meg- asosial !!??

Oppslag på postkasseveggen i borettslaget  slått opp i dag:  Tunfest! Alle invitert...Ta med grill og drikke

Aldri i verden om jeg kommer til å stille der.Selv om jeg har hyggelige naboer, for all del. Kan ikke komme på noen jeg ikke liker så lite at jeg føler at å se dem  ødelegger dagen min.

Jeg liker rett og slett ikke sosiale sammenkomster. Julebord, lønningspils, kommunalt vårslepp, sommeravslutning...you named it.
I grunnen er jeg ikke sååå begeistret for store familietragedier heller, men det er på et helt annet plan.Og med mye mindre motvilje.... en trenger ikke tenke på koldtbord og kaker for å få motivasjonen for å gå liksom.

Men hva utløser dette??
Etter å ha blitt nødet og bedt vakkert av kollegaer jeg liker, setter pris på og vet vil meg vel, og som jeg aldri ville vært foruten, så "stakk jeg nå innom" på sommeravslutningen . Det var så langt jeg ville strekke meg...  Planleggingen var fjern, ikke noe som angikk meg. jeg ville ikke , skulle ikke møte opp.
Men, for skams skyld....Så må man jo egentlig..
Så, jeg tenkte mentalt lekent at jeg kunne se det som en scootertur, fela har jo ikke vært på de kanter før. Hyggelig for henne med ny asfalt og allting.. Og ta det  at det plutselig er kjente samlet på ruta som en rast...
Jeg ble ønsket hjertelig velkommen, klemt på bauger og kanter, og ja, jeg hadde det hyggelig.... men uroen kom raskt, og etter en time eller to var det en lettelse når jeg fikk en sms av turvenninna mi om jeg var klar for en lufterunde klokka 11. Jeg kom litt over 9 på festen , og rakk hjem i rett tid....
Det føltes helt rett å dra..Ljuva frihet

Hva er problemet/symptomene?
Jeg har ikke drukket alkohol på to år, siden  jeg fikk diabetesdiagnosen.Og det falt meg lett.Jeg har uansett hatt et svært lunkent forhold til alkohol lenge før det. Misliker ubehag.Alkohol fører til ubehag..
Noe må kuttes ut, og det er vel som om en ku skulle gi opp fiolintimene sine.No loss .
Det står jo ikke til å nekte at det er morsommere på fest når en drikker. Men det er vel også noe med selvsensuren som forsvinner. At en blir enda mer av seg selv. Eller at tidsbegrepet forsvinner.. Men om jeg var aldri så animert den gang jeg svinget begeret, ville jeg hjem, så skulle jeg hjem ,Og de gangene jeg var der da diskoteket blinka med lysa, og en måtte hente jakkene, de husker jeg godt. For mange ganger var det ikke. Nashspiel? E  n eller to ganger. bikka klokka halv to, så rusla le moi i retning hybel og seng.
Så, jeg har det vel i meg fra langt tilbake... hjem , nok, nå! ( Alle stygge damer har en stygg venninne som skal hjem hjem...... Noen som har spurt hvorfor??)
Er det det det dreier seg om??Uvisst..

Jeg prøvde meg en gang ovenfor en fyr jeg likte godt å være litt sånn hjelpeløs og feminin med å si at jeg også  var  litt sjenert. Fyren kjente meg litt vel godt og gapskratta. "ikke du, sa han, Ikke tale om.."
Han hadde helt rett.
Men jeg har alltid vært litt klønete sosialt. Litt Asbergers. Om vi alle har et snev av Asbergers, så vet jeg at det er der jeg har min andel. Sosialt klønete. Det må skje noe... Allsang, lek, diskusjon.... elsker det...
Her har du jenta som gleder seg til seminaret, men som fordufter etter desserten og før  le avec

Hva kan være grunnen?
Kanskje jeg er  litt for mye? Tar nok  litt over. Blir litt sånt slitsomt midtpunkt... sjarmerende, men intens... faller platt som en skinnfell når jeg ikke klarer å levere.. tar stor plass. og en tar ikke stor plass med mindre en tar plassen til noen som skulle hatt den , fortjent den bedre....En som tar rommet, tar rommet, og ikke stor plass..
Og da tenker jeg : her må verden skånes, jeg stikker , nuh! TIMEOUT! De skal få slippe, og jeg skal ikke irritere.. ja, i bunn og grunn...

Jeg er fin blanding av  kjærlige foreldre,  som sosialt var rake motsetninger : en far som fortsatte vitser og morsomheter etter at alle var gått lei , og en mor som følte seg utilpass med for mye oppstyr , som advarte :  de ser på deg, er du sikker på at de har lyst til se på deg nå? Du dummer deg kanskje ut? Trenger deg på?

Og ja, en stiller seg jo lagelig til hogg når man tar oppmerksomheten.Og oppmerksomhet, det er noe jeg liker godt.... kan ikke nekte for det....blitt sånn eller alltid vært disponert for sånn... aner ikke.Men enebarn til en er åtte med få søskenbarn har helt klart noe med det å gjøre. men , det er ikke alltid jeg kan levere

Er du en god lytter? Høres ut som en test fra et gammelt starlet blad : a) ja b) nei, c) av og til.
Eller en samlivsspalte, hvor kommunikasjon står i høysetet. "Slik redder du forholdet, senk kravene til din partner"
Svaret  mitt, sånn uten å ha lest artikkelen eller tatt testen er uten særlig dyp selvransaking : nei, ikke spesielt, jeg prater nok mer enn jeg lytter, men jeg blir stadig bedre. Det blir man jo med erfaring og alder. Og trening.
Men i min glade ungdom sørget jeg nok ellers for at de rundt meg ble det.. Gode lyttere altså.
Full of myself? Kanskje? Sikkert. Sannsynligvis.Utvilsomt.

Jeg har i allefall for lenge siden kasta av meg "Moaning Myrtle- på dass" rollen jeg engang hadde.Eller påberopt meg  å obligatorisk avlevere "Kveldens mest tragiske historie å fortelle, ispedd intimiteter og morsomheter" .Men  jeg lot meg villig be, dengang..
Unnskyld alle sammen...

Det er visst flere som ikke føler seg tilpass på "opplegg med jobben", men muligens flere som hater smalltalk med folk de aldri kommer til å møte igjen. Ikke noe problem for min del. Finner alltid et eller annet felles.
Men jeg må i bitchingens navn innrømme at jeg er ikke alltid interessert. I andre mennesker. Ikke alltid. Ikke helt inn til beinet. Ikke sånn store moder vennlige godhjerta.
Og da blir det til at jeg kjeder  meg.. vingler med blikket... klar for å stikke. Men det skal sies til mitt forsvar : jeg er lett å engasjere i det meste .Hederlige unntak : sport, barnehistorier i det ueeeendeliiiigeeeee, ferieturer ( på steder jeg ikke har vært og mest sannsynlig bryr meg blanke om å se) og når jeg finner meg fastlåst med et menneske som har lenket meg fast med sin Moaning Myrtle biografi...Jepp, karma biter meg i halen eller noe..Paybacktime!
Eller.... jeg blir sittende på den delen av bordet der ingenting skjer... der jeg plutselig ikke snakker med noen...  føler for å sirkulere,kikker på klokka.....

Og på ett eller annet tidspunkt, uansett underholdningsfaktor søker jeg meg bort for en liten stund.
Å ha med hund på fest er et sjakktrekk.Og JA, jeg vet at foreldre bruker samme knep... Trekke seg unna, se litt på solnedgangen.. la myggen suse og la festen foregå et annet sted.fjernt, som en annen verden. betrakte, være en del av , på avstand..Og, ja... det var det samme med mitt gamle liv med promille..
Minnes en melankolsk rus på martini i 1991 hvor jeg håpet romskipet ville ta meg hjem... og nei, jeg kjente ikke til konseptet TARDIS den gangen.Jeg var klar for doktorering, for å si det så..

Kanskje du kan holde meg engasjert om jeg blir fanget i liten prategruppe, litt for seg selv.. men jeg blir nok kanskje sittende igjen og holde klamt på deg etter at gitaren er borte og alle har gått eller blitt budt opp til dans... og det vil jeg ikke... du skal få slippe ..

Og tro ikke at jeg fant meg en og annen å tumle rundt i buskene eller sofagruppa med! Å nei.... Det emnet har vi dekka før ja.
Så har en da den milde tristhet- melankoli som førte til dikt og lengsler som en sender inn i mørket og stjernenatten..On my own.....

On my own
Pretending he's beside me
All alone
I walk with him till morning
Without him
I feel his arms around me
And when I lose my way I close my eyes
And he has found me
( fra Le Miz)


Nå er  det ikke så at men føler seg forpliktet til å hoppe på kollegaer og naboer, især ikke med mitt forhold til min mann og husbond, men sosiale kløner som meg sliter med det der med flørt og kontakt. ... så, da sitter man der da.... og trodde man  var med.... bare for å oppdage at en har lurt seg selv grundig av blindhet og kløning og at togene har forlatt stasjonen mens du lagde melodi til togtabellen og talte meter med jernbanesville. Alle borte..
Enda godt en ikke står der på dansegulvet og innbiller seg at det er greit å danse alene.. Nu er man voksen.Nu danser man i par...


Og det er det mest patetiske som finnes : den som ikke har skjønt at h*n er ute!
-Kuuult!!Fest?? Når??
-Eh...... du er ikke invitert....

og du er den eneste i flokken som ikke skal komme.  Skraping, bøyde hoder, blikk vendt laaangt uti horisonten. Akward Kodak Moment...Big Time.

Forever Alone , var det ikke så?
Den Viggo Venneløse som skaffa seg mobil for å være tilgjengelig for de som ikke kommer til å ta kontakt? Lagrede numre ; mamma, tante og kusine Sigrun (7 år) i Florø..

En kan kalle det mobbing, bitching, eksludering eller hva en vil .
Før eller senere , når en går fra feiring typ  å be alle i klassen, til typ å be dem en vil ,så vil det før eller senere komme frem hvem en ikke føler for å pleie omgang med.
Upopulær, sosialt klønete.... kall det hva en vil. La meg si det så at jeg kjenner den frakken ganske godt.Og har blitt kledd på med tvang noen ganger
Sosial kontroll, kan man jo også kanskje kalle det.... ?Og før en sier noe om hvor stygge unger kan være med hverandre så kan man jo vurdere hvor inkluderende en er som voksen.Hvem inviteres ikke, og hvorfor...? En må fortjene sosial aksept.  En kan jo ta seg sammen, ikke være så... eller litt mer.., herregud, kan hun ikke skjønne hun ikke er velkommen! Hallo! Sosiale antenner liksom!
Finn din flokk, eller bli ensom....

Och man vænjær sig ....

Blir var, blir forsiktig... litt sånn blekksprut med tentakkel spissen langt unna den følsomme kroppen. Sjekke litt først.
Så , jeg vet hva jeg er god på. Når jeg kan ta plass, og når jeg vil skåne verden., Og meg selv. Når jeg blir for mye. Trur eg. Heller føre var
En blir god, og det er lett på selvaktiviteter, en bruker følsomheten til noe en kan dele... dagbok, blogg... nei, sjenert er jeg ikke, men jeg vil at du skal skru meg av når du har fått nok.Ellers blir jeg litt for mye. Super Tsunami.!!!
Ta det med ro, jeg går før du skal kline, og jeg har ingen betroelser å komme med lenger. Jeg er ikke den som drar nav, fotvorter , samværsretten fra helvete eller min grusomme barndom fram  i sosiale lag lenger.
Men jeg har en bitter sarkastisk tunge.Det er min show and tell... de som vil, de høre..

og når jeg vil gå, så gjør jeg det... Hvis jeg kommer i det hele tatt.
Nothing personal. Sees i morgen på jobben, ved postkassa eller på neste styremøte. Jeg unngår deg nemlig ikke.  jeg bare trives best i mitt eget selskap.

jøye meg som jeg lo,,,,

http://thebloggess.com/2011/06/and-thats-why-you-should-learn-to-pick-your-battles/


tror jeg trenger noen håndklær...

svenske feminister vil ha slutt på midtsommarstang..

http://www.abcnyheter.no/node/132980

fallosdyrking, hylling av det onde patriarkatet...... vil ha "midtsommarfitte" i stedet....
Å hjelpe meg, det er lenge siden den blågule jentebevegelsen handlet om å ligge øverst, jenters rett til å bli hørt i offentligheten og likelønn....

Jeg mener, hallo!! Ottars porno og prostitusjonsforakt har jo tross alt noe for seg....Om det bare hadde virket..
Men etter å ha sett ROKS i aksjon så tenker jeg på veien til helvete, vakkert  belagt av brosten dannet av gode intensjoner...
Dette er harpyene du ikke vil ha på nakken.. Som mener at menn ikke har krav på behandling etter at de har begått overgrep og mishandling...Ikke fordi det er for mildt. fordi menn er dyr, bokstavelig talt og det har ingen effekt.....
Hjelpes meg...

kan en annet enn å le oppgitt..

ekkelt!!

http://artige.no/bilde/7211

uæææææ!!Dette er noe av det vemmeligste...........

fra min kjære manns overvektsblogg

http://tigernblogger.blogspot.com/2011/06/en-formiddag-hos-kirurg-for-evaluering.html

noe flaks skal man ha

... må være bryllupsdagsflaksen...

Fant ikke nøklene mine i dag Ikke tale om... Og jeg er et lite vanedyr, en kan kjapt forutse hvor noe havner...
Hele tiden var det en stemme  i hodet mitt som sa : postkassa, sjekk postkassa.
Det kunne jo hende noen hadde lagt dem der.. ? Jeg mener, om noen hadde tatt nøklene med ondt i sinne, så hadde vel ikke fela stått der fremdeles??

Så, man sjekker postkassa.Tom. Men stemmen fortsetter.. Mannen leter også, kommer med forslag: har du lett? der eller der?Hva med .....?? under...?
Og mitt kvasse fortvilte : den er ikke der har jeg sagt, jeg har lett overalt....
Enden på visa var å sette seg i bilen. Fordel ; gjør ikke noe om det regner.Ulempe : vil ha feeeelaaa mihiihiii*snufshulkesutre*

Men så, til alt hell, får jeg melding av min herlige nabo/venninne: Nøkler funnet, lagt i , ja nettopp.. postkasse...
Tenk det....


Liker ikke å kjøre bil forresten...Jeg føler jeg tar hele veibanen, jeg kan ikke snike meg innimellom steder, plutselig er gassen på vei utover folkeskikken... og en kommer poff! inn i en varm bil.Scooter? Ikke noe problem!

sikken flaks


Gratulerer med bryllupsdagen vennen min.. tre år sammen som mann og kone, tenk det... og ja, første bryllupsdagen vi kan være sammen og feire Årsdagen sjaua vi hos mamma, og i fjor var det innleggelse... Film og pizza i kveld,det blir så bra.....

Takkekortmotivet vårt.. Fotograf Heidi Andersen

og alt det fine håret er mitt eget.. masse masse små fletter

Tar kontroll med en gang, så han vet hvem som er sjef.. Fotograf:Heidi Andersen

glad brud

fine dagen.. 21 juni 2008

buketten, roser og forglemeiei

morgengaven

hverdagen.... i blant

pent vær på den fine dagen vår i 2008

sommerdrømmer 2011

Solastranda august 2010

Hamresanden 2010

forglemeiei.... <3

Manchester, 2007

Dyreparken

ikke i den rekkefølgen da... noe får skjebnen styre også...
¤ sol, men ikke steik
¤ masse dr Phil, BBC costume, håndarbeid
¤ herrlig freestyle stevne i Moss 3 juli
¤ at alt styret med mannen finner løsning 
¤ bade
¤ overnattingstur med mannen, kombinert med litt attraksjoner
¤ London.... sukk..
¤Masse moro med Mack
¤ venninnetreff.
¤ familiebesøk

ja.....og pengskit nok

ny sveis

så kort har jeg aldri vært på håret før.. og med litt heimefarging kan det ikke bli mer gøy gøy...

men selv om det er praktisk og scooterhjelmvennlig, så har jeg ikke skifta seksuell orientering altså..

å ringe oppfordret - uhøflig

http://www.aftenposten.no/meninger/article4146015.ece

En interessant artikkel som jeg må si meg enig i. Vi har begynt å sende mer tekstmeldinger og meldinger på facebook enn før, og jeg selv ringer mindre.
Det gikk forbausende smertefritt for oss å kutte ut hustelefon.Og tastaturkontakt gir en kanskje mer lyst til å møtes??Til tross for skypen? En hungrer etter den gode samtalen..

I Japan der man om mulig er enda mer opptatt av gætterusker og dingsbomser enn vi i Norge kan bli, er det ikke en lyd å høre på tog/t-bane.Alt går på tekst melding. Ufattelig deilig. Skal man svare går man av... og med den pling plong kakafonien det er i Tokyo på offentlige steder? Lykke til!
Hvorfor ikke utnytte av mobilen er en fantastisk telefonsvarer? Svar når du har mulighet.Men for all del, husk å svare... Ellers er man uhøflig.

Angående uhøflig, er det uhøflig å ikke alltid ta telefonen? Her er det mange fallgruber ute og går.Især fordi det er generasjonen som ble oppdratt på fornuft og tillit som først tok teknologien i bruk som satte standarden.og ikke vi som ble oppdratt etter regler etter autoritetsprinsippet.
Er det høflig å ta mobilen når du er sammen med noen ute? Om det er en kort beskjed, ok, men hvor går grensa? Når føler jeg  for å ta opp boka mi av veska siden samtalepartneren min tydelig har glemt meg?
Og hva sms angår, hvor moro er det på tasteparties hvor flesteparten sitter der og tekster i ett kjør til tomlene går varme - med folk som ikke er der??

Så, hvor går grensen for å være utilgjengelig? For meg er det levende før digital .Det vil si at det er dem jeg er sammen med fysisk som går først. De fleste av mine venner er småbarnsforeldre. Da sender man sms i stedet ja... i sær når leke-legge-snakke- sammen-og planlegge -tiden spenner fra 18.00-22.00
Og noen ganger tar man seg ikke tid. Om en vet at denne samtalen vil ta laaaaaang tid.Om jeg spiser, ser på en film, står med klærne på,Da ringer jeg heller opp igjen.

Eller sender en sms...

2. verdenskrig.....som faceboksite

http://artige.no/bilde/3539


Pensum.Punktum

boatis - vil ha ein?

Dagens tema er et lite internt nettfenomen som oppstod på et  eminent nettsted kalt artigebilder.no.
Denne siden baserer seg på at  publiken sender inn bilder av ymse art. Mye av moroa går ut på å bruke bilder og sette på tekst som er helt ut av sammenhengen. Og selvsagt ha med fenomenet boatis, og dytte inn fjøsmål her og der. Hitler blir ikke morsommere enn dette.

Fantastisk humor synes jeg. Og håper dette blogginnlegget kan være til hjelp og forklaring for støttegruppa på facebook som ikke skjønner boatis humoren.

Derfor synes jeg boatishumor er festlig:
¤ Den er kreativ ,  alle kan forstå den, og alle kan lage sin egen versjon, spre den videre osv..Folkelig og demokratisk

¤ Den passer for alle,og kan forståes av alle uansett kjønn, alder og kulturell bakgrunn.


¤ Båt isen er en gammel oppfinnelse innen kjølende meieriprodukt tilsatt jordbær og sjokolade. Den er ikke engang god, men den føles veldig norsk.Sånn is  en kunne spørre om å få om gamle tanter gjerne ville spandere på sommerutflukt, uten at en ble oppfattet som en frekk grådig unge. Pinup er for fislete,gigant i greedy kategorien. Det er standard norsk is.og det  er ingen kjekskremmerhus en kan bite av i bunnen, sånn at det skulle dryppe, renne  is og dermed ødelegge steminng og bilsete

¤ Boatis humoren  har et annet element også ; dialekt. Og den støter ikke, i motsetning til ølløv femomenet som var stygg utnytting av ei ung jente som ikke var klar over nettets evne til å forvrenge og å ete levende den som ikke er klar for eksponeringens kostnad, når ulvene sitter bak tastaturet. Mobbing på godt norsk.
Sogningene har ingen grunn til å føle seg støtt, ikke mer enn en utflytta Østfolding må tåle : Snakk som VG dama da!! Si : bilær og båtær som tutær og bråkær.kjærlig kødding, såpass må en tåle skal en være menneske

.¤ Boatis humoren er barnslig. Og ikke som i barnslig tiss bæsj og promp, men basert på titt titt humoren
snart kommer'n, vekk med hendene og morsomt fjes : titt tei!! Du vet det kommer, og hele moroa er å vente og se i hvilken sammenheng..her er'n .. er du klar : BOATIS!!
Andre slektninger av samme type er Chuck Norris/ Lars Monsen humor, dude, he called you , morra di vitser og ikke minst alle barna.Men av disse er det vel Norris/Monsen vitsene som er riktig snille.
Med unntak av norsken , svensken og dansken da... en vet hva en får, og det er bare å stålsette seg for refrenget

Alle vil ha, også i junaite

jeg kan godt spandere

tja...

yes, so?

for alle raser..

for filosofene

for tøffingene

For ariariariane

for tjukke ugler

for da dawgs

BOATIS, anyone??

Henriks freestyleoppvisninger

http://www.youtube.com/watch?v=o6B0epm_sWY

http://www.youtube.com/watch?v=NZ9ExD-6iDQ&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=fXrk5rcuulw&feature=related

Løøøøve

STEN ARNE 
+
EIRIN =

SANT            LA STÅ!

7 juni, like mange år...

7 år....
Begynner å bli litt anseelig tid , det... Jøss så lenge liksom. Til og med samlivsveteranene vil ha oss med i rekkene. Men ja.. 7 år..
2004.Jeg  hadde en  cavalier spaniel på tre år, og var vel litt happy go lucky singel den gang. Neste runde skulle bli alvor liksom. Ellers kunne det faktisk
.Helgene ble tilbragt hos min mor, og alt var litt sånn første gangen uten pappa..

Det begynte på Blink , 18 februar.Kom lapskausmett ned fra en nabo som hadde bursta, og surfet meg gjennom de vanlige profilene. Klikk, over til neste... men vent litt.... Mann, bamsete, humor, men uten å være rølpedum..? Hvilket gullfunn var dette? Manglet jo bare brillene.Sendte ham en melding....

Sånn begynte det hele. Med msn, og når Telenor ikke ville leke mer, så ble det telefon. Samtaler, sms
Husker 17 mai... ville bare sitte på toget, så jeg kunne sende meldinger med nitehawk, som han  kalte seg.
Første møte, på ciao bella på Jessheim.Han hadde så behagelig stemme i telefonen.Lovende--- Sørget for å ha sykkel, sånn at jeg ikke skulle få ham på dørstokken, venninne på mobilen, kodeord om noe var galt.
Jepp, han var ingen smågutt, og midt i pollensesongen. Andpusten...
Kontakten derimot, den var der. Kaffebønner under glassplata på bordet. Som om vi fremdeles var logget på
Om jeg hadde betenkeligheter, så klarte jeg meg ikke uten å ha kontakt med ham.Han hadde jo alt.....Venninner visste bedre enn å tro meg når jeg sa dette var jeg slett ikke sikker på.
 
Neste møte, hundedate i Frognerparken. Henrik og Toki møttes, og Henrik tok  kommandoen da Toki synes det var ubehagelig med alle hundene som buste på.... Så hyggelig, som det skulle være..


 Sene netter, halvvåkne dager....msn uti de små..

Så, middag hos meg.Han visste jeg likte forglemeiei, og trodde han hadde funnet noen, og plukket dem.Dessverre, men nå er Veronica en liten blå blomst til minne om den våren.

og så, komplett, fullstendig tillitt.Å bli åpnet opp, blottlagt, sett.
Tryggheten i armkroken..

og han dro egentlig aldri hjem igjen...
men jeg vil påstå til jeg blir blå, at vi ikke var samboere før etter et halvt år eller så, selv om noen mener noe annet...

Takk for 7 skjønne år, med medgang og motgang vennen min... Elsker deg.. det måtte bli deg, jeg hadde ikke noe valg..


 Hans versjon... <3

 http://tigernblogger.blogspot.com/2011/06/7-ar-siden-jeg-og-eirin-fant-ut-at-vi.html?showComment=1307482053371#c5124684413512767

 Oss to.... <3

 Godeste gutten min.....

elskerinna

Manchester 2007

Nitehawk

El Dynetrekko, klarsynt hakkaspikka koko medium

Første turen sammen, til Sverige, og Kolmgården dyrepark


May the circle be open
but unbroken
May the peace of the Godess
be forever in your heart.
Merry meet
and merry part
And merry meet again.

vi skal vernes, men det er lov å bruke hodet også...

To triste hendelser de siste dagene har satt tankene mine i sving nå. To ulykker som aldri burde hendt.

- 16 åring overkjørt av toget ved usikra planovergang
- voksen dame, østeriker falt ned i Vøringsfossen etter å skulle fotografere ved usikra stup.

Dette er bare trist.Media vil vi skal lese ordet usikra. Og skylda har jernbaneverket, og de som nå burde bura inne eller ute turister som vil skue den fagre Måbødalen.

De kommer aldri tilbake, gjerde eller ei.

men jeg leser ikke usikra og sender skylda i posten til myndighetene.Jeg blir faktisk rimelig oppgitt..Disse to menneskene behøvde ikke å dø.Om de selv hadde tatt noen forhåndsregler.
Enkle.

Stoler vi så mye på beskyttelse og ansvar at vi ikke tenker sjøl? Tar vi dumme sjanser bare fordi det er noen andre som  skulle  passet på oss?Tåler vi ikke lenger at ulykker kan skje? Må noen betale for det?

Nei, det skulle ikke være mulig å krysse toglinja der det er farlig. Det skulle ikke det. For en grusom telefon å få, for en far. Men , og dette taler til  myndighetens fordel : det er merka, fordi om det er usikra.Se opp for kryssende tog. Ja , det kom for fort... men den stakkars gutten hørte ikke toget. Hvorfor ikke? Fordi han syklet med musikk i øreproppene.Så unødvendig....Hva skulle jernbanen gjort med dette?? Et fryktelig uhell.

Måbødalen er et eneste stort juv. Det betyr stup, bratt ned,  muligens glatt på grunn av dråpene fra fossen. Da er man forsiktig. Da tar man ungene i hånden, passer godt på.Går der hvor gjerde er. Her er det gudskjelov ingen unge som har falt ned, men et voksent menneske. Man skulle forvente at en bruker hodet, ved et juv, et fossefall. Et juv er ikke bygget  tilpasset turisme, en lekeplass med sikkerhetsnett, solbrenneskjerm og EU-godkjent sand. Det er farlig.


Når urettmessig menneskelig svikt har skjedd så skal det betales.Det skal trekkes lærdom, det skal endres rutiner.Noen trenger opplæring, ressurser må flyttes.
Her i disse tilfellene snakker vi ikke systemsvikt.Vi snakker menneskelig svikt som i feilberegning. Dumme valg.


Gjerder ville ikke endre noe her. Vi må ta ansvar  sjøl også.
Australia fikk flere sykkelulykker etter at  hjelm ble påbudt. Hvorfor? Det burde jo være motsatt.Årsaken hevdes å være  at med hjelm oppstod falsk trygghet.Og det gagner ingen.

Vi skal vernes.Med lov, med gjerder,med vakter, med det som måtte trenges.
Men  det er lov å bruke hodet også
Prisen for å la være er høy.Det er åpenbart etter denne helgen.

lavkarbo? nøler..

Dette med lavkarbo.... jeg skjønner jo at med diabetes og pco så burde jeg hive meg rundt og gå i gang.
men....

- Hva spiser en når en er småsulten? jeg griper til brødskiva eller knekkebrødet..

- skjønner jo at sukker aldri er bra, så den er grei.Men tåler ikke så mye av nøtter, og er heller ikke så glad i det

-omelett gjør meg kvalm, det blir ikke frokost. Egg er ingrediens, ikke måltid, kokt, stekt, you name it... ikke sett eggerøre foran meg...

-bacon, ikke noe jeg liker...Ikke etter jeg fikk svovelgulp i flere dager etter å ha spist fett svinekjøtt

-hva erstatter potet og ris? Kun salat? linser?

- fett er i og for seg godt, men halsbrann er ofte resultatet for min del .

Kjenner jeg er et stort skeptisk liker ikke....Og ja, jeg har sett diverse oppskrifter. De frister ikke. Dumt.

dagens triste fotodokument

Han falt. I strid.Tappert.Mot overmakten.

Tid for føtter!

Sommern er tid før føtter, og nei, dette skal ikke handle om lakk på tottelottene eller hvordan få føttene klare til sesongen..Det skal handle om... føtter...

I dameblader, for det er damene som skal være opptatt av føtter, så er det alltid en illustrasjon av en helt normal damefot, i ren fin  pulversydensand med en prestekrage mellom stortå og neste.
De kalles undersåtter i slike media.Det skjønner jeg egentlig ikke, for spesielt underdanige er de ikke... De er der..

Hele vinteren igjennom så er de bare der..En vasker dem og holder dem varme med støvler  og sokker og hjemmestrikka tøfler..En går på dem og klipper neglene nå og da. Fryser du på beina, så blir du sjuk.Æsj !

Men så, om sommeren skal de luftes. Og da blir de synlige, det blir klart at alle sammen har dem.
Og at de er rare.Alle sammen.I likhet med modeller og idealer og skjønnhet og normering så blir det klart at de færreste har føtter som ligner den strandfoten med blomsterkvast, som forunderlig nok ,som sagt alltid er en kvinnefot.Og alle de strandillustrasjonsføttene er like. Det finnes en mannefot- norm også.
Den ser vi når de skal fortelle oss om gode joggesko, da putter de foten inni joggeskodatamodellen. Og viser at skoen gir deg sånn god prestasjon, for det er maskulint å prestere, og det er nesten som å løpe uten sko, altså  barbeint.Mens damefoten er pen i syden .Men vi  snakker modell-fot her også med andre ord.

Det er ikke vi andre. Modellfot bærere. Det er liksom ikke så mye en kan få gjort med føtter, skjønt det er sikkert noen som kunne tenke seg plastisk operasjon her også.Leste om en dame en gang.. hun hadde svære komplekser for føttene sine,.Sett underifra  ligner de små ekle champingnoner mente hun. Oi tenkte jeg, hvorfor skal en sitte å studere en del av seg selv  en ikke liker,sånn i utgangspunktet.?
Men hvorfor i huleste gruble seg i vinkel over noen ingen kommer til å legge merke til...??

Komikeren og amerikaneren Jeff Foxworthy mener å hevde at jo styggere føtter en har, jo mer hang har en til å vise dem fram i flip-flops.
Mon det. Det er Sørstatene i USA han snakker om Og den flokken kan en tro litt av hvert om. Som sagt ; det er ikke så mye en kan få gjort med den delen av kroppen, bortsett fra å klippe klør og vaske dem regelmessig. Fot odør, tåfis,tåyams, veldig veldig ekkelt... men hvorfor er det verre enn armhulesvette??

Hva er det med føtter? Er det  det at de er det siste som minner oss på at vi er den hårløse apen, nå som tommelen er utviklet og halen er borte? ( Bortsett fra hos enkelte kvins i grisgrente strøk med skogs og seterdrift?)
Jeg finner føtter både litt ekle og ganske facinerende samtidig. Jeg vet også ,etter at  trekant program og pornorevolusjonen i media der oralsex og anal penetrering er blitt folkeopplysning ,at noen finner føtter hakket mer enn bare facinerende. Det skal luktes, smakes , og sikkert andre ting på privaten også.
Frisinnet som jeg er skal jeg innrømme at jeg ikke er der.Jeg vil bare ikke klores av dem om natta.Men jeg har ennå ikke klart å finne eller hørt om den samme interessen for... la oss si neser? Og det er jo litt underlig, tatt i betraktning, av untatt Voldemort så har vi alle sammen denne utveksten midt i planeten.. Og de kommer jo i alle størresler, fra små knappe-skihopp, til Rickman grev. Joda, vet at noen tror at stor nese har flere centi å tilby i halmen, men det samme har jo fingerlengden fått æren for ... og ja, det har også føtter..

The bigger the feet, the bigger the...... shoes? (Julia Roberts, Notting Hill)

Alle har vi føtter, og når sommeren kommer , så titter de fram.Det er feigt og ulekkert å ha sokker i sandalene.Selv om en mann og familiefar med sunn inntekt.
Men det må da være flere en meg som må ha litt tid på seg til å vise dem fram når sola stikker fram. Og nei, neglelakk hjelper lite, de er like fremmede for det.
Noen har tær som lange røtter.Særlig menn.Men også damemodell foten,.men de tærne er  ikke så lange at de blir røtter...
Selv har jeg lubne korte små pølsetær, som passer dårlig  både til modellidealet  og størrelsen på foten ellers - 42. 42 er ikke det problemet det en gang var å få sko, men det er nå ikke så enkelt, i følge Paris Hilton med samme size. Omtrent det eneste vi har felles.... det og tilknytningen til Ullensaker.
Men jeg kan gå på dem, de er ikke spesielt hårete.
De er heller ikke spissa i trekant form foran, som noen føtter er. Farmor har rare føtter,beina i føttene er liksom utstikkende på feil steder. Det er på grunn av feilbruk av sko, kan min mor fortelle meg som er offer for  samme greie. Knorter både her og der. 50  og 60 tallet var ikke tiden for behagelige sko.Så mye for nostalgi.Du måtte ha partner for å danse, og sko som gjorde vondt.Det holder for meg som motivasjon  for å hylle 80 tallet. Spiss-skotrenden i 1986 varte jo ikke sååå lenge
Det stoppa altså ikke i Kina med snøring, eller liljeføtter i forrige århundre. Råtne føtter luktet forøvrig ikke liljer, om de hadde blomsternavn aldri så mye.

Jeg er akutt motstander av ubehag,og når man i tillegg er velsignet/forbannet med krangete skostørrelse og 1.80  over bakken, så har heller ikke høye hæler vært noe issue. Det skjer ikke mine føtter.Punktum.
Jeg ble bibliofil og utstyr-til-hund-ofil og smykkegal og filmoholiker i stedet, og innbiller meg at  jeg har spart massevis av penger på å få dilla på akkurat det. Skodilla har jeg skjønt er fryktelige greier sånn abstinensmessig, og økonomisk.

Ellers er jeg usikker på hva som er vondest - tannpine eller gnagsår.Når det står på altså.

Men nå er  jeg altså på tredje dagen med tottene i det fri , og har ennå ikke hørt noe om føttene mine.De er kanskje ikke så spesielle...?Men det er vel flere enn meg som titter? På åreknuter, blå negla- fotballsparkærtær,hår, rare negler, klubber eller ulike former for røtter. men man sier ikke noe. Med mindre man får dem i fanget eller opp i sofaen.For føtter er litt ekle altså.. Sett underfra , i hvertfall.

Eg seier ikke meir enn det som eg såg
fire føter under skinnfellen låg
to vende opp og to vende ned
og fellen lå'kje i fre
sann ( Margit Sandemo)