parallelle univers!

Er det noe jeg liker å tenke på og fantasere om, så er det parallelle univers... Sånn i tillegg til at jeg liker ordet parallell også... det er et ord som ser ut som det skrives.. ll ll - parallell....

Det  var vel Dr Who som satte meg på ideen, men i grunnen har PU blitt utrykt i mange littære verk og ideer..
Ta foreksempel : å sitte under stjernene , og lure på om det på en annen planet finnes noen andre som ser på de samme stjernene og lurer på om, det på en annen planet sitter noen og ser på de samme stjernene og.... ja, en tar vel poenget...
Vi som har levd en stund husker vel også Back To The Future filmene , hvor tukling med viktige begivenheter førte til et alternativt 1985... hva lærte man av det? Små endringer gjør stor forskjell....sommerfuglvingeeffekten.... Plutselig lever en i et liv en ikke kjenner igjen...

I grunnen finnes PU rundt oss , i mange forestillinger... Engler for eksempel. Ikke nødvendigvis de som Marta påkaller, men de gode gamle glansbilde englene, de som en ser på søndagskolen, som passer på søte, men uskikkelige barn som befinner seg ved stup og lignende farlige steder... de er der, passer på, men kan ikke sees , kan ikke berøres..
Eller finnes de? Svirrer de rundt ørene på en nå i denne stund?
Og om ikke engler, hva med naturånder??
Er ikke en sten en sten, men hodet til et troll? Finnes det kvinnfolk med hale? Bor det nisser på låven? Fornuft og erfaring sier nei... men dog... alikevel.... tenk om det finnes porter, åpninger i den fornuften som stenger som........ åpner opp?? Til en virkelighet der sjelen tar form av et dyr, som du bærer med deg hele livet?? Finnes det et liv etterpå? Er de du mistet der ute, hva er denne følelsen av nærvær....?
Folketroen appellerer, forfører fantasien ; se etter en gang til... du vet aldri hva et tjern, et trerot, eller en fremmed egentlig gjemmer.... og noen netter er sløret mellom verdenene tynnere enn noengang... Halloween, julenatt, St Hans, påskeaften...Besnærende....
og hva er religion annet enn aksept av at det finnes en verden vi verken kan føle eller se..... bare ane..Tro kan flytte fjell, men også skape dem...himmelhøye..Med spir og melis på toppene...
hva med Nangiala,Kløvendal,Pandora, Forks - der Cullenfamilien bor???


Se på unger som leker : Nå er du liksom faren som kommer hjem fra jobb, og så er jeg den slemme hunden.... også skulle vi på butikken.. Er det ikke nettopp det de leker det som skapes der og da.... Den ungen som ikke godtar premissene for leken, kaller   grøten for søle og ikke vil være rollen en får ødelegger hele moroa.For alle faktisk..

Et PU skapes når en er enig i illusjonen.En aksepterer at pappmasje og film er sannhet. Så godt virker det at Robert Pattinson og  Stephen Moyer blir tryglet om å bite damer... på ordentlig.. Selv når de skal ut og kjøpe melk og brød.
Larry Hagman er ikke slem Dallas skurk, og nei, Alan Rickman har så vidt jeg vet aldri drept en rektor...Men i et PU, så er det egne regler..
Og det går dypere enn som så....Når boka ikke stemmer med filmen, blir ringvirkningene store... I True Blood bøkene finnes ikke Jessica, Tara lever et annet liv, Lafayette ikke i det hele tatt, noen eventyr har helt ulike versjoner, gjør ikke det hele forskjellen...?
 PU, rett foran nesen på deg..En kan jo til og med bli ganske gretten av for store friheter tatt fra sånn en vil ha det...Det er ikke sånn det skal være.... Teppet går opp, vi lar oss rive med... Hvem har ikke følt den grå kalde virkeligheten når en svimer ut av kinosalen? Er dette ...alt?

For å svippe tilbake til Dr Who, der historiene lever inni i historiene. i tid og rom... Jeg liker å tenke på at Rose lever lykkelig med sin Tennant doktor.... Selv om en parallell Rose må hoppe litt i tid og rom for å redde dagen. i et og annet PU..
Tenk om PUene dine blir skapt av valgene du tar? Hver gang du tar en viktig valg, så skaper du et nytt alternativ og et nytt PU.Litt som   filmen Sliding doors, der  den store forskjellen er om en rekker T-banen hjem i tide eller ikke.. Skjønt, Helen, hovedpersonen, ender opp dit hun skal uansett , selv om det blir noen krokveier underveis.Og det er vel noe av greia med PU, der lever en jo i de andre valgene en kunne tatt...

Jøss, så interessant å filosofere hvordan mine PU vil være ..... Hvem lever jeg med? Hva jobber jeg med? Hvor??? Hvem er jeg?? Ville jeg like meg selv i mine PU??
Fantastisk tankesnacks... Mrs Snape, sykepleier, flerbarnsmor, matematisk begavet, bosatt  på en Stillehavsøy, uten dyr...

wow.... hvilke muligheter...