ligg unna! Senere: Takk og pris for McDonalds!Vi kom oss ikke ut før 11 i kveld, og da er det meste stengt.Men takk og lov, det finnes Mcdonalds, med en dame som skjønte engelsk ! Hun visste i det minste hva en bigmac er.. Det morsomme var at sjappa var like bred som en kebabkisok, her måtte man gå i høyden.. Mindre hyggelig var at ei jente spydde over bordet hun satt ved..Japanere drikker de også, og da kan de si akkurat det samme frekke som alle andre..så mye for høflighet.. Å peke på magen til SA og si "bebe" er ikke akkurat hyggelig..Idiot! Vi kikket innom spillehallen også..Lyden kunne ikke beskrives..Tydelig inndelt i gutte og jente avdeling.Gutta hadde storskjerm og fyrte av gønnere så alle kunne se på storskjermer på størresle med en vegg, og jentene lagde interiør og frisyrer bak forheng.. Tidlig lørdagsstengt i vårt nabolag i allefall..men nok av folk i resepsjonen…flere gjester også. 1660 rom gir og krever en del folk.Om ikke annet må en ha en til å ta i mot drosjer, en bell boy til å bestille slike, en ansvarlig for severdigheter, og noen til å ta seg av kø i heisen..makaløst.. Ringte mamma , som skulle begynne sin lørdagskveld.. Hun var så glad på mine vegne. Tilbake på badet var alt av brukte toalettartikler byttet ut -igjen.. jøye. Men flekken på badegulvet ,er der ennå.. Ny bløtlegging, biotexen er dukka opp.. 7 juli -vi mistet jo en dag..(2år 1mnd) Opp 8 -har sovet godt.. Har funnet ut at jeg og SA har forskjellig rytme når vi reiser.Jeg vil opp og ut, han må ha tiden sin..Brukte hårføner på å tørke klær i dag.. Ellers har jeg funnet ut : -At om det er iste du kjøper så smaker det iste..urtete av den mest konservative sorten- uten et fnugg av sukker.. Ligg unna etniske etiketter, om de er aldri så søte og typiske japansk..hørte du : LIGG UNNA!!Jasmine er en blomst, og et jentenavn , ikke en smak verd å oppleve..det smaker urtebrygg og høgg! - vann koster ca 160 yen, og er kjempegodt.Vann og sånn kjøper vi i kiosker og automater -kanskje pling plonger det i kjøleskapet når du åpner det også..Jeg skal bli avhenging av vann.. -Suica card er det reklame og info om overalt.-JR har tv reklame også.. Suica er grønt med en pingvin og det er rett og slett et kredittkort som du kan kjøpe på et bestemt beløp.Det kan brukes til alt..reise, drikke, you name it.. så kjekt da gitt!en ide for gamlelandet..kontantkort-til alt! -Det er pling plong her overalt..i kjøleskap , på stasjoner, t-bane…Har opptak av stasjonslyder på mobilen..Hver gang det kommer inn et tog på stasjonen så setter det i gang.. og togene kommer jo støtt, på flere perronger. Ofte inneholder meldingen ett eller fler "arigato".En av spille allene i gata vår heter Ding Dong.. Særs passende -Jeg liker ikke å se turister, de ødelegger inntrykket…Ikke at det er så mange av dem..Sesongen i Japan er i april og september, med kirsebærtreblomstring og høstløv. -7 er lykketall i japan( hint hint)Tror det typiske stedet for et frieri er et annet sted enn der vi er..mangler den typiske ro.. -Har kjøpt 15 postkort. Slumpa litt på adressene ( kofferten er stedet der adresseboka mi er, men hvor er kofferten?) Kjøpte frimerker i resepsjonen.Fikk utdelt en fuktig svamp til å fukte med..Vi slikker ikke på frimerker i Japan , nei..Blir litt komisk dette her..De må jo tenke at vi skandinaver er de reneste griser!! -Japanske jenter høres mer og mer ut som Picchachu.. De tre store spørsmål måtte besvares : 1.Hvor er nærbutikk, 2.Hvor ta ut penger og 3.Hvordan reise rundt. Det verste ang punkt 2 var at det skulle være rett ved vår egen stasjon..men med fire utganger( hjem = østre) og et utall høyhus var det umulig å finne fram. Tilbake til det med vesentlig informasjon.Alt i Tokyo går i høyden, ikke i bredden eller flaten. Tall+f betyr etasje, B1 og B2 er under bakke plan og det er alltids en smal trapp, rulletrapp eller en heis, men bortsett fra det er det veldig uvant… Omsider, en citybank sak..Det tok sine to timer..Rimelig stressende.. SA som er vant til bil og tempererte forhold og iført nye sko uten belte hadde hatt sine bedre øyeblikk.. Både utlendinger og japanere er nysjerrige og vil gjerne hjelpe to grønnskollinger på tur, men kommunikajsonen er ikke enkel..peke og smile og takke (arigato) Dessuten : -Her finnes det ikke søppel hundepuddings,graffitti eller tiggere….hvor er de hen? Var det dem som sov i parken i går?Til duften av de praktfulle blomstene.. -Alle har mobil, og less is not more .Her skal skjermen være stor.Det tastes, spilles, og tusles, men en hører ikke en eneste lyd.Ingen ringer eller svarer.Det er strengt forbudt, en blir kastet av toget i så tilfelle. Istedet går det meste på wap, det går fortere også.. Alle har masse dingel dangel på telefonen, selv de barske gutta som i min fantasi hadde vært noen realle uniformerte bædæsser i 1944.. (" mælli klissmæss mister lålens") -am pm betyr frokost..( lokal sjappe, se pknt 1 ovenfor) To 1 cm tykke loffe skiver med en eller to skinkeskiver mellom.Drikke : cola eller vann.. -Om det er så at det som er kult i Japan nå kommer til Norge om et halvt år kan jeg røpe årets julegaveslager : monchicci-sist poppis i Norge i 83!!Med hull i munn og tott til å putte inn : velg selv, sykepleier, sumo eller i Kimono! Etter å gnidd litt på hverandre i irritasjon( han jetlag, jeg kakkerlakk på speed fant vi et tog til Shinjuku hvor det mysset av butikker, men lite info.SA kjøpte seg ny linse,og fornøyd satte vi kursen til Asakusa, et av de eldste tempelene i Tokyo finnes der, samt butikker fra 1700 tallet.. Let’s go! Jeg fikk låne det lille digitale og gikk litt bananas med det.Vi kjøpte masse rælegaver, mye dingel til mobil og sånt her.Små klokker i glass var en gjenganger i gave butikker.Ellers var det masse sjømat butikker. Hva gjorde japanerne før plasten? Kjøpte 4 kjøleskapsmagneter, alle var pakket inn fra før, like fullt fikk alle hver sin papirpose med teip før hovedposen ble teipet i åpningen.. Vi tok JR hjem, en rundtur tar en ca time_. Moret oss med å prøve å uttale stasjonsnavnene.Går greit nok om det er korte stavelser, og få av dem.. Vi får en del oppmerksomhet her. mye glaning.Det var ventet, men alikevel..Japanske barn smiler ikke tilbake samme hva en prøver på.. men de er så søte.. Vel "hjemme " i Ikebukuro tittet jeg litt i det lokale kjøpesenteret, vegg i vegg med hotellet.SA hvilte Håper han samler krefter til det store spørsmålet.. Nei, ikke noe frieri i kveld, og det hjelper ikke å si at det fremdeles er den 7. hjemme i Norge..Vi kom oss ut seint, kun Dennys var åpnent.De var oppe hele natten virker det som.Vi fikk nummerlapp og satt til å vente.Omsider ble det vår tur.Røk eller ikke -røyk.- Lenge siden en ble spurt om det i Norge.. Maten var en blanding av gatekjøkken og japansk light..Svinekjøtt, sitrongress,ingefærsaus, og pinner..Ble litt klabb og babb..men SA spiste en japanifisert burger.Jeg kjøpte en øl, Kirin.Godt. På veggen til spillehallen nærmest oss spilte de en animert western film med chiuauaer.Et spill? Uansett usmakelig, men glorier og små engle vinger…Er det mulig liksom! Folk står i kø for å komme inn når de åpner ved ti tiden , men de stenger kl 18 for de under 16, og kl 22 for de under 18..Ordnung och reda i soloppgangens land, derom ingen tvil.) Hjemme ble bilder lagt inn på dataen, og vi spilte en ny runde mikado.Jeg tapte igjen Tror SA begynner å få sansen for hotell overnattinger når alt kommer til alt.. 5 juli! Tokyo, vi kommer til dej!! Vi dro! Jammen!!! Fikk klarsignal til å ringe mamma på innsjekkinga til Kjevik. " Hold deg fast, mammma, vi skal til Tokyo, vi!!" "Hva???? Når ble det bestemt!!" ( mamma planlegger å reise, hun.. i laaang tid, bare å ikke skitne til klærne en skal bruke tar en uke….) Først tilbake til Gardemoen, og deretter prikkfritt til Kastrup. Denne gangen var det noe helt annet i luften!! Da jeg var her på søndag fikk jeg meg ikke til å kjøpe noen reiseguide over USA ,merkerlig , hva… Til gjengjeld har jeg lest , helt tilfeldig Memories of a Geisha denne uka.. Omen omen! Lonely planet japan guide og en japansk ordbok, her blir det litt å slite med… Nå skal vi ombord ! Avgang 16.15 ankomst ca 02.30 norsk tid.. Huttetu! Første inntrykk av business class er at dette kan en bli vant med..God liggeplass, fjernkontroll,masse filmer å velge blandt, musikk, spill og kamera..hand and foot forpleining,morsom reisepakke med propper, skopose, toalettsaker og sovemaske.. Sove?? Er du gal.. vi reiser med sola hele veien..jeg leste om Japan -slukte alt i boka.Sånn reiser en jomfru eller to!!Vi slåss om bøkene! Russland under oss..tundra, små elver som bukter seg..Russland tenk det lisssom!Vi skal faktisk fly tvers over jordkloden… fra "Sees om tre år om det ikke blir storm, piratangrep eller sykdom, kallmopp min sønn etter meg.", liksom…til noen timer i en liggestol.. og så.. Kina! Jeg hadde store øyne da jeg kikket ut over et brunsvidd landskap- KINA!! "IT’S CHINA DOWN THERE!!" hvisket jeg til den asiatiske flyverinnen.Hun smilte som om det var hverdagskost.. "- or southern Russia" la hun til.. Sovnet omsider, men sov hverken lenge eller godt. Vi landet, i Asia!!Narita! 09.30 lokal tid… La oss repetere : Norge halv tre på natten, Japan: halv til på morgenen..jadda!Nå skal man starte dagen, faktisk.. Første inntrykk var en anonym steril plass-ikke så rart, nyoppusset som den var.. Noen fotografier og reklame med geishaer og sterke farger, men det er sånn en ser i alle blader. Det luktet drivhus! Mobil telefonene våre virker ikke her.. herlig i grunn.Har man semester, så har man semester.. Ble like lei av å vise pass og papirer denne gangen, som på søndag… Det var visst ikke helt bra at vi ikke hadde bestilt hotell før vi kom, men id kortet til SA ordnet det meste. Forventet at engelsken ikke skulle være perfekt, men dette er jo virkelig vanskelig.. Håper det hjelper med et smil , bukk og "arigato" ( min neste hund skal hete det..) Vi bestilte et hotell i en skranke,fikk kart og en mappe med av hoteller å velge fra. Vi skal bo på Sunshine city prince hotell, i ike –ett eller annet( Ike bu-ku-ro.) Tog gikk raskest, så vi bestile biletter ( godt jeg fikk vekslet inn mine 7000 kroner i dollars til yen på Kastrup..?) Det meste i Japan er visuelt har jeg skjønt, det meste forklares med søte tegninger.Noe er tekstet på engelsk – men er det kun på Japansk har en ikke noe å støtte seg til….( og engelsk er det med liten skrift..) SA hevdet at det var like grønt som hjemme, men om en så nærmere etter oppfattet en fort at en ikke var verken i Norge eller Europa forøvrig.. Ikke noe bjørk, gran og furu her.. Tropisk skog,sørgepilformede lysegrønne blader, trær med boble form..Små pagodehus mellom store grønner felter, åkre. Alt i 75 % size_- i forhold til norske hus.For noen bortskjemte xxxx….vi er… Toget stoppet på flere stasjoner,masse mennesker, alle rekker SA til skuldra, jeg blir lett gira og lett å avlede,når jeg er oppspilt men SA holdt meg fast til vi kom til rett stasjon- Ike..(bukuro) Vi reiste jo lett, så det var lite å dra med seg.- Kun den ene kofferten. Første inntrykk : maurtue! Alle marsjerte i lange rekker mellom søylene ( kanskje for ikke å miste retningen av syne???) i et virrvarr av skilt, pling plong, folk og meningsløs informasjon.Sånn må det være å ha ADHD.. En skal sile ut all skrift og bilder og sortere: hva er reklame, info du trenger nå, info til senere,noe artig som du ikke kan tenke på nå,…. Jeg har vært i Paris, jeg har vært i London, men dette er noe helt annet .Jeg vil påstå jeg kan det med metro…men her? Glem det..jeg pleier å spotte skrift kjapt ..Her var det bare blokkerende.. men sunshine er jo et greit ord å forholde seg til… Vi fant gaten sunshine 60 ganske lett ( dvs SA fant den, jeg surra rundt i bie på snurr modus..) Svært få europere her i grunnen.. men desto fler japanere, forståss..Ike( bikuro) er en nyutbygget del av Tokyo, med vekt på mekanisk underholdning. Håndmalte kinoplakater,og spillehaller med et lydnivå en ikke kan forestille seg…. en titalls ulike maskiner, alle på sin melodi ( type_ crazyfrog) så høyt en bare kan.. facinerende!! Og foran enhver elbutikk en ghettoblaster med enda mer plingplong, animerte figurer og tre fire japanere som står og hyler ut reklame på hvert sitt produkt!! I don’t think we*re in Kansas anymore…. ( der vi i grunnen skulle vært) Etter all den digitale pling plongen kom hotellet som en konsevativ overaskelse Mørk kirsebær og krystallkroner dominerte.. En nøkkel, passes på selv hele oppholdet. Varsel om rushtid i heisen mellom kl 7 og 9.. jaha.. Etter som vi er i 12,5 millionbyen- Tokyo så antar jeg at sånt skal taes alvorlig.. Rom 3529. de to første sifrene antyder etasjen..jaha.. Lysene utenfor heisen slo seg på da vi kom opp.Her må man tenke miljø tydeligvis.. I motsetning til Norge.. Rommet, også det i hvitt, med mørkt kirsebær .Gardinene var dratt for ,men utsikten var formidabel…."Hvorfor går det ikke å åpne vinduet??" spurte jeg naivt.. Tar det som et tegn på at jeg var langt fra en depresjon, siden jeg ikke tenkte på det.. Vi ser rett ned på gata, og en kjøreskole,faktisk!Det er øvingsbane på taket..artig.. Ellers holder de på å bygge en skyskaper til ved siden av oss.. Tv har en -1 kanal som vi må betale for å se.Siden jeg har sånn en kan se der selv, og SA har tilgang til min, så gidder vi ikke det..Stillhet vil bli en velsignelse, uansett her.Noe annet som ikke er helt perfekt er bildet vi har på veggen.Middelhavshus, Toscana eller Provance.. Hvorfor det da??? Pakket ut og fant diverse remedier i skapet.En morgenkåpe til hver og et par sandaler.. samt en lommelykt. Den var det SA som ikke visste hva var til..( jordskjelv…) Tror jeg har glemt biotexen grrr..Får bruke hotell såpa så lenge..Spar på vannet ber de….joda, skal bare vaske litt.. Dusjen er heller ikke stor, SA må nok bøye seg ydmykt, ja.. Og så kan man spyle både foran og bak på do… hikst! Har allerede dusja, men SA vil sove.. pokker…… Jeg er sååå klar for å oppdage Tokyo! Gir ham et par timer-motvillig.. 17.50 ( lokal japan tid) Nå skjønner jeg hva han mener, min kjære med jetlag , som om noen har dælja til meg med ei slegge.Men det er som det skal være det, etter en hektisk våkenatt.. Lurer på : søndagsåpent?(ja, stort sett) men de fleste restauranter stenger rundt 10… internetttilgang? ( ikke på hotellet, men det finnes nok en cafe..) fines det reisepass -så mye du vil i et døgn? ( jada, Tokyo combination ticket, ca 80 norske penger.Da viser du biletten til en mann i gammel skittenfarget i kombinasjonene blått/grønt/grått blandet nyansert kommunistsnitt-uniform ved utgangen .Japanere er overalt med mange oppgaverl Ellers putter du billetten i sprekken og du kommer igjennom skrankene.Har du reist for langt, så kjøper du additional fair bilett på automat.( 160 /190 yen er vanlig sonepris)All billett salg skjer på automat.Engelsk oversettelse hjelper ikke et pøkk om du ser etter stasjonen.En må tenke sone..Med TCT kan du reise metro ,JR(Japan Rail) eller med buss.. vaske middel ( sikkert, men ikke som jeg kjente igjen utifra etikett.Men en hel vegg med linsevæske er jo artig…) busstabell ( som om du vil skjønne den ,snuppa..men det går JR,metro og sånt hvert 2.- 4. minutt) en sekk til det mannlige selskapet ( nada problem) hvordan ta ut penger? ( glem ATM, her er det citybank som gjelder .. og gjett hva, det er en automat…) vi vil ! se templer se på elektronikk ( i allefall en av oss) zoo! ( fint sted å fri??) Yokohama( sterkt anbefalt..) Kyoto , geisadistriktet, med monorail Plan( løselig) fredag . yokohama lørdag zoo søndag-? mandag-? tirsdag -avreise 20.35 SA sin mage er ikke helt i lage, så her sitter jeg midt i tivolikakafonien i Tokyo. Det er folk som roper, plingplong og generell storbystøy..Mørket kom fort, ved 7 tiden.Det er så mørkt som en norsk septemberkveld, men like hett.Når ikke engang sola er som hjemme så tenker en jo sitt.. Har spist burger på Wendys og prøvd å sende mail hjem.Fikk leie en bås med en maskin ( og lenestol til å ligge i ) men det gikk ikke så bra, det japanske tastaturet slo gjennom..(og det var ikke rett sted å få hjelpeløst hysterisk anfall..) Fikk sendt en hotmail og en Blink beskjed. Ville sende en "her er vi" melding til min japanskgale tidligere elev, men det kunne jeg bare glemme.. Nevnte jeg alle de glorete fargene? Og alle de animerte figurene og skingrende barnetv stemmene?? jeg begynner å mislike tamagotchi, og hello Kitty sterkt..hadde hun hatt munn skulle jeg gitt henne en på stryta! senere Vi har forresten en glimrende propp i badakaret..ei stor tung svart gummikule.Gjør jobben den.. Har ringt Annci, hun skal gi beskjed videre til mamma og til sørlandet Godnatt Tokyo.. Skal prøve å glemme at ett på natta i denne byen betyr rundt kl 18 hjemme.. Reise 4 juli -siste sjans for bagasje.. SA og jeg dro for et siste raid på Sørlandsenteret Vi må få tak noe til ham. Han kan få lånt undertøy av sin far, men trenger en t-skjorte eller to også.. Jeg fant en stormote butikk for damer og hadde håpet at det var noe der.. Joda, det meste går i bredden, men lengden er et problem.. tenk det!! SA kler definitivt ikke damehals og lyse farger.. Vi satt og koste oss med en is, biletter til ferja fra Kr sand bestilt i morgen ( England utgår pga tid og pris) Vi drar ved 7 tiden.Nederland blir nok bra..Mamma fortalte hun og pappa hadde vært der,som nyforlovet.jeg tenker mest på tresko ,tulipaner og hasj, men det er meg…( det første harry, det andre tar jeg livet av før blomstring og det tredje er skillsmissegrunn..) Så satt vi da der med isen og SA nevner han hadde vært i kontakt med jobben.Det hadde blitt noen telefoner ( lister, booking, osv) så jeg tenkte vel ikke så mye over det .Så sier han"Ikke hogg hodet av meg nå.." (Hva skal jeg med øks på Sørlandsenteret lissom, sånn lett dandert i håndveska??..) "men jeg fikk vite at det er god plass til Tokyo…." haha, Tokyo lissom.. som om jeg skal dit.. man drar ikke sånn plutselig til Japan, på en dags varsel.. man sparer og tror man skal, man drømmer om det… men man gjør det ikke… Eller?? Gjør man?? Nøle faktor -hotell -dyrt?? -priser -dyrt? -mangler bagasje hva-faen-venter-vi på -vi, jeg og han fortjener det -noe bagasje har vi jo! senere på kvelden er Sørlandet et sommerparadis igjen, og ikke bare et pent fengsel, vi bestemmer oss for å dra…Svigerfar kom med det siste argumentet : denne sjansen får vi ikke igjen.. Avgang i morgen med biotex som nærmeste pårørende.. 3juli – guro 25 år.. 23. 25 Det finnes en forbannelse over mine reiser….. Turen til Kastrup endte i en polstra murvegg Ikke en eneste plass noe sted. Ekstra cargo, piloter som ikke vil ha en ekstra passasjer i cockpit, you name it.. Pluss at det er fellesferie i Europa da… Vi kom oss ikke engang tilbake til G – moen engang…Eneste ledig plass var til Kjevik.. Turen dit gikk greit, men mine tidligere reise erfaringer slår meg hardt i hjerterota..Kreta turen, Tunisiakonkursen..you name it.. Er jeg for kravstor? Hvor lenge skal jeg utsette drømmene mine? Ragnhild draumer draumar store -hyggelig for henne! Bagasjen ble igjen i Kastrup da.Bagasjebåndet ville ikke mer.. Vi har ikke fått noe i dag heller..svigerfar er satt på saken..den mannen liker å ringe..All ros til flyplassen , Kjevik , de er like hyggelige hver gang… Tilbrakte natten hos svigers i stua.Ble vekket ved 5 tiden av fluer.ekle snakne små bein.. yuck! H og A er her også..Prøver å ikke syte, men det er ikke lett…( jeg er jo flink til det når jeg først setter i gang..) Syrran glad for gaven sin, positivt.. Ellers har jeg og svigerfar gått bananas på Sørlandsenteret.Handlet klær og mer immodum, og litt stæsj…. Vi tenker på å dra til Nederland eller noe sånt i stedet.. De jeg har sendt sms forteller gjerne hvor korttenke vi har vært som innbiller oss vi kommer noe sted på standby biletter Haha liksom..Takk for all sympati!!! SA tok med svigermor på flytur til G-moen for å hente bilen.Vi trenger den til Europa turen vår.Men vi venter en dag til, for å se hvordan det blir med bagasjen.Jeg overlever, men hva med SA?? Neste gang skal det være klesskift i håndbagasjen – I kid you not!! Handle liste bag kjipp kjappær shorts truser tskjorte såpe tannbørste tannkrem biotex håndklær kortstokk bh barbersaker immodium pinex 2. juli- vi er klar for USA!! 09:45 Vi har standby biletter til chiacgo! Spennede om vi får være med..Krysser fingre og føtter til St Chrisopher.Håper på det beste..Pent vær, styggvarmt allerede.Telefon slått av..ready to go.. 11:05 Det gikk skeis!Fra Gardemoen -Arlanda funket fint, men derfra….. Vi er fremdeles på Arlanda Satser på å komme over fra Kjøben Liker ikke å reise id , jeg.. -Sas verson av reisen… Denne sommerferien skulle vi prøve på noe "nytt". Jeg og min samboer hadde bestemt oss for å reise til USA på bilferie. Jeg tenkte at dette måtte være en glimrende mulighet for å benytte ID-billetter og knalle til med business billetter for å være på den sikre siden. Vel 3juli kom og etter en tur på lørdagen å ha levert bikkja på feriekoloni hos svigermor, var det å sette kursen for Gardermoen og en tur som etter planen skulle ta oss Oslo-Arlanda-O’hare. Vi kom på OSL tiiiidlig på søndags morgen klokka var knapt rundet 0630 så jeg regnet med at her var det stille. Men nei da.. avgangshallen var så full at det var nesten ikke plass å snu seg på. Jeg tenkte at siden jeg hadde business billetter kunne jeg bruke den insjekken og spurte pent. Noe som gikk greit. Sikkerhets kontrollen gikk også overaskende ok og selv om køen var lang, så gikk det ganske så fort. SK-850 til Arlanda ble operert av en god gammel Braathens maskin (BRI) og fløy oss effektivt og greit til Arlanda.Litt enkel frokost ble servert, sånn type_ runstykker med ost og apelsinmarmelade, juce og yougurt.. Dette viste seg å bli den eneste flyturen som gikk smertefritt.. Framme på Arlanda ble det å finne ut av hvor pokkern vi skulle. Jeg har ikke vært der etter at den nye terminalen kom. Men typisk som det var parkerte SK-850 på ytterste gate og SK-945 som skulle bli neste fly sto ytterst på "utenfor sjengen" terminalen. For de av dere som planlegger å reise til USA via Stockholm, ta med i beregningen at det er ett godt stykke å traske, med mange butikker på veien. Vi kom fram og her begynte ting å gå galt. Det var plasser,men det var også kommet endel ekstra frakt… Så da røyk alle ID-passasjerer uansett business eller ikke. Etter en prat med service senteret og bekreftelse på at NYC flyet som gikk fra gaten ved siden av Chicago maskina var proppfull valgte vi å sette kurs for Kastrup med håp om at det var noe mulighet å komme ut derifra. Det så ikke lovende ut,men sjansen var større en å sitte på Arlanda å se i veggen. Etter en tur innom bilettautomaten ,som forresten må letes en stund etter, var det boarding på en fin god gammel MD-81 som tok oss til Kongens København (flightnummer ukjent). Rett kurs for utgang C40 som er alokert til USA fly og etter kontakt med personalet fikk vi vite at flyet var i utgangspungtet fult,men ikke alle hadde sjekket inn så det var ett vist håp. Vel for å gjøre en lang historie kort.. Turen til København viste seg å være en bomtur av rang. Både Chicago og Seattle maskinene ble proppfulle, så da var det å sette seg i tenkeboksen å finne ut hva gjør vi nå. Jeg fikk låne en Amadeus terminal å så litt på belegg og fant fort ut at USA den neste uka kunne vi egentlig bare glemme. Det var smekkfult og litt til. Jeg viste forsåvitt det fra før og denne dagen var muligheten vi hadde. Men vent litt… åssen kommer vi oss tilbake til Norge ? Oslo-fult, Trondheim-Fult,Torp-Fult,Stavanger-Smekkfult, Bergen- ehh. fult.. Kr.Sand ?? YESS der var det plass. Heldigvis bor mine foreldre på Birkeland rett nord for kjevik så der hadde vi flaks. En busstur ut på plassen sto en DHC-8 Q400 klar til å reise. Jeg må si jeg liker de flyene der, har fløyet med dem ett par ganger og de er altid like komfertable, gode skinseter og relativt god beinplass til å være ett så lite fly. Vi var begge ganske slitene etter en veldig lang dag og da LN-RML (mener jeg å huske ,men ikke skyt meg om jeg tar feil) landet på Kjevik var lettelsen der. Men kortvarig.. Det viste seg at bagasjeanlegget på kastrup hadde gått fulstendig bananas og sent bagasje i hytt og pine. Det eneste som var kommet med flyet var 3 kolli og det var det. resten var søkkvekk. Eder og galle haglet,men etter litt fikk vi fylt ut raporter og lovet at vi skulle bli oppringt så snart de fikk vite noe. Heldigvis hadde vi husly hos mine foreldre som ventet med god varm kveldsmat. Noe som falt godt i smak etter en lang dag på Kastrup og Arlanda) Dagen etter dro jeg alene opp til Oslo med SK212 (736) og hentet bilen min som sto på Europark. Ikke noe vits å ha den stående der når det var ukjent om vi idet heletatt kom ut på tur og siden parkernigen hos mine foreldre er gratis var jo det greit. *dagen etter* Ettersom bagasjen vår var bortesøkkvekk måtte vi få tak i noe essensieliteter. Jeg pratet med reiseforsikringen og de dekket endel, bare få kviteringer.. Mens samboern var inne på Lindex ringte jeg opp til en kolega på jobb bare for å sjekke om det var kommet noe ledige plasser til USA. Noe det ikke var. Alt var smekkfult og overbooket. Bagasjen var heller ikke sporet opp så vi var like fast. Men så sa hun nærmest i en bisetning at "hm, hadde ikke du tenkt å reise til Tokyo?". Jo sa jeg ,men tanken hadde ikke slått meg i denne sammenhengen. Etter litt sjekking fant vi ut at det var masse ledige plasser og over en is og cola ble jeg og min samboer enige om, ja hvorfor ikke.. Men hva med bagasjen ?? Etter en ny prat (av mange) med SGS, ble vi enige om at vi reiser og når vi kommer til København spør vi om vi kan lete etter den selv. (noe som viste seg å være greit for danskene,men uten resultat). Neste morgen tidlig var det å sette kurs for København nok en gang. Vi måtte reise via Oslo,men så ikke dette som noe problem. Og reisen gikk først med SK202 til OSL (736) og derfra med en A-321 til Kastrup. Som nevnt var letingen etter bagasjen vår her resultatløs. Men nå var vi så lei av alt styret at vi dro i nærmeste butikk, kjøpte noen pakker med BioTex vaskepulver og dro avgårde. SK983 til Tokyo Narita var noe forsinket pga sent inkommende fly. Men det gjore forsåvitt ikke så mye, det var ikke mer en 20 min ca, og boardingen gikk veldig greit. Flyet var ca halvfult så det var ikke akkurat noe krangling om plassen. Vi fikk plass på businessclass og omsider var vi på vei. Totalt motsatt vei av hva vi hadde planlagt. Men vi var på vei. Businessclass på SAS er etter min mening helt på stanard med andre jeg har prøvd. De nye instalerte setene er veldig komfertable, Kanskje litt trange,men men. Det en skal være litt obs på er at motorene som sørger for at setet går opp og ned er kun laget for ett menneske som veier ca 80 kg. Noe som ikke mange skandinaver kommer under. Uansett turen var kjempefin, filmutvalget var greit og serveringen upåklagelig. Vi landet på Narita på tid og i ett vanvittig regnvær. Den første overaskelsen var da vi kom ut av flyet. Selv om det sprutregnet var tempraturen over 30 grader og luftfuktigheten, deretter. Den nye "Star Alliance" terminalen på Narita var akkurat åpnet og alt var splitter nytt. Naturligvis parkerte flyet på ytterste gate. Nå har japanerne skjønt dette med rullefortau,men alikevel, det tok sin tid. Imigrasjonen var jo grei nok, ble spurt om jeg hadde noe sykdommer. Det eneste de ikke likte var at jeg ikke hadde bestilt hotell på forhånd. Men jeg forklarte at det var første gang i Japan, vi skulle være i fem dager og at jeg jobbet for SK og skulle ordne hotell hos første turistinformasjon og da var det greit. Flytoget inn til Tokyo’s Ikebukuro stasjon og hotellet gikk kjapt og greit. Kostet ca 3000 Yen pr stk og var totalt bortkastet.. På hotellet fikk vi spørsmål om hvorfor vi ikke hadde brukt hotellet egene gratis busstjeneste.. 3 dager senere på lørdagen fikk jeg telefon fra SAS om at bagasjen vår var kommet til rette og at vi kunne få denne tilsendt. Jeg forklarte at vi var i Tokyo og da jeg fikk vite at det tok noen dager før vi kanskje fikk den. Så da var det like greit at de sendte den tibake til Kristiansand. Så fikk vi den i allefall når vi kom tilbake til Norge. Tirsdagen var det klart for retur Tidlig på morgen lokal tid ca kl 0700 var det å sette seg på bussen med kurs for Narita flyplassen igjen og veien tilbake til Norge. Innsjekken gikk smertefritt, sikkerhetskontrollen hadde naturligvis en kø som så ut som den kom til å ta flere år,men gikk ganske greit. Så var det ny passkontroll for å komme ut av Japan, og etter litt venting, tur innom taxfree og Akhiabara (elektrosjappe) så var det boarding på SK984 tilbake til København. Vi hadde businessklasse denne veien også og flyet var nesten fullbooket. Men omsider kom vi da i lufta og etter en ganske så kreativ flyving ut av trafikkkorken til både Haneda og Narita passerte vi Mt.Fuji og satte kursen vestover. Men først måtte vi ett stykke nordover for å ungå Nordkorea. Det ble til at vi måtte fly en stor sirkel runt hele landet før vi kunne krysse innover Russland. Det var endel risting de første par timene,men på en behagelig måte så jeg sovna og ble sovende mesteparten av turen og voknet vel ikke skikkelig til før vi var over Estland omtrent. Da var det tid for mat og andre gjøremål før ladning på bane 22L på Kastrup. Her var det fram med passene (igjen) og etter ett par mistenksomme blikk ble vi akseptert inn i skandinavia igjen. Vi hadde endel timer før flyet gikk til Kjevik så det ble halvsovning og lesing på noen benker. Så etterhvert viste det seg at noen ikke helt kunne bestemme seg hvilken utgang flyet skulle gå ifra,men etter noen løpeturer fram og tilbake på kastrup ble den enig med seg selv og fra A4 gikk en MD-87 (med ett overarbeidet og drittlei crew) til Kjevik. Nesten 1 døgn etter avreise fra Tokyo var vi tilbake i gamlelandet. Tollerne var ikke intresert i oss og dermed var vi nesten hjemme, og klar for varm mat og feriefortellinger hos undertegnedes foreldre. Der forresten bagasjen vår sto og ventet. Skal si det var herlig å få på andre klær igjen. Vel så ble det en ferie på oss, mange opplevelser, Lange flytrurer, sørglig lite spotting og ringer på begge to. Jeg og Eirin forlovet oss i Tokyo. Litt spennende må en da finne på om the ground cherry festival HOZUKI ICHI (Ground Cherry Fair) The Hozuki Ichii, or Ground Cherry Fair, is held on July 9th and 10th every year at Sensoji Temple, located in the renowned Asakusa district in Tokyo. It is said that women who pray to Kannon, the Goddess of Mercy, and buy these cherry plants on July 10th will be blessed with children. The boisterous voices of vendors call out morning till night from amidst the more than 200 street stalls set up in the vicinity of the temple grounds. Rediger