 |
| originalbildet |
 |
| det fine resultatet.... |
 |
| besteste gutta... |
onsdag 31. august 2011
tirsdag 30. august 2011
om du har dem i ditt hjerte, så
-- ink them.
Jeg tok bilde av tattisen av Henrik i går kveld.
Siste kvelden han troner alene på leggen min, tross alt.. Tok tattisen på Romerike Tatoo Studio på Jessheim, i oktober 2009. Johnny er kunsteren...Er det noe han kan så er det portretter..
Så, jeg tenkte vel allerede da at mine framtidige hunder også skulle i blekk, oppover den samme leggen.Så Mack var planlagt fra øyeblikket jeg skrev under kontrakta hos oppdretter...men han skulle bli voksen først, og det måtte være DET ULTIMATE Mackfoto.. Ble noen runder...Må jo leve med at jeg kommer til å ta bilder av Mack i flere år framover og tåle at det er for sent .
Fant det magiske øyeblikket, på campingtur i sommer...Ikke tvil liksom .Bestilte time i mai, trodde det kom til å ta tid, men nei da, 30 august liksom..( veldig fleksibel i forhold til å gjøre opp med vikar timer altså, snille snille sjef..)
Når noen spør meg om tattis er vondt så pleier jeg å svare : ikke vondt nok.For jeg trodde det skulle være uutholdelig, selv om leggen ikke er det vondeste Det var det ikke.
Så jeg hadde forventninger om kontrollerte fornemmelser og ubehag denne gangen. Tok visst feil .Det gjorde helt klart vondere nå. Kanskje fordi jeg regna med det ikke skulle være noen sak...?
Mitt nye svar blir : joda, en kjenner det. Men det er ikke vondt nok til at jeg ikke skal ha flere...
Litt tekniske utfordringer i og med at motivet måtte overføres fra mobil, men det ordnet seg.Det er en reddende datageek på enhver arbeidsplass..
Det er forøvrig en utrolig god stemning i det studioet..
Romerike Tatoo Studio klarer kunsten å få en til å føle seg velkommen, samtidig som de er effektive, og personlige på en god måte.. Det å pierce og lage tattiser er noe de gjør hver dag, men likevel får de deg til å føle at det er like viktig for dem Dette er din dag, og det betyr noe at du skal møte en milepæl, akuratt i dag, og det skal endre livet ditt og den du er....Brudepynting følelsen faktisk, jepp omtrent sånn
.Samtidig er det jo litt deilig grotesk.. det er ikke som å komme ut med ny sveis eller en nytt antrekk. Her betaler man i cash og smerte. her engsjerer man seg fysisk! Det er piercing nåler på utstilling, bilder av ånder og demoner og lettere hissige avdøde blandet med norrønt, japansk og indianer møter ulv og rockabilly som skremmer vannet av noen og enhver.. En skal gjennom ubehagelighetens riter, og må pent signere kontrakt på det..
Når en først har forsert dødningeskaller og danglepynt som ikke skal henge i øreflipper, og kommer inn i selve studioet, så er det så rent og vakkert og hvitt som hos tannlegen eller hudpleieren. det dufter grønnsåpe.. Men hos tannlegen og hudpleieren er det lukkede rom, og henholdsvis p4 ( du skal bare ikke slappe av i tannlegestolen) eller panfløytemusikk ( du skal sveve på en sky av lyd, hudfornemmelser og lukt). På dette stedet spilles en miks av rockabilly,metal og techno.Alt er pip åpent, de ansatte prater sammen med hverandre, tar seg noen pauser , kundene vaser rundt under pausene, kikker på hverandres prosjekter...I det du kommer inn døren ser en rett inn på kunst in the making, mens du venter foran disken på å bestiller ring i navlen, sjekke priser eller bare stikke innom.Det er som et livlig julenissens verksted.Alle holder på med sitt, men er samtidig happy og sosiale. Noen er med som ledsagere, og slenger seg på atmosfæren og lager halloi
Hvert minste ønske kundene kommer med er noe av det mest engasjerende de har tatt opp avtale på i den bedriften... Ganske unikt synes jeg..
Om å sitte der under nåla kan jeg oppsummere...
¤ det vondeste er å risse opp, samt det hvite etterpå
¤ det er viktig med en god bok.En halvspennende en gjør at en merker smerten noe mer
¤ når det er som mest uutholdelig, så begynner tatovør på nytt sted, så en overlever....
¤ en stund trodde jeg faktisk han brukte farge, for det var fargen på pelsen hans som dominerte.Det gjorde han ikke, så jeg kan konkludere med at under visse omstendigheter så har mitt blod Macks farge. Vi er sjelevenner, blodsarter... kan du si.. hihi
¤ en blir grådig stiv av å sitte vridd i to timer, pauser eller ei.*brekke seg løs*
¤ myggestikkarr kan skjules - i en tattis.. ikke lenger skjendet for livet..
Røyker alle som jobber på slike steder?? En del av sjarmen..
Legger ut bilde av vakkerheten senere,når plastikken er av, og den verste hevelsen går ned...
Johnny Robin er flink altså....Vet ikke når neste hund kommer inn i mitt liv, har ingen planer om flerhundehold, men jeg finner plass på leggen altså ...og ja, det skal bestilles på samme studio..
Så fornøyd og så stolt! Takk Johnny!
Jeg tok bilde av tattisen av Henrik i går kveld.
Siste kvelden han troner alene på leggen min, tross alt.. Tok tattisen på Romerike Tatoo Studio på Jessheim, i oktober 2009. Johnny er kunsteren...Er det noe han kan så er det portretter..
Så, jeg tenkte vel allerede da at mine framtidige hunder også skulle i blekk, oppover den samme leggen.Så Mack var planlagt fra øyeblikket jeg skrev under kontrakta hos oppdretter...men han skulle bli voksen først, og det måtte være DET ULTIMATE Mackfoto.. Ble noen runder...Må jo leve med at jeg kommer til å ta bilder av Mack i flere år framover og tåle at det er for sent .
Fant det magiske øyeblikket, på campingtur i sommer...Ikke tvil liksom .Bestilte time i mai, trodde det kom til å ta tid, men nei da, 30 august liksom..( veldig fleksibel i forhold til å gjøre opp med vikar timer altså, snille snille sjef..)
Når noen spør meg om tattis er vondt så pleier jeg å svare : ikke vondt nok.For jeg trodde det skulle være uutholdelig, selv om leggen ikke er det vondeste Det var det ikke.
Så jeg hadde forventninger om kontrollerte fornemmelser og ubehag denne gangen. Tok visst feil .Det gjorde helt klart vondere nå. Kanskje fordi jeg regna med det ikke skulle være noen sak...?
Mitt nye svar blir : joda, en kjenner det. Men det er ikke vondt nok til at jeg ikke skal ha flere...
Litt tekniske utfordringer i og med at motivet måtte overføres fra mobil, men det ordnet seg.Det er en reddende datageek på enhver arbeidsplass..
Det er forøvrig en utrolig god stemning i det studioet..
Romerike Tatoo Studio klarer kunsten å få en til å føle seg velkommen, samtidig som de er effektive, og personlige på en god måte.. Det å pierce og lage tattiser er noe de gjør hver dag, men likevel får de deg til å føle at det er like viktig for dem Dette er din dag, og det betyr noe at du skal møte en milepæl, akuratt i dag, og det skal endre livet ditt og den du er....Brudepynting følelsen faktisk, jepp omtrent sånn
.Samtidig er det jo litt deilig grotesk.. det er ikke som å komme ut med ny sveis eller en nytt antrekk. Her betaler man i cash og smerte. her engsjerer man seg fysisk! Det er piercing nåler på utstilling, bilder av ånder og demoner og lettere hissige avdøde blandet med norrønt, japansk og indianer møter ulv og rockabilly som skremmer vannet av noen og enhver.. En skal gjennom ubehagelighetens riter, og må pent signere kontrakt på det..
Når en først har forsert dødningeskaller og danglepynt som ikke skal henge i øreflipper, og kommer inn i selve studioet, så er det så rent og vakkert og hvitt som hos tannlegen eller hudpleieren. det dufter grønnsåpe.. Men hos tannlegen og hudpleieren er det lukkede rom, og henholdsvis p4 ( du skal bare ikke slappe av i tannlegestolen) eller panfløytemusikk ( du skal sveve på en sky av lyd, hudfornemmelser og lukt). På dette stedet spilles en miks av rockabilly,metal og techno.Alt er pip åpent, de ansatte prater sammen med hverandre, tar seg noen pauser , kundene vaser rundt under pausene, kikker på hverandres prosjekter...I det du kommer inn døren ser en rett inn på kunst in the making, mens du venter foran disken på å bestiller ring i navlen, sjekke priser eller bare stikke innom.Det er som et livlig julenissens verksted.Alle holder på med sitt, men er samtidig happy og sosiale. Noen er med som ledsagere, og slenger seg på atmosfæren og lager halloi
Hvert minste ønske kundene kommer med er noe av det mest engasjerende de har tatt opp avtale på i den bedriften... Ganske unikt synes jeg..
Om å sitte der under nåla kan jeg oppsummere...
¤ det vondeste er å risse opp, samt det hvite etterpå
¤ det er viktig med en god bok.En halvspennende en gjør at en merker smerten noe mer
¤ når det er som mest uutholdelig, så begynner tatovør på nytt sted, så en overlever....
¤ en stund trodde jeg faktisk han brukte farge, for det var fargen på pelsen hans som dominerte.Det gjorde han ikke, så jeg kan konkludere med at under visse omstendigheter så har mitt blod Macks farge. Vi er sjelevenner, blodsarter... kan du si.. hihi
¤ en blir grådig stiv av å sitte vridd i to timer, pauser eller ei.*brekke seg løs*
¤ myggestikkarr kan skjules - i en tattis.. ikke lenger skjendet for livet..
Røyker alle som jobber på slike steder?? En del av sjarmen..
Legger ut bilde av vakkerheten senere,når plastikken er av, og den verste hevelsen går ned...
Johnny Robin er flink altså....Vet ikke når neste hund kommer inn i mitt liv, har ingen planer om flerhundehold, men jeg finner plass på leggen altså ...og ja, det skal bestilles på samme studio..
Så fornøyd og så stolt! Takk Johnny!
søndag 28. august 2011
En trollnatt til - ikke gi opp håpet....
Søndagskvelden senker seg.Vi fikk dratt på Eda for å handle kjøtt, men det var ingen selvfølge at vi kom så langt. Mannen har det ikke bra, og bruker lang til på å komme seg i gang, komme seg opp og på beina..... vi var ikke ute av døra før klokka nærmere 2. og selv da stoppa vi på Skarnes som point of no return... kjøpte en baguett, og det gjorde litt for disiplin og humør.
jeg er så lei.... og jeg har har tross alt luksusen av å kunne ha privilegiet å irritere meg, -og deretter fyke ut døra og avreagere med fela eller jobb eller Mack.
Det har ikke Sten Arne.
Sover elendig, skrekkelig vondt i hofta smerter som gjør at tårene spretter, fortsatt 30 kg vann i leggen og ellers lei og sliten etter nærmere ett år med dette.. et helt j&&/%&a år med krise, og fire år før det med et vaktsomt blikk : har det hovnet opp, føler du deg uvel, skal jeg ringe legevakt og ambulanse nå?
Og nå på toppen av det hele : lekkasje i foten, hvilket betyr håndkle under der han sitter, og hyppig vask av de to buksene han har.
Det betyr også at vi må være litt mer på vakt, men det er ingen umiddelbar fare for infeksjon og rosen.
Jeg biter tennene sammen og tenker at om ikke ødemklinikken tar dette alvorlig nå så hyler jeg høyt...det er så ende nok for den kjære mannen min.. Han har å ringe i morgen...
Vi har ikke vært på ferie på tre år, det vil si, han har jo fått noen uker til sammen på casa de ahus.jeg kan farte som jeg vil... sånn sett
Han får ikke klær over leggen annet enn to treningsbukser som er mer enn slitt, han sliter med smerter, og orker ikke så mye hjemme, hvilket betyr at det meste faller på meg ,noe som gjør meg humørsjuk og han ille til mote. Å gå ute blant fremmede er som freaksirkuset var i byen. Kommentarer og blikk. Slitasje på alt fra klær til møbler....
men ulikt prinsessa i Kvitebjørn Kong Valemon vil jeg vente litt til .Når stearindråpene falt på pannen hans og han våknet falt alle planer i grus.Hadde hun ventet to netter til hadde trollskapen vært brutt...I stedet begynner slitet med å vinne ham ut av trollkjerringas hender....
Jeg venter, holder ut og teller velsignelsene.. TV Norge, kontakten med fastlegen og dr Kristinsson.
Og jeg vet at mannen min vil stå på og ikke gi seg bare dette kommer under kontroll...
Belønningen venter i det fjerne.... Vi er der snart....
jeg er så lei.... og jeg har har tross alt luksusen av å kunne ha privilegiet å irritere meg, -og deretter fyke ut døra og avreagere med fela eller jobb eller Mack.
Det har ikke Sten Arne.
Sover elendig, skrekkelig vondt i hofta smerter som gjør at tårene spretter, fortsatt 30 kg vann i leggen og ellers lei og sliten etter nærmere ett år med dette.. et helt j&&/%&a år med krise, og fire år før det med et vaktsomt blikk : har det hovnet opp, føler du deg uvel, skal jeg ringe legevakt og ambulanse nå?
Og nå på toppen av det hele : lekkasje i foten, hvilket betyr håndkle under der han sitter, og hyppig vask av de to buksene han har.
Det betyr også at vi må være litt mer på vakt, men det er ingen umiddelbar fare for infeksjon og rosen.
Jeg biter tennene sammen og tenker at om ikke ødemklinikken tar dette alvorlig nå så hyler jeg høyt...det er så ende nok for den kjære mannen min.. Han har å ringe i morgen...
Vi har ikke vært på ferie på tre år, det vil si, han har jo fått noen uker til sammen på casa de ahus.jeg kan farte som jeg vil... sånn sett
Han får ikke klær over leggen annet enn to treningsbukser som er mer enn slitt, han sliter med smerter, og orker ikke så mye hjemme, hvilket betyr at det meste faller på meg ,noe som gjør meg humørsjuk og han ille til mote. Å gå ute blant fremmede er som freaksirkuset var i byen. Kommentarer og blikk. Slitasje på alt fra klær til møbler....
men ulikt prinsessa i Kvitebjørn Kong Valemon vil jeg vente litt til .Når stearindråpene falt på pannen hans og han våknet falt alle planer i grus.Hadde hun ventet to netter til hadde trollskapen vært brutt...I stedet begynner slitet med å vinne ham ut av trollkjerringas hender....
Jeg venter, holder ut og teller velsignelsene.. TV Norge, kontakten med fastlegen og dr Kristinsson.
Og jeg vet at mannen min vil stå på og ikke gi seg bare dette kommer under kontroll...
Belønningen venter i det fjerne.... Vi er der snart....
lørdag 27. august 2011
fredag 26. august 2011
om briller
Det er mulig jeg er en sånn en som synes krøller og fregner er søtt fordi jeg ikke har det selv, jeg skjønner problemet med dugging på glass, gnagende stenger og sikkert mere til... Jeg skjønner friheten med linser....
Men..... briller er jo så sexy.. Det gjør at en ser smart ut, distingvert, selvsikker, en mener alvor...En har lest mer enn tvangsboka på videregående, en har peiling på ett eller annet sjarmerende sært.....Det viser personlighet!
Og..... de med briller kaster sjelden snøballer etter en..det må jo telle for noe .Sikker på at menn med briller er snillere enn de uten, jeg altså.. Folk med briller har vært d e r liksom.... der livet er litt ugreit...Det betyr karakter det....
...Innramming av øynene, kan det bedre bli?Det heter vel ikke sjelens speil uten grunn? Hvordan kommunisere uten å se inn i hverandres øyne... Fremheving av sin beste side? Ja takk!
Heller briller enn muskler... heller briller enn peng, heller briller enn.... det aller meste...
Ikke glem oss med brilledilla da....hva skal vi se på om linser er greia....?? Vis nåde!
Men..... briller er jo så sexy.. Det gjør at en ser smart ut, distingvert, selvsikker, en mener alvor...En har lest mer enn tvangsboka på videregående, en har peiling på ett eller annet sjarmerende sært.....Det viser personlighet!
Og..... de med briller kaster sjelden snøballer etter en..det må jo telle for noe .Sikker på at menn med briller er snillere enn de uten, jeg altså.. Folk med briller har vært d e r liksom.... der livet er litt ugreit...Det betyr karakter det....
...Innramming av øynene, kan det bedre bli?Det heter vel ikke sjelens speil uten grunn? Hvordan kommunisere uten å se inn i hverandres øyne... Fremheving av sin beste side? Ja takk!
Heller briller enn muskler... heller briller enn peng, heller briller enn.... det aller meste...
Ikke glem oss med brilledilla da....hva skal vi se på om linser er greia....?? Vis nåde!
om røyking
Jeg skal ikke skryte på meg å være noe dydsmønster..Riktignok er jeg avholds og ikkerøyker , men sofasliting og sjokkis er laster så gode som noen...
Men her går jeg rett på sak. Livsløgnen er over.
Kjære alle sammen: Hva røyking angår er det kun to muligheter. Enten er man ikke-røyker , og da røyker man ikke, aldri , never.....Man setter ikke pinnen til sine læber. Basta finito..
Det andre alternativet er at du er en røyker. Rett og slett. Det er mange kategorier å velge i blant: festrøyker, dagligrøyker, skal-snart- slutte-røyker, eller smugrøyker , for all del.Kall det hva du vil, men kall det ved sitt rette navn. Den som røyker er en røyker..
En kan ikke være litt gravid, en kan ikke både beholde kaka og spise den, og en kan ikke være røykende ikke-røyker. Punktum..
torsdag 25. august 2011
sørlandsidyll 19- 21 august 11
 |
| "Kan du hente zeroen bak tv'n?" spurte min mann.Men der var det jo ikke noen brusboks...?? |
 |
| Sad Sam sover... |
 |
| Hamresanden |
 |
| Det er noe spesielt med komboen hav og flyplass... og ja.. alt |
 |
| Lyngen blomstrer...Og linselusa måtte jo med.. |
 |
| Går mot høst... |
 |
| Farmors godgutt |
 |
| Litt deprimerende..Jeg fikk briller av svigermor da jeg slet med det bittelille motivet i korssting. Trenger altså sybriller...Kjerring ass. Hva er det neste? |
 |
| Gullklumpen |
 |
| strevsom helg... |
man har vært på Villmarksleir..
 |
| Et lite paradis med gass og vann rett utenfor,utedo og teltliv....Bekkestua er tumleplass for 10 trinn på Vesong hvert år. Kano, rappelering, leirdueskyting( ikke i år), sykkelcross og sykkelorientering. Og ikke minst, 3 netter i telt/gapahuk. |
 |
| Det regnet litt også...Rød bu er vedskjul og do.Utedo,.... men det e r spennende å sitte på to seter altsåå.Sammen med bestisen.. |
 |
| stemning, rett og slett |
 |
| Kvelden siger på, første kveld |
 |
| herlige kollegaer |
 |
| Lange sosiale dager for vaktbikkja.Da sover en godt når vakten er slutt... |
 |
| Malin Litzheim og Mack.De fant virkelig tonen.... |
 | |
| nydelig foto tatt av Malin!! Takk.. |
 | ||||||||||
| svææææært sliten liten Mack..Foto, flinke Malin! | ' |
og så mange andre har tatt så mye mer..
Koste oss alle sammen, men det ble nok litt i overkant sosialt for Mack, selv om han var overhyggelig med alle.Sov selv ikke i lærerhytta, på grunn av Mack, men også litt sånn personlig sperre med snorking og sånn De kan diskutere seg i mellom det de vil, hvem som har dratt flest tømmerstokker i køya...
Jeg er og blir dronninga av promping og sagbruk!Han som er gift med meg er nødt, de andre får slippe..
Spanderte på meg en skumgummimadrass, og det var ren luksus ...Mack sov godt i kroken sin, og jeg er stolt av at jeg fikk opp teltet neeesten selv..Takk Geir..
Hadde ansvar for sykkelorientering, og det gikk tålelig bra. Ikke like lett å finne fram for alle... De fleste kom med 5 artige hullkomboer på kortet. Ellers husker man endeløse bøtter med vann, og etterhvert stanken av mr Lee og yum og alt annet innen skrekkelig rett i koppen produkter... Ble nok grillpølse også.. Kan drøye litt nå før jeg mååå grille igjen
Utrolig hvor moro ungdommen , selv denne generasjonen kan ha av en rennende bekk og å dele utedass eller bare spinne ned bakken på sykkel.... For ikke å snakke om en kortstokk og noen telys..Og hvilken nytelse å klage litt på trerot i ryggen hele natta og myggestikkrekord..
Været var fint, både mandag og tirsdag. Våknet tirsdag av solstråler i teltduken,,.. Onsdag kom det litt mer vått, og natta ble nok litt i overkant våt for gapahukerne. Rappelering ble avlyst grunnet regnet for en av gruppene dessverre..Ellers var det kliss vått på myrene rundt badeplassen også, men en ble jo ren mens en holdt på, og bekken var grei til skylling, nødvask og annet..
Wenche kom med proviant hver dag, herlig med ferskt brød og ellers namme nam mat.Generell stemning i leiren var at man trivdes og koste seg.... men jeg tipper at vannklossett , dusj og facebook har vært savnet.Nett og mobildekningen har vært litt så som så.. Og ikke minst mamma....godt å komme hjem til mamma!!
En vet ikke hva lykke er før en er varm etter å ha fryst litt, eller å få en kopp med mr Lee etter en dag i søle og sol...
Min lykke? 4 dager med herlige elever, kollegaer, natur, og verdens beste Moff.. Og to netter i telt.. hurra..Ekke jeg sporty eller?
torsdag 18. august 2011
EFIT 18 august
 |
| 6.15: Dette er da "nattbordet" mitt, brurekista , med diverse småsaker. Setter mobben på pause i noen ti minutters bolker til...zzzzznooozzzze |
 |
| 7.36 : Alle har sin uniform.... Som lærer er det nøklene...Den som har nøklene har makta!! |
 |
| 08.07 : Framme på jobb..Litt sein i dag |
 |
| 09.58 : Elevene har kommet, og nyter friminuttet ute. Mitt og 10A sitt nye hjem, rom 242 |
 |
| 10.01 : Min eminente arbeidsplass...med alt en trenger av informasjon og bekvemmeligheter..Ingen naboer..hihi |
 |
| 11.48 : Lærerens lille hjelper.. Fortjener å være peeen |
 |
| 12.06 : pause.Vi har et fint salamandermaleri malt på veggen..Fordi vi har salamanderprosjekt , og er miljøskole.. såh! |
 |
| 13.25 : Arbeidsplan utformes, og de små grå jobber på høygir rundt halvårsplan også, som skal begrunnes med mål og lærestoff, vurderingsmåter og fandens slektstevne.... Hjernetrim og ordkløveri på høyt plan...slitsomt i knolleknotten.. |
 |
| 14.41 : Der skutres hjem.. 30 minutter på overtid..Ennå ikke ferdig med halvårsplan eller fått kopiert opp alt, men hallo! |
 | |
| 15.11 : min mann og dingsene hans..Klart for plastikkmodellutstilling i helga..Veldig stolt av det lille japseflyet der altså..Rustikk plastikk fantastikk- suck my dick... |
 |
| 16.44 : Bøllen og brunetten på eventyr.Skal kjøpe madrass til luksusvillmarksleirsdyret, og da blir turen lengre enn beregnet Enhver handletur kan bli en ekspedisjon..Romerike , her kommer vi.. |
 |
| 17.06 : Praktfulle veien mellom Jessheim og Kløfta |
 |
| 18.45 : Sjo-ping |
 |
| 19.11 :Jessheim city Da pleis tu bi |
 |
| 20.11 : En setter i gang starten på evalueringen av EFIT... |
 | |
| 21.07 : Er i korsstingsperiode.Har altfor mye tråd er jeg redd.-.. |
 |
| 22.00- Mack demonstrerer "opp" og synes det er på tide med kveldstur.. |
 | ||||
| 23.06 : Vi er ute på kveldspromenade, og oppmerksomheten er litt variabel |
onsdag 17. august 2011
jeg skal få ny mann, og beholde den gamle *stolt*
http://tigernblogger.blogspot.com/2011/08/harru-rota-deg-bortil-na-da-s.html?spref=fb
Da kom telefonen vi har ventet på. Sten Arne skal være med i en tvserie på tvnorge om livvstilsendring og vektreduksjon! Han er en av de heldige 10!!!
De ville ha ham med, og det var visst med å telle positivt både besøket hos oss, og at jeg var med og til stede på fredag 12 aug på Aker, da testene ble tatt... Psykolog, samtale med casting panel, legesjekk og fysisk test med NN Tenk, min mann med beinløft og på mølla i 12 minutter, med det beinet og den hofta..Hvordan klarte dama å få til det? Antagelig fyra ho oppunder så staheten kom fram..
Vet ikke helt hvordan dette blir utover, og jeg må nok holde tann for tunge , det er ikke alt som kan sies.Men vi gleder oss til å se hva som skjer videre nå...
Huset må være gullende rent når de kommer i allefall.. Innspillingene begynner i høst, men sendes neste år... Spennende blir det!!
Er såå takknemlig ovenfor sjefen til husbond, Ole, som tipset sine kontakter om praktmannen min , tvn som gir oss denne sjansen, NN som tydelig kan få hæla hans i gir og stolt av mannen min som må ha gjort en kjempejobb for å slenge seg med.... Glder meg til å vise verden hvilken vettug mann jeg har!
Spennende tider i møte....Skal støtte alt jeg kan..Tipper dette vil dryppe litt på meg også.. stusset i baken, mattips , i det hele tatt.....
Dette er en kjempesjanse!!
Da kom telefonen vi har ventet på. Sten Arne skal være med i en tvserie på tvnorge om livvstilsendring og vektreduksjon! Han er en av de heldige 10!!!
De ville ha ham med, og det var visst med å telle positivt både besøket hos oss, og at jeg var med og til stede på fredag 12 aug på Aker, da testene ble tatt... Psykolog, samtale med casting panel, legesjekk og fysisk test med NN Tenk, min mann med beinløft og på mølla i 12 minutter, med det beinet og den hofta..Hvordan klarte dama å få til det? Antagelig fyra ho oppunder så staheten kom fram..
Vet ikke helt hvordan dette blir utover, og jeg må nok holde tann for tunge , det er ikke alt som kan sies.Men vi gleder oss til å se hva som skjer videre nå...
Huset må være gullende rent når de kommer i allefall.. Innspillingene begynner i høst, men sendes neste år... Spennende blir det!!
Er såå takknemlig ovenfor sjefen til husbond, Ole, som tipset sine kontakter om praktmannen min , tvn som gir oss denne sjansen, NN som tydelig kan få hæla hans i gir og stolt av mannen min som må ha gjort en kjempejobb for å slenge seg med.... Glder meg til å vise verden hvilken vettug mann jeg har!
Spennende tider i møte....Skal støtte alt jeg kan..Tipper dette vil dryppe litt på meg også.. stusset i baken, mattips , i det hele tatt.....
Dette er en kjempesjanse!!
mandag 15. august 2011
WTF??!!
Jeg er dypt rystet over min sykkel og verdens moral! Fela har nedkommet ! og hvem er faren? En Harley langveisfra under Jessheimdagene?? En av moppene til ungdommene her i nabolaget? Har eiere av hannsykler intet ansvar mere??
takk for alt, Høvdingen...
Så var det slutt.... 11 år er vel ingen dårlig alder for en curly coated retriver. Men selv om en teller år, er det alltid for tidlig....Og selv om det er som det er og skal være så er det så vondt å ta farvel.
Du levde på overtid, helsemessig, Gadi,men det var ikke ment til å skje i dag.... selv om du ikke var lettbeint lenger..
Kreft er stygge saker, for mennesker og dyr. Guro skal ha det, hun er flink til å se når dyr går over fra å leve sitt liv med de midler en har til rådighet til å leve fordi matmor synes det er trist å ta farvel.
Men det vet jeg, at tøffere dager enn i dag og dagene som kommer nå har syrran aldri opplevd , ikke siden 2003, da pappa døde....
Og det er vel en trøst i det hele , at Gadi på mange måter like mye var pappas hund...
Gadi kom, som de fleste dyr inn bakveien smuglet inn mot familiedemokratiets enstemmighet i 2001. Guro overtok ham i løpet av folkehøyskoleåret.Sorte fåret i familien..En langbeint ettåring som ved vårt første møte hoppa over gjerdet på Ringerike folkehøyskole på avslutningsfesten.Så mange mennesker kunne jo ikke oversees. Fra før hadde han en busstur uten anstand på samvittigheten..
Vårt andre møte var retrivertreff på Aker brygge. Jeg skulle hjem og fikk skyss. Vi delte baksetet.Det vil si, jeg fikk plass, han fikk resten og fanget mitt.
Vi ble fort et hundehjem.Og pappa begynte å stå tidlig opp, for Gadi måtte jo ha sitt.Det ble nok en del trenering av felles husregler , som får stå på pappas regning. Ingen hund i hus, ble til hund i sofaen, som ble til hund i senga sånn innimellom.Der satte mamma foten ned.Synd for henne at hun sover tungt.. En og en pote ble fort til en stor tung brun tilfreds sukkende fotvarmer, ..
Ingen kunne sukke som Gadi.... av lykke, lettelse eller som det som oftest hørte ut : som om all verdens bekymringer var lagt på hans skuldre , og akk om han kunne få litt fri..
Da Guro flytta hjemmefra gikk pappa fra konseptene . En kan kanskje hevde at flyttingen av Gadi var verst...?-"Hvor er Gadi?" kom før "Hyggelig å se dere"
Mer villig hundepasser fantes ikke... I helgene jeg var hjemme var morgen ritualet klart.. Først lufting rundt krematoriet, og så hjem til mammas frokost ved Bonanza tid..
For jeg hadde snart min egen lille hund. Gadi og Guro overbeviste meg at det var mulig.og Gadi var den beste valpeoppdrager av Henrik.. Det var aldri krangel med de to. Aldri..
Gadi skulle blitt førerhund han.Det var tanken.Men takket være hyppige ørebetennelser så ble han familiehund hos oss i stedet. og det var vi alle fornøyde med. Så han en flaske med brun kork søkte han tilflukt under stuebordet... det går da en grense..øremedisin er fysjom
Store vennlige Gadi, med en hale som trampet takten i gulvet, og sjarmerte alle, til og med blonde nek som tror ar curlyer får papilotter på hver kveld.
Nummer 1 ? Aldri i tvil.. Hva annet som gikk galt i verden, så var Gadi der til å ta i mot.med en høvdings verdighet. For det meste var jo hans ansvar, sukk..
Utallige minner , om gule flasker med brune korker, turer med pappa ( mamma mista helt råderetten over søndagsplanene) om halen som dunket så fort en kom opp trappa, den gangen han ikke kjente igjen stega til mamma og satte i gang et varselgaul, og den skamfulle angeren da han skjønte det var selveste husfrua han hadde fornærmet.. Tunga på slips og slentrende galopp løs på tur, lydighetskurs med glimrende resultat, den gangen han på overnatting på Kløfta satte øynene i en elevslyngel som synes det var gøy å banke på ruta mi om natta, den gangen han dro mamma overende og angra og oppførte seg som en engel etterpå ,all ganger han la et krokodilleøyd fjes på fanget ditt for å uttykke empati hva bekymringer angikk...og gleden når han slapp ut av soverommet han gjerne gikk inn i , men aldri kom ut av selv, fordi dører kan dyttes bare en vei..Tyggebeinet mellom madrassene som han skulle ha, med tenna til hjelp, og madrassens undergang.. Gleden over å slepe et helt tre opp av vannet og hjem...
Og, Gadi som i juli 2003 måtte gå runden rundt i hele leiligheten før han måtte konstatere at pappa ikke var der. ikke i dag heller..Forundrede blikk på oss, som ikke kunne svare.. Resignasjon... og sukk..Der ord ble fattige, kunne Gadi snakke.. Hvem skal trøste nå?
Verdighet.. Gadis adelsmerke.Hva som enn kom.Verdighet, med glede i. 2003 kom lillebror Samson.
Og så lille nervøse Jano, som forsvant mellom retriverkroppene som kunne leke i timesvis med hverandre. Eller veden som syrran forsøkte å stable
Så mister jeg litt oversikt over rekkefølge og navn i kineserflokken, litt etter litt økte det med fler, og noen i avgang på for, noen hjemmeavla men Gadi hadde koll på haugen han....
I 2007 og 2009 kom det andre flokkmedlemmer, på to bein. kaptein Krølle tar saken...Vennlig.overbærende.. på strak labb.
Helsemessig ble han stadig dårligere til beins og gråere i skjegget... men still going strong....Litt lekk, men der var han jo i godt selskap
Dagen nærmet seg, vi visste jo det , men.. Ikke ennå... skulle så gjerne hatt fler..
Takk for alt, kjære høvdingen i familien.Hils pappa, og Henrik, og resten av de firbeinte
Du var på mange måter nummer 1, og det vil du alltid være for oss alle
Trøsteren som du var.... send oss trøst, og i sær til Guro, som har det tungt nå..
Sitter i tåke her... Min firbeinte nevø, høvdingen Gadi krysset regnbuebroa i dag.Du er den flotteste curlyen nå og for alltid, han som fikk meg til å innse at hund skulle jeg ha i livet mitt...Takk for alt du uerstattelige hjemmets vokter og familiemedlem....Alle gode tanker til syrran som har det grusomt nå.. ( facebook status)
fra min fantastiske manns blogg
http://tigernblogger.blogspot.com/2011/08/da-var-det-pa-tide-med-en-solid.html?showComment=1313361183499#c7589536917240141817
så stolt av ham og krysser fingrene......
så stolt av ham og krysser fingrene......
det er meg en stor gnagende...
http://www.youtube.com/watch?v=X4-gNN8WRHo
.... og ikke akkurat en sorg, så iallefall en frykterlig ergrelse og deprimerende tanke at den mannen ikke vet at jeg finnes.
Akk , om det var meg...
.... og ikke akkurat en sorg, så iallefall en frykterlig ergrelse og deprimerende tanke at den mannen ikke vet at jeg finnes.
Akk , om det var meg...
søndag 14. august 2011
Makan!Dette burde tv2 ikke sendt!
fikk med meg nyhetene på tv 2. Mor og datter , vesla mellom 9 og 11 år, campinggjestnaboer til Utøya uttalte seg om at ABB var på Utøya med politiet.
Mor tok så avstand og kom med slike utbroderinger at lille datter ikke hadde noe valg enn å bli uvel på direkten....Hun smuuurte på.Direkte hjernevask... Dytter og pirket i datter så jentungen ikke hadde noe valg når hun hørte hva hun hadde tenkt og følt.Tilslutt zoomet kameraet inn på et jente ansikt som tatt ut av et Dickens drama med snegler, knuste biller og kjerkegårsmuld til mat..
Digger det når foreldre skal bestemme hva barn føler og tenker , det må jeg si..Når man fremtvinger og overdramatiserer en reaksjon, skremmer om så for å gjøre seg selv interessant.
Og i denne saken var det grovt overdrevet ja. Det er da grenser for hvor mye kvalme og fornemmelser en mann en ikke gang ser med det blotte øye kan sette i gang..Jo, det er sant, de hadde sett noe rødt...Mor hadde lååååvet at han ikke skulle ut dit mer, også bryter politiet dette løftet til datteren på en sånn ussel måte...... Hva skal en gjøre da..Hvilket svik mot datteren.. gruuuusomt .Hvordan leve videre etter slik nedringhet?
Vel, nå er det så at dette er en etterforskning politiet gjør for å hjelpe de pårørende, og da får allmennheten finne andre ting å la seg sjokkere og vemmes av. ærlig talt, ikke gjør denne ynkelige mannen mer enn det han er : en kriminell med et uhyrlig menneskesyn. Han er ikke busemannen, og vennligst ikke dytt unga dine foran deg for å understreke et poeng... Det er fryktelig feigt og ufint. Du fremstår som både hysterisk og særs dum!
lørdag 13. august 2011
Om opplevelsen av tid..
I dag går tankene mine til tiden..At den flyr når en har det gøy, det vet en.
At tiden går fortere når en eldre enn helt ny her på kloden er også bevist, leste jeg i fredagsinnlegget i Aftenposten.Dessverre havner jo ikke alle gode artikler der på nett.Så da blir det litt kinkig å linke.
Men det kan være noe i det.At når du drar til et nytt sted går tiden langsomt, særlig i oppoverbakker på fjelltur, og ganske mye kjappere når en går hjem igjen i nedoverbakke og kan se etter lanmdemerker på turen.Når mye har skjedd på kort tid, så føles nær fortid som evigheter siden. Lørdagskveld 23 juli var en sånn dag for meg.Ikke til å fatte at litt over et døgn tidligere hadde ingen hørt om AB eller at Utøya ikke skulle være bissnissæsjusual
Følelsen av 3 minutter er en ting, men følelsen av 3 minutter kinn mot kinn med den store flammen varer på en måte.. evig? I allefall bevarer man minnet i evigheten... Kanskje man til og med forgylder det?Mest sannsynlig...Gjenoppliver og forlenger hver gang en tar det fram?
En lek eller snurrig greie jeg drev med som unge var å fryse tiden i minnet.Jeg kunne velge en aktivitet, for eksempel å passere en tre.
Nå står jeg her. Jeg har ikke passert treet.Jeg kan velge å ikke gjøre det. Men nå står jeg her, foran treet.Jeg kan velge når jeg vil passere.
..........................................................................................................................
Der.Nå har jeg gått forbi treet. jeg snur meg, jeg er ikke der jeg stod i sted.Øyeblikket er over. I stad stod jeg foran treet, nå er øyeblikket over for alltid. Det er gjort, og dermed historie, jeg kan gå tilbake der jeg stod, men det vil bare være en gjentagelse...
Det er en form for zenramponering i hjernecellene..Liksom å vite at ser du ned i en elv eller en bekk, så er det ikke det samme vannet som renner forbi..... der, og der... så du de vannmolekylene fare forbi.
En lærer mye av å mislykkes i å fotografere fosser.Bildet på filmen blir ikke det samme som du ser. vannet ikke bare stivner på fotografiet, det er borte neste gang du ser på fossen og prøver å ta et nytt bilde, som heller ikke blir som øyeblikket du prøvde å fange.... svimlende..
men.. hvordan føles oppbrudden tid? Altså, når du har planlagt at noe tar en viss tid, også gjør det ikke det...
Har lest sånn klisse romantikk noveller , eller sett Cold Mountain for all del, der de to elskende endelig har fått hverandre, de legger planer, og så får de ikke et helt liv.Hvordan oppleves liv og tid da?
Unge mennesker i 30-40 åra med kreft og 2 måneder igjen, med familie og hele suppedasen...Det er jo sånt som faktisk skjer...Vi skulle jo , akkurat nå skulle vi....Alternativt liv, alternativ tid..
Ada, har fått sin Inman, men blir stoppet av dusør jegere, Kate og Leo fikk et isfjell, engelen Nicholas Cage står tilbake når Meg Ryan møter le Tømmerbil... Hvordan føles tiden en fikk da? nedjustert til øyeblikk, til monenter av lykke... og det skal vare et helt liv..
Hvordan er det mulig? Oppleves oppbrudden tid annerledes når du vet tiden er knapp? Som i kreft tilfellet. Eller er det den samme opplevelsen når den planlagte tiden rives brått over? Den tiden en fikk er dyrebar.. men kan den føles som et helt liv?Godt nok som et helt liv?
Når en teller ned til noe tilmålt, med øynene stivt festet til klokka.Lever en da??
Litt mindre dramatisk, men hverdags-ergelig: omkullkastede planer:
Vi skulle vært på vei til gode venner nå, men takket være en kranglete bil, står vi nå her i grøfta, fryser og venter på viking....I tankene gir man gjensynsklemmer, stiger inn i et oppvarmet hus, duften av god mat... I stedet er virkeligheten viking, og taxi hjem, i påvente av verksted avtale. Hyggelig oppdatering blir til diskusjoner om krisa på kontoen.
Tiden er den samme, men oppleves ulikt nå som planene er endret.
Spissmusa har sikkert et godt liv, men den lever ikke like lenge som oss.. eller gjør den? Hjerteslagene våre er nemlig forskjellig.. Men hva om musa med sine hyperkjappe hjerteklaffer opplever tiden som 70-80 museår? Fordi museår er annerledes enn menneskeår?
jeg mener, enhver som i sommer har irritert seg over fluer har jo skjønt at den raskeste menneskeflathåndklasken oppfattes som vinking i sirup for de små plageåndene. Fluene lever kanskje et helt flueliv på noen dager?
Hva med retrospektiv samtidsoppfattelse? Hvordan var det å være frossen motstandsmann i Nordmarka vinteren 43, ventende på flydropp? Tenkte man at mai om to år, da skal det bli saker, da et nazipakket over alle hauger....Hold ut liksom.. Neppe... Greit å være etterpåklok liksom..
Eller som Blackadder og vennene hans når de hopper ut av skyttergravene og endelig skal i kamp : " Vi kjemper for den store seieren i 1916"
Tror ikke det, nei...
Og ikke minst , hvorfor oppleves katastrofesekunder som de går i saaakte kino? Bilen som nærmer seg en bortløpen happy valp, du føler at du ikke kommer fram til den , bilen ser ut til å holde samme fart og retning mot ulykken og valpen henger i løse luften...Det pleier heldigvis å gå bra...
"Eg så livet mitt passera i rrrevy" sier høna i Chicken run/flukten fra hønsegården med Mia Gundersens stemme i et dramatisk øyeblikk.På stavangersk skal det være,og hun legger til litt mer underfundig:"men det skjedde ikkje nokke spennande.."
Tid.... hvordan oppfattes den, egentlig?
At tiden går fortere når en eldre enn helt ny her på kloden er også bevist, leste jeg i fredagsinnlegget i Aftenposten.Dessverre havner jo ikke alle gode artikler der på nett.Så da blir det litt kinkig å linke.
Men det kan være noe i det.At når du drar til et nytt sted går tiden langsomt, særlig i oppoverbakker på fjelltur, og ganske mye kjappere når en går hjem igjen i nedoverbakke og kan se etter lanmdemerker på turen.Når mye har skjedd på kort tid, så føles nær fortid som evigheter siden. Lørdagskveld 23 juli var en sånn dag for meg.Ikke til å fatte at litt over et døgn tidligere hadde ingen hørt om AB eller at Utøya ikke skulle være bissnissæsjusual
Følelsen av 3 minutter er en ting, men følelsen av 3 minutter kinn mot kinn med den store flammen varer på en måte.. evig? I allefall bevarer man minnet i evigheten... Kanskje man til og med forgylder det?Mest sannsynlig...Gjenoppliver og forlenger hver gang en tar det fram?
En lek eller snurrig greie jeg drev med som unge var å fryse tiden i minnet.Jeg kunne velge en aktivitet, for eksempel å passere en tre.
Nå står jeg her. Jeg har ikke passert treet.Jeg kan velge å ikke gjøre det. Men nå står jeg her, foran treet.Jeg kan velge når jeg vil passere.
..........................................................................................................................
Der.Nå har jeg gått forbi treet. jeg snur meg, jeg er ikke der jeg stod i sted.Øyeblikket er over. I stad stod jeg foran treet, nå er øyeblikket over for alltid. Det er gjort, og dermed historie, jeg kan gå tilbake der jeg stod, men det vil bare være en gjentagelse...
Det er en form for zenramponering i hjernecellene..Liksom å vite at ser du ned i en elv eller en bekk, så er det ikke det samme vannet som renner forbi..... der, og der... så du de vannmolekylene fare forbi.
En lærer mye av å mislykkes i å fotografere fosser.Bildet på filmen blir ikke det samme som du ser. vannet ikke bare stivner på fotografiet, det er borte neste gang du ser på fossen og prøver å ta et nytt bilde, som heller ikke blir som øyeblikket du prøvde å fange.... svimlende..
men.. hvordan føles oppbrudden tid? Altså, når du har planlagt at noe tar en viss tid, også gjør det ikke det...
Har lest sånn klisse romantikk noveller , eller sett Cold Mountain for all del, der de to elskende endelig har fått hverandre, de legger planer, og så får de ikke et helt liv.Hvordan oppleves liv og tid da?
Unge mennesker i 30-40 åra med kreft og 2 måneder igjen, med familie og hele suppedasen...Det er jo sånt som faktisk skjer...Vi skulle jo , akkurat nå skulle vi....Alternativt liv, alternativ tid..
Ada, har fått sin Inman, men blir stoppet av dusør jegere, Kate og Leo fikk et isfjell, engelen Nicholas Cage står tilbake når Meg Ryan møter le Tømmerbil... Hvordan føles tiden en fikk da? nedjustert til øyeblikk, til monenter av lykke... og det skal vare et helt liv..
Hvordan er det mulig? Oppleves oppbrudden tid annerledes når du vet tiden er knapp? Som i kreft tilfellet. Eller er det den samme opplevelsen når den planlagte tiden rives brått over? Den tiden en fikk er dyrebar.. men kan den føles som et helt liv?Godt nok som et helt liv?
Når en teller ned til noe tilmålt, med øynene stivt festet til klokka.Lever en da??
Litt mindre dramatisk, men hverdags-ergelig: omkullkastede planer:
Vi skulle vært på vei til gode venner nå, men takket være en kranglete bil, står vi nå her i grøfta, fryser og venter på viking....I tankene gir man gjensynsklemmer, stiger inn i et oppvarmet hus, duften av god mat... I stedet er virkeligheten viking, og taxi hjem, i påvente av verksted avtale. Hyggelig oppdatering blir til diskusjoner om krisa på kontoen.
Tiden er den samme, men oppleves ulikt nå som planene er endret.
Spissmusa har sikkert et godt liv, men den lever ikke like lenge som oss.. eller gjør den? Hjerteslagene våre er nemlig forskjellig.. Men hva om musa med sine hyperkjappe hjerteklaffer opplever tiden som 70-80 museår? Fordi museår er annerledes enn menneskeår?
jeg mener, enhver som i sommer har irritert seg over fluer har jo skjønt at den raskeste menneskeflathåndklasken oppfattes som vinking i sirup for de små plageåndene. Fluene lever kanskje et helt flueliv på noen dager?
Hva med retrospektiv samtidsoppfattelse? Hvordan var det å være frossen motstandsmann i Nordmarka vinteren 43, ventende på flydropp? Tenkte man at mai om to år, da skal det bli saker, da et nazipakket over alle hauger....Hold ut liksom.. Neppe... Greit å være etterpåklok liksom..
Eller som Blackadder og vennene hans når de hopper ut av skyttergravene og endelig skal i kamp : " Vi kjemper for den store seieren i 1916"
Tror ikke det, nei...
Og ikke minst , hvorfor oppleves katastrofesekunder som de går i saaakte kino? Bilen som nærmer seg en bortløpen happy valp, du føler at du ikke kommer fram til den , bilen ser ut til å holde samme fart og retning mot ulykken og valpen henger i løse luften...Det pleier heldigvis å gå bra...
"Eg så livet mitt passera i rrrevy" sier høna i Chicken run/flukten fra hønsegården med Mia Gundersens stemme i et dramatisk øyeblikk.På stavangersk skal det være,og hun legger til litt mer underfundig:"men det skjedde ikkje nokke spennande.."
Tid.... hvordan oppfattes den, egentlig?
torsdag 11. august 2011
tøfffft liv..
skrive, finne bilder og linker ,legge ut, kommentere, redigere, finne skrivefeil, dele på facebook, tagge...
hvordan orker en å blogge liksom...
hvordan orker en å blogge liksom...
Fotosafari, Nes kirkeruin
Ferien er på hell, det er bare å slenge seg på sykkelen og ta med kamera mens været varer....jeg skal til Akershus mest hjemsøkte sted, i allefall Romerikes. men det jeg har hørt om stedet hat vært ullent...At uhyggen kryper innpå deg, blå lys over gravene, og en prest som lignet mer på hinmannen enn en Herrens tjener.Men jeg vet også at det her blitt holdt konserter her , og at det er åsted for bryllup, og andre kirkelige aktiviteter.
Så, hvor galt kunne det være?
Det er en drøy tur på fela, men været var supert.Hadde blitt advart om at veien var vemmelig, og det er ikke optimalt med scooter og grusvei.Men for en utsikt da gitt!! Koste meg, jeg...
De som kjenner meg vet at jeg er åpen for det alternative, men i dag fikk jeg ikke annet enn stein, sol og fine bilder.men så klart.... høstlig vind, mørke og en like sensitiv venninne med flakkende lommelykt??..... Da er det jo ikke godt å si hvilke fornemmelser som dukker opp....Hørte verken hest, prest eller gråtende udøpte usalige små.
Om Finckelhagen er det ikke så mye å si som er dokumentert..Men det meste av folkloren her er knytta til ham.Snakker vi demonjubel??Dessverre mye hearsay, og lite kilder å gå utifra.
Han skal ha vært både koneplager og maktmenneske..og hva angår sånne stygg- gamle knarker så utsetter de muligens den neste tilværelsen på grunn av straffen som kommer?? Så, hva er fakta, og hva er myten om denne mannen?
http://www.daria.no/skole/?tekst=9273
Noen fakta om mannen .I følge Wikipedia fikk han hyllningsdikt av selveste Wergeland.. hmmm.Godeste Henrik hadde da gangsyn?
http://www.paranormal.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?f=1&t=5144&start=50
Hva som blir sagt om den godeste Jacob Christian og området rundt... Som sagt... lite kilder ...men saftige saker, som pirrer fantasien
http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/fra-lillerommen-til-game-nes/Nes-kirkeruiner
harde fakta typ turistinfo
fant ut hva jubelolding betyr.... en må til det danske språk, eller skal jeg si sprog?
http://ordnet.dk/ddo/ordbog?aselect=jubelolding&query=joule
et spesielt sted, ja... Med tanke på at kirken har vært der siden 1100 tallet så synes jeg ikke Jubel Finken skal få hele æren for magien der... det har vært mye energi og levde liv i omløp her.. .Soldatkirke, generelle lengsler, gleder og sorger hos mennesker i 12 generasjoner, minst det må jo sette seg energi på en sånn plass..
Vi snakker store historiske begivenheter som ulike kriger,svartedauen,sult, men også glede.
og tydeligvis: Jubel Finken!
http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150341082992254.393192.650992253&l=abb1c68c80&type=1
Flere bilder fra turen.
Så, hvor galt kunne det være?
Det er en drøy tur på fela, men været var supert.Hadde blitt advart om at veien var vemmelig, og det er ikke optimalt med scooter og grusvei.Men for en utsikt da gitt!! Koste meg, jeg...
De som kjenner meg vet at jeg er åpen for det alternative, men i dag fikk jeg ikke annet enn stein, sol og fine bilder.men så klart.... høstlig vind, mørke og en like sensitiv venninne med flakkende lommelykt??..... Da er det jo ikke godt å si hvilke fornemmelser som dukker opp....Hørte verken hest, prest eller gråtende udøpte usalige små.
 |
| Nydelig utsikt.....som fra de fleste kirker..Men i dette tilfellet så traff lynet godt også... |
 |
| augustidyll |
 |
| Det er alltid en konge som skal ha sitt... |
 |
| død 1843, i sitt 96 år..... oi...Opplevde den franske revolusjon, og 1814.. den gang Jane Austen og søstrene Bronte fordervet unge pigers sinn med sine romaner... |
 |
| solbrytning |
 |
| litt skummel grein da... |
 |
| som sagt.... interessant grusvei forut |
 | |||
| Hva huteste er en jubel-olding?? |
Om Finckelhagen er det ikke så mye å si som er dokumentert..Men det meste av folkloren her er knytta til ham.Snakker vi demonjubel??Dessverre mye hearsay, og lite kilder å gå utifra.
Han skal ha vært både koneplager og maktmenneske..og hva angår sånne stygg- gamle knarker så utsetter de muligens den neste tilværelsen på grunn av straffen som kommer?? Så, hva er fakta, og hva er myten om denne mannen?
http://www.daria.no/skole/?tekst=9273
Noen fakta om mannen .I følge Wikipedia fikk han hyllningsdikt av selveste Wergeland.. hmmm.Godeste Henrik hadde da gangsyn?
http://www.paranormal.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?f=1&t=5144&start=50
Hva som blir sagt om den godeste Jacob Christian og området rundt... Som sagt... lite kilder ...men saftige saker, som pirrer fantasien
http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/fra-lillerommen-til-game-nes/Nes-kirkeruiner
harde fakta typ turistinfo
fant ut hva jubelolding betyr.... en må til det danske språk, eller skal jeg si sprog?
http://ordnet.dk/ddo/ordbog?aselect=jubelolding&query=joule
 |
| gamle liv, for lenge siden levd....... |
et spesielt sted, ja... Med tanke på at kirken har vært der siden 1100 tallet så synes jeg ikke Jubel Finken skal få hele æren for magien der... det har vært mye energi og levde liv i omløp her.. .Soldatkirke, generelle lengsler, gleder og sorger hos mennesker i 12 generasjoner, minst det må jo sette seg energi på en sånn plass..
Vi snakker store historiske begivenheter som ulike kriger,svartedauen,sult, men også glede.
og tydeligvis: Jubel Finken!
http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150341082992254.393192.650992253&l=abb1c68c80&type=1
Flere bilder fra turen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)