Riktig det. Det blir ikke mange stega med slålom før jeg er innsurra, og det er meget mulig at mine hunder kjenner friheten klø under labbene når vi entrer ringen, og at det er en ekstra faktor som kan stresse og tukle det til i tillegg til lukter i lufta, og på bakken.
Masse folk rundt ringen både med mat og søte barn som en jo vil susse på.
Men jeg føler at jeg ikke har noe valg.
Selv om jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste, og utsetter en god klasse 1 debut i enda lengre tid, so be it.
Rett og slett fordi båndet er den eneste garantien jeg har for ikke å få skyld og ansvar om noe skulle skje.
Hva mer kan jeg som hundeeier gjøre? Jeg kan trene dressur, jeg kan sosialisere med andre hunder, øke toleransen for rulleski, barnevogner med og uten pipende hjul, syklister i alle aldre, store menn med paraplyer, damer fra Ytre Bahamas, katter i kurv, tyfoner, sandstormer og det som er...
Men skulle det skje noe, så er 1, 50 meter med bånd alt jeg har. Som jeg kan korte inn.
Da kan den lokale sauebonden bare prøve seg med hagla si... ( han bor noen mil unna, men alikevel)
Om en løs hannhund med cojones som genmanipulerte meloner kommer løpende og Tardis setter i å vokalisere, så er det båndet som redder meg. ( ja jeg har en kjeftesmelle)
Om en unge skulle sneie labben til Mack på sykkel, mens han går klistra inntil beinet mitt og han reagerer med å glefse, så er det båndet som redder meg. ( lite sannsynlig at han ville glefse,men du tar poenget)
Om Mack skulle finne på ( noe som er svært sannsynlig) å løpe bort for å hilse på et søtt barn med pølse eller en traumatisert puddel, så er det båndet som hindrer han i det.
Eller om ungen kommer stormende bort med klypenever og en fraværende far. Da er det båndet som redder meg. Ingen skal si at hunden ikke oppfører seg pent da. ( ikke en uvanlig situasjon)
Om nabokatta vil passere trygt og Tardis får syn på henne, så er det godt båndet er der.
Sykler som suser forbi i hundre og hel hvete, så jeg hopper himmelhøyt, tror du ikke Tardis merker det..??. Men i båndet kan jeg få ham ned i varv igjen ( foreslår gratis kurs i ringeklokke ved salg av sykkel..)
Det er leit at det er sånn. Men vi som ikke har egen hage med høyt gjerde, og vi som trener i urbane strøk med forstyrrelser, så har jeg ikke noe valg. Og en hund som skal yte i kreativ lydighet må tåle forstyrrelser, under stress.Så da blir det parkeringsplasser, torg,jernbanestasjonen, osv.
Bånd er det som sikrer meg kontroll.
I skogen, med god sikt til alle kanter, og utenom båndtvangstid, så er det litt annerledes.
Men jeg slipper aldri begge mine hunder da heller. En av dem blir gissel med tilgang til godbiter ved god kontakt, og så blir det desto bedre innkalling på den løse.
Og derfor blir jeg også ekstra glad når jeg får mulighet til frie hunder på steder , nettopp med gjerde og jeg kan senke pulsen og betrakte godgutta mine.. Tardis i lek og sprett rundt meg. Mack som sjekker alle hjørner for lukt og spesialiteter.
Synd at det er sånn, men det finnes som kjent intet alternativ til virkeligheten.
Det som også redder meg er det økende antall foreldre som lærer barna sine å spørre først. Og å ta et nei for et nei, kanskje en annen dag.
Dere har da virkelig gjort jobben deres! Takk!
( da er det verre med hundeiere, skal noe til å ikke oppfatte kjeftinga til Tardis som et ønske om mer avstand... Og løs hund betyr fremdeles under kontroll.uansett om vi har runda slutten av august
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar