... til å ringe og bestille time, og komme i gang med dette opplegget? Om det er sånn at vi vil ha da?? Skjeve blikk, eller veeeeeldig forståååååelsesfull....
Joda, det er greit å si at en ikke vil ha, men jeg er ikke der heller. Og da er det litt halvhjertet og virker litt tafatt og klønete.--
men, det passer ikka akkurat nå, og jeg gråter ikke akkurat over dagene som går...
Så, da kan en jo bli frista til å si at jeg tydeligvis ikke er der da? At jeg egentlig har bestemt meg?
Til det vil jeg svare at det er så at livet må tilpasses her, og det er ikke gjort i en håndvending. Hva motivasjon angår.....
Mulig det er en bortforklaring og en avledningsmanøver, men det vil jeg si : den store majoritet slipper den avgjørelsen om når. De tisser plutselig på en pinne blå strek ganger to, og fra den dagen er det bare å begynne forberdelsene.Ingen spør om de er klar..... de blir klar..
Jeg derimot..... Alt er opp til meg.......
*utsette*
Ah! Et av livets store dilemmaer. Når er man egentlig klar! Jeg var en av de "heldige" som slapp å ta valget, og på en måte måtte bære klar. Jeg vet ikke helt om jeg er klar ennå, men så går no dagan, og en tenker at en i hvertfall ikke vil gå tilbake (selv om en savner en viss frihet)...
SvarSlettDet er et vanskelig valg å ta, det er et STORT valg å ta, det er lykke å fortvilelse, det er resten av hele ditt liv mest sannsynlig! Jeg forstår godt at du har lyst til å utsette og at det ikke er lett å bestemme seg. Jeg misunner deg ikke helt, men jeg er trygg på at du tar det valget som er rett for deg og dere, hva nå enn det blir :)
Det blir som det skal...... takk for hyggelig svar...
SvarSlett