Å harryhandle får meg alltid på de samme tankene, litt sånn pinnoccio.... Det var jo sånn at guttene på øya kunne gjøre det de ville, gasse seg, herje, drive dank... og de små eslene er det ingen som legger merke til.. intill den dagen et øre klør og det er ett eller annet som stikker mot linningen bak... forvandlingen er i gang..
Litt sånn er det å være diabetiker på fleskeekspedisjon.Når kjøtt disken er forsert, og en går mot kassa så er det rad på rad med pottis og lysende sukkerfristelser, ta ørten, betal for en.....
og heeeeelt inne i et hjørne er esel stallen... et stusselig liten hylle med bittelite utvalg av sjokkis....
Ja, en får passe seg, og ikke bli for glad i fristelsene, for ørene , halen og esel-livet kommer for flere og flere
Interessant poeng det der... Fristelser i hytt og gevær... Tenkes det på konsekvensene? Neida, vi øser på med fristelser...
SvarSlettHei forresten :D
Else-Jorun her da :)