Et øyeblikk å stoppe opp i..

..... og så opplever du igjen et sånt øyeblikk at dagen du har i dag og er i, ikke bare er en dag i rekken av hverdager, men en dag som er nærmere en milepæl du ikke har tenkt på..
Noen elever nærmer seg ikke bare slutten av skoleåret, men slutten på tiden hos oss, de skal ikke tilbake igjen..Noen kollegaer skal ikke bare ta ferie, men pensjoneres. ..
Og du nærmer deg et mål du ikke har sett eller tenkt på, ikke at det er nært, men nærmere, og det er tegn på det..
Du tenker tilbake ti år , synes ikke det er så lenge... men kan ikke huske noe stort, ikke noe annet enn hverdager, rekker av høytider som er de samme som de alltid har vært... men likevel, det er noe der, verdenshendelser, en flytting, bryllup, to og firbeinte som har kommet til og vokst opp foran øyene dine, og noen har falt i fra, selv om de alltid har vært der...Og om du skulle være i tvil fremdeles, så har speilet noe annet å fortelle deg... Du har fotografier i skuffer og skap som v a r deg den gang da, og som ikke er det lenger... Hårtrender har kommet og gått, og kroppen din har båret selvet ditt i mange innpakninger. Mye har blitt mer viktig... annet lite vesentlig....
Filmer, bøker, serier som du gledet deg over er plutselig blitt gammelt..Og en føler en voldsom trang til  å dele disse gamle skattene. De kan da ikke alle være utdaterte?? Du er da ikke en vandrende fossil, et museum på oppdrag ennå???

Du tenker 20 år tilbake, og tenker det samme..... og du lurer på om verden som du kjenner nå alltid vil være sånn.....
og siden du kjenner svaret, er du litt mer en vanlig takknemlig for at morgendagen er en helt vanlig forutsigbar hverdag, som du har litt mer kontroll på...

fortid.... Takk og lov 2006?