Bør lærere være venner med sine elever på facebook -debatt
Jeg kjenner dette engasjerer meg sterkt, og håper jeg kan klare å se begge sider og holde meg saklig.
I flere sammenhenger som tillitsvalgt i anledning seminarer og kurser blir dette tatt opp og det anbefales klart fra organisasjoner som f.eks redd barna at det ikke er å anbefale ¨ha elever på vennelista med grunnlag ietikk og profesjonalitet.
De sier:
1.Elever har krav på rom og privatliv
2 Det kan føles som press å adde/godta en lærer på vennelista, ergo er det et misforhold i makt/påvirkinng
3.Det visker ut skillet mellom privat og offentlig -er man lærer eller seg selv når en er på facebook?
4.Voksne har også rett på privatliv og rom, og dette gjelder også retten til å gjøre seg selv utilgjengelig
Ja, jeg har elever på facebook, og det er det flere kollegaer som har også .
Mange synes at dette ikke er noe å snakke om, det er utenkelig å slippe elevene inn i det private rom.Disse kollegaene er ofte lite på face, eller ikke i det hele tatt, eller de har opprettet en eget lærerprofil, som det skjer lite på. De som tilbringer mye tid på nettet har ofte en litt annen holdning, men de jeg har snakka med om temaet ,har en egenrefleksjon om hva de synes er grensa for omgang med elever på nett.Det er altså ikke en hodeløs skure og la gå attitude ute og går
Dette er ennå ikke tatt opp som tema på vår skole, men det er nok bare et spørsmål om tid.Anbefalingen vil nok bli den samme som "ekspertisen" bringer til torgs , nemlig at vi bør la være med mindre en lager en egen lærerprofil til dette formål. jeg er uenig i dette
Jeg lurer på hvor mye vekt en skal legge på en slik anbefaling.. kan en pålegges? Eller er det en privat sak fordi en er pålogget som en privat person?
Komplisert, nettopp fordi steder som facebook er i grensen mellom offentlig og privat . Jeg synes personlig at en egen lærerprofil ikke er noen gunstig løsning. Hva slags rolle/hatt har man da? Ren postboks, kan glatt sammenlignes med jobbmail og itslearnng.Og ærlig talt, det er ikke det vennskap på facebook handler om.. Og hvordan tolkes lærerrollen på nett? Hva er rett kutyme der?? Hva forplkter jeg meg til? Vennskap med 100% lærerhatt er en umulighet.
for hva er en venn på facebook??
Ikke det samme som en venn i virkeligheten. En venn rl er en person du omgås jevnlig, holder god kontakt med og kjenner dagligliv og hemmeligheter med.Felles arenaer om du vil..
Er det ikke slik på fb også? Nei, ikke ubetinget. De aller fleste på fb har jo en venneliste som består av fjernere bekjente, venner av venner, løsere bånd om en vil. Det er jo ikke sånn at en skravler like mye med alle.men om en vil dele noe av livet sitt, så gjør en det. en venn på fb er ikke nødvendigvis en kjempefortrolig venn i rl. Dette må en være inneforstått med og ha erfaring med nettopp facebook for å forstå.
Hvorfor har jeg elever som venner på facebook?
Vel, nå skal det sies at jeg ikke slipper inn venner på lista i fri dressur.Jeg har kun elever som jeg har i klasserommet.
Jeg har gått noen runder med meg selv og går stadig nye angående min rolle som lærer på face. Jeg anser meg selv for å være en redelig og reflektert person som overveier nøye mine valg.
La meg ta for meg motargumentene
_1.Elever har krav på rom og privat liv_
Ja, det skal de ha.Jeg er ikke, og har heller aldri vært politi og sosialarbeider når jeg er på nett.Jeg kan ikke sitte på face for å "gripe fatt" i det jeg finner der. DET kan jeg faktisk ikke om jeg er pålogget med lærerprofil heller.Jeg er ikke på inspeksjon eller har elevsamtaler utenom arbeidstid, og da tar jeg den rollen kun på arbeidsplassen.
Selv om ingen andre i verden gjør det, så må jeg faktisk forholde meg til at det som skjer på face, blir og løses på face, ikke i klasserommet dagen etterpå. Det er begrenset hva jeg kan kommentere på elevers innlegg og bilder, og dette skrives med svidde fingre...
men jeg forbeholder meg muligheten til å markering av liker på status, si noe hyggelig på bilder, svare på spørsmål av typen " hvilke sider skal vi lese på prøva" om jeg er på og vil ( er jeg ikke på, så er jeg ikke på) , gratulere med dagen, og komme med innlegg av vennlig art
Elever er ellers flinke til å styre tilgang på mye av det de legger ut, så får det stå på deres regning at de legger ut "hater den dumme kjerringa, dere vet hvem" meldinger.Det har jeg ikke noe med.. "lallalaallalalalla"
det skal ikke så mye til før de får hint fra jevnaldrende på lista, med rett mandat.Ikke kult å slenge drit på nett, godt å se
fritar det meg fra ansvar om noe er galt fatt? selvsagt ikke,og dette er noe problematisk. Erfaringen forteller meg imidlertidig at er noe på ferde så blir det ikke på nett, det blør uansett inn i skoledagen og fritidsaktivitetene. Og da kan jeg bidra
_ det kan føles som press å adde/godta en lærer på vennelista, ergo er det et misforhold i makt/påvirkinng_
Dette argumentet hadde jeg ikke tenkt på eller hørt om før nylig... se der, en lærer stadig noe nytt i etikkens verden.
Ergo har jeg sluttet å søke vennskap med elever. Kors på halsen. de får sende meg en søknad.
En skal alltid som voksen vite at en er det, men må en være ultrastreng av den grunn? Finnes det bare en måte å være lærer og voksen i samme person på?
Vi vet hvor vi har hverandre, i 99 % av tilfellene.
Jeg høster på interaktive jorder og "liker"
At det kan bli oppfattet som forskjellsbehandling at noen er venn med lærer på nett og andre ikke er en annen problemstilling.
Her må en såklart være obs. Men ikke absolutt forby elever på vennelista av den grunn.Hva er forskjellen på dette og lærere som ved enhver anledning prater fotball/ korps og bringer opp andre kjepphester med elever??
En skal kjenne sine elever og by på seg selv også.... Balansegang , balansegang..... Vi skal alltid alltid alltid være profesjonelle, og det vet vi jo... Når slutter en å være rollen lærer? I og med at jeg er det 24/7 så tilater jeg meg å skrive inn litt selvimproviserte replikker og sceneanvisninger i gamet også. jeg kan jo pinadø ikke kjøpe meg en kasse pils uten å være lærer det øyeblikket jeg blir observert på kiwi
Å jobbe med mennekser kryper inn i sjela di.Punktum.
at noen liker et bilde eller en snutt fra et idrettstevne, det betyr at en blir sett.
det er ok at en lærer viser intereresse for lille Oles nye valp eller Anitas fotballkamp??sånn i forbifarten?selv om det ikke har med vurdering og undervisning å gjøre??
_. det visker ut skillet mellom privat og offentlig -er man lærer eller seg selv når en er på facebook_
Komplisert.
man er seg selv, men en er også lærer.
Hva er man mest? tja... ikke like enkelt å definere.
dette gjennomsyrer jo også samfunnet for øvrig
men dette er jo ikke bare en problemstilling for lærer /elev. Dette angår alle som deler noe av seg selv på nett, ikke bare fb, men også i blogger, diskusjonsfora osv. Dette kan vanskelig styres og sensureres
Skal vi nok en gang ta på oss eksempelets tunge bør og være gode eksempler og være dydens bærar denne gangen også??
Enda en story om hva skolen skal stå for av bastante prinsipper..... enda et krav som gjelder skolen især?? for noen må jo være forbilder??
viktig debatt
_Voksne har også rett på privatliv og rom, og dette gjelder også retten til å gjøre seg selv utilgjengelig_
Javisst.... også kan man minne seg selv på at alt som blir lagt ut på nett, blir på nett.
Det gjelder også informasjon om andre : babyen blir stor, og liker kanskje ikke mammas framstilling av saker og ting??
Festebilder, har det noe på nettet å gjøre...? husk å tilpasse hvem som kan lese hva... der er de yngre flinkere enn oss
jeg har alltid i minne, ikke som lærer men som ansvarlig at en skal ikke skade, ikke såre...
Jeg er for at en skal kunne gjøre seg utilgjengelig. Det er bare å ikke svare før det passer seg.
Hvor mange lærere kommuniserer med sms og mai og egen private telefonl?
En kan lage så mange restriksjoner en bare vil, for foreldenes behov og vår vårt vern, men unntakene siger gjennom alikevel..
Det blir noen foreldrekonferanser etter kl 17, om alternativet er å henge i telefonen er sms løsningen( kjapt, greit, og en kan svare når det passer) og ja, en kan slumpe til å få en henvendelse privat i helgene......... vi kan ha prinsipper, og rive seg i håret av mangel på folkeskikk, men unntakene finnes alikevel!!
Det er bare å ikke svare før det passer
I flere sammenhenger som tillitsvalgt i anledning seminarer og kurser blir dette tatt opp og det anbefales klart fra organisasjoner som f.eks redd barna at det ikke er å anbefale ¨ha elever på vennelista med grunnlag ietikk og profesjonalitet.
De sier:
1.Elever har krav på rom og privatliv
2 Det kan føles som press å adde/godta en lærer på vennelista, ergo er det et misforhold i makt/påvirkinng
3.Det visker ut skillet mellom privat og offentlig -er man lærer eller seg selv når en er på facebook?
4.Voksne har også rett på privatliv og rom, og dette gjelder også retten til å gjøre seg selv utilgjengelig
Ja, jeg har elever på facebook, og det er det flere kollegaer som har også .
Mange synes at dette ikke er noe å snakke om, det er utenkelig å slippe elevene inn i det private rom.Disse kollegaene er ofte lite på face, eller ikke i det hele tatt, eller de har opprettet en eget lærerprofil, som det skjer lite på. De som tilbringer mye tid på nettet har ofte en litt annen holdning, men de jeg har snakka med om temaet ,har en egenrefleksjon om hva de synes er grensa for omgang med elever på nett.Det er altså ikke en hodeløs skure og la gå attitude ute og går
Dette er ennå ikke tatt opp som tema på vår skole, men det er nok bare et spørsmål om tid.Anbefalingen vil nok bli den samme som "ekspertisen" bringer til torgs , nemlig at vi bør la være med mindre en lager en egen lærerprofil til dette formål. jeg er uenig i dette
Jeg lurer på hvor mye vekt en skal legge på en slik anbefaling.. kan en pålegges? Eller er det en privat sak fordi en er pålogget som en privat person?
Komplisert, nettopp fordi steder som facebook er i grensen mellom offentlig og privat . Jeg synes personlig at en egen lærerprofil ikke er noen gunstig løsning. Hva slags rolle/hatt har man da? Ren postboks, kan glatt sammenlignes med jobbmail og itslearnng.Og ærlig talt, det er ikke det vennskap på facebook handler om.. Og hvordan tolkes lærerrollen på nett? Hva er rett kutyme der?? Hva forplkter jeg meg til? Vennskap med 100% lærerhatt er en umulighet.
for hva er en venn på facebook??
Ikke det samme som en venn i virkeligheten. En venn rl er en person du omgås jevnlig, holder god kontakt med og kjenner dagligliv og hemmeligheter med.Felles arenaer om du vil..
Er det ikke slik på fb også? Nei, ikke ubetinget. De aller fleste på fb har jo en venneliste som består av fjernere bekjente, venner av venner, løsere bånd om en vil. Det er jo ikke sånn at en skravler like mye med alle.men om en vil dele noe av livet sitt, så gjør en det. en venn på fb er ikke nødvendigvis en kjempefortrolig venn i rl. Dette må en være inneforstått med og ha erfaring med nettopp facebook for å forstå.
Hvorfor har jeg elever som venner på facebook?
Vel, nå skal det sies at jeg ikke slipper inn venner på lista i fri dressur.Jeg har kun elever som jeg har i klasserommet.
Jeg har gått noen runder med meg selv og går stadig nye angående min rolle som lærer på face. Jeg anser meg selv for å være en redelig og reflektert person som overveier nøye mine valg.
La meg ta for meg motargumentene
_1.Elever har krav på rom og privat liv_
Ja, det skal de ha.Jeg er ikke, og har heller aldri vært politi og sosialarbeider når jeg er på nett.Jeg kan ikke sitte på face for å "gripe fatt" i det jeg finner der. DET kan jeg faktisk ikke om jeg er pålogget med lærerprofil heller.Jeg er ikke på inspeksjon eller har elevsamtaler utenom arbeidstid, og da tar jeg den rollen kun på arbeidsplassen.
Selv om ingen andre i verden gjør det, så må jeg faktisk forholde meg til at det som skjer på face, blir og løses på face, ikke i klasserommet dagen etterpå. Det er begrenset hva jeg kan kommentere på elevers innlegg og bilder, og dette skrives med svidde fingre...
men jeg forbeholder meg muligheten til å markering av liker på status, si noe hyggelig på bilder, svare på spørsmål av typen " hvilke sider skal vi lese på prøva" om jeg er på og vil ( er jeg ikke på, så er jeg ikke på) , gratulere med dagen, og komme med innlegg av vennlig art
Elever er ellers flinke til å styre tilgang på mye av det de legger ut, så får det stå på deres regning at de legger ut "hater den dumme kjerringa, dere vet hvem" meldinger.Det har jeg ikke noe med.. "lallalaallalalalla"
det skal ikke så mye til før de får hint fra jevnaldrende på lista, med rett mandat.Ikke kult å slenge drit på nett, godt å se
fritar det meg fra ansvar om noe er galt fatt? selvsagt ikke,og dette er noe problematisk. Erfaringen forteller meg imidlertidig at er noe på ferde så blir det ikke på nett, det blør uansett inn i skoledagen og fritidsaktivitetene. Og da kan jeg bidra
_ det kan føles som press å adde/godta en lærer på vennelista, ergo er det et misforhold i makt/påvirkinng_
Dette argumentet hadde jeg ikke tenkt på eller hørt om før nylig... se der, en lærer stadig noe nytt i etikkens verden.
Ergo har jeg sluttet å søke vennskap med elever. Kors på halsen. de får sende meg en søknad.
En skal alltid som voksen vite at en er det, men må en være ultrastreng av den grunn? Finnes det bare en måte å være lærer og voksen i samme person på?
Vi vet hvor vi har hverandre, i 99 % av tilfellene.
Jeg høster på interaktive jorder og "liker"
At det kan bli oppfattet som forskjellsbehandling at noen er venn med lærer på nett og andre ikke er en annen problemstilling.
Her må en såklart være obs. Men ikke absolutt forby elever på vennelista av den grunn.Hva er forskjellen på dette og lærere som ved enhver anledning prater fotball/ korps og bringer opp andre kjepphester med elever??
En skal kjenne sine elever og by på seg selv også.... Balansegang , balansegang..... Vi skal alltid alltid alltid være profesjonelle, og det vet vi jo... Når slutter en å være rollen lærer? I og med at jeg er det 24/7 så tilater jeg meg å skrive inn litt selvimproviserte replikker og sceneanvisninger i gamet også. jeg kan jo pinadø ikke kjøpe meg en kasse pils uten å være lærer det øyeblikket jeg blir observert på kiwi
Å jobbe med mennekser kryper inn i sjela di.Punktum.
at noen liker et bilde eller en snutt fra et idrettstevne, det betyr at en blir sett.
det er ok at en lærer viser intereresse for lille Oles nye valp eller Anitas fotballkamp??sånn i forbifarten?selv om det ikke har med vurdering og undervisning å gjøre??
_. det visker ut skillet mellom privat og offentlig -er man lærer eller seg selv når en er på facebook_
Komplisert.
man er seg selv, men en er også lærer.
Hva er man mest? tja... ikke like enkelt å definere.
dette gjennomsyrer jo også samfunnet for øvrig
men dette er jo ikke bare en problemstilling for lærer /elev. Dette angår alle som deler noe av seg selv på nett, ikke bare fb, men også i blogger, diskusjonsfora osv. Dette kan vanskelig styres og sensureres
Skal vi nok en gang ta på oss eksempelets tunge bør og være gode eksempler og være dydens bærar denne gangen også??
Enda en story om hva skolen skal stå for av bastante prinsipper..... enda et krav som gjelder skolen især?? for noen må jo være forbilder??
viktig debatt
_Voksne har også rett på privatliv og rom, og dette gjelder også retten til å gjøre seg selv utilgjengelig_
Javisst.... også kan man minne seg selv på at alt som blir lagt ut på nett, blir på nett.
Det gjelder også informasjon om andre : babyen blir stor, og liker kanskje ikke mammas framstilling av saker og ting??
Festebilder, har det noe på nettet å gjøre...? husk å tilpasse hvem som kan lese hva... der er de yngre flinkere enn oss
jeg har alltid i minne, ikke som lærer men som ansvarlig at en skal ikke skade, ikke såre...
Jeg er for at en skal kunne gjøre seg utilgjengelig. Det er bare å ikke svare før det passer seg.
Hvor mange lærere kommuniserer med sms og mai og egen private telefonl?
En kan lage så mange restriksjoner en bare vil, for foreldenes behov og vår vårt vern, men unntakene siger gjennom alikevel..
Det blir noen foreldrekonferanser etter kl 17, om alternativet er å henge i telefonen er sms løsningen( kjapt, greit, og en kan svare når det passer) og ja, en kan slumpe til å få en henvendelse privat i helgene......... vi kan ha prinsipper, og rive seg i håret av mangel på folkeskikk, men unntakene finnes alikevel!!
Det er bare å ikke svare før det passer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar