Noen ganger er bikkjene mer våkne enn meg..

Morgener er som morgener flest, noen ganger flyter en på rutine..
Frokost spist, tanna pusset, sminken lagt, gutta lufta.

Tradisjonen tro er det også litt dårlig tid inne i bildet.
Låser opp ytterdøra, slipper inn bikkjene, av med bånd, Mack først, deretter Tardis.
Jeg griper etter sekken og strikketøyposen ( film i første time)

Så slår det meg at det er litt forvirring omkring videre gang i det hele for mine pelskledde barn.
Mack står rett innenfor terskelen til stua, og ser litt usikker ut, som han venter på noe..

Tardis henger i hælene mine, han som pleier å fly innover i leiligheten så fort jeg kliper av båndet

De skotter på hverandre. Hva nå?
De venter...? På hva?

Mack beveger seg prøvende mot buret.
Men mer en vridning enn en  retning..

Tardis låser blikket i mitt. 100 watt.
Her er det noe jeg ikke har fått med meg?

Så sverger på at jeg kan høre Tardis si ordløst til Mack  :
"Serriøst?? Har muttern tenkt å la oss være løse alene hjemme??????"

og da slår det meg : selvsagt er mannen på jobb.. ellers ville de jo oppsøkt ham nå inni den varme dyna, etter å ha tatt avreaksjonrunden inne i stua...
Så når jeg sier "Buret" tar begge  det som den selvfølgelige konsekvens når jeg står der med nøkler og pikk pakk.
Mack vipper opp døra, og Tardis hopper opp i buret sitt. Klar for hjemmealenegodis..

Det var nære på det.. rare dyra...