Jeg har hatt gleden av å være gjest hos verdens beste småbarnsfamilie, og kan med en gang komme med konlusjonen : det er et liv ganske så annerledes enn mitt.
jeg tror vi begge har givende liv , men jeg kjenner at det ikke nødvendigvis er så at man er klar til å bytte. Og det er også en god ting... En skal trives i eget liv.
Dette er den mest åpenbare forskjellen : ting skjer i et helt annet tempo, og en er _på_ hele tiden.Det var nesten ikke noen vits i å oppsøke stillheten og megtid før etter leggetid, for plutselig var man tilkalt igjen.Som å være på jobb, hele døgnet , uten friminutt..
veldig hyggelig, og veldig svimlende....
Nå er ikke jeg noen sovegris, men til klokka 9-10 i helgene, og gjerne grumse litt med ei bok og på armen til gubben, det er standarden for å si det så. Oppe tidlig i hverdagen, men med mindre naboen går bananas og huset tar fyr, så har man de timene man legger seg på puta fram til 06.15.
Ikke i småbarnshuset
Søvnmangel fører til galskap har jeg hørt.... vekkes klokka 5, for å være mamma? Huff..
Klokka halv 7 er luksus?? Hjelp! Joda, jeg skjønner at barnearmer og babybustesveis som sier glad i deg heler det mest utrolige av våkenetter. Likevel...
Morrakosen hund som blokkerer mobiliteten i beina på grunna v soveplass er også sjarmerende...
På den annen side får en ting unna .Multitasking så det svinger.. frokost, vriåtter, barnehage, husarbeid... og så befinner en seg til skogs og oppdager at jøss er ikke klokka mer enn 12????
( som i mitt liv ville bety en overveielse om å stå opp eller lese et kapittel til, eller at en er på god vei inn i bloggen)
Livet er forutsigbart , men likevel med rammer -plutselig dukker det opp en playdate, og ting blir kastet om på .Noen må kjøres, andre må endre logistikk..Planer som forkastes må forklares.
Småkriser og megling når som helst.. alltid tilgjengelig... Alltid.
Matro ved middag er godt, men etterpåhvilen, det å synke ned i godstolen , det er en utopi. Arbeidsfordeling livsnødvendig. Her ville jeg hatt en pause, med nettet, beina på bordet, seile egen sjø.. nope!
Økta glir over i lekser ( ferie, men du skjønner hva jeg mener), leking, forberedelse til legging.Hggelig, men hektisk..
TV er styrt fra oven ( les foreldrene) her. Likevel : barn våkne = barne program.
Litt bekymret kjenner jeg.Føler meg litt som min egen far da Simpsons kom : Hvorfor må figurene være så stygge og pipe sånn når de snakker?
Kan være dubbinga jeg reagerer på, men tror ikke det er alt. TAAANKEEEETOMT! Gi barna Tolstoj i tide... just sayin.... mer Ed, Edd og Eddie, mindre japansk kampintrige
Så, legging i flere parti etter alder, lesing, lokking og nattaklem runde.. og så...... fred.......
Klokka er altså mellom ni og ti....... og jeg er kake....
Så, selv om det å være supertante er moro og boost mot allergien for vesener under en viss alder så er ikke livet mitt så ille heller.
Masse alenetid, mulighet til å dyrke hobbyer, jeg ser jo at om en er bittelitt urolig i røven så har man masse tid som kan disponeres bedre.. ( Noteres bak øret)
Husarbeid , ja det må gjøres, men to personer ( selv om en regner med min mann) roter mindre enn en familie. Hos oss er det to vaskemaskiner i uka, oppvaskmaskin kanskje tre, og selv om en støvsuger mye med en hund, så blir det en annen standard hos meg i allefall.I småbarnshuset går det nonstopp. Selv om en kan bruke barna til å hjelpe til da...
Så, jeg er kanskje ikke noe mors emne , men en saftig egoist ?
Tja..... jeg vet at det er verd det, ikke noe å si på det. Det går bare ikke inn på meg i og med at det ikke angår meg personlig.
Men at jeg har levd så lenge på egen vilje og lykke-fromme gjør nok at jeg ville se tilbake på FRIHETEN med lengsel og beven.
Jammen godt den første venninna mi som fikk barn har rett ; du får jo 9 måneder å forberede deg.
Takk naturen, det trengs jammen....
Ennå er sånne planer for min del langt borte, om i det hele tatt..Og det er heller ikke ille.
Tanter skummer fløten. Just sayin.....
hatten av for småbarnsforeldre, de får virkelig saker unnagjort!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar