Jeg tok bilde av tattisen av Henrik i går kveld.
Siste kvelden han troner alene på leggen min, tross alt.. Tok tattisen på Romerike Tatoo Studio på Jessheim, i oktober 2009. Johnny er kunsteren...Er det noe han kan så er det portretter..
Så, jeg tenkte vel allerede da at mine framtidige hunder også skulle i blekk, oppover den samme leggen.Så Mack var planlagt fra øyeblikket jeg skrev under kontrakta hos oppdretter...men han skulle bli voksen først, og det måtte være DET ULTIMATE Mackfoto.. Ble noen runder...Må jo leve med at jeg kommer til å ta bilder av Mack i flere år framover og tåle at det er for sent .
Fant det magiske øyeblikket, på campingtur i sommer...Ikke tvil liksom .Bestilte time i mai, trodde det kom til å ta tid, men nei da, 30 august liksom..( veldig fleksibel i forhold til å gjøre opp med vikar timer altså, snille snille sjef..)
Når noen spør meg om tattis er vondt så pleier jeg å svare : ikke vondt nok.For jeg trodde det skulle være uutholdelig, selv om leggen ikke er det vondeste Det var det ikke.
Så jeg hadde forventninger om kontrollerte fornemmelser og ubehag denne gangen. Tok visst feil .Det gjorde helt klart vondere nå. Kanskje fordi jeg regna med det ikke skulle være noen sak...?
Mitt nye svar blir : joda, en kjenner det. Men det er ikke vondt nok til at jeg ikke skal ha flere...
Litt tekniske utfordringer i og med at motivet måtte overføres fra mobil, men det ordnet seg.Det er en reddende datageek på enhver arbeidsplass..
Det er forøvrig en utrolig god stemning i det studioet..
Romerike Tatoo Studio klarer kunsten å få en til å føle seg velkommen, samtidig som de er effektive, og personlige på en god måte.. Det å pierce og lage tattiser er noe de gjør hver dag, men likevel får de deg til å føle at det er like viktig for dem Dette er din dag, og det betyr noe at du skal møte en milepæl, akuratt i dag, og det skal endre livet ditt og den du er....Brudepynting følelsen faktisk, jepp omtrent sånn
.Samtidig er det jo litt deilig grotesk.. det er ikke som å komme ut med ny sveis eller en nytt antrekk. Her betaler man i cash og smerte. her engsjerer man seg fysisk! Det er piercing nåler på utstilling, bilder av ånder og demoner og lettere hissige avdøde blandet med norrønt, japansk og indianer møter ulv og rockabilly som skremmer vannet av noen og enhver.. En skal gjennom ubehagelighetens riter, og må pent signere kontrakt på det..
Når en først har forsert dødningeskaller og danglepynt som ikke skal henge i øreflipper, og kommer inn i selve studioet, så er det så rent og vakkert og hvitt som hos tannlegen eller hudpleieren. det dufter grønnsåpe.. Men hos tannlegen og hudpleieren er det lukkede rom, og henholdsvis p4 ( du skal bare ikke slappe av i tannlegestolen) eller panfløytemusikk ( du skal sveve på en sky av lyd, hudfornemmelser og lukt). På dette stedet spilles en miks av rockabilly,metal og techno.Alt er pip åpent, de ansatte prater sammen med hverandre, tar seg noen pauser , kundene vaser rundt under pausene, kikker på hverandres prosjekter...I det du kommer inn døren ser en rett inn på kunst in the making, mens du venter foran disken på å bestiller ring i navlen, sjekke priser eller bare stikke innom.Det er som et livlig julenissens verksted.Alle holder på med sitt, men er samtidig happy og sosiale. Noen er med som ledsagere, og slenger seg på atmosfæren og lager halloi
Hvert minste ønske kundene kommer med er noe av det mest engasjerende de har tatt opp avtale på i den bedriften... Ganske unikt synes jeg..
Om å sitte der under nåla kan jeg oppsummere...
¤ det vondeste er å risse opp, samt det hvite etterpå
¤ det er viktig med en god bok.En halvspennende en gjør at en merker smerten noe mer
¤ når det er som mest uutholdelig, så begynner tatovør på nytt sted, så en overlever....
¤ en stund trodde jeg faktisk han brukte farge, for det var fargen på pelsen hans som dominerte.Det gjorde han ikke, så jeg kan konkludere med at under visse omstendigheter så har mitt blod Macks farge. Vi er sjelevenner, blodsarter... kan du si.. hihi
¤ en blir grådig stiv av å sitte vridd i to timer, pauser eller ei.*brekke seg løs*
¤ myggestikkarr kan skjules - i en tattis.. ikke lenger skjendet for livet..
Røyker alle som jobber på slike steder?? En del av sjarmen..
Legger ut bilde av vakkerheten senere,når plastikken er av, og den verste hevelsen går ned...
Johnny Robin er flink altså....Vet ikke når neste hund kommer inn i mitt liv, har ingen planer om flerhundehold, men jeg finner plass på leggen altså ...og ja, det skal bestilles på samme studio..
Så fornøyd og så stolt! Takk Johnny!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar