Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







lørdag 22. februar 2014

Why so nostalgic???

"Hvorfor er  jeg blitt så fæl til å mimre og tenke på gamle dager i det siste?"sukka venninna mi over en god lunsj i Tigerstaden i dag...

Å hallo i luken, jeg trodde jeg var alene. Føler liksom at bloggen min domineres av times past  for tiden..
Men da var vi i alle fall to.. Selv om vi begge har egne tenner, friske eggstokker, og er i vår beste alder, ett sted mellom broiler og "gamal slu revehona"

Så da snakka vi litt om det.. En har jo alltid en teori...

Jeg har vel flere...

Aller først : Det er ikke fordi det er så  fælt nå. Slett ikke... Har mine beste år nå jeg.. Og for ti år siden, og om ti år..
Det er mer enn Sandra Cretu , Carola H og Def Leppards hysteria på min spilleliste ( åkei da, mp3 spiller, ikke noe spotify her...) Og ja, det er en del 90 tallsperler fra studietiden, kan ikke nekte for det, Men det er mer enn som så..
Har balkansk, Lady Gaga, og Kate Perry også jeg... Og den" heeeeey brother"!!
Jeg synes det har kommet mye gullegod film og litteratur siden jeg var fjortis, selv om jeg mener Narnia  også må leses , ikke bare sees på nettflix.
Astid Lindgren er evigung, bare så det er sagt..


Og ikke er det så gullesøtt  at  jeg ikke finner noe  å kritisere og harselere over i 2014 heller..
Kunne sikkert sagt noe om OL i 2022, KS konflikten ( som gir meg knute i magen) og  situasjonen i Syria... Skal skrive meg det bak øret..

Men hva får oss gullsmuttene til å være nostalgiske?? Fremdeles oppegående, og uten hang til kamferdrops og støttesåler?

Jo, jeg tenker:

¤ Det skjedde mye med årstall med 4 i...
1814 , 1914, 1984, 1994, 2004...
(Trenger du fasit ? Grunnloven, første verdenskrig, en roman som ikke ble oppfylt i den form den ble skrevet, men ble navnet på et reality program, OL på Lillehammer, og jeg ble sammen med Sten Arne)
Så når venninna mi dro meg inn i mammutsalget (T%&(%¤#%¤# hente henne for det, jeg må ha støttekontakt på slike steder) og  jeg oppdaga en hel vegg med vk1 så skjønte jeg at vi er litt på en tripp alle sammen... Skyttergraver og kjekke unge menn med bart.
1814, det har begynt å skje litt på Eidsvold allerede, og senest i dag  fant vi en anti bondeidyll artikkel  på nrk sine nettsider
http://www.nrk.no/livsstil/krabbet-rundt-i-spytt-og-avforing-1.11555578

1994, det var party det..... På Lillehammer, med the troll and the vetter... La ilden lyse, og lær ungdommen floka.....( måtte jeg slippe å høre den igjen. Skal i så tilfelle være veldig veldig snill...)
Så, årstall med 4 i.... da skjer det ting.. Så, det er litt  tidens snakkis også..

Alle blir vi engang støv... rett og slett..


¤ Vi prøver å tilpasse oss tid og år som reell matte.
Jeg og mannen har i juni vært sammen ti år, det er så, det gir fornuft --
Men så er det alt det andre som for meg bare er noen år siden..
-og det er det jo ikke...
De som ble født i på 90 tallet er gamle nok til å kjøpe øl nå. Flere for hvert år.. Det første elevkullet mitt er nærmere 30 enn tenåringer ( og i huet mitt har jeg bevart dem i en liten tidskapsel de sjøl har glemt , og ganske sikkert også fortrengt)
Dåpsboomen blant vennene mine har nå blitt konfirmantboom.
Gamle kollegaer som nettopp slutta.... vel, det er flere år siden enn i huet mitt....
Så, som 40 åring har en et lite problem med realtid... Oppgaven blir å akseptere at dette er det bare å venne seg til...
film fra 95... det er jo ikke lenge siden da....


¤   Det skjedde mye på 80 tallet.. Eller gjorde det det kontra 50, 70 og 2000 tallet?
Er det fordi jeg var tenåring fra 1986- 1993? og at det derfor føles reelt for meg..
Ja, vi hadde Vibeke Sæther og Pompel og Pilt,  tiåret etter hadde Disney channel og Teletubbiene..
Hver generasjon har sine fenomen,  sine duppedingser, sine leker, sin musikk,sine klær  sin film.. og det er jo spennende å leke seg med å mimre rundt det..
Vi er kald krig generasjonen. Den siste.. Vi husker muren falt.. Læreren min på vgs veivet med armene og sa beveget med klump i halsen : "vi lever i historiske tider"...
Ja, det betydde mye for verden...  Men  det stopper jo ikke der... 90 tallet hadde sine verdensbegivenheter ... Krigen på Balkan ( som er pensum på 10.trinn...) Millleniumsangsten.. ingen ting skulle være 19_ mer...
Stundom er det at  jeg tar meg i det : når jeg hører ekspertene si at en fenomen tok slutt etter 90 tallet, så kan jeg føle meg litt  snurt.. trodde jeg var oppdatert... Når sluttet det?
2000- tall og samtid, glir litt sammen. Annet enn terrorfrykt, , Harry Potter, og alt det der så er det tiåret vanskelig å definere.. Bortsett fra sosiale medias utvikling. Og kravet til tilgjengelighet og dekning.Uansett hvor en er.( Farlig å være krevende inntil å ta goder for gitt, tenker jeg...)

definitivt en forbi-fase..



Hvor mye 80 tall var det i 94? Det er mye grorudpalmer, ballgensere og farga kjempebriller på skolebildet vårt fra folkehøyskolen i 93...  Og bortsett fra denne Snorremoten og indianermønstra fleece skjorter og utegensere, året etter, var det noen forskjell? Kan ett  eneste år forandre veldig veldig mye?
Hvor mye av 70 tallet dominerte i 84? Det var mye teknisk på 80 tallet som ble allemannseie i løpet av veldig kort tid.. Elektroniske spill for eksempel. Mye krimskrams som ble tilgjengelig. Eller er det bare fordi det var min tid? Brytningen mellom barn og å finne seg selv som ungdom, perioden som er siin tiid. vanskelig å si..
Ingen blogg, men neonfarga klær, Aha, skulderputer og boomblastere.. Og slutt på nrk monopolet..
Shvæært .


Ett sted en brukte å parkere... helt til det brune skjulet ikke var der mer..

¤ 80 tallet er jo retro og tilbake da..
Eller er det på vei tilbake tilbake? Et par måneder siden jeg så plastikk smykker nå.
Det er visstnok min generasjon som styrer verden nå. Og de som er 20 år eldre da... ikke minst de..
Flere  og flere gjør jo store bragder, og så er de yngre enn meg... hmm
Hadde jeg vært mann så skulle  jeg kjøpt meg sportsbil og fått en liten depresjon..??
Fra en tid long gone.. 2003


¤ Venninna mi mente også  at siden jeg er lærer i ungdomsskolen  så vaser jeg rundt i tenåringsluft hele dagen. Og da er jo Eirin 14 år til stede da?? Inni der... Godt ivaretatt
Man er uansett hipp og oppdatert. Hvor mange over 18 visste hva en piece var i 2002?
( grafittirelatert)

eviggunge vi to...


¤ Det er moro sånn rent generelt å mimre , og huske og dra opp gamle historier og minner, om stæsj, og folk, og hva en har gjort og tenkt.
Til og med fjortisene mine gjør det : Husker dere da vi var små og gikk på barneskolen......
( Hællandussen , tenker jeg)
Og når det skal gjøres opp status i  årboka i 10.klasse, da er det heftig kult å komme på episoder fra 8.
Ikke minst.... når øyeblikket går opp for dem at de snart skal avslutte sitt liv på u-skolen, så blir de så rare, og nostalgiske, og plutselig er det så om å gjøre å ta vare på alle muligheter til å skape minner og fellesskap.
Og på avslutningen i juni, da kommer det tårer og anfektelser ja... Fra alle parter..
Forskjellen på meg og de høye ranke unge med en ny fase foran seg er at jeg har så mange fler faser og epoker, og flere av dem flettes jo inn i hverandre...
Barndom, ungdomskole, vgs, studietid, min første abeidsplass, der jeg jobber nå, med ulike kull, og trinn å jobbe på, for å nevne noe..
Ikke å forglemme , alle mine venner og de ulike fasene vi har hatt i vårt forhold. Da vi møttes, fram til i dag.
Til og med forholdet til min mann har jo ulike faser.
Det å mimre og være nostalgisk er et trekk alle mennesker har tror jeg..og en del som gjør oss til bevisste kunnskapsrike mennesker.
Sette seg selv i  livet, og i forhold til andre, forstå det som skjer inn i en kontekst.

 Ungdomstiden : da en ikke visste det en vet nå . En ante ikke hvor en skulle havne, hvor en skulle bo, hvem en skulle møte på, hva en skulle se, ikle seg og høre.....
En var jo så ufattelig naiv. En tomt lerret.
En skal bare vokte seg  for å gruble for mye på "the road not taken"
80-talls artefakt



¤ Verden endrer seg jo. Og kanskje ikke til det bedre alltid? Eller det er annerledes. Og  det må en jo venne seg til.
Det en tok for gitt er ikke selvfølgeligheter lenger. Det åpner opp for at gamle slag ikke er evig vunnet.
Vil Norge alltid være et rikt land?
Vil det komme en ny vind som feier menneskerettigheter og fornuft sideveis av sjakkbrettet?
Kvinner tilbake til kjøkkenbenken, homsene tilbake i skapet?
Vil religion og trangsynhet overvinnes? Altså den trangsynte delen av religion?
Vi 80-talls fjortisene fikk en hel masse plæstikk fæntæstikk , i sær i rosa i våre små grådige barnehender.
Dagens 2014 fjortiser får så mye mer. I alle fall forventes det mye mer.
Er det en bra  greie? Når jeg vet hvor lite mesteparten av disse matrielle fyllmasseobjektene betyr for meg i dag?
Ny mobil annenhvert år, ferieturer til fjerne strøk, dobbelt så mange julegaver..
Trodde aldri jeg skulle komme i "gi bort" fasen, men jo da.... Kast og bli fri...

Fellesskap vs individ, hvordan blir det i framtiden...? Vinterferie innlegget mitt fikk jo en del treff. Ville dagens ungdommer kjenne seg igjen? Når  en ikke en gang kan ha det samme til middag, og alle har egen telefon og pad?
En blir eldre, klokere, og tar seg i å ville være litt verdimisjonær....
*Stress...*
Og en vet litt mer om hva kvalitet er. Egne blødmediller harseleres med. En vet det jo.
Det som var elendig floppa jo... Gikk i glemmeboka. Men Romeo og Julie engasjerer fremdeles. Ibsen tåler ett gjensyn. Mozart ruler, og Eminem var kanskje ikke så bædæss??
Vi som har sett vår andel av kvinnehud vet jo at det ikke holder å kle av seg for å være god. Funka for Madonna, ikke for Miley.
Kathy Bates har verken alderen eller plankekroppen for å være sexy, men å imponere fletta av Jack N, det gjorde hun lell! Da hun steg opp av yakizuen i "About Smith" Ha!
Hva vil Jostein Bever bli huska for?  Litte smchøø stor forskjell fra NKOTB da.Lizzm


Sånn i det store jeg tror en kan se fram til mange slike memory lane moments.
Det gjelder jo bare å sette seg tilbake og fundere over hva som er minneverdig i den delen av livet en har nå.. Med jobb, bolig, venner, familie, og hva som gleder deg å gjøre, lytte til og leke seg med nå, akkurat nå...
Hår og klær blir sin egen underholdning bare en venter lenge nok...
Mye godt å kakle for seg selv over , når en havner på heimen..


10 år. Fikk tilbud om 50 kroner om jeg hoppa fra brygga av pappa.Jeg gjorde det aldri. Litt stolt..



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar