Dallas is bæck!

http://www.youtube.com/watch?v=YA0SRx9NfaM

http://www.aftenposten.no/kultur/Hvite-tenner-og-brede-bremmer-6934336.html

 Jeg var 11 år, og hadde fått med meg at det på svensk tv hadde dukket opp et fenomen som rystet klasserommet like mye som busnell- luer hadde gjort og pastellfarger og neonskjerf kom til å gjøre noen år senere, i 1987. Men at det ikke var for barn, det var klart...tross alt, nrk sendte jo ikke slikt... Det sa alt..
Så, det var vel første gang det i klassen og sikkert også parallell klassen startet en kampanje som benyttet seg ene og alene av et argument : Alle andre får lov. Den metoden hadde ikke virka før, men det var det som ble hovedstrategien.
Hvem det var som var den første som eeegenlig var den første som fikk se var vi litt usikker på,( foreldene mine holdt nok på et par eksemplarer med etter deres oppfatning løse tøyler hjemme) for ingen ville innrømme at de ikke fikk lov å se, men det gikk sikkert noen telefoner over hodene våre..For plutselig var det tillatt. En fikk lov å bli i stua, selv om vignetten hadde begynt.

Så fikk man se da.. Og sjarmen lå vel i det forbudte.
Men skadelig, nei , ikke spesielt. Det gode og det onde kjente en jo til fra før..Og enten så var en ond, eller så var en snill.Og selv om det gode alltid vant, så ga det onde aldri opp å prøve..Rene bibelhistorien i grunn.. Eller et saftig eventyr....
Ondest av alle var JR Ewing.. Enkelt og greit. Har skjønt det så at det ikke var så lett for ham å være snill på privaten. Rollen var på en måte gitt...Borte var Larry Hagman...

Og den som ikke kunne uttale "John Ross " på Texas maner, den var evneveik. Det skulle rulles og være så bredt at selve kjeften sprakk..Cowboy stil, yess sir!

Ja, vi var vel alle litt hekta på Dallas. Hadde samlehefte med intervjuer med de mest kjente som jeg voktet som gull. Pam var sexaddict fikk jeg vite. Uten at det skadet meg noe nevneverdig... Hollywoodfolk er nå noe for seg selv. Og Fredrikstad er ikke Texas.
Texas er heller ikke Dallas... skuffende få oljepumper der i grunn..I forhold til forventningene.

Det var en del pussige trekk i Dallas.Barn var viktig, i betydning av arvinger og å få påvirke den rette inflytelsen. Men de spilte mest rollen som rekvisitter. Omtalt i 3 person ("John Ross is mine.You wil never see him again"), eller så spiste de frokost med sine foreldre , pene og rene i barnestoler, før en hushjelp bar dem ut for en hvil. Skjønt spiste... ingen puttet noensinne noenting i munnen.

Vitsene gikk på at serien  var så stor i Saudi-Arabia fordi det var så underholdene for dem å se hvordan de fattige levde.. det er et spor av sannhet i det.
Patrick Duffy ( Snille tapre Bobby) undret seg over at ingen stilte spørsmål ved at det var så at i en av USA's rikeste oljefamilier bodde alle under samme tak. De hadde da råd til sitt eget?
Jeg har alltid tenkt at det var fordi miss Ellie ville ha det sånn..Ellers gir det jo ikke mening..

Dallas lærte oss at forspillet til sex innebærer saksofonhyl, og det er greit å ta med seg.
At en kan drikke melk og styre det kryptiske "kartellet" som Cliff Barnes, det bekreftet mitt næringsvett i allefall. Alle andre drakk jo whiskey...
At det er vondt å elske feil mann, det fikk  Sue Ellen erfare. Bare at noen kunne ha et så stakkatto navn var jo lærdom i seg selv for grønne nordmenn. Det lå rart på norske tunger
Husk, Crystal og Alexis hadde ikke flyttet inn i norske fjøs ennå. Og vi kjente ikke til noen vingårder besittet av forhenværende presidentfruer i California..Blake var en feilstaving av ansikt fritt for sol..

og nå er de tilbake..
vel, Patrick Duffy var aldri så stor som snekker og med  familie nummer to og en gal nevø i en van i oppkjørselen, så velkommen tilbake. Larry Hagman  har sikkert ikke glemt gamle kunster.
John Ross skal endelig få lov til å snakke, og ikke gurgle, mon om han tar etter sin far..

Kan ikke love jeg skal følge med, og især er jeg skeptisk til nye versjoner av konsepter som fungerer som de er, men klarer en å få til en parodimorsom fortsettelse, så ja... why not...
jeg mener: 80 tallsintrigeseriene har jo aldri møtt sin like siden..