Også begynner jeg å kjøre huet...
http://frolic-eirin.blogspot.no/2011/06/meg-asosial.html
I 2011 skrev jeg dette blogg innlegget. Noe dystert, for å si det mildt, men det stod til tankene der og da, i den perioden..
Men hvorfor jeg har slike vansker med å trives rundt andre mennesker , det har jeg lurt mye på.
Våren og sommeren 2014 var man veldig opptatt av ekstrovert/introvert.
Det at arbeidslivet etterspør utadventhet, og den slags energi, og dermed overser en stor andel av arbeidstokken som også har sin plass. de som ikke gjør så mye ut av seg, men som også får oppgavene unna. Og som blomstrer stille, ikke med fres og salutt. Vi er ikke alle like p å hele tiden.
Det forklarte jo en del..
Hvorfor det beste med seminarer og kurs er forelesningene , debattene og det å kunne slange seg på hotellsenga etter en god middag, og hvorfor den sosiale delen av baren fyller meg med avsmak..
Jeg tok noen populærvitenskapelige tester fra nettavisene og klikka bekreftende på at ja, jeg ble sliten av å være sammen med mennesker, nei, småprat er ikke min greie, ja, jeg liker godt å sysle i fred og ro med mine puslerier, og nei, jeg er ikke noe utpreget konkurransemenneske.
Og siden det å være introvert ikke betyr at en er stum som en østers og ikke vet hvordan en holder en tale eller et foredrag, så fikk jeg rimelig høy score på slike intro/ekstroverte tester. Som i høy grad introvert.
Selv om jeg føler jeg er sterkere muntlig en skriftlig, og selv om jeg er svært hørbar i sosiale sammenhenger.
Men så begynner jeg å lure...
For når er det dette ubehaget ved andre mennesker trår til og strammer knuten, og jeg famler etter nøkkelkortet og takker pent for meg?
Vel, først og fremst når jeg ikke synes selskapet gir meg noe.
Når jeg er i en tilstand av noe så frekt som kjedsomhet.
Ja, såpass kan man vel innrømme.
Venner kjenner en jo fra forskjellige sammenhenger, og de ser ulike sider ved en, og en venninne av meg som er mer menneskekjær og nysjerrig på andres liv og levdned enn jeg noensinne kommer til å bli sa litt lettere oppgitt til meg :
"Du er litt rar sånn , Eirin, de du anser for å være innenfor kretsen din går du gjennom ild og vann for, men du er totalt avvisende ovenfor dem som ikke er med..."
Vel, det høres jo rimelig krast ut... Og burde kanskje foråsake en del nattevåk og grublerier.. Men ikke egentlig.
Jeg spurte om hun oppfattet det som jeg hadde høye opptakskrav til denne indre sirkel.
Det kom litt an på mente hun, men det var enkelte som ikke kom inn.
Hun kjenner ikke meg via jobb, men jeg er rimelig sikker i min intergritet at kommer en i mitt klasserom, så er de min sak..Min bissniss. Og mine barn.
Og akkurat det vil jeg gjerne skal være tilfelle.
For en person som er kresen på inn og ut mennesker, hun bør ikke ha med barn og unge å gjøre.
Hva enn en gjør på fritiden, på jobb så må man!
Og jeg vil mene at jeg har hatt å gjøre med litt av hvert av mennesker og sine utfordringer, i nettopp mitt yrke. Jeg evner å se det gode i alle, og vil at de skal se seg selv som dugelige, og vite at det er en plass og en framtid for dem der ute.Jeg er så spent på hva det blir.
Så, det er nok mer på det personlige plan at jeg siler.
Og ja, på godt og vondt så er det ikke alt jeg lar meg interessere av.
Undetegnede kan som kjent ikke flørte. ( det har jeg blogga nok om)
Jeg skyr fyllerør, hater sånne "festgags" typ kamprop og internheter.
Er du en god venn ,så vil jeg gjerne høre om unga dine og livet ditt, ellers kan det hende jeg bare lytter høflig.( og jeg eier ikke pokeransikt)
Uansett setter jeg pris på samtaler som ikke dreier seg om ferieturer ( ikke i detalj om hva du gjorde hver dag, spiste hver dag, og hotellet helt ned til bestikk og kopper), oppussing ( sikkert fint uansett hva du har gjort) og generell smalltalk om vær og vind.( vi har vel egentlig ikke noen interesse av å bli kjent, hva vi vel??)
Det kjeder meg.
Intriger og drama i det uendelige kan jeg styre meg for, i sær om jeg ikke kjenner de involverte.
De beste samtalene er dype, om det viktige i livet, om store ideer, om samfunnsspørsmål. De handler om sjeler som møtes....
( og der forsvant introvert-delen min , for å si det så..)
Gi meg refleksjon, intellegens, gjennkjennelse, humor, mening...
Ellers så har jeg det best alene i fred og ro...
Så, jeg har ikke sosial angst, jeg er bare ikke interessert...men er på mine premisser maksimalt engasjert.
og tar noe så helsikes inni hesteanalen ( gamperæva) stor plass.
Så,.... etter turens hjemkomst i går begynner igjen hodet å spinne
Som det ofte gjør etter lange økter med intens menneskelig kontakt, så begynner malinga og kverninga.
Og nå snakker vi jobbsammenheng her, ikke venninnekveld.
Dro jeg for tidlig hjem? Synes de andre at jeg svikta ved ikke å være en av de siste som forlot plassen? Har jeg oversett hva jeg kunne gjort for å hjelpe til? Måtte noen ta min jobb, fordi jeg ikke stilte opp?
Har jeg sett alle? Har noen ikke hatt det bra, og jeg sagt noe feil?
Ja.
Har jeg sagt eller gjort noe feil ja.
Nettopp.
For jeg har nok hjertelag med flokken min, men jeg mangler fullstendig fintfølelse.
Den lille diplomatiegenskapen som kalles vennlig manipulasjon.
Jeg er en nybegynner i kunsten å avlede barn, for å si det så. Du vet, de små knepene som tørker tårer uten at en merker at en har slutta å gråte.. eller de magiske ordene som gjør at alle er venner igjen.
Så jeg er klosset velmenende. Null skjult agenda. Pent tenkt, men med potensielt skadeomfang som en dynamittkubbe
Og om det er godt ment, så kan det alikevel gjøre vondt...Ikke minst har jeg hatt 4x24 timer å kunne tabbe meg ut på.. Det er lang nok tid til å kunne sagt noe som sårer. Som gir arr som blir
Jeg skulle kanskje ikke sagt det
Jeg skulle kanskje ikke sagt det sånn, på den måten
Jeg skulle kanskje sagt det på en annen måte
Jeg skulle kanskje sagt det til den personen istedet...
Jeg skulle kanskje holdt kjeft, og ikke diskutert det med den og den?
Jeg skulle kanskje latt de holde på?
Jeg skulle kanskje stoppa det før?
Jeg skulle jeg skulle jeg skulle....
BAH!
Til å bli tullete av, og null og niks konstruktivt. Især fordi jeg ikke kan sette fingeren på en enkelt hendelse eller replikk som er verd å analysere ned til blikk, sitteposisjon i øyeblikket, og hva de andre måtte mene og tenke i detalj.
ja, jeg kunne kanskje tatt flere vannbøtter, stoppa opp ved flere,kanskje ikke fleipa så mye, eller ledd etterpå av det som var fjortisdrøyt, men..... herregud, jeg er jo bare menneskelig.
En får ta det med seg videre til en annen leksjon.
og heller være hjertevarm og klumsete enn kald og fordømmende.
Og om kjeften går på skaft, så må det jo komme noen gullkorn som veier opp også? Folk vet jo hvor de har meg??
Så, jeg tenker som så... Jeg er først og fremst snill, skarp og brå i enkelte tilfeller, jeg er en god dose sær og introvert, og jeg lider ofte av sosial overanalyse.
Jeg og den fantastiske kjeften min...
 |
| ikke helt skrudd sammen som en burde...men det får væra godt nok i blant |
Spørsmål fra Aftenpostens ja/nei intro/ekstrovert test
Er du introvert?
Jeg foretrekker samtaler på tomannshånd fremfor gruppeaktiviteter. Helt klart
Jeg foretrekker ofte å uttrykke meg skriftlig.
Ikke nødvendigvis
Jeg trives i mitt eget selskap.
Helt klart
Jeg bryr meg tilsynelatende mindre om rikdom, berømmelse og status enn mange rundt meg.
Tydeligvis
Jeg misliker å småprate, men liker dype samtaler om temaer som er viktige for meg.
..... som jeg sa...
Andre sier at jeg er en god lytter.
...blir stadig bedre... så lenge jeg kan ooo og aaah'e og sånn mens du prater for å sympatisere. Men jeg lar meg sjelden sjokkere, har jeg oppdaget..
Jeg tar sjelden sjanser.
stemmer...
Jeg liker arbeid jeg kan fordype meg i uten så mange avbrytelser.
sant
Jeg foretrekker å feire fødselsdager sammen med bare én eller to nære venner eller familiemedlemmer.
.. eller en 4-5
Folk beskriver meg som lavmælt eller rolig.
Neppe...
Jeg liker ikke å vise fram eller diskutere arbeidet mitt med andre før det er ferdig.
Ingen problem med det
Jeg misliker konflikter.
O yes..
Jeg arbeider best alene.
Kommer litt an på, men jeg liker flyten i å pussle med mitt. Samtidig som jeg trenger impulser fra andre og mer vise
Jeg pleier å tenke før jeg snakker.
I wish..
Jeg føler meg tom innvendig etter å ha vært ute blant folk, selv om jeg har hatt det gøy.
som sagt.... ja ....
Jeg lar ofte anrop gå videre til telefonsvareren.
Ja, det må jeg innrømme. Om jeg er opptatt akkurat da.
Hvis jeg måtte velge, ville jeg foretrukket en helg med absolutt ingen ting å gjøre fremfor en helg med for mange ting på programmet.
Absolutt.. Klar for garn, film og hund
Jeg liker ikke å gjøre flere ting samtidig.
Kan lett lage meg en rekkefølge, men å ha flere baller i lufta på en gang, det er ikke noe særlig..
Jeg har lett for å konsentrere meg.
I grunn
I klasseromsituasjoner foretrekker jeg forelesninger fremfor gruppearbeid.
ja.
Gjett hva jeg ble - introvert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar