Det er en stor fordel å lufte hundene hver for seg, da de har hver sine ting...
Mack må lære at i møte trening er det ikke bare å få godbiten og så dra i vei på ny snus ( han er jo ikke og har aldri vært så interessert i de som vi kommer i mot) Så her er vi på drøying
Tardis reagerer fremdeles kjapt på kontaktlyd , men har nå begynt å speide fremover når den kommer, så jeg driver og kaller inn uten at det kommer noen også.
Han plasserer seg villig, men timer det sånn at han kan brøle akkurat idet objektet passerer... Her er det kort bånd som gjelder. Hvordan lure ham der??
Men, på den svært positive siden : han er raskt på fremover og å fokusere på meg igjen, i stedet for å lese svovelpreken til ryggen på dem...
Stundom slipper jeg å gjøre hele prosedyren også. Det holder bare å påminne ham om at vi skal fremover... bare han får slippe ut et ørlite boff, så kan det hende det holdt..
Ergo, det er ikke så lett å gjøre dette med to hunder... Ryktet mitt på Jessheim er vel i grunnen knust, men stålkontrollen kommer.
På sikt....
Og når han får hilse på disse menneskene , når han er rolig, så er han jo så glad som helst...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar