 | |
6.21 : Morgenluksusen min.. Så ren som en dukke!!              21.46 : Mannen fyller opp nytt kjøleskap  Sliten.... takk for i dag... |
torsdag 27. februar 2014
EFIT 27 februar
Hva bringer dagen?? Flere bilder kommer!! Noe skal ut, og noe kommer inn, og full pinne på skolen...
onsdag 26. februar 2014
Noen ganger er bikkjene mer våkne enn meg..
Morgener er som morgener flest, noen ganger flyter en på rutine..
Frokost spist, tanna pusset, sminken lagt, gutta lufta.
Tradisjonen tro er det også litt dårlig tid inne i bildet.
Låser opp ytterdøra, slipper inn bikkjene, av med bånd, Mack først, deretter Tardis.
Jeg griper etter sekken og strikketøyposen ( film i første time)
Så slår det meg at det er litt forvirring omkring videre gang i det hele for mine pelskledde barn.
Mack står rett innenfor terskelen til stua, og ser litt usikker ut, som han venter på noe..
Tardis henger i hælene mine, han som pleier å fly innover i leiligheten så fort jeg kliper av båndet
De skotter på hverandre. Hva nå?
De venter...? På hva?
Mack beveger seg prøvende mot buret.
Men mer en vridning enn en retning..
Tardis låser blikket i mitt. 100 watt.
Her er det noe jeg ikke har fått med meg?
Så sverger på at jeg kan høre Tardis si ordløst til Mack :
"Serriøst?? Har muttern tenkt å la oss være løse alene hjemme??????"
og da slår det meg : selvsagt er mannen på jobb.. ellers ville de jo oppsøkt ham nå inni den varme dyna, etter å ha tatt avreaksjonrunden inne i stua...
Så når jeg sier "Buret" tar begge det som den selvfølgelige konsekvens når jeg står der med nøkler og pikk pakk.
Mack vipper opp døra, og Tardis hopper opp i buret sitt. Klar for hjemmealenegodis..
Det var nære på det.. rare dyra...
Frokost spist, tanna pusset, sminken lagt, gutta lufta.
Tradisjonen tro er det også litt dårlig tid inne i bildet.
Låser opp ytterdøra, slipper inn bikkjene, av med bånd, Mack først, deretter Tardis.
Jeg griper etter sekken og strikketøyposen ( film i første time)
Så slår det meg at det er litt forvirring omkring videre gang i det hele for mine pelskledde barn.
Mack står rett innenfor terskelen til stua, og ser litt usikker ut, som han venter på noe..
Tardis henger i hælene mine, han som pleier å fly innover i leiligheten så fort jeg kliper av båndet
De skotter på hverandre. Hva nå?
De venter...? På hva?
Mack beveger seg prøvende mot buret.
Men mer en vridning enn en retning..
Tardis låser blikket i mitt. 100 watt.
Her er det noe jeg ikke har fått med meg?
Så sverger på at jeg kan høre Tardis si ordløst til Mack :
"Serriøst?? Har muttern tenkt å la oss være løse alene hjemme??????"
og da slår det meg : selvsagt er mannen på jobb.. ellers ville de jo oppsøkt ham nå inni den varme dyna, etter å ha tatt avreaksjonrunden inne i stua...
Så når jeg sier "Buret" tar begge det som den selvfølgelige konsekvens når jeg står der med nøkler og pikk pakk.
Mack vipper opp døra, og Tardis hopper opp i buret sitt. Klar for hjemmealenegodis..
Det var nære på det.. rare dyra...
still a better lovestory than Twilight?????
Memes er gøy det altså, og gjerne om dysfunksjonelle forhold...
Memes er gøy det altså, og gjerne om dysfunksjonelle forhold...
Men hvorfor er det skkurat Twilight som skal få tittelen mest irriterende lovestory?
Sant nok, en sannere og bedre framstilling av kjærligheten av den ekte sorten enn starten på "UP" er det vanskelig å finne,det er det liten tvil om...
Men kom igjen, er Twilight så håpløst læm og dum?
Handler den bare om " dumma som vil ha kjæreste"?
Antar fritt og glatt at de mest ivrige og syrlige mememakeren er gutter, og da kan en jo undres over hvor mye de har satt seg inn i historien om Bella og Edward?? Har de i det hele tatt giddet å lese?
Og er tenåringsgutter, som lever i memeuniverset i stand til å sette seg inn i jenteuniverset som bøkene åpner for??
Eller har de lidd seg gjennom en film i håp om goder? Eller delt snutter med rakk ned og drit ut perspektiv med de andre kuuule gutta..? Omtrent som meg før et sportsarrangement?Forutinntatt?
Kort sagt : vet kritikerne hva de snakker om?
Som faren min sa når jeg klaga over dårlig barnetv var etter jeg hadde begynt på ungdomsskolen : "Det er ikke ment for deg"
Så klart er aldri filmen og boka den samme. Og en kan ha sine meninger om castinga er god nok. Om KS er slik en forestilte seg at BS skulle være. For meg passer hun utmerket. Men det er meg.
Det er jo alikevel milevid forskjell på å mene at en skuespiller gjør en dårlig jobb, og å skrote hele konseptet?
Nei, Twilight handler ikke om " Å få seg kjæreste"
Men for å komme dit må en kanskje lese alle bøkene.
Selvsagt, ja, den handler om kjærlighet, tenåringsforelskelse, den klamme sårbare første gangen... og det kan jo være litt kleint for de trebeinte kjønn?
Og ja, den handler om så mye mer...
¤ Forfatteren beskriver kanskje følelser litt for bra? Å bli avvist og dumpa av den en føler en ikke klarer å leve uten, det skildres hjerterått i bok 2 .Ja, en del av samtalene mellom Edward og Bella ligger kanskje på et litt vel urealistisk og usannsynlig nivå for tenåringer, men la gå..Han er i allefall gammel nok for nivået!
¤ Twlight handler om lojalitet. Til familien, til vennene,flokken og ja, til kjæresten sin
Den handler om at å ville dedikere seg til andre er en god gjerning. Å ville gjøre sitt beste, å ta de gode valgene. Her kan nevnes Carlisles legegjerning og valget til Cullenklanen om å leve vegetarisk.
¤ Det handler om å stå utenfor, og finne seg selv Som ulv, eller som udødelig.Som tenåring faktisk, og det er heavy nok
¤ Det handler om å stå for noe, kjempe mot det onde, selv om det koster. Vampyrslaget vil bli kostbart, kanskje koste dem alle livet, men de må våge det, fordi det er det rette å gjøre..
Vis meg den film/roman som ikke tar opp dette? Ringenes Herre? Schindlers liste?
¤ Det handler om å være i vennesonen. Så nære, men likevel så fjernt. Hvor glad i er glad nok? Kan man være glad i to personer?
Vennesonetemaer er tydeligvis viktig for Stephanie Meyers. Det er den samme utfordringen som hovedpersonene i The Host møter. Kan kjærlighet overvinne ulykkelig kjærlighet over tid? Om Edward ikke hadde kommet tilbake når han gjorde , hadde Bella giftet seg med Jake da?
¤ Å akseptere det en ikke forstår. Viktig del av boka. Renesmee, for å nevne noe. Eller ulv vs vampyr konflikten
¤ Twilight handler om livets gang. At alt har sin tid. Det å skulle fødes og dø som gammel er det naturlige, det som er å strebe etter. Ingen ønsker å bli vampyr. Ingen utenom Bella, og selv hun tar ikke lett på det.
¤ Aksept er bedre enn hevn. Til og med Rose skjønner det. Den som ikke kan tilgi og glemme går det galt med. Slik som Viktoria
¤ Hva er sjel? Hva koster det å ta et liv, endre noens skjebne? Først da jeg leste The Host og kunne sammenligne skjønte jeg omfanget at hva SM mener om en sjels umistelige verdi, og livet etterpå .
Dette er store tanker, og fortjener ikke tittelen " den mest uspiselige kjærlighetshistorie"
Så, for meg blir det gærnt å si at Twilight ikke handler om noen ting..Annet enn å være dama til...
Om en skal plukke "en kjent kjærlighetsstory som kun handler om å ha kjæreste", og som virkelig satser på en usannsynlig og usunn match??
Så ville jeg valgt en helt annen saga!
Hvordan klarer en å unngå å nevne 50 shades of Grey ???? I det hele tatt??
Det er mer enn jeg begriper..
Ja, jeg har sammenlignet Edward og Christian før, jeg.. Og lekt meg litt med stereotypene der. Kjønnsroller . Men der Twilight har dypde og menneskelighet, der blir jeg bare irritert i gråsonen.
Sammenligning CG og EC
Twilight-vs-fifty-shades.
La meg utdype :
¤ Sex er hva som betyr noe i 50shades. Og den blir mer og mer teknisk, jo lenger ut i serien en kommer. Fordi en venter på den bekreftende intimiteten. Som ikke kommer. Men det er meg..
Skal en lage knullebok om knulling og ikke intimitet og hjerte i hjerte... så får en gjøre det uforpliktende da...T
enker jeg
¤ Mulig EC er fjollete, men CG er jo fullstendig bonkers. Og om en skal være så frigjort ang fetisjer så bør en kanskje ikke koble det til mentale problemer?
¤ Jeg har ingen problemer med å se for meg Bella og Edward sammen langt inn i framtiden, men hva de måtte støte på. Ana og Christian? Mm særlig..Med de tilknytningvanskene den mannen har? Og at han ikke makter å underkaste seg andre annet enn i sex og lek? Kommer han til å være trofast? skeptisk... Mulig forfatteren kan bruke "American family values" med barn og ekteskap og ren makt til å holde dem sammen mellom permene, (er boka slutt kan ikke mer skje, siste side stenger porten ), men i virkeligheten har de allerede vist at de ikke takler hverdagens utfordringer særlig bra
¤ Alle konflikter bunner i sjalusi. Som har med tredjepersoner å gjøre. Kom igjen!!
¤ Null virkemidler. Null personlighet. Null karakterer å bli sjarmert av.
Men ja ... mye bolling, og mye " jeg elsker deg"
Men hvorfor tviler jeg på at det kommer til å poppe opp "Still a better lovestory that 50 shades"memes?
Kanskje fordi filmen kommer til å vise masse sex. Pupper, kneling og kløft...
Og det er vel nok det da.....? For memegutta
For 50 shades of Grey handler om det : Hvordan kapre kjæresten.... Og kun det.
Og hvis det er kjennetegnet på et teit lovestory : mission compleded
Men hvorfor er det skkurat Twilight som skal få tittelen mest irriterende lovestory?
Sant nok, en sannere og bedre framstilling av kjærligheten av den ekte sorten enn starten på "UP" er det vanskelig å finne,det er det liten tvil om...
Men kom igjen, er Twilight så håpløst læm og dum?
Handler den bare om " dumma som vil ha kjæreste"?
 |
| sært, kun sært |
Og er tenåringsgutter, som lever i memeuniverset i stand til å sette seg inn i jenteuniverset som bøkene åpner for??
Eller har de lidd seg gjennom en film i håp om goder? Eller delt snutter med rakk ned og drit ut perspektiv med de andre kuuule gutta..? Omtrent som meg før et sportsarrangement?Forutinntatt?
Kort sagt : vet kritikerne hva de snakker om?
Som faren min sa når jeg klaga over dårlig barnetv var etter jeg hadde begynt på ungdomsskolen : "Det er ikke ment for deg"
Så klart er aldri filmen og boka den samme. Og en kan ha sine meninger om castinga er god nok. Om KS er slik en forestilte seg at BS skulle være. For meg passer hun utmerket. Men det er meg.
Det er jo alikevel milevid forskjell på å mene at en skuespiller gjør en dårlig jobb, og å skrote hele konseptet?
 |
| skal ikke defineres, det er moro nok som det er.. |
Men for å komme dit må en kanskje lese alle bøkene.
Selvsagt, ja, den handler om kjærlighet, tenåringsforelskelse, den klamme sårbare første gangen... og det kan jo være litt kleint for de trebeinte kjønn?
Og ja, den handler om så mye mer...
¤ Forfatteren beskriver kanskje følelser litt for bra? Å bli avvist og dumpa av den en føler en ikke klarer å leve uten, det skildres hjerterått i bok 2 .Ja, en del av samtalene mellom Edward og Bella ligger kanskje på et litt vel urealistisk og usannsynlig nivå for tenåringer, men la gå..Han er i allefall gammel nok for nivået!
¤ Twlight handler om lojalitet. Til familien, til vennene,flokken og ja, til kjæresten sin
Den handler om at å ville dedikere seg til andre er en god gjerning. Å ville gjøre sitt beste, å ta de gode valgene. Her kan nevnes Carlisles legegjerning og valget til Cullenklanen om å leve vegetarisk.
¤ Det handler om å stå utenfor, og finne seg selv Som ulv, eller som udødelig.Som tenåring faktisk, og det er heavy nok
¤ Det handler om å stå for noe, kjempe mot det onde, selv om det koster. Vampyrslaget vil bli kostbart, kanskje koste dem alle livet, men de må våge det, fordi det er det rette å gjøre..
Vis meg den film/roman som ikke tar opp dette? Ringenes Herre? Schindlers liste?
 |
| (handler mer om besettelse, lite med kjærlighet å gjøre) |
Vennesonetemaer er tydeligvis viktig for Stephanie Meyers. Det er den samme utfordringen som hovedpersonene i The Host møter. Kan kjærlighet overvinne ulykkelig kjærlighet over tid? Om Edward ikke hadde kommet tilbake når han gjorde , hadde Bella giftet seg med Jake da?
¤ Å akseptere det en ikke forstår. Viktig del av boka. Renesmee, for å nevne noe. Eller ulv vs vampyr konflikten
¤ Twilight handler om livets gang. At alt har sin tid. Det å skulle fødes og dø som gammel er det naturlige, det som er å strebe etter. Ingen ønsker å bli vampyr. Ingen utenom Bella, og selv hun tar ikke lett på det.
¤ Aksept er bedre enn hevn. Til og med Rose skjønner det. Den som ikke kan tilgi og glemme går det galt med. Slik som Viktoria
¤ Hva er sjel? Hva koster det å ta et liv, endre noens skjebne? Først da jeg leste The Host og kunne sammenligne skjønte jeg omfanget at hva SM mener om en sjels umistelige verdi, og livet etterpå .
Dette er store tanker, og fortjener ikke tittelen " den mest uspiselige kjærlighetshistorie"
 |
| Ny kategori av sær fotofikling |
Om en skal plukke "en kjent kjærlighetsstory som kun handler om å ha kjæreste", og som virkelig satser på en usannsynlig og usunn match??
Så ville jeg valgt en helt annen saga!
Hvordan klarer en å unngå å nevne 50 shades of Grey ???? I det hele tatt??
Det er mer enn jeg begriper..
Ja, jeg har sammenlignet Edward og Christian før, jeg.. Og lekt meg litt med stereotypene der. Kjønnsroller . Men der Twilight har dypde og menneskelighet, der blir jeg bare irritert i gråsonen.
Sammenligning CG og EC
Twilight-vs-fifty-shades.
La meg utdype :
¤ Sex er hva som betyr noe i 50shades. Og den blir mer og mer teknisk, jo lenger ut i serien en kommer. Fordi en venter på den bekreftende intimiteten. Som ikke kommer. Men det er meg..
Skal en lage knullebok om knulling og ikke intimitet og hjerte i hjerte... så får en gjøre det uforpliktende da...T
enker jeg
¤ Mulig EC er fjollete, men CG er jo fullstendig bonkers. Og om en skal være så frigjort ang fetisjer så bør en kanskje ikke koble det til mentale problemer?
¤ Jeg har ingen problemer med å se for meg Bella og Edward sammen langt inn i framtiden, men hva de måtte støte på. Ana og Christian? Mm særlig..Med de tilknytningvanskene den mannen har? Og at han ikke makter å underkaste seg andre annet enn i sex og lek? Kommer han til å være trofast? skeptisk... Mulig forfatteren kan bruke "American family values" med barn og ekteskap og ren makt til å holde dem sammen mellom permene, (er boka slutt kan ikke mer skje, siste side stenger porten ), men i virkeligheten har de allerede vist at de ikke takler hverdagens utfordringer særlig bra
¤ Alle konflikter bunner i sjalusi. Som har med tredjepersoner å gjøre. Kom igjen!!
¤ Null virkemidler. Null personlighet. Null karakterer å bli sjarmert av.
Men ja ... mye bolling, og mye " jeg elsker deg"
Kanskje fordi filmen kommer til å vise masse sex. Pupper, kneling og kløft...
Og det er vel nok det da.....? For memegutta
For 50 shades of Grey handler om det : Hvordan kapre kjæresten.... Og kun det.
Og hvis det er kjennetegnet på et teit lovestory : mission compleded
 |
| (50 shades = worse) |
lørdag 22. februar 2014
Why so nostalgic???
"Hvorfor er jeg blitt så fæl til å mimre og tenke på gamle dager i det siste?"sukka venninna mi over en god lunsj i Tigerstaden i dag...
Å hallo i luken, jeg trodde jeg var alene. Føler liksom at bloggen min domineres av times past for tiden..
Men da var vi i alle fall to.. Selv om vi begge har egne tenner, friske eggstokker, og er i vår beste alder, ett sted mellom broiler og "gamal slu revehona"
Så da snakka vi litt om det.. En har jo alltid en teori...
Jeg har vel flere...
Aller først : Det er ikke fordi det er så fælt nå. Slett ikke... Har mine beste år nå jeg.. Og for ti år siden, og om ti år..
Det er mer enn Sandra Cretu , Carola H og Def Leppards hysteria på min spilleliste ( åkei da, mp3 spiller, ikke noe spotify her...) Og ja, det er en del 90 tallsperler fra studietiden, kan ikke nekte for det, Men det er mer enn som så..
Har balkansk, Lady Gaga, og Kate Perry også jeg... Og den" heeeeey brother"!!
Jeg synes det har kommet mye gullegod film og litteratur siden jeg var fjortis, selv om jeg mener Narnia også må leses , ikke bare sees på nettflix.
Astid Lindgren er evigung, bare så det er sagt..
Og ikke er det så gullesøtt at jeg ikke finner noe å kritisere og harselere over i 2014 heller..
Kunne sikkert sagt noe om OL i 2022, KS konflikten ( som gir meg knute i magen) og situasjonen i Syria... Skal skrive meg det bak øret..
Men hva får oss gullsmuttene til å være nostalgiske?? Fremdeles oppegående, og uten hang til kamferdrops og støttesåler?
Jo, jeg tenker:
¤ Det skjedde mye med årstall med 4 i...
1814 , 1914, 1984, 1994, 2004...
(Trenger du fasit ? Grunnloven, første verdenskrig, en roman som ikke ble oppfylt i den form den ble skrevet, men ble navnet på et reality program, OL på Lillehammer, og jeg ble sammen med Sten Arne)
Så når venninna mi dro meg inn i mammutsalget (T%&(%¤#%¤# hente henne for det, jeg må ha støttekontakt på slike steder) og jeg oppdaga en hel vegg med vk1 så skjønte jeg at vi er litt på en tripp alle sammen... Skyttergraver og kjekke unge menn med bart.
1814, det har begynt å skje litt på Eidsvold allerede, og senest i dag fant vi en anti bondeidyll artikkel på nrk sine nettsider
http://www.nrk.no/livsstil/krabbet-rundt-i-spytt-og-avforing-1.11555578
1994, det var party det..... På Lillehammer, med the troll and the vetter... La ilden lyse, og lær ungdommen floka.....( måtte jeg slippe å høre den igjen. Skal i så tilfelle være veldig veldig snill...)
Så, årstall med 4 i.... da skjer det ting.. Så, det er litt tidens snakkis også..
¤ Vi prøver å tilpasse oss tid og år som reell matte.
Jeg og mannen har i juni vært sammen ti år, det er så, det gir fornuft --
Men så er det alt det andre som for meg bare er noen år siden..
-og det er det jo ikke...
De som ble født i på 90 tallet er gamle nok til å kjøpe øl nå. Flere for hvert år.. Det første elevkullet mitt er nærmere 30 enn tenåringer ( og i huet mitt har jeg bevart dem i en liten tidskapsel de sjøl har glemt , og ganske sikkert også fortrengt)
Dåpsboomen blant vennene mine har nå blitt konfirmantboom.
Gamle kollegaer som nettopp slutta.... vel, det er flere år siden enn i huet mitt....
Så, som 40 åring har en et lite problem med realtid... Oppgaven blir å akseptere at dette er det bare å venne seg til...
¤ Det skjedde mye på 80 tallet.. Eller gjorde det det kontra 50, 70 og 2000 tallet?
Er det fordi jeg var tenåring fra 1986- 1993? og at det derfor føles reelt for meg..
Ja, vi hadde Vibeke Sæther og Pompel og Pilt, tiåret etter hadde Disney channel og Teletubbiene..
Hver generasjon har sine fenomen, sine duppedingser, sine leker, sin musikk,sine klær sin film.. og det er jo spennende å leke seg med å mimre rundt det..
Vi er kald krig generasjonen. Den siste.. Vi husker muren falt.. Læreren min på vgs veivet med armene og sa beveget med klump i halsen : "vi lever i historiske tider"...
Ja, det betydde mye for verden... Men det stopper jo ikke der... 90 tallet hadde sine verdensbegivenheter ... Krigen på Balkan ( som er pensum på 10.trinn...) Millleniumsangsten.. ingen ting skulle være 19_ mer...
Stundom er det at jeg tar meg i det : når jeg hører ekspertene si at en fenomen tok slutt etter 90 tallet, så kan jeg føle meg litt snurt.. trodde jeg var oppdatert... Når sluttet det?
2000- tall og samtid, glir litt sammen. Annet enn terrorfrykt, , Harry Potter, og alt det der så er det tiåret vanskelig å definere.. Bortsett fra sosiale medias utvikling. Og kravet til tilgjengelighet og dekning.Uansett hvor en er.( Farlig å være krevende inntil å ta goder for gitt, tenker jeg...)
Hvor mye 80 tall var det i 94? Det er mye grorudpalmer, ballgensere og farga kjempebriller på skolebildet vårt fra folkehøyskolen i 93... Og bortsett fra denne Snorremoten og indianermønstra fleece skjorter og utegensere, året etter, var det noen forskjell? Kan ett eneste år forandre veldig veldig mye?
Hvor mye av 70 tallet dominerte i 84? Det var mye teknisk på 80 tallet som ble allemannseie i løpet av veldig kort tid.. Elektroniske spill for eksempel. Mye krimskrams som ble tilgjengelig. Eller er det bare fordi det var min tid? Brytningen mellom barn og å finne seg selv som ungdom, perioden som er siin tiid. vanskelig å si..
Ingen blogg, men neonfarga klær, Aha, skulderputer og boomblastere.. Og slutt på nrk monopolet..
Shvæært .
¤ 80 tallet er jo retro og tilbake da..
Eller er det på vei tilbake tilbake? Et par måneder siden jeg så plastikk smykker nå.
Det er visstnok min generasjon som styrer verden nå. Og de som er 20 år eldre da... ikke minst de..
Flere og flere gjør jo store bragder, og så er de yngre enn meg... hmm
Hadde jeg vært mann så skulle jeg kjøpt meg sportsbil og fått en liten depresjon..??
¤ Venninna mi mente også at siden jeg er lærer i ungdomsskolen så vaser jeg rundt i tenåringsluft hele dagen. Og da er jo Eirin 14 år til stede da?? Inni der... Godt ivaretatt
Man er uansett hipp og oppdatert. Hvor mange over 18 visste hva en piece var i 2002?
( grafittirelatert)
¤ Det er moro sånn rent generelt å mimre , og huske og dra opp gamle historier og minner, om stæsj, og folk, og hva en har gjort og tenkt.
Til og med fjortisene mine gjør det : Husker dere da vi var små og gikk på barneskolen......
( Hællandussen , tenker jeg)
Og når det skal gjøres opp status i årboka i 10.klasse, da er det heftig kult å komme på episoder fra 8.
Ikke minst.... når øyeblikket går opp for dem at de snart skal avslutte sitt liv på u-skolen, så blir de så rare, og nostalgiske, og plutselig er det så om å gjøre å ta vare på alle muligheter til å skape minner og fellesskap.
Og på avslutningen i juni, da kommer det tårer og anfektelser ja... Fra alle parter..
Forskjellen på meg og de høye ranke unge med en ny fase foran seg er at jeg har så mange fler faser og epoker, og flere av dem flettes jo inn i hverandre...
Barndom, ungdomskole, vgs, studietid, min første abeidsplass, der jeg jobber nå, med ulike kull, og trinn å jobbe på, for å nevne noe..
Ikke å forglemme , alle mine venner og de ulike fasene vi har hatt i vårt forhold. Da vi møttes, fram til i dag.
Til og med forholdet til min mann har jo ulike faser.
Det å mimre og være nostalgisk er et trekk alle mennesker har tror jeg..og en del som gjør oss til bevisste kunnskapsrike mennesker.
Sette seg selv i livet, og i forhold til andre, forstå det som skjer inn i en kontekst.
Ungdomstiden : da en ikke visste det en vet nå . En ante ikke hvor en skulle havne, hvor en skulle bo, hvem en skulle møte på, hva en skulle se, ikle seg og høre.....
En var jo så ufattelig naiv. En tomt lerret.
En skal bare vokte seg for å gruble for mye på "the road not taken"
¤ Verden endrer seg jo. Og kanskje ikke til det bedre alltid? Eller det er annerledes. Og det må en jo venne seg til.
Det en tok for gitt er ikke selvfølgeligheter lenger. Det åpner opp for at gamle slag ikke er evig vunnet.
Vil Norge alltid være et rikt land?
Vil det komme en ny vind som feier menneskerettigheter og fornuft sideveis av sjakkbrettet?
Kvinner tilbake til kjøkkenbenken, homsene tilbake i skapet?
Vil religion og trangsynhet overvinnes? Altså den trangsynte delen av religion?
Vi 80-talls fjortisene fikk en hel masse plæstikk fæntæstikk , i sær i rosa i våre små grådige barnehender.
Dagens 2014 fjortiser får så mye mer. I alle fall forventes det mye mer.
Er det en bra greie? Når jeg vet hvor lite mesteparten av disse matrielle fyllmasseobjektene betyr for meg i dag?
Ny mobil annenhvert år, ferieturer til fjerne strøk, dobbelt så mange julegaver..
Trodde aldri jeg skulle komme i "gi bort" fasen, men jo da.... Kast og bli fri...
Fellesskap vs individ, hvordan blir det i framtiden...? Vinterferie innlegget mitt fikk jo en del treff. Ville dagens ungdommer kjenne seg igjen? Når en ikke en gang kan ha det samme til middag, og alle har egen telefon og pad?
En blir eldre, klokere, og tar seg i å ville være litt verdimisjonær....
*Stress...*
Og en vet litt mer om hva kvalitet er. Egne blødmediller harseleres med. En vet det jo.
Det som var elendig floppa jo... Gikk i glemmeboka. Men Romeo og Julie engasjerer fremdeles. Ibsen tåler ett gjensyn. Mozart ruler, og Eminem var kanskje ikke så bædæss??
Vi som har sett vår andel av kvinnehud vet jo at det ikke holder å kle av seg for å være god. Funka for Madonna, ikke for Miley.
Kathy Bates har verken alderen eller plankekroppen for å være sexy, men å imponere fletta av Jack N, det gjorde hun lell! Da hun steg opp av yakizuen i "About Smith" Ha!
Hva vil Jostein Bever bli huska for? Litte smchøø stor forskjell fra NKOTB da.Lizzm
Sånn i det store jeg tror en kan se fram til mange slike memory lane moments.
Det gjelder jo bare å sette seg tilbake og fundere over hva som er minneverdig i den delen av livet en har nå.. Med jobb, bolig, venner, familie, og hva som gleder deg å gjøre, lytte til og leke seg med nå, akkurat nå...
Hår og klær blir sin egen underholdning bare en venter lenge nok...
Mye godt å kakle for seg selv over , når en havner på heimen..
Å hallo i luken, jeg trodde jeg var alene. Føler liksom at bloggen min domineres av times past for tiden..
Men da var vi i alle fall to.. Selv om vi begge har egne tenner, friske eggstokker, og er i vår beste alder, ett sted mellom broiler og "gamal slu revehona"
Så da snakka vi litt om det.. En har jo alltid en teori...
Jeg har vel flere...
Aller først : Det er ikke fordi det er så fælt nå. Slett ikke... Har mine beste år nå jeg.. Og for ti år siden, og om ti år..
Det er mer enn Sandra Cretu , Carola H og Def Leppards hysteria på min spilleliste ( åkei da, mp3 spiller, ikke noe spotify her...) Og ja, det er en del 90 tallsperler fra studietiden, kan ikke nekte for det, Men det er mer enn som så..
Har balkansk, Lady Gaga, og Kate Perry også jeg... Og den" heeeeey brother"!!
Jeg synes det har kommet mye gullegod film og litteratur siden jeg var fjortis, selv om jeg mener Narnia også må leses , ikke bare sees på nettflix.
Astid Lindgren er evigung, bare så det er sagt..
Og ikke er det så gullesøtt at jeg ikke finner noe å kritisere og harselere over i 2014 heller..
Kunne sikkert sagt noe om OL i 2022, KS konflikten ( som gir meg knute i magen) og situasjonen i Syria... Skal skrive meg det bak øret..
Men hva får oss gullsmuttene til å være nostalgiske?? Fremdeles oppegående, og uten hang til kamferdrops og støttesåler?
Jo, jeg tenker:
¤ Det skjedde mye med årstall med 4 i...
1814 , 1914, 1984, 1994, 2004...
(Trenger du fasit ? Grunnloven, første verdenskrig, en roman som ikke ble oppfylt i den form den ble skrevet, men ble navnet på et reality program, OL på Lillehammer, og jeg ble sammen med Sten Arne)
Så når venninna mi dro meg inn i mammutsalget (T%&(%¤#%¤# hente henne for det, jeg må ha støttekontakt på slike steder) og jeg oppdaga en hel vegg med vk1 så skjønte jeg at vi er litt på en tripp alle sammen... Skyttergraver og kjekke unge menn med bart.
1814, det har begynt å skje litt på Eidsvold allerede, og senest i dag fant vi en anti bondeidyll artikkel på nrk sine nettsider
http://www.nrk.no/livsstil/krabbet-rundt-i-spytt-og-avforing-1.11555578
1994, det var party det..... På Lillehammer, med the troll and the vetter... La ilden lyse, og lær ungdommen floka.....( måtte jeg slippe å høre den igjen. Skal i så tilfelle være veldig veldig snill...)
Så, årstall med 4 i.... da skjer det ting.. Så, det er litt tidens snakkis også..
 |
| Alle blir vi engang støv... rett og slett.. |
¤ Vi prøver å tilpasse oss tid og år som reell matte.
Jeg og mannen har i juni vært sammen ti år, det er så, det gir fornuft --
Men så er det alt det andre som for meg bare er noen år siden..
-og det er det jo ikke...
De som ble født i på 90 tallet er gamle nok til å kjøpe øl nå. Flere for hvert år.. Det første elevkullet mitt er nærmere 30 enn tenåringer ( og i huet mitt har jeg bevart dem i en liten tidskapsel de sjøl har glemt , og ganske sikkert også fortrengt)
Dåpsboomen blant vennene mine har nå blitt konfirmantboom.
Gamle kollegaer som nettopp slutta.... vel, det er flere år siden enn i huet mitt....
Så, som 40 åring har en et lite problem med realtid... Oppgaven blir å akseptere at dette er det bare å venne seg til...
 |
| film fra 95... det er jo ikke lenge siden da.... |
¤ Det skjedde mye på 80 tallet.. Eller gjorde det det kontra 50, 70 og 2000 tallet?
Er det fordi jeg var tenåring fra 1986- 1993? og at det derfor føles reelt for meg..
Ja, vi hadde Vibeke Sæther og Pompel og Pilt, tiåret etter hadde Disney channel og Teletubbiene..
Hver generasjon har sine fenomen, sine duppedingser, sine leker, sin musikk,sine klær sin film.. og det er jo spennende å leke seg med å mimre rundt det..
Vi er kald krig generasjonen. Den siste.. Vi husker muren falt.. Læreren min på vgs veivet med armene og sa beveget med klump i halsen : "vi lever i historiske tider"...
Ja, det betydde mye for verden... Men det stopper jo ikke der... 90 tallet hadde sine verdensbegivenheter ... Krigen på Balkan ( som er pensum på 10.trinn...) Millleniumsangsten.. ingen ting skulle være 19_ mer...
Stundom er det at jeg tar meg i det : når jeg hører ekspertene si at en fenomen tok slutt etter 90 tallet, så kan jeg føle meg litt snurt.. trodde jeg var oppdatert... Når sluttet det?
2000- tall og samtid, glir litt sammen. Annet enn terrorfrykt, , Harry Potter, og alt det der så er det tiåret vanskelig å definere.. Bortsett fra sosiale medias utvikling. Og kravet til tilgjengelighet og dekning.Uansett hvor en er.( Farlig å være krevende inntil å ta goder for gitt, tenker jeg...)
 |
| definitivt en forbi-fase.. |
Hvor mye 80 tall var det i 94? Det er mye grorudpalmer, ballgensere og farga kjempebriller på skolebildet vårt fra folkehøyskolen i 93... Og bortsett fra denne Snorremoten og indianermønstra fleece skjorter og utegensere, året etter, var det noen forskjell? Kan ett eneste år forandre veldig veldig mye?
Hvor mye av 70 tallet dominerte i 84? Det var mye teknisk på 80 tallet som ble allemannseie i løpet av veldig kort tid.. Elektroniske spill for eksempel. Mye krimskrams som ble tilgjengelig. Eller er det bare fordi det var min tid? Brytningen mellom barn og å finne seg selv som ungdom, perioden som er siin tiid. vanskelig å si..
Ingen blogg, men neonfarga klær, Aha, skulderputer og boomblastere.. Og slutt på nrk monopolet..
Shvæært .
 |
| Ett sted en brukte å parkere... helt til det brune skjulet ikke var der mer.. |
¤ 80 tallet er jo retro og tilbake da..
Eller er det på vei tilbake tilbake? Et par måneder siden jeg så plastikk smykker nå.
Det er visstnok min generasjon som styrer verden nå. Og de som er 20 år eldre da... ikke minst de..
Flere og flere gjør jo store bragder, og så er de yngre enn meg... hmm
Hadde jeg vært mann så skulle jeg kjøpt meg sportsbil og fått en liten depresjon..??
 |
| Fra en tid long gone.. 2003 |
¤ Venninna mi mente også at siden jeg er lærer i ungdomsskolen så vaser jeg rundt i tenåringsluft hele dagen. Og da er jo Eirin 14 år til stede da?? Inni der... Godt ivaretatt
Man er uansett hipp og oppdatert. Hvor mange over 18 visste hva en piece var i 2002?
( grafittirelatert)
 |
| eviggunge vi to... |
¤ Det er moro sånn rent generelt å mimre , og huske og dra opp gamle historier og minner, om stæsj, og folk, og hva en har gjort og tenkt.
Til og med fjortisene mine gjør det : Husker dere da vi var små og gikk på barneskolen......
( Hællandussen , tenker jeg)
Og når det skal gjøres opp status i årboka i 10.klasse, da er det heftig kult å komme på episoder fra 8.
Ikke minst.... når øyeblikket går opp for dem at de snart skal avslutte sitt liv på u-skolen, så blir de så rare, og nostalgiske, og plutselig er det så om å gjøre å ta vare på alle muligheter til å skape minner og fellesskap.
Og på avslutningen i juni, da kommer det tårer og anfektelser ja... Fra alle parter..
Forskjellen på meg og de høye ranke unge med en ny fase foran seg er at jeg har så mange fler faser og epoker, og flere av dem flettes jo inn i hverandre...
Barndom, ungdomskole, vgs, studietid, min første abeidsplass, der jeg jobber nå, med ulike kull, og trinn å jobbe på, for å nevne noe..
Ikke å forglemme , alle mine venner og de ulike fasene vi har hatt i vårt forhold. Da vi møttes, fram til i dag.
Til og med forholdet til min mann har jo ulike faser.
Det å mimre og være nostalgisk er et trekk alle mennesker har tror jeg..og en del som gjør oss til bevisste kunnskapsrike mennesker.
Sette seg selv i livet, og i forhold til andre, forstå det som skjer inn i en kontekst.
Ungdomstiden : da en ikke visste det en vet nå . En ante ikke hvor en skulle havne, hvor en skulle bo, hvem en skulle møte på, hva en skulle se, ikle seg og høre.....
En var jo så ufattelig naiv. En tomt lerret.
En skal bare vokte seg for å gruble for mye på "the road not taken"
 |
| 80-talls artefakt |
¤ Verden endrer seg jo. Og kanskje ikke til det bedre alltid? Eller det er annerledes. Og det må en jo venne seg til.
Det en tok for gitt er ikke selvfølgeligheter lenger. Det åpner opp for at gamle slag ikke er evig vunnet.
Vil Norge alltid være et rikt land?
Vil det komme en ny vind som feier menneskerettigheter og fornuft sideveis av sjakkbrettet?
Kvinner tilbake til kjøkkenbenken, homsene tilbake i skapet?
Vil religion og trangsynhet overvinnes? Altså den trangsynte delen av religion?
Vi 80-talls fjortisene fikk en hel masse plæstikk fæntæstikk , i sær i rosa i våre små grådige barnehender.
Dagens 2014 fjortiser får så mye mer. I alle fall forventes det mye mer.
Er det en bra greie? Når jeg vet hvor lite mesteparten av disse matrielle fyllmasseobjektene betyr for meg i dag?
Ny mobil annenhvert år, ferieturer til fjerne strøk, dobbelt så mange julegaver..
Trodde aldri jeg skulle komme i "gi bort" fasen, men jo da.... Kast og bli fri...
Fellesskap vs individ, hvordan blir det i framtiden...? Vinterferie innlegget mitt fikk jo en del treff. Ville dagens ungdommer kjenne seg igjen? Når en ikke en gang kan ha det samme til middag, og alle har egen telefon og pad?
En blir eldre, klokere, og tar seg i å ville være litt verdimisjonær....
*Stress...*
Og en vet litt mer om hva kvalitet er. Egne blødmediller harseleres med. En vet det jo.
Det som var elendig floppa jo... Gikk i glemmeboka. Men Romeo og Julie engasjerer fremdeles. Ibsen tåler ett gjensyn. Mozart ruler, og Eminem var kanskje ikke så bædæss??
Vi som har sett vår andel av kvinnehud vet jo at det ikke holder å kle av seg for å være god. Funka for Madonna, ikke for Miley.
Kathy Bates har verken alderen eller plankekroppen for å være sexy, men å imponere fletta av Jack N, det gjorde hun lell! Da hun steg opp av yakizuen i "About Smith" Ha!
Hva vil Jostein Bever bli huska for? Litte smchøø stor forskjell fra NKOTB da.Lizzm
Sånn i det store jeg tror en kan se fram til mange slike memory lane moments.
Det gjelder jo bare å sette seg tilbake og fundere over hva som er minneverdig i den delen av livet en har nå.. Med jobb, bolig, venner, familie, og hva som gleder deg å gjøre, lytte til og leke seg med nå, akkurat nå...
Hår og klær blir sin egen underholdning bare en venter lenge nok...
Mye godt å kakle for seg selv over , når en havner på heimen..
 | |
| 10 år. Fikk tilbud om 50 kroner om jeg hoppa fra brygga av pappa. | Jeg gjorde det aldri. Litt stolt.. |
tirsdag 18. februar 2014
wtf??
Da jeg var yngre og like stor i kjeften proklamerte jeg kjekt at det finnes fire katergorier hunder :
viff - pappilon, chi og pomme
vaff- kines, yorkie
voff- standard hund
boff- St Berhard, New Foundlands, ulvehund
Så som jeg i tillegg er litt smartere vil jeg hevde at det finnes en egen type katt også....
Med et kronisk WTF utrykk i fjeset....
som om hele verden er skitt og kakkerlakker....
viff - pappilon, chi og pomme
vaff- kines, yorkie
voff- standard hund
boff- St Berhard, New Foundlands, ulvehund
Så som jeg i tillegg er litt smartere vil jeg hevde at det finnes en egen type katt også....
Med et kronisk WTF utrykk i fjeset....
som om hele verden er skitt og kakkerlakker....
mandag 17. februar 2014
Vinterferie
Det er vinteravspasering... O fryd... Og jeg nyter det.. . Besøke familie og kjære, pitle litt med en rettebunke, gå tur på dagtid med gutta, og bare, ja... ta igjen usette filmer og serier.. Sove til en våkner... lese på senga..
Men vinterferie har ikke alltid vært slik en rosehage.
Og alt jeg nå skal skildre med smerte og pinsler, lik pappillon som kom seg unna øya og skriver sine memoarer, vil søstra mi signere under på som Besteste Barndoms Minner- Evah!!
Der fikk dere den , dere som mener vi er så like.
Jeg hater snø, det er ingen hemmelighet. Men jeg liker snø som naturfenomen og kulisse.. Jeg vil at den skal være der sånn at en kan bekrefte at Moder Natur er i balanse. Og velkommen på julaften, og litt ut i januar skal den være...
Men fra det å mene at snøen har sin plass til å ville ha noe med den å gjøre.... der er det et uoverstigelig gap..
Jeg kan stolt melde at siste gang jeg hadde plank på beina var påska 1988...
Og den person er ennå ikke dukket opp som kan bryte den rekorden og få meg utpå den galeien igjen.
Vinteren 1988 var jeg konfirmantspire, og slo et slag for eldresaken.
Var det ikke på tide at mormor og morfar fikk litt ungt blod i huset... i en sådan stund??Sånn at ikke hele familien var borte på en gang?
Antar at de ga opp.. eller synes jeg var stor nok
Så fra den dag det påfølgende år ble påske og vinterferie levelig.. Busser til byen, kafebesøk, venninnekvelder, krokus på Glemmen vgs... lukta av fuktig jordbakke og fjorårets hundebæsj slår lukta av gassbrenner og klister på bak-glatte Madshus anyday. Dagbokskriving i god belysning, og tilgang til radio for opptak av drømmekassetten 24/7..
Telefon.. Åh.. hvilken luksus..
Hva var det som var så fælt?
Vel, hele pakka, men det kan oppsummeres slik : Total mangel på komfort.
La meg eksemplifisere.
Vinterferie betydde Hallingdal og ski aktiviteter. Ski som i bortoverski..
På flata og på fiskebein.. og som i plog.. Som i lang lang rekke...
Andre former for ski fantes ikke i min barndom .Og det var vi ikke alene om, tror jeg. De få som i klassen snakka om "Kjerringåsen" og slalom, snakka akkurat så høyt at en oppfattet at dette var overklassefint.. I den grad det var noen overklasse å snakke om i våre kretser..
På skidager var det også i skoleregi bortoverski.. Arrangementer til bakken i Trysil med buss dukka ikke opp før på vgs.. som frivillig alternativ.
Og som engstelig unge som allerede var avvent på karuseller ( morsommere som voksen, men aldri morsomt nok...) så skulle det bare en påminnelse om min tremennings påske med gips og i stol, før jeg skjønte at slalom var vondt og farlig..
( for meg lød det som en helt super påske, men det kunne en jo ikke si.. Ikke noe ut og virk -press, sitte i fred og ro.. hihi)
Foreldrene våre var ikke slemme, men en juger jo litt for sine små, sånne halvskitne hvite for å unngå å forklare for mye, å sette i gang en diskusjon..
(Isbilen er utsolgt for iskrem , når det ringer i bjella og slikt...)
Hytta var heller ikke spesielt luksuriøs, for å si det mildt..
De vi leide av skjønte aldri helt hvordan vi fikk plass til 8 personer inni den, 4 små og 4 store, på det meste.. Vel , vi var jo Utendørs mesteparten av dagen, enten på tur, eller for å leke, og vi la oss på skift. De som lå innerst måtte legges først.. felles do, og tannpussrutiner, i flokk.De siste årene var vi bare fire, og da ble det jo litt bedre plass.
Ikke noe traumer etter det enkle livet . Jeg synes at hytter med strøm og kabeltv i alle rom er råjuks, bare så det er sagt. Det skal være stearinlys og utedo.
Så, det lå ikke der heller.
Men det var så mye som jeg ikke hadde lyst til, så mye PES!!!!
Og at en ikke hadde noe valg på aktiviteter. Og da blir privatliv så hellig at det blir latterlig...
Mangel på batterier på tællekællen er jevngodt med tyveri av mobil, lommebok og pinkoder i 2014.. hvor fanden gjør en av seg..? Hvordan finne sin indre ro?
Her er greia, den grumme sannhet, i kronologisk rekkefølge:.
¤ Selvsagt begynte det lenge før avreise. Det begynte med en del av en samtale :
når vi drar til hytta til helga, så skal vi _________..
Vi må huske på å ta med._______ når vi drar oppover til vinterferien.
Jeg ignorerte etter beste evne... Det man ikke tenker på, det er ikke der...
Men så kommer de illevarslende tegnene.. Mamma er nemlig sånn at hun begynner å pakke over en uke før hun drar noe sted.
Så, da dukker det jo opp, fra mørket på loftet skistøvler på fryseboksen ,som skal ned , en etasje, pappa som må preppe pulken som brukes til frakt.., hauger og lader med "ferie kostymer..." dukker opp hist og her.
Kravet om at en må Engasjere seg blir mer høyfrekvent
Pappa spør tre ganger om dagen : Gleder du deg ikke til at vi skal på hytta da, Eirin?
"NEI!"
"Joda, det blir så hyggelig så"
Og en må prøve skiklær. Den slappe treningsdressen fra Ellos passer fra år til år , og fungerer som innebunad på hytta. Den ligger fast der oppe, og er årsaken til at en sjelden finner meg i treningsbukser i dag.. det er øgli, ikke avslappende..
Og alle utenom meg gleder seg.. Ateisten på gudstjeneste liksom...
¤ Avreise dag...
Forventningene er på topp... jeg er en kommunist på Wall Street. Jeg har pakket.. En liten bit av siviliasjonen blir med. Bøker, kassetter... Ja nettopp.. Det som tar plass..og derfor rasjoneres. For lillesøstre skal også ha med leker.. Og leker har til alle tider siden pinnedukker og kongledyr vært volumiøse... Skaper utrygghet å ikke vite om det er nok.. Her står det mellom galskap og overlevelse ...
Når avreisedagen er der, skal alle tidlig opp, ikles halvskiantrekk.. Skibukse, snowjog, strikkegenser og anorakk. Resten skal ligge tilgjengelig.
En blir pakket inn i bilen som en del av mengden collie. ( Part of the crew, part of the ship prinsippet)
og bager , poser og pikkpakk omslutter en kjapt. Jeg ser knapt søstra mi over haugen.
Vi sitter på saueskinn i ulike nyanser, for å sette standarden. De fellene skal følge oss hele ferien.. Fra bilseter, til senger og på utflukt.
Vi var seine med å skaffe oss skiboks, så pakking foregikk med blekkspruter og med takgrinda som utgangspunkt. Helt fram til slutten av 80 tallet..
Jeg fryser. Men det nytter ikke å klage, og ikke er det stemning for det heller, det strammes, og peses, bilen humper opp og ned.. jeg sitter jo bare der og klager mens andre står på for å komme avgårde... Jeg vil bare ha fred og ro...og være varm.. As if..
Vi starter. Hektisk "nå skal vi ha det hyggelig" stemning. Det pleier å gå bra, om syrran har fått tabletten sin.. Om ikke den virker så blir det lokale ubehageligheter. Det er her bagasjemuren kommer til sin rett. Bilsyke- beskyttelse - kan ikke lovprises nok...
Men småsøsken må underholdes , og det går jo sjeldent lydløst for seg. Mamma og pappa synes det er mer hyggelig om hun synger enn om hun spyr, og nå Har Vi Det Jo så Hyggelig, så jeg kobler til Sandra Cretu på tællekællen .Venter på bedre tider. Good luck to me...
Rastepause . Orasje matboks med brødskiver til alle mann. En får tildelt brødskive med standard pålegg, så det er ikke så nøye hvem som får hva..
Vi fyller bensin, og jeg stormer inn for å hamstre batterier. Og lesestoff. Og nyter sivilisasjonen, siste utpost, før kaktuser og ville indianere...
Vi klatrer oppover i landskapet, og kanskje blir det iskaldt i bilen når kjettingen må på.
Pappa inn og ut , kløner og får det ikke til med en gang
Det kalles herding.Bli vant til det. Svingende tempraturer...Bygger karakter!
Heldigvis er det bilvei nesten helt fram. Det betyr at vi ikke er avhengig av lokale scootersjåfører, så vi kan dra når det passer oss.
Vi ankommer. Ut i kulda. På med snøsko, gamasjer, luer, votter, pulken tas ned... ( om en har sovet i bilen nå, så blir den overgangen til virkeligheten noe smått grimt..)
Vi fyller opp sekker, pulk, tar på skiene , og går i flokk og følge til hytta.
Mamma og syrran inn. Mamma for å organsiere ( lav terskel for å gå i veien), syrran for å... vel, ikke hjelpe til med å bære iallefall...
Det gjør jeg og fattern...
Mørkt. Masse fåkkings snø. Helt stappa møkka mørt..og iskalde senger. Stakkars den som må på do i løpet av natta. Lommelykt og følge om en er liten. Syrran har gode minner om å synge for sauene med utedodøra åpen.. Ingen sauer om vinteren, sier jeg bare...
¤ Hytteliv :
Våkne tidlig av pappa som river avispapir, og er kvikkas. Radioen på. Jeg er ikke klar. Blir flerra ut av drømmer.. Fester blikket på lommeboka som ligger med bildesiden bretta ut over hylla over meg. Flammen.. så langt borte.... nære i sinn, men uoppnåelig på alle plan... og fysisk svært fraværende...
Skramling, dører opp og igjen... For mørkt til å lese, eller nå en kommer inn i en bok, så skal en stå opp. Det er frokost.
Ikke noe sted å legge seg godt til rette... For det er ikke plass, eller det er mørkt.
Ut på tur hver eneste dag. Sliten. Blir pusha fremover, kaldt, ( stort sett god smøring, kom ikke her)
Forbaskede eviglange Løkenvannet..... tråkke tråkke i gamle løyper... Falle i dyp snø... Æsj.. Rasting, så fort en er i leke humør etter at brødskivene er fortært så skal en gå videre) Vi Har Det Så Hyggelig..
Tilbake på hytta. Tusen ting som skal gjøres ; hente vann, hente ved, tømme bøtta, koke vann til absolutt alt, sette seg opp, ikke ligge sånn og breie seg. Vått tøy, ekkel treningsdress.Bytte stearinslys når en begynner å bli bekvem
Hjelp til med oppvask, hjelp til med pådekking... dekke av, sette inn.... *stress*
Så fort en setter seg til, så skal en gjøre noe annet..
Det er dårlig med lys til dagboka, batteriene går unna. Det er lang vei til Bygda ( jada, vet det heter Sundre) og alternativet er P1.
Frossen melk, stadig tørrere brød, måke vei til do, gnagsår på snowjoggen, så ufattelig mye klær og dill....
Å aldri få være helt i fred, men hele tiden på ank , fordi en skal engasjeres i ett eller annet..
¤ Hjemreise
Kan ikke komme fort nok avgårde... Helst så en kan lese hele veien i dagslys.
Masse akking og oiing. Mattsoparen Gunda gjør ikke god nok jobb, alle er i veien, hytta skal stenges, jeg er den lykkelige prinsesesse blant de misnøyde bøndene.. En må vokte seg for ikke å være for munter.. Da kommer høygaflene..
Jeg skal hjem!!!
Og hjemme er det blitt enda lysere..enda mer vår. Og det er lenge til neste gang...
Mormor og morfar som ventet hjemme hos oss, med ferskt brød og nytt pålegg. ...
Jeg putter alt dette i boksen for "overlevelse under ekstremt ubehag" og i kartoteket under :
"ikke alt var bedre før"
Såklart, joda, det var mye positivt også. og det skal jo også nevnes..
Maten.
Mangel på stekeovn skaper kreativitet i matveien. Stekepanneostesmørbrød ga halsbrann i flere døgn, men det var det verd..
Lørdagsfersk loff med bokseskinke på påskeaften.
Skipperkaker, halvstivt frossent sjokoladepålegg ( må bli tjukke lag, det...). Rasjonert, men velkomment godteri og nammis til kaffen. Mamma våga seg ikke på noe kornmokjeks med brunost der i gården nei..
Håndvispa vaffelrøre, fersken på boks, med like håndpiska krem. Iskald sitronbrus fra Brushytta..
Aktiviteter som ikke handla om ski og husarbeid :
Brettspill og kortspill , påskeradioen med auksjoner på skikjendisartefakter. Da Sandra lå på toppen på ti i skuddet. Måneskinnsturer, slikke på istapper, grave snøhule, appelsin og kvikklunsj ved kortrast, å få slange seg i sofaen og lese, i overskuelig tid, gjenoppdage gamle blader...,
Fornemmelser av:
-sola som går ned over Sangerfjellet og lager gyllend blåtime
-lukta av brennende ved
-Å suse ned lange slake bakker
-Endelig å komme opp på høyden og se fjellene.
-"Hva skal vi smøre med i dag" samtaler mellom pappa og de som måtte passere.. Debatt hvorvidt det skulle være blå eller grønn swix, og hvem som hadde smurt seg bort av de forbipasserende. Påståeligheteter på høyt plan, domfellelse over de som garantert hadde bomma....
-Fluer som ender sine unge søte liv i edderkoppnettet. ( betyr at det er varmt i hytta, som er en god ting)
-Lengte hjem, herregud som en lengta hjem..... Søtt og vondt på en gang.
Skal en dra med meg på hytta så er det bedre fra mai til oktober.
Løkenvannet ikke noe alternativ det er blitt myr.., det er søte sauer, en fryser seg ikke til døde, sprakende farger på markblomstene, verdens vakreste og blåeste forglemeiei, sauebjeller, fine farger, og lengre leselys...
Og ja, da kan en synge med døra åpen på utedo!!
Min vinterferie nå blir akkurat som jeg vil ha den.. Hyttefri.... yum!
Men vinterferie har ikke alltid vært slik en rosehage.
Og alt jeg nå skal skildre med smerte og pinsler, lik pappillon som kom seg unna øya og skriver sine memoarer, vil søstra mi signere under på som Besteste Barndoms Minner- Evah!!
Der fikk dere den , dere som mener vi er så like.
Jeg hater snø, det er ingen hemmelighet. Men jeg liker snø som naturfenomen og kulisse.. Jeg vil at den skal være der sånn at en kan bekrefte at Moder Natur er i balanse. Og velkommen på julaften, og litt ut i januar skal den være...
Men fra det å mene at snøen har sin plass til å ville ha noe med den å gjøre.... der er det et uoverstigelig gap..
Jeg kan stolt melde at siste gang jeg hadde plank på beina var påska 1988...
Og den person er ennå ikke dukket opp som kan bryte den rekorden og få meg utpå den galeien igjen.
Vinteren 1988 var jeg konfirmantspire, og slo et slag for eldresaken.
Var det ikke på tide at mormor og morfar fikk litt ungt blod i huset... i en sådan stund??Sånn at ikke hele familien var borte på en gang?
Antar at de ga opp.. eller synes jeg var stor nok
Så fra den dag det påfølgende år ble påske og vinterferie levelig.. Busser til byen, kafebesøk, venninnekvelder, krokus på Glemmen vgs... lukta av fuktig jordbakke og fjorårets hundebæsj slår lukta av gassbrenner og klister på bak-glatte Madshus anyday. Dagbokskriving i god belysning, og tilgang til radio for opptak av drømmekassetten 24/7..
Telefon.. Åh.. hvilken luksus..
Hva var det som var så fælt?
Vel, hele pakka, men det kan oppsummeres slik : Total mangel på komfort.
La meg eksemplifisere.
Vinterferie betydde Hallingdal og ski aktiviteter. Ski som i bortoverski..
På flata og på fiskebein.. og som i plog.. Som i lang lang rekke...
Andre former for ski fantes ikke i min barndom .Og det var vi ikke alene om, tror jeg. De få som i klassen snakka om "Kjerringåsen" og slalom, snakka akkurat så høyt at en oppfattet at dette var overklassefint.. I den grad det var noen overklasse å snakke om i våre kretser..
På skidager var det også i skoleregi bortoverski.. Arrangementer til bakken i Trysil med buss dukka ikke opp før på vgs.. som frivillig alternativ.
Og som engstelig unge som allerede var avvent på karuseller ( morsommere som voksen, men aldri morsomt nok...) så skulle det bare en påminnelse om min tremennings påske med gips og i stol, før jeg skjønte at slalom var vondt og farlig..
( for meg lød det som en helt super påske, men det kunne en jo ikke si.. Ikke noe ut og virk -press, sitte i fred og ro.. hihi)
Foreldrene våre var ikke slemme, men en juger jo litt for sine små, sånne halvskitne hvite for å unngå å forklare for mye, å sette i gang en diskusjon..
(Isbilen er utsolgt for iskrem , når det ringer i bjella og slikt...)
Hytta var heller ikke spesielt luksuriøs, for å si det mildt..
De vi leide av skjønte aldri helt hvordan vi fikk plass til 8 personer inni den, 4 små og 4 store, på det meste.. Vel , vi var jo Utendørs mesteparten av dagen, enten på tur, eller for å leke, og vi la oss på skift. De som lå innerst måtte legges først.. felles do, og tannpussrutiner, i flokk.De siste årene var vi bare fire, og da ble det jo litt bedre plass.
Ikke noe traumer etter det enkle livet . Jeg synes at hytter med strøm og kabeltv i alle rom er råjuks, bare så det er sagt. Det skal være stearinlys og utedo.
Så, det lå ikke der heller.
Men det var så mye som jeg ikke hadde lyst til, så mye PES!!!!
Og at en ikke hadde noe valg på aktiviteter. Og da blir privatliv så hellig at det blir latterlig...
Mangel på batterier på tællekællen er jevngodt med tyveri av mobil, lommebok og pinkoder i 2014.. hvor fanden gjør en av seg..? Hvordan finne sin indre ro?
Her er greia, den grumme sannhet, i kronologisk rekkefølge:.
¤ Selvsagt begynte det lenge før avreise. Det begynte med en del av en samtale :
når vi drar til hytta til helga, så skal vi _________..
Vi må huske på å ta med._______ når vi drar oppover til vinterferien.
Jeg ignorerte etter beste evne... Det man ikke tenker på, det er ikke der...
Men så kommer de illevarslende tegnene.. Mamma er nemlig sånn at hun begynner å pakke over en uke før hun drar noe sted.
Så, da dukker det jo opp, fra mørket på loftet skistøvler på fryseboksen ,som skal ned , en etasje, pappa som må preppe pulken som brukes til frakt.., hauger og lader med "ferie kostymer..." dukker opp hist og her.
Kravet om at en må Engasjere seg blir mer høyfrekvent
Pappa spør tre ganger om dagen : Gleder du deg ikke til at vi skal på hytta da, Eirin?
"NEI!"
"Joda, det blir så hyggelig så"
Og en må prøve skiklær. Den slappe treningsdressen fra Ellos passer fra år til år , og fungerer som innebunad på hytta. Den ligger fast der oppe, og er årsaken til at en sjelden finner meg i treningsbukser i dag.. det er øgli, ikke avslappende..
Og alle utenom meg gleder seg.. Ateisten på gudstjeneste liksom...
¤ Avreise dag...
Forventningene er på topp... jeg er en kommunist på Wall Street. Jeg har pakket.. En liten bit av siviliasjonen blir med. Bøker, kassetter... Ja nettopp.. Det som tar plass..og derfor rasjoneres. For lillesøstre skal også ha med leker.. Og leker har til alle tider siden pinnedukker og kongledyr vært volumiøse... Skaper utrygghet å ikke vite om det er nok.. Her står det mellom galskap og overlevelse ...
Når avreisedagen er der, skal alle tidlig opp, ikles halvskiantrekk.. Skibukse, snowjog, strikkegenser og anorakk. Resten skal ligge tilgjengelig.
En blir pakket inn i bilen som en del av mengden collie. ( Part of the crew, part of the ship prinsippet)
og bager , poser og pikkpakk omslutter en kjapt. Jeg ser knapt søstra mi over haugen.
Vi sitter på saueskinn i ulike nyanser, for å sette standarden. De fellene skal følge oss hele ferien.. Fra bilseter, til senger og på utflukt.
Vi var seine med å skaffe oss skiboks, så pakking foregikk med blekkspruter og med takgrinda som utgangspunkt. Helt fram til slutten av 80 tallet..
Jeg fryser. Men det nytter ikke å klage, og ikke er det stemning for det heller, det strammes, og peses, bilen humper opp og ned.. jeg sitter jo bare der og klager mens andre står på for å komme avgårde... Jeg vil bare ha fred og ro...og være varm.. As if..
Vi starter. Hektisk "nå skal vi ha det hyggelig" stemning. Det pleier å gå bra, om syrran har fått tabletten sin.. Om ikke den virker så blir det lokale ubehageligheter. Det er her bagasjemuren kommer til sin rett. Bilsyke- beskyttelse - kan ikke lovprises nok...
Men småsøsken må underholdes , og det går jo sjeldent lydløst for seg. Mamma og pappa synes det er mer hyggelig om hun synger enn om hun spyr, og nå Har Vi Det Jo så Hyggelig, så jeg kobler til Sandra Cretu på tællekællen .Venter på bedre tider. Good luck to me...
Rastepause . Orasje matboks med brødskiver til alle mann. En får tildelt brødskive med standard pålegg, så det er ikke så nøye hvem som får hva..
Vi fyller bensin, og jeg stormer inn for å hamstre batterier. Og lesestoff. Og nyter sivilisasjonen, siste utpost, før kaktuser og ville indianere...
Vi klatrer oppover i landskapet, og kanskje blir det iskaldt i bilen når kjettingen må på.
Pappa inn og ut , kløner og får det ikke til med en gang
Det kalles herding.Bli vant til det. Svingende tempraturer...Bygger karakter!
Heldigvis er det bilvei nesten helt fram. Det betyr at vi ikke er avhengig av lokale scootersjåfører, så vi kan dra når det passer oss.
Vi ankommer. Ut i kulda. På med snøsko, gamasjer, luer, votter, pulken tas ned... ( om en har sovet i bilen nå, så blir den overgangen til virkeligheten noe smått grimt..)
Vi fyller opp sekker, pulk, tar på skiene , og går i flokk og følge til hytta.
Mamma og syrran inn. Mamma for å organsiere ( lav terskel for å gå i veien), syrran for å... vel, ikke hjelpe til med å bære iallefall...
Det gjør jeg og fattern...
Mørkt. Masse fåkkings snø. Helt stappa møkka mørt..og iskalde senger. Stakkars den som må på do i løpet av natta. Lommelykt og følge om en er liten. Syrran har gode minner om å synge for sauene med utedodøra åpen.. Ingen sauer om vinteren, sier jeg bare...
¤ Hytteliv :
Våkne tidlig av pappa som river avispapir, og er kvikkas. Radioen på. Jeg er ikke klar. Blir flerra ut av drømmer.. Fester blikket på lommeboka som ligger med bildesiden bretta ut over hylla over meg. Flammen.. så langt borte.... nære i sinn, men uoppnåelig på alle plan... og fysisk svært fraværende...
Skramling, dører opp og igjen... For mørkt til å lese, eller nå en kommer inn i en bok, så skal en stå opp. Det er frokost.
Ikke noe sted å legge seg godt til rette... For det er ikke plass, eller det er mørkt.
Ut på tur hver eneste dag. Sliten. Blir pusha fremover, kaldt, ( stort sett god smøring, kom ikke her)
Forbaskede eviglange Løkenvannet..... tråkke tråkke i gamle løyper... Falle i dyp snø... Æsj.. Rasting, så fort en er i leke humør etter at brødskivene er fortært så skal en gå videre) Vi Har Det Så Hyggelig..
Tilbake på hytta. Tusen ting som skal gjøres ; hente vann, hente ved, tømme bøtta, koke vann til absolutt alt, sette seg opp, ikke ligge sånn og breie seg. Vått tøy, ekkel treningsdress.Bytte stearinslys når en begynner å bli bekvem
Hjelp til med oppvask, hjelp til med pådekking... dekke av, sette inn.... *stress*
Så fort en setter seg til, så skal en gjøre noe annet..
Det er dårlig med lys til dagboka, batteriene går unna. Det er lang vei til Bygda ( jada, vet det heter Sundre) og alternativet er P1.
Frossen melk, stadig tørrere brød, måke vei til do, gnagsår på snowjoggen, så ufattelig mye klær og dill....
Å aldri få være helt i fred, men hele tiden på ank , fordi en skal engasjeres i ett eller annet..
¤ Hjemreise
Kan ikke komme fort nok avgårde... Helst så en kan lese hele veien i dagslys.
Masse akking og oiing. Mattsoparen Gunda gjør ikke god nok jobb, alle er i veien, hytta skal stenges, jeg er den lykkelige prinsesesse blant de misnøyde bøndene.. En må vokte seg for ikke å være for munter.. Da kommer høygaflene..
Jeg skal hjem!!!
Og hjemme er det blitt enda lysere..enda mer vår. Og det er lenge til neste gang...
Mormor og morfar som ventet hjemme hos oss, med ferskt brød og nytt pålegg. ...
Jeg putter alt dette i boksen for "overlevelse under ekstremt ubehag" og i kartoteket under :
"ikke alt var bedre før"
Såklart, joda, det var mye positivt også. og det skal jo også nevnes..
Maten.
Mangel på stekeovn skaper kreativitet i matveien. Stekepanneostesmørbrød ga halsbrann i flere døgn, men det var det verd..
Lørdagsfersk loff med bokseskinke på påskeaften.
Skipperkaker, halvstivt frossent sjokoladepålegg ( må bli tjukke lag, det...). Rasjonert, men velkomment godteri og nammis til kaffen. Mamma våga seg ikke på noe kornmokjeks med brunost der i gården nei..
Håndvispa vaffelrøre, fersken på boks, med like håndpiska krem. Iskald sitronbrus fra Brushytta..
Aktiviteter som ikke handla om ski og husarbeid :
Brettspill og kortspill , påskeradioen med auksjoner på skikjendisartefakter. Da Sandra lå på toppen på ti i skuddet. Måneskinnsturer, slikke på istapper, grave snøhule, appelsin og kvikklunsj ved kortrast, å få slange seg i sofaen og lese, i overskuelig tid, gjenoppdage gamle blader...,
Fornemmelser av:
-sola som går ned over Sangerfjellet og lager gyllend blåtime
-lukta av brennende ved
-Å suse ned lange slake bakker
-Endelig å komme opp på høyden og se fjellene.
-"Hva skal vi smøre med i dag" samtaler mellom pappa og de som måtte passere.. Debatt hvorvidt det skulle være blå eller grønn swix, og hvem som hadde smurt seg bort av de forbipasserende. Påståeligheteter på høyt plan, domfellelse over de som garantert hadde bomma....
-Fluer som ender sine unge søte liv i edderkoppnettet. ( betyr at det er varmt i hytta, som er en god ting)
-Lengte hjem, herregud som en lengta hjem..... Søtt og vondt på en gang.
Skal en dra med meg på hytta så er det bedre fra mai til oktober.
Løkenvannet ikke noe alternativ det er blitt myr.., det er søte sauer, en fryser seg ikke til døde, sprakende farger på markblomstene, verdens vakreste og blåeste forglemeiei, sauebjeller, fine farger, og lengre leselys...
Og ja, da kan en synge med døra åpen på utedo!!
Min vinterferie nå blir akkurat som jeg vil ha den.. Hyttefri.... yum!
 |
| kilde : M |
Får man lov? Kavaler og gentleman ?
Det kan virke som om mine hunder har fått lov til alt..
Det stemmer nå ikke , men en ting jeg aldri har nektet dem er å ligge i senga, og å komme på fanget.
Tardis ligger nå kveila rundt nakken min som en levende boa, og han spør ikke om lov. Boms, der er han..
Når han vil opp i senga, så er det et sprett,og boring under dyna for å få vrikka seg en stor nok åpning med den lange nesegrevet, for han krøller seg inntil gjerne baklåra mine, og ender som et utstrakt og bekvemt luksusdyr på morrakvisten. Når Tardis har lagt seg under dyna, da vet jeg det er fred å få, helt til jeg har vært i dusjen.. Han blir under der..,med halen som heng utenfor.. Aiaiaiaiboff, liksom
jeg vet ikke om han kommer til å endre vaner når han blir eldre, men jeg tviler... her kommer jeg tenker kinesen, så får verden bare fløtte på seg..
Med mine to cavalierer arter det seg annerledes.
De spør først. Sender nærmest en søknad i tre eksemplarer. Salig Henrik og Mack valgte samme metode for å komme på fanget.
Sette seg pent, få øyekontakt og skrrrrraaaaaap med labben mot enten stolen eller puffen. Ikke bare en gang, sånn at en får oppmerksomhet, men flere. Til beina er tatt av puffen og en inviterer omtrent på kaffe og kake, nøder dem opp... Litt slitsomt, nå de godt kan bruke boms-her- er -jeg-taktikken
Prinsippet bak å få lov til å komme opp i senga igjen ( en har jo vært der før på natta, og burde jo vite at det er klar bane) er den samme , en ber pent, og må ha alle ritualene på plass med nøding, om en ignorerer så fortsetter skrrraaapingen. Men her har gutta min valgt ulike tilnærminger
Henrik skrapa siden han var valp han. Cavalierer er labbehunder, ikke noe å si på det..
Men da han ble eldre begynte jo hoftene å plage ham stygt, og da var det ikke så enkelt å komme seg opp i senga.
Men gamle menn er kreative.
En snudd rottingskuff ble løsningen.
Så:
1 skraping for visum
2 finne skuffen, som stod ett eller annet sted på gulvet ( noen ganger litt unna for å nyte synet av det som nå skjedde)
3 håndtere skuffen med labbene så den kommer inntill senga, hoppe opp og moje seg
Å hvor jeg skulle hatt det festet til film... men en tenkte jo at det skulle en gjøre en gang..
Mack uten hd og andre plager har også drevet med skraping ( eller rettere sagt; holde labben på madrassen, og dra klørne langssomt nedover, sånn at en får en bevegelse i madrassen når han slipper..
En irriterende vibrasjon...
Så, da rydder en jo plass da..
Men så, her i høst bytta Mack taktikk.
Nå vekker han meg, for å få lov. ( og varierer dermed tillatelsesteknikken)
Og det kunne ikke være mer søtt : han dytter snuten sommerfugl lett mot ansiktet mitt, nesa , eller kinnet. en ørliten "dutt".
Og når jeg åpner øyene setter han opp sitt aller søteste smil....
Klart det vanker litt klø da... Det er vel det han har funnet ut...
Rare dyra....
Det stemmer nå ikke , men en ting jeg aldri har nektet dem er å ligge i senga, og å komme på fanget.
Tardis ligger nå kveila rundt nakken min som en levende boa, og han spør ikke om lov. Boms, der er han..
Når han vil opp i senga, så er det et sprett,og boring under dyna for å få vrikka seg en stor nok åpning med den lange nesegrevet, for han krøller seg inntil gjerne baklåra mine, og ender som et utstrakt og bekvemt luksusdyr på morrakvisten. Når Tardis har lagt seg under dyna, da vet jeg det er fred å få, helt til jeg har vært i dusjen.. Han blir under der..,med halen som heng utenfor.. Aiaiaiaiboff, liksom
Med mine to cavalierer arter det seg annerledes.
De spør først. Sender nærmest en søknad i tre eksemplarer. Salig Henrik og Mack valgte samme metode for å komme på fanget.
Sette seg pent, få øyekontakt og skrrrrraaaaaap med labben mot enten stolen eller puffen. Ikke bare en gang, sånn at en får oppmerksomhet, men flere. Til beina er tatt av puffen og en inviterer omtrent på kaffe og kake, nøder dem opp... Litt slitsomt, nå de godt kan bruke boms-her- er -jeg-taktikken
Prinsippet bak å få lov til å komme opp i senga igjen ( en har jo vært der før på natta, og burde jo vite at det er klar bane) er den samme , en ber pent, og må ha alle ritualene på plass med nøding, om en ignorerer så fortsetter skrrraaapingen. Men her har gutta min valgt ulike tilnærminger
Men da han ble eldre begynte jo hoftene å plage ham stygt, og da var det ikke så enkelt å komme seg opp i senga.
Men gamle menn er kreative.
En snudd rottingskuff ble løsningen.
Så:
1 skraping for visum
2 finne skuffen, som stod ett eller annet sted på gulvet ( noen ganger litt unna for å nyte synet av det som nå skjedde)
3 håndtere skuffen med labbene så den kommer inntill senga, hoppe opp og moje seg
Å hvor jeg skulle hatt det festet til film... men en tenkte jo at det skulle en gjøre en gang..
Mack uten hd og andre plager har også drevet med skraping ( eller rettere sagt; holde labben på madrassen, og dra klørne langssomt nedover, sånn at en får en bevegelse i madrassen når han slipper..
En irriterende vibrasjon...
Så, da rydder en jo plass da..
Men så, her i høst bytta Mack taktikk.
Nå vekker han meg, for å få lov. ( og varierer dermed tillatelsesteknikken)
Og det kunne ikke være mer søtt : han dytter snuten sommerfugl lett mot ansiktet mitt, nesa , eller kinnet. en ørliten "dutt".
Og når jeg åpner øyene setter han opp sitt aller søteste smil....
Klart det vanker litt klø da... Det er vel det han har funnet ut...
Rare dyra....
søndag 16. februar 2014
Fra min mann
Jeg og Eirin
skulle ut å handle tidligere idag. Det var kommet endel snø så jeg tok
kosten , feide av bilen og rakte den til Eirin, hvorpå ho fyrer løs "ey
, jeg trodde du skulle kjøre meg til butikken.." Unødvendig å si at
jeg fikk fulstendig kula..
torsdag 13. februar 2014
Jeg vil ha vår!
Vet det, det er overkant optimistisk..
Men er litt lei dette hvite nå, i februar,og OL hysteriet hjelper ikke på..
Så,la meg forklare i bilder :
Sukk... Vil ha våååår....
Men er litt lei dette hvite nå, i februar,og OL hysteriet hjelper ikke på..
Så,la meg forklare i bilder :
 |
| Det snør ikke kjerringer, det snør helvetes hurper.. og det som kommer ned er vått.. |
 |
| Ha medynk ! Klarer knapt å puste nå jeg ser denne stakkas sykkelen kjempe seg ut i friluft, men , alas! Den bli tynget av vinteren...Kvalt av overmakta.. |
 |
| Tardis skal ha dress og frakk, Mack skal ha frakk,( og han hater alle plagg som ikke er den skotterutete..og den er for tynn for sludd vær) |
 |
| Stakkar Mack er blitt en %&%¤/&%¤ snøballautomat.. |
 |
| Og snøen får ikke bestemt seg om den vil være som den er, eller gå over til regn. Sørpe er aldri snø.. hva er vitsen da? |
 |
| Hvitt og grått... sukk Stort sett hver dag siden november.. |
 |
| Ikke at jeg savner disse sånn sett, men selv naturen strides med styggehvitetingen |
 |
| Hva mangler her?? Hint : den er hvit, og står parkert her, når vi ikke cruiser på veiene her.. |
 | |||
| Og ikke minst... Når fjonene faller på Tardis, så kommer de nydelige flekkene hans fram.. Nå er han like tom for pigment som himmelen ute... |
Sukk... Vil ha våååår....
søndag 9. februar 2014
A great man indeed!! Rasputin /Rickman
Ja.. en kan jo ikke være like dydig bestanding.. Og når fakta og fiksjon kolliderer... Ja, da får en ikke skylde på meg.... det er omverdenen som planter slike grisebilder i hodet på meg...
Det har seg nemlig slik at i et erotisk museum i St Petersburg, Russland, melder Dagbladet lørdag 8 februar 2013 så finnes en ikke ubetydelig del av munken Rasputin...
Hva vet vi om han? Vel, han skal ha vært en svært nær venn av tsarfamilien, ( onde misunnelige tunger mener især Tsarinaen)med en dyrisk karisma og kroppslukt, en grabukk av dimensjoner, og umulig å få tatt livet av.. Jeg mener, litervis med gift, kuler, og til slutt flere kuler og drukning i elva.. Tok sine anstrengelser for å få han i kne
Han skal ha hypnotiske og overnaturlige evner..
Så Disney tok selvsagt den enkle løsningen, og gjorde han til skurk i Anastacia.. ( tjuvrader og taskenspillere.... )
Så skal der lages film... Om Tsaren, hans hustru og de sosiale forhold som førte til revolusjonen, og det Russland vi hyller i dag med de 5 ringene som solgte gisler ( fy som en avsporer i dag da...)
Og hvem kan fylle rollen til et slikt kreatur som Rasputin??
Er det noen tvil?
Alan Rickman!! Ingen over eller ved siden!!
I filmen Rasputin fra 1996 er det jo ingen tvil om at han og tsarinaen har noe skummelum på gang mens Russland vakler på kanten av stupet..
( og i og med at Tsaren spilles av en av våre mest kjære homofile skuespillere ( Ian Mackellen) så må de ha lagt seg litt mer i selen enn de strengt talt måtte i overbevisende casting?? Stakkar fruen lenges så..)
Nuvel, sånn rent bortsett fra heftige kyss med den heldige Tsarina så er det en uforglemmelig scene på det lokale vannhullet med fiffen til stede hvor Rasputin dropper buksene og brøler "I am a great man!"
og bedre blir jo i grunn med fantasien... at en ikke ser noen ting...
Rasputin -dance
( Nå er jo ikke Herr R så veldig blyg av seg.. Nakenhet der nakenhet passer tenker nok han , og tar det som en proff... For eksempel::
I Dogma der han må overbevise hovedrollen at engler ikke pleier å skjende damer selv om de kan åpenbare seg på soverommet deres og be om litt hjelp på vegne av de himmelske hærskarer..
"Hung like a Ken-doll"
... og i Dark Harbour som egenlig ikke bør huskes for annet enn en overaskende slutt.. Jeg foretrekker denne enden her...)
Og så er det altså at Dagblad trykker denne lille ( eh.. kanskje ikke..) severdigheten i dette russiske erotiske museum, av hva de finere herrer og fruer beskuet av denne geiteduftende munk på dette ekslusive etasblissement...
Ja, en kan være fristet som avholdskvinne til å si at jammen har vodkaen sine mer nyttige bruksområder...
( Og i mitt lille hue blandes nå fakta og Rickmanfantasier kjappere og mer grundig enn en atomaksellorator...)
Akk ja.... Blodfan til the bitter end....
Det har seg nemlig slik at i et erotisk museum i St Petersburg, Russland, melder Dagbladet lørdag 8 februar 2013 så finnes en ikke ubetydelig del av munken Rasputin...
Hva vet vi om han? Vel, han skal ha vært en svært nær venn av tsarfamilien, ( onde misunnelige tunger mener især Tsarinaen)med en dyrisk karisma og kroppslukt, en grabukk av dimensjoner, og umulig å få tatt livet av.. Jeg mener, litervis med gift, kuler, og til slutt flere kuler og drukning i elva.. Tok sine anstrengelser for å få han i kne
Han skal ha hypnotiske og overnaturlige evner..
Så Disney tok selvsagt den enkle løsningen, og gjorde han til skurk i Anastacia.. ( tjuvrader og taskenspillere.... )
Så skal der lages film... Om Tsaren, hans hustru og de sosiale forhold som førte til revolusjonen, og det Russland vi hyller i dag med de 5 ringene som solgte gisler ( fy som en avsporer i dag da...)
Og hvem kan fylle rollen til et slikt kreatur som Rasputin??
Er det noen tvil?
Alan Rickman!! Ingen over eller ved siden!!
I filmen Rasputin fra 1996 er det jo ingen tvil om at han og tsarinaen har noe skummelum på gang mens Russland vakler på kanten av stupet..
( og i og med at Tsaren spilles av en av våre mest kjære homofile skuespillere ( Ian Mackellen) så må de ha lagt seg litt mer i selen enn de strengt talt måtte i overbevisende casting?? Stakkar fruen lenges så..)
Nuvel, sånn rent bortsett fra heftige kyss med den heldige Tsarina så er det en uforglemmelig scene på det lokale vannhullet med fiffen til stede hvor Rasputin dropper buksene og brøler "I am a great man!"
og bedre blir jo i grunn med fantasien... at en ikke ser noen ting...
Rasputin -dance
( Nå er jo ikke Herr R så veldig blyg av seg.. Nakenhet der nakenhet passer tenker nok han , og tar det som en proff... For eksempel::
"Hung like a Ken-doll"
 |
| I Gambit er han eksentrisk nudist.. Og da kan en jo fint spille inn slike scener som denne her.... |
 | |||
| ...... eller han kan være rimelig ekkel.. Ikke ofte jeg føler trang til å be ham få på seg fillene, men her gjør jeg et hederlig unntak...) |
Og så er det altså at Dagblad trykker denne lille ( eh.. kanskje ikke..) severdigheten i dette russiske erotiske museum, av hva de finere herrer og fruer beskuet av denne geiteduftende munk på dette ekslusive etasblissement...
Ja, en kan være fristet som avholdskvinne til å si at jammen har vodkaen sine mer nyttige bruksområder...
 | ||
| Kilde, Dagbladet 8 februar 2014 |
Akk ja.... Blodfan til the bitter end....
Abonner på:
Innlegg (Atom)