¤ Noen velger "menighetshuset", andre den frie natur. Til felles har de begge valg,det er mange veier til Rom.Men det ikke er tvil hva en driver med , om en er joggende asket, eller ivrig "gruppetimemenighets" medlem, eller spinner uten garn og mening.
¤ "Er det noen nyyyyye her?" Og en føler seg så ny og velkommen, kom fram og bekjenn.. En kan ikke regne med å kunne alle trinnene med en gang. men her skal det kjennes, i kropp og sjel...Kom fram, i vår midte...Vær en av oss
¤ Om en ikke møter mer enn en gang i uka, og knapt nok det, så føler en seg som en stor dritt og synder... Dårlig samvittighet skal spore til anger og bot. Eller en hengir seg oppgitt til motparten. På trass...En skal jo leve også....
¤ Dødssyndene er tilstede i begge univers : grådighet ( i godteskåla) og latskap.Og de skal bekjempes, som de onder de er..
¤ De dedikerte er lette å kjenne igjen. De ser alle like ut, og har et spesielt lys over seg.Opphøyet over oss noobsa. Blikket rettet mot en dimensjon en ikke når. Ennå
¤ Ritualer: uniformering, egne sko, talismaner i form av mp3 spiller og drikkeflaske. Morgengry, lunsjpause, før/etter middag. Logo på klærne. Idrettslaget.
¤ Kroppen skal spekes og heles gjennom utøvelse. Helse = frelse, og frelse er en en lykkelig kropp.
¤ Oppbygningen av dyrkelsen : pen oppvarming, full pinne, med noen små roligere stunder, mer smertespeking, og rolig uttøyning, når synden er drevet ut..
¤ En der framme som hauser oss fram til frelsen..Med musikk dertil.
¤ I de fleste prosesjoner går en i takt, på rekke, fram til et mål. ..Eller en beveger seg ikke fra samme flekken på tredemølla. Parallellt til ingensteder.
¤ Det er i grunn ikke pent å skryte av at en har vært der...( men en kan jo antyde)
¤ Det er i grunnen noe suspekt over de som ikke deltar overhodet. Tenker de ikke på framtiden?
 |
| Min favoritt trening... med hundene mine ... 2010 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar