Å leke mor og far og barn

var noe vi gjorde mye  min barndom.. Ja ,for 80 tallsbarna er vel kanskje den siste generasjon  fri for pedofilihysteri og velsignet med grønne lunger å være på.
Alt vi måtte passe oss for var vann å drukne i og trafikken. Sånn virker det i allefall nå...Kan alt om boksen går, ulike typer sisten,( filmstjerne, doktor, dyre, vi nevner i fleng) stive trollkjerringer og hauker og duer.

Men tilbake til morfarogbarn.Det er sommertid nå, og ungene i nabolaget er ute hele døgnet virker det som. I dag på tur med bisken så jeg  helt klart noen småfrøkner i rolle, for å si det sånn .En geskjeftig mademoiselle med hendene godt plassert på trillevogna, og venninna med sløvt påtatt blikk og totten i munn.plassert oppi Far var fraværende....Begge de to snuppene har fedre, for å si det så..

Det var lite skillsmisser på 80 tallet, og de aller fleste mødre var i jobb, men likefullt, den leken  fulgte sine egne regler den gang..Og det var en poppis lek, enten vi var i rolle selv, eller skjebneguder for dukkene våre som "også gjør du liksom det og det, også sier jeg det", også gjør og sier man det, som om det skulle være impulsivt og helt naturlig. Manus er satt.
Det tankevekkende en kan le og flire av  nå er jo statusen de ulike rollene i den leken hadde .Hva se det egentlig om vår oppfattelse av verden?

Gjevest var å være barn.Da kunne man være pitteliten og bli stelt med , og gråte litt ( les , vrææææææææææle) for å få ting til å skje.En var hovedperson. Deretter kunne en ty til rimelig skitne knep for å bli castet som mamma. ( lugging og stygg språkbrug kan ha forekommet) Mammaer bestemmer nemlig hva man skal gjøre, og hvor man skal. Krangling med barn obligatorisk. Men : Mammaer Bestemmer.

Dernest er det fint å være hund.Hund blir man om en er litt poppis, og likevel skal være med.Hunder kan ikke på respons på å gjøre hundeting, slik babyer/unger kan.Hunder som bjeffer får kjeft, og bør slå seg sammen med ungen for å få litt å si. Men hunden får være med...... kravlende på alle fire, bjeffe litt. Gå ved siden av vogna og ligge pent ved bordet.

Det gjør ikke taperen i leken.... Teller med altså. Far.
Far skal gjøre en eneste ting, si farvel til familien og "gå på jobb" Tro meg, du vil ikke være far i morfarogbarn leken. Da sitter en der og observerer butikkbesøket, sin vivs teselskap med venninner og deres høystatusbarn og deres velansette bissevovver, og kan bare glemme å ha et ord med i laget når minsten ikke vil legge seg og mor må "daske" . Man er bare ikke med der det skjer. En kan prøve seg på å "ringe fra jobb", men om "mamma" er opptatt har hun ikke tid til slikt må vite..Manus er manus, og det er mammas departement..

Først når det ropes fra en foreldreautoriet fra et annet univers kommer cuet  : "O g  s å  kom liksom pappaen hjem..."
Teppefall ,takk for i dag....

Jeg undrer meg på...... er far med i leken nå? Hvilken dialekt leker man med? Fin OsloVest som vi? Går man fremdeles i butikken?Og drikker te? Og.... vil pappaperm endre leken om en 20-30 år??