Selv om det ikke har skjedd noe spesielt...men med summen av alt og sånn jeg har hatt det i sommer.. ja, det har vært så mye å glede seg over i dag
Våkner 9, på ryggen. So? Vel, tatt i betraktning av jeg kun har kunnet ligge på den ene siden , og om jeg har snudd meg har jeg måttet sitte på sengekanten til pusten har gitt seg.... jeg har ligget i horisontalen i hele natt.. jøjje..
Middagen i går fikk jeg beholde, og derfor var jeg ikke sultkvalm. Lurt å holde seg inne etter middagen.. vil ikke trigge hostekløpunkt.. det ender ofte gæli...Derfor mannen sparket meg til legen i går, som endelig fant ut at jeg har en ekkel infeksjon. Sånn skjer i pollensesongen, i sær når en legger til at det er siste innspurt våren med 10.klasse. Det var min tur.. og når en ikke finner ut av det.. så gror gresset, og jeg går rundt som et levende spøkelse/Dickensk tubpasient
Litt av et tablett regime i dag, men da er trankapsel og multivitamin inkludert.Og det er starten på kuren.
To sup av sprayen, og ut på lufting med Mack. Kom opp trappa uten å hoste, bli kvalm eller svime av pga oksygenmangel... hey, det begynner å gå opp for meg at dette er en lykkedag..
Feiret dette med å gå hele morgenrunden, noe jeg ikke har klart hver dag, og i allefall uansett grudd meg til hver dag.
Tilbake i heimen, ingen pustepause, men setter i gang klesvask, ut på kjøkkenet , rydder kum for oppvask, tar kjelene og gir dem vask og tømmer oppvaskmaskin. Får hentelapper til postkontret signert fra mannen, Slår ut saften i drikkeflaska, i dag vil jeg ha vann!!
Slenger meg på fela, posten, handler.... og bestemmer meg for en ekspedisjon.. Havner hos gode venner i Nes, etter en scootertur i bare t-skjorta, under blå himmel. Jorder, lukta av ravinebekker, ku, og markblomster.... gromt
Vertskapet har kasse med jordbær som nytes naturell og i kake med krem form.. God prat.
Like vakkert vær hjem, setter i gang med middag.Uten pustepause..
Spiser opp ALT jeg har forsynt meg med, uten å bli kvalm, til og med gulrøtter og blomkål.
Her sitter jeg, lettere forundret.... Er dette meg? Er dette sant? Er jeg i ferd med å bli frisk?
*krysser fingerene*
Søren i meg ingen selvfølge å være frisk. Infeksjon i kroppen av den diffuse typen er ingen spøk...
Så glad!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar