Ode til det lille pikerommet på loftet

Drømte om mitt gamle rom i natt.... mitt lille hi og jomfrutårn, fra jeg var 11 til jeg var vel etablert i jobb.For rommet mitt ventet på meg, så klart...hjemvendte datter fra nord..

Vet ikke hvordan det er med andres drømmer, men jeg har i allefall et begrenset utvalg av miljøer, men rommet mitt på loftet drømmer jeg om ganske ofte...og det store loftet.... som i drømme er enda større, enda mørkere, og umulig å finne fram i...Jeg visste alltid hvor  kofferter,soveposer, skistøvler og vinterklær var, men i drømme ser jeg aldri etter noe sånt... møter alle slags folk på det loftet... noen ganger er det rene leirplassen..
og i virkeligheten ble det hengt opp tøy der...... himmelen vet hvor mange snorer jeg hang opp.... med jakke på om vinteren. og var det gørrkjedelig sokke og undertøysvask ( som tar tusen millioner år) så var oppdraget mitt. Håndklær hengte hun opp sjøl liksom, kjipe modern..

men denne gang var det litt annerledes, det  var selve rommet som var i fokus, det var ikke et bakteppe for alt mulig annet som virker logisk når hodet ligger søtt på puta.
Jeg var tilbake i rommet, og ville filme det på mobilkameraet mitt, sånn at jeg kunne huske det... Utsikten, alt....
Men det gikk jo ikke ...... Og når vi flyttet derifra, ja ,vel teknisk sett hadde jeg flyttet hjemmefra for lengst, i 2003 så var det heller stusselig med videofunksjon på mobiler....

Tror jeg skjønner hvor drømmen kom fra...Drømte meg bort i filmen Footloose i går, og da Ariel pynter seg til ball kom jeg i tanker på hvordan jente og gutterom fryser tiden og hvem en er, selve sjelen er i bilder, møbler og stemning....

men altså... pikerommet... opprinnelig pudderblått, men pappa malte det gult i 91, husker jeg sendte hilsen til ham på radioen, traff på noen utskremte fra lokalradioen som ville sjekke stemningen i Østfold hallen.. Dessverre hadde han ikke hørt det...

 Det tok litt tid før rommet ble skikkelig mitt, opprinnelig var det alt mulig rom, men klesrulla forsvant etterhvert, likeså de skrekkelige grønne gardinene med oransje bomber av noen blomster..
Senga var en simpel sovesofa, med skumgummimadrasser.En til rygg og en til sete.Overmadrassen var  smalere enn undermadrassen, så en vente seg fort til glippa mellom seng og vegg..Det var branntau ved vinduet, og selv om jeg aldri helt fant ut av det så var det visst trygt nok. Når det var tordenvær ble jeg uten om og men beordret til å sove nede i 2.etasje. Så mamma var nok ikke så rolig til sinns alikevel

Panelovn under vinduet, jeg likte det varmt.Det gjorde ikke mamma og pappa som betalte regningene.. Og det var pipemur, så når feieren kom var det rydding å gjøre, både før og etter. Klesskapet var utenfor rommet, og der hadde jeg skolebøkene mine også..( pussig, det hadde jeg glemt) Taket var gipsplater med hull i...
Den gang hadde jeg jo også undulat, og den fikk også plass. Annet dyreliv var også å oppdrive  .Sommeren bød på flyvende styggheter, og kanskje en eddis eller to. men en måtte jo lufte i blant...Pappa fikk kjappe reflekser med meg og mamma i hus..Sensommeren brakte noe vi kalte fleskebiller, helt blanke og svarte i skallet..De var helt ufarlige så klart,men ekle å få i senga.
Under senga? Stablet opp alt en ellers ikke hadde plass til... huff... nok om det.. Jeg hadde settekasse, og masse smånips... og ikke minst : happy hippos samling!


Farfar var møbelsnekker, så der har man historien til skrivebordet.. Der var det en 70 tallslampe fra loppis, hvit, enda et bilde av Flammen, dagbøker, kortstokk... jadda
Ellers var nok  kassettspilleren og bøkene dominerende... fikk pappas gamle stereoanlegg , med masse knotter jeg egentlig ikke forstod noe av, men volumet og  bassen lærte jeg å regulere, selv om jeg fikk en del påminnelser.Gjerne tidlig på morgenen av en eller annen grunn..
Jeg hørte masse på radio og hadde tidenes mest organiserte opptakskassettsystem .Alfabetisk, med titler som "tårefylt", "tropicalfun", "A sin  musikk" ... og  med pålimte bilder fra ukeblader, eller postersreklamen fra chillimagasinet som var gratis når jeg begynte på videregående. Suppesøte motiver i pastell, elskende par, enhjørninger, tropiske landskap... de houl sjibæng
Tilbrakte store deler av ungdommen med en hånd på play/rec og en i dagboka ( Ble over 100 etterhvert) eller i kabalen.. Og radio 3 eller radio Fredrikstad på øret....

Veggene var pyntet. Er det ikke veggene som definerer beboeren av et tenåringsrom? Møbler har man jo ikke like mye råderett over... Jeg hadde skråtak. Skråtak duger til en ting, og kun det: å henge opp posters..Med teip.....masse teip..
Hadde et parklandskap rett over hodet mitt... beroligende å våkne og se rett opp i noe grønt og levende.. Ellers varierte det litt  i naturbilder ( pappa deklamerte at datteren hans burde melde seg inn i jakt og fiske laget.Ikke helt meg...)men også noen mer poppe alternativer : Sandra og Def Leppard i sær....og venne bilder da jeg ble så voksen at jeg gikk på folkehøyskole og savna folka!

og.... selvsagt.. i øyenhøyde , et passfoto av den Store Flammen.... sånn at det første man så osv...
ikke så rart jeg er blitt den jeg er? Først stirre inn i grønt engelsk parklandskap med en liten bekk, og så deretter inn i blikket til en kjekkas....??


Loftsrommet  var høyt oppe, og i drømmen var det ikke så unvanlig at de som ville ha kontakt kastet sten på ruta..... kan ikke huske det, det lyder veeeeldig jomfru bur...
men lyden av banking på den løse plata i panelet nede i trappa var gjengs-"BLAM BLAM BLAM EIRIIIIIIIIN, BESØØØØØØØK /TEEEELEEEEFOOOOOON"
Og når vi snakker om trappa ,da snakker vi hønsestige, ...en måtte pent gå ned baklengs.Bratt og smalt.
Nøkkel fikk jeg aldri, men det var jo en viss frihet  at en slapp å gå innom leiligheten for å komme inn til meg.Sånn rent bortsett fra at jeg ikke hørte ringeklokka selv,..Og fatter kunne være veldig sosial når han åpnet dører...

sånn en eller annen gang mellom studietid og første jobb flytta syrran inn der oppe.... men det er fremdeles mitt... med 80-90 tall, første kyss, første kjæresteovernatting, masse frustrasjon og tilflukt, venninnesamtaler og ja, mitt...

selv om det nå bor fremmede i mitt barndomshjem... så er det mitt.... selv om jeg aldri fikk filma det med mobilkamera....Huff.. trenger en Tardis..