Søndagskvelden senker seg.Vi fikk dratt på Eda for å handle kjøtt, men det var ingen selvfølge at vi kom så langt. Mannen har det ikke bra, og bruker lang til på å komme seg i gang, komme seg opp og på beina..... vi var ikke ute av døra før klokka nærmere 2. og selv da stoppa vi på Skarnes som point of no return... kjøpte en baguett, og det gjorde litt for disiplin og humør.
jeg er så lei.... og jeg har har tross alt luksusen av å kunne ha privilegiet å irritere meg, -og deretter fyke ut døra og avreagere med fela eller jobb eller Mack.
Det har ikke Sten Arne.
Sover elendig, skrekkelig vondt i hofta smerter som gjør at tårene spretter, fortsatt 30 kg vann i leggen og ellers lei og sliten etter nærmere ett år med dette.. et helt j&&/%&a år med krise, og fire år før det med et vaktsomt blikk : har det hovnet opp, føler du deg uvel, skal jeg ringe legevakt og ambulanse nå?
Og nå på toppen av det hele : lekkasje i foten, hvilket betyr håndkle under der han sitter, og hyppig vask av de to buksene han har.
Det betyr også at vi må være litt mer på vakt, men det er ingen umiddelbar fare for infeksjon og rosen.
Jeg biter tennene sammen og tenker at om ikke ødemklinikken tar dette alvorlig nå så hyler jeg høyt...det er så ende nok for den kjære mannen min.. Han har å ringe i morgen...
Vi har ikke vært på ferie på tre år, det vil si, han har jo fått noen uker til sammen på casa de ahus.jeg kan farte som jeg vil... sånn sett
Han får ikke klær over leggen annet enn to treningsbukser som er mer enn slitt, han sliter med smerter, og orker ikke så mye hjemme, hvilket betyr at det meste faller på meg ,noe som gjør meg humørsjuk og han ille til mote. Å gå ute blant fremmede er som freaksirkuset var i byen. Kommentarer og blikk. Slitasje på alt fra klær til møbler....
men ulikt prinsessa i Kvitebjørn Kong Valemon vil jeg vente litt til .Når stearindråpene falt på pannen hans og han våknet falt alle planer i grus.Hadde hun ventet to netter til hadde trollskapen vært brutt...I stedet begynner slitet med å vinne ham ut av trollkjerringas hender....
Jeg venter, holder ut og teller velsignelsene.. TV Norge, kontakten med fastlegen og dr Kristinsson.
Og jeg vet at mannen min vil stå på og ikke gi seg bare dette kommer under kontroll...
Belønningen venter i det fjerne.... Vi er der snart....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar