http://www.youtube.com/watch?v=XwaA8cgGbbA
Alle Norges 430 kommuner ... med enkelte kommentarer!
Ingen skal sløve bort ferien heller..
onsdag 27. juli 2011
tirsdag 26. juli 2011
Dette er så vanskelig at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne,
Våpen er valgt ; ytringsfrihet og demokrati.
Men hvordan tusan skal vi bruke dem?
Ytterste høyre har nå fått ordet.De tar avstand fra 22.7.11, men sier hardnakket at de har blitt kneblet i debatten, og utestengt fra det offentlige rom.
Og det kan en jo skjønne......Han har et poeng sier de.En plaffer ikke ned mennekser, men vi blir latterliggjort og demonisert sier de.Hykleri og dobbeltmoral er det i og med at vi vet at mange nordmenn deler vårt syn på redselen for det fremmedkulturelle, sier de
Kunne fortielsen fått et annen annen utgang om vi hadde lyttet sluppet dem til?? Vanskelig...
Et av gullkornene jeg har hørt, i allefall fra Amnesty går så her ; Jeg er uenig i det du sier, men jeg er villig til å gå i døden for din rett til å ytre dine meninger.
in Anglais s'il vous plait..
"I do not agree with what you have to say, but I'll defend to the death your right to say it."
Voltaire
I utgangspunktet selvsagt, godt og edelt,
Men hvor går grensene for denne ytringsfriheten.?Vi tåler så og så mye, og vi har så ulike grenser for hva vi er såre på. Det noen ser på som overtramp er for andre å lufte tanker, eller å utrykke det helt selvfølgelige.
Når går kritikk over til trusler og ufyseligheter? Og når grensen er overtrådd, hva gjør vi da?
Det er lov å være kritisk til fundamentalisme, også blant muslimer, men er det lov å hevde at muslimer i Norge er en trussel mot samfunnet?
Det er lov å mene det er for mange utaskjærsinger her i Norge og at mangel på håndtering fører til konflikter, men er det lov å mene at en skal bryte menneskerettigheter og bruke vold for å bli kvitt dem?
Når blir en meningsytring en trussel? Når blir å kalle en spade en spade og snakke fra levra åpenbart fornærmende?
Ligger det ikke i en mening også en ide om hvordan løsningen må være? Når skal man tenke nytt, og prøve noe annet? Hvor går grensen mellom ytringsrett og medbestemmelse?
Vanskelig..
Dette er smertelig aktuelt med ett.
Hva skal vi tåle? Når går debatten for langt?Skal i dette tilfellet meningsfellene til ABB slippe til? Hva er prisen for konsekvensene av svaret på det?Ja, eller nei, det kan bli fatalt...
For å si det så, holdingene og verdensbildet til disse menneskene er virkelig møte med en fremmed kultur, med annen grammatikk og semantikk enn allmennkunnskapen du kjenner .
Men noen gloser og vendinger har vi jo plukka opp
"Trodde ikke det var en av våre egne, om du skjønner meg?" sa en svært pent pyntet dame typ vestkant på tv i går.
Tror ikke hun kaller seg "skjoldmøy" og slenger seg med i slike chatteforum som ABB gorde seg til konge i
.Er hun rasist?Er hun hyggelig mot pakistaneren med grønnsakbutikken på hjørnet?
Personer med ikke norske etternavn sliter på boligmarkedet , jenter i bydeler med stor innvandring må farge håret mørkt for ikke å få drittsleng som blondiner.
Er muslimer kvinnefiendtlige?
.Bør jeg kutte ut venner som svarer ja på det? Er jeg en medløper? Eller skal jeg følge min overbevisning i saker som hijab, tvangsekteskap og ghettofisering av Oslo. Er det meningene mine eller formuleringene som er... provoserende?
Skal jeg provosere? Provoserer jeg eller ytrer jeg meg?
Når går skepsis over i hat? Vanskelig, så vanskelig....
Eksempel : hvem eier Stiklestad?Kristenkonservative har tatt monopol
( Dette gjelder Trøndelag, så for min del........)
http://www.aftenposten.no/kul_und/article4184153.ece
Men hvordan tusan skal vi bruke dem?
Ytterste høyre har nå fått ordet.De tar avstand fra 22.7.11, men sier hardnakket at de har blitt kneblet i debatten, og utestengt fra det offentlige rom.
Og det kan en jo skjønne......Han har et poeng sier de.En plaffer ikke ned mennekser, men vi blir latterliggjort og demonisert sier de.Hykleri og dobbeltmoral er det i og med at vi vet at mange nordmenn deler vårt syn på redselen for det fremmedkulturelle, sier de
Kunne fortielsen fått et annen annen utgang om vi hadde lyttet sluppet dem til?? Vanskelig...
Et av gullkornene jeg har hørt, i allefall fra Amnesty går så her ; Jeg er uenig i det du sier, men jeg er villig til å gå i døden for din rett til å ytre dine meninger.
in Anglais s'il vous plait..
"I do not agree with what you have to say, but I'll defend to the death your right to say it."
Voltaire
I utgangspunktet selvsagt, godt og edelt,
Men hvor går grensene for denne ytringsfriheten.?Vi tåler så og så mye, og vi har så ulike grenser for hva vi er såre på. Det noen ser på som overtramp er for andre å lufte tanker, eller å utrykke det helt selvfølgelige.
Når går kritikk over til trusler og ufyseligheter? Og når grensen er overtrådd, hva gjør vi da?
Det er lov å være kritisk til fundamentalisme, også blant muslimer, men er det lov å hevde at muslimer i Norge er en trussel mot samfunnet?
Det er lov å mene det er for mange utaskjærsinger her i Norge og at mangel på håndtering fører til konflikter, men er det lov å mene at en skal bryte menneskerettigheter og bruke vold for å bli kvitt dem?
Når blir en meningsytring en trussel? Når blir å kalle en spade en spade og snakke fra levra åpenbart fornærmende?
Ligger det ikke i en mening også en ide om hvordan løsningen må være? Når skal man tenke nytt, og prøve noe annet? Hvor går grensen mellom ytringsrett og medbestemmelse?
Vanskelig..
Dette er smertelig aktuelt med ett.
Hva skal vi tåle? Når går debatten for langt?Skal i dette tilfellet meningsfellene til ABB slippe til? Hva er prisen for konsekvensene av svaret på det?Ja, eller nei, det kan bli fatalt...
For å si det så, holdingene og verdensbildet til disse menneskene er virkelig møte med en fremmed kultur, med annen grammatikk og semantikk enn allmennkunnskapen du kjenner .
Men noen gloser og vendinger har vi jo plukka opp
"Trodde ikke det var en av våre egne, om du skjønner meg?" sa en svært pent pyntet dame typ vestkant på tv i går.
Tror ikke hun kaller seg "skjoldmøy" og slenger seg med i slike chatteforum som ABB gorde seg til konge i
.Er hun rasist?Er hun hyggelig mot pakistaneren med grønnsakbutikken på hjørnet?
Personer med ikke norske etternavn sliter på boligmarkedet , jenter i bydeler med stor innvandring må farge håret mørkt for ikke å få drittsleng som blondiner.
Er muslimer kvinnefiendtlige?
.Bør jeg kutte ut venner som svarer ja på det? Er jeg en medløper? Eller skal jeg følge min overbevisning i saker som hijab, tvangsekteskap og ghettofisering av Oslo. Er det meningene mine eller formuleringene som er... provoserende?
Skal jeg provosere? Provoserer jeg eller ytrer jeg meg?
Når går skepsis over i hat? Vanskelig, så vanskelig....
Eksempel : hvem eier Stiklestad?Kristenkonservative har tatt monopol
( Dette gjelder Trøndelag, så for min del........)
http://www.aftenposten.no/kul_und/article4184153.ece
Mitt lille grønne håp -Anders
Dette er Anders.Han skal bo hos meg, og spre grønt håp og minne om at omtanke og levende liv alltid skal seire.
Om Anders kan en si:
Navnet er ikke valgt tilfeldig.Han har svært lite til felles med sin navnebror. Ikke minst vil denne Anders bare godt, i den grad en sukkulent sprer noen karma i denne verden...
Han blir ikke større, og har ikke pigger, hvilket gjør ham rimelig harmløs.
Han er som sagt vennlig innstilt, og krever ikke stort.Trives godt i et multikulturelt plantefelleskap med en kaktus, en striperenne, en kul plante jeg ikke vet hva er, men som vil ha mye luft og sol, og til høsten skal han få en pedagognabo fra avleggere fra skolen min. Anders vil nok ikke ha noe imot det.
Anders skiller seg ut på andre måter også.Egentlig var jeg på jakt etter en rose å legge utenfor rådhuset, men det var tomt gitt... Men billige små sukkulenter var det nok av i butikken, skjønt de gjør seg dårlig som kranspåleggingsblomster. Så da blir Anders med meg hjem, og skal representere alt det gode i verden....
Jessheim , dagen etter fakkeltoget for fred
Ikke akkurat et blomsterhav men en vakker liten dam må det da kunne kalles...
grrrrrr
Dæven så snill og vennlig jeg har blitt etter at en fant ut hva medmennesker kan finne på...
Jeg kjører inn foran inngangen der obstnasig nabounge og kompanjong står og funderer på neste spik.
De lurer på om de kan kaste ball på taket.
Jeg blir vennlig voksen og sier -hva om den blir der oppe?
ON fnyser og opplyser om at de har nok baller, så det er ikke noe problem.
Jeg gjentar at det nok ikke er lurt.veeenliiiig peedagååågrøst
ON bytter tema ( kompanjong er som alltid taus)
-Du er så heldig som har moped sukker han.
-Det kan du også få når du er 16 ler jeg.
-Hvor gammel er du da? spør ON
-over 16 , flirer jeg
Hvor gammel er du da? gjentar han
jeg tar i ihvertfall over 16 gjentar jeg tydeeelig
Hvor gammel er du da? ( hakk i plata?)
Tilslutt, 8 eller 9 gang, føles det som sier jeg -Du skal ikke spørre damer om hvor gamle de er. vet du... det er flaut å svare på..
Gjett hva pilten svarer?
Hvor gammel er du da?
Over 16, og det er det eneste svaret du får, sier jeg og smiler så trynet skal sprekke.
Faens dritt unge..
Jeg kjører inn foran inngangen der obstnasig nabounge og kompanjong står og funderer på neste spik.
De lurer på om de kan kaste ball på taket.
Jeg blir vennlig voksen og sier -hva om den blir der oppe?
ON fnyser og opplyser om at de har nok baller, så det er ikke noe problem.
Jeg gjentar at det nok ikke er lurt.veeenliiiig peedagååågrøst
ON bytter tema ( kompanjong er som alltid taus)
-Du er så heldig som har moped sukker han.
-Det kan du også få når du er 16 ler jeg.
-Hvor gammel er du da? spør ON
-over 16 , flirer jeg
Hvor gammel er du da? gjentar han
jeg tar i ihvertfall over 16 gjentar jeg tydeeelig
Hvor gammel er du da? ( hakk i plata?)
Tilslutt, 8 eller 9 gang, føles det som sier jeg -Du skal ikke spørre damer om hvor gamle de er. vet du... det er flaut å svare på..
Gjett hva pilten svarer?
Hvor gammel er du da?
Over 16, og det er det eneste svaret du får, sier jeg og smiler så trynet skal sprekke.
Faens dritt unge..
søndag 24. juli 2011
vet ikke helt
hva jeg vil legge til innimellom alle ord som er sagt... det er langt mellom oppdateringene nå.Vi venter. Hele Norge venter.. Imens kommer vitne skildringene inn.Historier fra helvetesøya.Hva de har opplevd kan vi ikke fatte og begripe. All ære til ungdommene som klarer å fortelle, formidle. All takk til helsepersonell, politi, Røde Kors , og ja, sivilforsvaret skal ha berøm. Takk til flotte firbeinte som har gjort en kjempeinnsats Takk til media som har delt alt med oss på en verdig måte, selv om spørsmålene noen ganger kjentes litt på kanten. "hva føler du nå, hva følte du da"
Aldri har politiker forakten vært mindre i Norge. Lederne våre har samlet oss.Jens har vært en klippe.De kongelige trøsterne vi håpet de var. Prest, kongelig,minister, politiker.. vi står sammen, vi er en organisme.. Blomsterhavet vokser.. En manns hat kan druknes i så manges kjærlighet...
Hold ut, mens vi venter. Venter og deler vår sorg med de pårørende og vennene. Vi kan aldri fatte hva dere har vært gjennom, hva som venter dere. Men vi kan dele. og vente med dere.
Vente på navn , på svar...
Hold ut, mens vi venter. Venter og deler vår sorg med de pårørende og vennene. Vi kan aldri fatte hva dere har vært gjennom, hva som venter dere. Men vi kan dele. og vente med dere.
Vente på navn , på svar...
dette må vi nå snakke om...
Hvilken straff skal ABB få? 21 år + forvaring? For mannen er ikke gal.Han har bare et fullstendig forvridd verdensbilde. Noen roper opp om offentlig henrettelse, etter lang og grundig tortur.Jeg velger å forklare dette som fortvilte rop fra skrekkslagne og redde nordmenn som ikke ser klart akkurat nå.Verden blir ikke bedre om ABB blir kjøttkake.
Hva skjer med Norge nå? Med sikkerheten? Tviler på at vi permanent kommer til å få væpna politi i Norges gater, og med mindre ABB har noen flere små overaskelser på lur så har vi ingen terroraksjoner å frykte.Han skryter av støttespillere , men ingen medsammensvorne..Men likevel .Vi ser oss lett over skuldra nå.Kongen skal fremdeles på balkongen 17 mai, og vi skal fremdeles være trygge og fri. Men dog.... vi må ikke regne med at ikke sikkerhet må skjerpes.Og at hverdagen vår vil være den samme.Prisen å betale?
Nå er jeg mer engstelig for ytringsfriheten vår.Og trøster meg med at det er lang vei fra ord og tanke til handling, denne fysaken er et unntak.. ABB har uttalt , så står i Aftenposten ,at han ser rettsaken sin som en mulighet til å spre propaganda .Skal han få lov til det? Vil det poppe opp fæns? Kanskje ikke flere bomber i Oslo, men flere voldelige angrep på muslimer og annerledes tenkende? Som ikke vil få presseoppsalg som dette, omfang i menneskeliv,men være klare angrep som sprer frykt og holder oss på tærne i angst? En grunnleggende holdning med fiendebilder. Hverdags rasismen og fordommene er der de. Det er også holdningen hos enkelte at Norge, der kan jeg sko meg og utnytte... De er nok ikke mange,men de er derNår kommer første taler som får fortsette med engasjerte lyttere etter å ha sagt : Ja, ikke at jeg er enig med ABB, men disse muslima..........
Og hva med internettsensur.Å forby en side som sprer hat og misinformasjon gjør den bare spennende.De som fremmer det godes sak skal bare titte innom, og sprer dermed mer blest .Det lar seg ikke gjøre å sensurere nettet.Unntatt i Kina...
Vi har prøvd å tie de høyreekstreme ihjel,Og vi har vel klart det slik at vi tror de ikke finnes lenger.Bare i Cowboy-Amerika, hvor alle er gærne og det vet vi jo liksom. Men de har vært der hele tiden, som et rekrutteringskontor for mistilpassede, som ikke ser verden for hat og mangel på tilhørighet. Noen å gi skylda for alt en har krav på men ikke fått.Og en følelse av å være vervet til noe viktig.. på gutterommet, rusa på egne ego og storhetstanker..
Så, hva gjør man når noen ytrer noe vi er ekstremt uenig i? Nå som vi har kjent på kroppen at meninger kan drepe?. Skremme. Da blir debatt skummelt med ett.
Dette må vi snakke om.For vi må ha lov til å være uenig.Vi kan ikke drepe uenighet fordi det er ugreit å være uenig.
Vi må bry oss om hverandre... Klisje, men hvordan?Det må være lov å være einstølling uten at det er fare på ferde også. Men ensomhet og følelse av mangel på mening og betydning er farlig.
Vi trenger nabokjerringa til Gro, og vi trenger støtteapparater som fungerer.Skole, barnevern, kriminalomsorg...
ikke minst må vi kanskje også ha den holdning at den mennesket vi snakker med enten det er personlige forhold, møte på gaten eller kunde/klient/ansatt vil deg vel. Så enkelt?
Jævel, satan , schtøgge mennekse,dritt,føckatryne, superlativene hagler.Men ABB må ikke gjøres til noe særere enn det han er. Han er ikke noe udyr. Ikke en galning så fjernt fra menneskeheten som en kan komme. Han er en mann med ekstreme meninger. Og det må vi også snakke om.For han er et barn av vårt samfunn.Hvilket beviser at ekstremisme har mange former.
Og der har Jens Stoltenberg rett ; da må vi ruste oss til tennene vi også : med demokrati og forståelse
med ytringsfrihet, forståelse og åpenhet
Hva skjer med Norge nå? Med sikkerheten? Tviler på at vi permanent kommer til å få væpna politi i Norges gater, og med mindre ABB har noen flere små overaskelser på lur så har vi ingen terroraksjoner å frykte.Han skryter av støttespillere , men ingen medsammensvorne..Men likevel .Vi ser oss lett over skuldra nå.Kongen skal fremdeles på balkongen 17 mai, og vi skal fremdeles være trygge og fri. Men dog.... vi må ikke regne med at ikke sikkerhet må skjerpes.Og at hverdagen vår vil være den samme.Prisen å betale?
Nå er jeg mer engstelig for ytringsfriheten vår.Og trøster meg med at det er lang vei fra ord og tanke til handling, denne fysaken er et unntak.. ABB har uttalt , så står i Aftenposten ,at han ser rettsaken sin som en mulighet til å spre propaganda .Skal han få lov til det? Vil det poppe opp fæns? Kanskje ikke flere bomber i Oslo, men flere voldelige angrep på muslimer og annerledes tenkende? Som ikke vil få presseoppsalg som dette, omfang i menneskeliv,men være klare angrep som sprer frykt og holder oss på tærne i angst? En grunnleggende holdning med fiendebilder. Hverdags rasismen og fordommene er der de. Det er også holdningen hos enkelte at Norge, der kan jeg sko meg og utnytte... De er nok ikke mange,men de er derNår kommer første taler som får fortsette med engasjerte lyttere etter å ha sagt : Ja, ikke at jeg er enig med ABB, men disse muslima..........
Og hva med internettsensur.Å forby en side som sprer hat og misinformasjon gjør den bare spennende.De som fremmer det godes sak skal bare titte innom, og sprer dermed mer blest .Det lar seg ikke gjøre å sensurere nettet.Unntatt i Kina...
Vi har prøvd å tie de høyreekstreme ihjel,Og vi har vel klart det slik at vi tror de ikke finnes lenger.Bare i Cowboy-Amerika, hvor alle er gærne og det vet vi jo liksom. Men de har vært der hele tiden, som et rekrutteringskontor for mistilpassede, som ikke ser verden for hat og mangel på tilhørighet. Noen å gi skylda for alt en har krav på men ikke fått.Og en følelse av å være vervet til noe viktig.. på gutterommet, rusa på egne ego og storhetstanker..
Så, hva gjør man når noen ytrer noe vi er ekstremt uenig i? Nå som vi har kjent på kroppen at meninger kan drepe?. Skremme. Da blir debatt skummelt med ett.
Dette må vi snakke om.For vi må ha lov til å være uenig.Vi kan ikke drepe uenighet fordi det er ugreit å være uenig.
Vi må bry oss om hverandre... Klisje, men hvordan?Det må være lov å være einstølling uten at det er fare på ferde også. Men ensomhet og følelse av mangel på mening og betydning er farlig.
Vi trenger nabokjerringa til Gro, og vi trenger støtteapparater som fungerer.Skole, barnevern, kriminalomsorg...
ikke minst må vi kanskje også ha den holdning at den mennesket vi snakker med enten det er personlige forhold, møte på gaten eller kunde/klient/ansatt vil deg vel. Så enkelt?
Jævel, satan , schtøgge mennekse,dritt,føckatryne, superlativene hagler.Men ABB må ikke gjøres til noe særere enn det han er. Han er ikke noe udyr. Ikke en galning så fjernt fra menneskeheten som en kan komme. Han er en mann med ekstreme meninger. Og det må vi også snakke om.For han er et barn av vårt samfunn.Hvilket beviser at ekstremisme har mange former.
Og der har Jens Stoltenberg rett ; da må vi ruste oss til tennene vi også : med demokrati og forståelse
med ytringsfrihet, forståelse og åpenhet
lørdag 23. juli 2011
facebookstatuser
og så stenges dørene. Helt i orden. 25 juli 11.53
Dødstallene blir antagelig nedjustert.. Takk og lov... 25 juli 11.35
Langsomt siver hverdagen gjennom i små drypp her på fjesbokji. Feriebilder legges ut, og små hverdagsgleder dukker opp.Men fremdeles er vi i tilstand av numment sjokk. Vi melder oss på fakkeltog, vi minnes og og legger ut musikkvideoer og minneord.. Vi skal ikke glemme, vi kommer ikke til å glemme.. 18.23 24 juli
nummen.... og jeg er nok ikke alene..... 15.25 24 juli
Ettersom det ikke har kommet fram noen meldinger om ekstremvær i helga, så er jeg fristet til å bli litt melodramatisk og si ; vi ble spådd en måneds nedbør på en helg. Det viste seg å være tårer fra våre øyne, og ikke dråper fra skyene.... Tenker så inderlig på dem som savner og sørger.. ♥ 13.23 24 juli
Tror jammen tor med hammern er sin på'n Anders jeg gitt.. og nå går det raseriet rett over huet på oss 23 juli
Kjære især unge mennesker der ute nå nettet.Det er lov å være sint i dag.Men vær så snill kall ikke mannen pedo og homo.Hadde han vært pedofil hadde vi ikke hatt den massakren.Og hat mot homofile er en del av hans verdensbilde, ta avstand fra dette. Velg ordene deres med omhu.Og ikke minst, ta vare på hverandre... ♥ 23 juli 11.40
Du skal IKKE vinne, hilsen Jens og Norge! 22 juli 22.40
Blir rørt oppi alt dette fryktelige : mange vakre statuser spres som ild i tørt gress som maner til samhold og styrke...Og profil etter profil i rødt hvitt og blått...... Dette skal ikke knekke oss...Glass og betong kan erstattes, de som har mistet sitt liv skal ikke ha dødd forgjeves.. Og hva Norge står for, det skal vi aldri glemme..... ♥ 22 juli 20.15
Skytedrama på Utøya??? det ekke mulig!!! Det er jo juni-siste-tur-med-vesong paradiset vårt!! 22 juli 18.37
Ryktene flyr om hvor bombene kom fra, hvor mange de er og hvor mange som er skadet. Foreløbig en bekreftet død.... Dette er fryktelig.... 16.50
ja, men det kan hende møkka bor her, og har gjort det siden vikingtida...I går 22 juli klokka 16:58 ·( kommentar på en status som antydet islamister Fikk dessverre rett der gitt)
Har det klikka for verden?? Bombeangrep på regjeringskvartalet?? fikk telefon fra gubben nå 22 juli 15.20
Stjålne og delte statuser fra facebook
fredag 22. juli 2011
22juli 2011
Dette er en ufattelig dag for Norge .... Så uvirkelig at hadde noen skrevet en skolestil om en gal skyter på Utøya så hadde jeg ledd og berømmet eleven for god fantasi. og dett var dett.. I skrivende stund er det uvisst hvor mange som har mista livet, men det overstiger nok 7, som er det offisielle. Hvem tenkte seg en bombe i Oslo?? En gal mann som plaffer løs på ungdommer som gjemmer seg i busk og kratt? Gjemsel på ånkli.....
Facebook gløder.Norske flagg på profilbilder, hvor var jeg da det smalt ( jeg satt hjemme på Jessheim da mannen ringte, han var i bilen på Skøyen, )og oppfordringer om å stå sammen, og ikke fordømme noen for hva enkelte grupper har gjort.Statuser deles, opprinnelig fra folk en ikke aner hvem er...Arrangementer omhandlende å stå opp mot terror, å tenne lys for de som er omkommet, og etterlysninger av blodgivere med type 0....
En sitter fjetret foran skjermen .Shaun the sheep dvd var liksom ikke så interessant etter klokka 15.20...
Støtte gis fra utlandet, Jens har vært på tv og det samme med Fabian Stang, og begge har gjort en ypperlig figur i media...Litt etter litt blir uklarheter bekreftet--
Bilder fra Oslos gater som ligner klisjeen krigssone... Nei og nei..
Hva har skjedd med landet mitt....Vi skal aldri glemme dette..
Hva fortjener en mann som har gjort dette? Et telt, en pakke fyrstikker og eksil på Jan Mayen ? Ja, også en sløv smørekniv, spikka på sløyden i 5 klasse...?
 |
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080605 |
om du har noens hjerte i hånden din
far varsomt med det
når det ligger der
i hendene dine..
og om du ikke
vil gi ditt hjerte helt
og fullt tilbake
men heller nøyes
med å stryke ham
lett over kinnet...
så gjør det
kjærtegn varsomt over kinn
føl deg beæret over gaven
og gi den så tilbake
mildt....
For når noen har gitt deg sitt hjerte
så bærer du hans liv i dine hender.
Sett ham varsomt ned ,
som en fugleunge i redet
som skal fly langt,
til det land den hører til.
når det ligger der
i hendene dine..
og om du ikke
vil gi ditt hjerte helt
og fullt tilbake
men heller nøyes
med å stryke ham
lett over kinnet...
så gjør det
kjærtegn varsomt over kinn
føl deg beæret over gaven
og gi den så tilbake
mildt....
For når noen har gitt deg sitt hjerte
så bærer du hans liv i dine hender.
Sett ham varsomt ned ,
som en fugleunge i redet
som skal fly langt,
til det land den hører til.
goss goss goss. Heia valpen!
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=244176
synd at valpen ikke traff noe mer vitalt..
synd at valpen ikke traff noe mer vitalt..
torsdag 21. juli 2011
Å leke mor og far og barn
var noe vi gjorde mye min barndom.. Ja ,for 80 tallsbarna er vel kanskje den siste generasjon fri for pedofilihysteri og velsignet med grønne lunger å være på.
Alt vi måtte passe oss for var vann å drukne i og trafikken. Sånn virker det i allefall nå...Kan alt om boksen går, ulike typer sisten,( filmstjerne, doktor, dyre, vi nevner i fleng) stive trollkjerringer og hauker og duer.
Men tilbake til morfarogbarn.Det er sommertid nå, og ungene i nabolaget er ute hele døgnet virker det som. I dag på tur med bisken så jeg helt klart noen småfrøkner i rolle, for å si det sånn .En geskjeftig mademoiselle med hendene godt plassert på trillevogna, og venninna med sløvt påtatt blikk og totten i munn.plassert oppi Far var fraværende....Begge de to snuppene har fedre, for å si det så..
Det var lite skillsmisser på 80 tallet, og de aller fleste mødre var i jobb, men likefullt, den leken fulgte sine egne regler den gang..Og det var en poppis lek, enten vi var i rolle selv, eller skjebneguder for dukkene våre som "også gjør du liksom det og det, også sier jeg det", også gjør og sier man det, som om det skulle være impulsivt og helt naturlig. Manus er satt.
Det tankevekkende en kan le og flire av nå er jo statusen de ulike rollene i den leken hadde .Hva se det egentlig om vår oppfattelse av verden?
Gjevest var å være barn.Da kunne man være pitteliten og bli stelt med , og gråte litt ( les , vrææææææææææle) for å få ting til å skje.En var hovedperson. Deretter kunne en ty til rimelig skitne knep for å bli castet som mamma. ( lugging og stygg språkbrug kan ha forekommet) Mammaer bestemmer nemlig hva man skal gjøre, og hvor man skal. Krangling med barn obligatorisk. Men : Mammaer Bestemmer.
Dernest er det fint å være hund.Hund blir man om en er litt poppis, og likevel skal være med.Hunder kan ikke på respons på å gjøre hundeting, slik babyer/unger kan.Hunder som bjeffer får kjeft, og bør slå seg sammen med ungen for å få litt å si. Men hunden får være med...... kravlende på alle fire, bjeffe litt. Gå ved siden av vogna og ligge pent ved bordet.
Det gjør ikke taperen i leken.... Teller med altså. Far.
Far skal gjøre en eneste ting, si farvel til familien og "gå på jobb" Tro meg, du vil ikke være far i morfarogbarn leken. Da sitter en der og observerer butikkbesøket, sin vivs teselskap med venninner og deres høystatusbarn og deres velansette bissevovver, og kan bare glemme å ha et ord med i laget når minsten ikke vil legge seg og mor må "daske" . Man er bare ikke med der det skjer. En kan prøve seg på å "ringe fra jobb", men om "mamma" er opptatt har hun ikke tid til slikt må vite..Manus er manus, og det er mammas departement..
Først når det ropes fra en foreldreautoriet fra et annet univers kommer cuet : "O g s å kom liksom pappaen hjem..."
Teppefall ,takk for i dag....
Jeg undrer meg på...... er far med i leken nå? Hvilken dialekt leker man med? Fin OsloVest som vi? Går man fremdeles i butikken?Og drikker te? Og.... vil pappaperm endre leken om en 20-30 år??
Alt vi måtte passe oss for var vann å drukne i og trafikken. Sånn virker det i allefall nå...Kan alt om boksen går, ulike typer sisten,( filmstjerne, doktor, dyre, vi nevner i fleng) stive trollkjerringer og hauker og duer.
Men tilbake til morfarogbarn.Det er sommertid nå, og ungene i nabolaget er ute hele døgnet virker det som. I dag på tur med bisken så jeg helt klart noen småfrøkner i rolle, for å si det sånn .En geskjeftig mademoiselle med hendene godt plassert på trillevogna, og venninna med sløvt påtatt blikk og totten i munn.plassert oppi Far var fraværende....Begge de to snuppene har fedre, for å si det så..
Det var lite skillsmisser på 80 tallet, og de aller fleste mødre var i jobb, men likefullt, den leken fulgte sine egne regler den gang..Og det var en poppis lek, enten vi var i rolle selv, eller skjebneguder for dukkene våre som "også gjør du liksom det og det, også sier jeg det", også gjør og sier man det, som om det skulle være impulsivt og helt naturlig. Manus er satt.
Det tankevekkende en kan le og flire av nå er jo statusen de ulike rollene i den leken hadde .Hva se det egentlig om vår oppfattelse av verden?
Gjevest var å være barn.Da kunne man være pitteliten og bli stelt med , og gråte litt ( les , vrææææææææææle) for å få ting til å skje.En var hovedperson. Deretter kunne en ty til rimelig skitne knep for å bli castet som mamma. ( lugging og stygg språkbrug kan ha forekommet) Mammaer bestemmer nemlig hva man skal gjøre, og hvor man skal. Krangling med barn obligatorisk. Men : Mammaer Bestemmer.
Dernest er det fint å være hund.Hund blir man om en er litt poppis, og likevel skal være med.Hunder kan ikke på respons på å gjøre hundeting, slik babyer/unger kan.Hunder som bjeffer får kjeft, og bør slå seg sammen med ungen for å få litt å si. Men hunden får være med...... kravlende på alle fire, bjeffe litt. Gå ved siden av vogna og ligge pent ved bordet.
Det gjør ikke taperen i leken.... Teller med altså. Far.
Far skal gjøre en eneste ting, si farvel til familien og "gå på jobb" Tro meg, du vil ikke være far i morfarogbarn leken. Da sitter en der og observerer butikkbesøket, sin vivs teselskap med venninner og deres høystatusbarn og deres velansette bissevovver, og kan bare glemme å ha et ord med i laget når minsten ikke vil legge seg og mor må "daske" . Man er bare ikke med der det skjer. En kan prøve seg på å "ringe fra jobb", men om "mamma" er opptatt har hun ikke tid til slikt må vite..Manus er manus, og det er mammas departement..
Først når det ropes fra en foreldreautoriet fra et annet univers kommer cuet : "O g s å kom liksom pappaen hjem..."
Teppefall ,takk for i dag....
Jeg undrer meg på...... er far med i leken nå? Hvilken dialekt leker man med? Fin OsloVest som vi? Går man fremdeles i butikken?Og drikker te? Og.... vil pappaperm endre leken om en 20-30 år??
fredag 15. juli 2011
Drømte jeg skulle gjennom forvandlingen....
i natt.. Litt kult i grunn, for jeg måtte henge med Bella og Edward et par dager for å lære, og det poppa opp vampiser overalt... og de så meg ikke akkurat som et fremtidig familiemedlem...
Måtte på et tidspunkt også love å svømme motstrøms i et stryk som endte ned i et kraftledningsrør, men skapp heldigvis det..Tro meg, de fossene jeg drømmer om hadde norske turist myndigheter slitt med å få sikra..
Det jeg ikke var sikker på der jeg vandret inn i sirkelen av vampiser( mange kjente der forresten), klar for forandring, var om det kom til å bli Twilight eller True Blood style... og hva slags vampis jeg kom til å bli...
La oss analysere:
Fordel Twilightstyle : en glitrer,ingen skjemmende hoggtenner,en kan være våken hele natten og gjøre fiiine ting.
Ulempe Twilightstyle giften gjør vondt, en blir rimelig idiot som fersk vampyr.Litt trist at foretrukkent mat betyr dødt menneske...
Fordel True Bloodstyle : virker behagelig å bli endret, litt nedgraving, det tåler en.mer variert meny, bedre sex, kan pleie omgang med mennekser uten besvær, kule hoggtenner
Ulempe True Bloodstyle : underkasta et hierarki som ikke akkurat innbyr til frihet, sove på dagtid...
Hm............ dette var i grunnen ikke lett....
Måtte på et tidspunkt også love å svømme motstrøms i et stryk som endte ned i et kraftledningsrør, men skapp heldigvis det..Tro meg, de fossene jeg drømmer om hadde norske turist myndigheter slitt med å få sikra..
Det jeg ikke var sikker på der jeg vandret inn i sirkelen av vampiser( mange kjente der forresten), klar for forandring, var om det kom til å bli Twilight eller True Blood style... og hva slags vampis jeg kom til å bli...
La oss analysere:
Fordel Twilightstyle : en glitrer,ingen skjemmende hoggtenner,en kan være våken hele natten og gjøre fiiine ting.
Ulempe Twilightstyle giften gjør vondt, en blir rimelig idiot som fersk vampyr.Litt trist at foretrukkent mat betyr dødt menneske...
Fordel True Bloodstyle : virker behagelig å bli endret, litt nedgraving, det tåler en.mer variert meny, bedre sex, kan pleie omgang med mennekser uten besvær, kule hoggtenner
Ulempe True Bloodstyle : underkasta et hierarki som ikke akkurat innbyr til frihet, sove på dagtid...
Hm............ dette var i grunnen ikke lett....
torsdag 14. juli 2011
fine dagen i dag...
Har jammen kjøpt meg både telt og liggeunderlag og brødboks i dag......
Og fikk meg en god kompis på Buddy... Fikk den ikke i innbyte mot to halvforvilla nymfeparakitter gitt... Men når den befjærede latinokjekken begynte å brøle, så skjønte jeg at for å ta med en sånn kjekkas hjem må følgende kriterer være på plass:
1. penger- den koster det samme som en rasehund
2. minus mann( hannfugl må vite)
3 masse plass, og leilighet som kan pilles i stykker av et skikkelig nebb
4 ingen, og da mener jeg i n g en naboer og snill fuglepasser..
Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det er ikke alt en kan få....
Så da får en nyte vekten av en skikkelig papegøye på armen. en som tynger, og som slett ikke behøver å tygge på klærne mine, den kan jo like gjerne ignorere meg eller bite så det blør...Det er noe med tilliten, og lyset i fjærene..... En føler seg beæret... muntert beæret..
Også har jeg nok litt papegøyesjel selv også...Hard i nypa, liker å vise meg fram , og vil ha et koselig bur med masse ræl og snacks!
Dro til Sverige, og brukte opp noen kroner i dvd avdelingen på den fiiine sjappa på kjøpesenteret i Charlottenberg.
Tenk, to sesonger Torchwood til 200 kroner... og så baller det jo fort på seg...
Dagens kupp mååååå være 80 talls serien Lace på dvd..... Det var gift i sinnet på en fjortis det.... fire venninner som alle hadde ulik bakgrunn hvorav en blir gravid.Vi vet ikke hvem.Men gjett om datteren konfronterer dem noen år senere : Hvem av dere hurper er min mor!! ååååååå, det var serien sin..
Ellers på god lista : en utgave av Jane Eyre jeg ikke har..... Er man kostyme drama geek, så har man selvsagt flere versjoner i samlinga. båder serie, film og gamle og nye versjoner.. Ellers litt ymse.... vi får se hva man synes... BBC dominans i allefall
På kveldturen fikk en jo øye på noe kreativt fra nabobarna.....
Og fikk meg en god kompis på Buddy... Fikk den ikke i innbyte mot to halvforvilla nymfeparakitter gitt... Men når den befjærede latinokjekken begynte å brøle, så skjønte jeg at for å ta med en sånn kjekkas hjem må følgende kriterer være på plass:
1. penger- den koster det samme som en rasehund
2. minus mann( hannfugl må vite)
3 masse plass, og leilighet som kan pilles i stykker av et skikkelig nebb
4 ingen, og da mener jeg i n g en naboer og snill fuglepasser..
Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det er ikke alt en kan få....
Så da får en nyte vekten av en skikkelig papegøye på armen. en som tynger, og som slett ikke behøver å tygge på klærne mine, den kan jo like gjerne ignorere meg eller bite så det blør...Det er noe med tilliten, og lyset i fjærene..... En føler seg beæret... muntert beæret..
Også har jeg nok litt papegøyesjel selv også...Hard i nypa, liker å vise meg fram , og vil ha et koselig bur med masse ræl og snacks!
Dro til Sverige, og brukte opp noen kroner i dvd avdelingen på den fiiine sjappa på kjøpesenteret i Charlottenberg.
Tenk, to sesonger Torchwood til 200 kroner... og så baller det jo fort på seg...
Dagens kupp mååååå være 80 talls serien Lace på dvd..... Det var gift i sinnet på en fjortis det.... fire venninner som alle hadde ulik bakgrunn hvorav en blir gravid.Vi vet ikke hvem.Men gjett om datteren konfronterer dem noen år senere : Hvem av dere hurper er min mor!! ååååååå, det var serien sin..
Ellers på god lista : en utgave av Jane Eyre jeg ikke har..... Er man kostyme drama geek, så har man selvsagt flere versjoner i samlinga. båder serie, film og gamle og nye versjoner.. Ellers litt ymse.... vi får se hva man synes... BBC dominans i allefall
På kveldturen fikk en jo øye på noe kreativt fra nabobarna.....
onsdag 13. juli 2011
Fantastisk hundedag i Frognerparken!
En sånn dag trengte vi! Sol, varmt, juli på sitt beste!! Hvor man har lengtet..
og Oslo er jo vakker i juli..... skogen rundt, badevannet der ute i fjorden, gamle hus, parker, glade folk... og ikke minst hundeparken...
Det er mange fine hus i Oslo faktisk... Noen gamle som dette, murgårder med gesimser og pynt, noen moderne, luftige villaer.... Oslo er litt av hvert av arkitektur..... ikke alltid like planlagt.. heldigvis...Perlene ligger innimellom, gjemt... titt titt
Vi ventet på M og Akilles ved Kampen kirke, og tok T-banen til Borgen , og deretter mot moroa..
Å, tenk at vi kunne slippes løs, snuse og hilse.... på alle... og det kommer stadig noen nye firbeinte, og da er man velkomstkomite....Kan det mere kos bli... åkpass, hele dagen...
Bussturistene slippes jo rett utenfor hundeshjørnet, så vi hadde akkurat kommet da vi ble overfalt av en dameturist med fremmedmorsmål, men engelskkunnskaper som ville ha med Mack og Akilles på bilde ... de var jo såååå søte...
I tillegg fikk hun en bordaux dogge (Morris) som bonus, hun synes han var skummel, men det ga seg fort, og på hundehjørnet er det alle for en!!Han skal ha for elskeligheten..
Hyggelige mennesker, som sagt .Hallo, vi snakker om og viser fram gullungene våre.. kan vi vises fra en bedre side??Masse bikkjer, mixer, rasehunder, kort sagt, stort og smått, Noen hadde plassert seg mellom beina eller i skyggen til eieren , andre trengte en liten påminnelse om hvor eier befant seg..Hehe, er visst flere med "Haaa deeet" som innkallingsord i nødfall.
Leking og snusing på høyt plan. Noen ble bestiser med en gang. Mack var ikke sååå nøye på det , men lille Nemi shnauzer på 10 måneder var rimelig poppis..
Der står man da, og klapper en random pels som stiller seg laglig til og byr seg fram til klø.Før de rusler videre inn i flokken. Her er matte og husse som tjenestefolk å regne. De er der om en trenger dem, og det er stort sett det liksom..
Man hilser på de tobeinte, de firbeinte tar seg av sine og flirer av krumspring og klar tale med porselensvisning.Hunder er krystallklare i sin kommunikasjon. Det er ikke så mye å diskutere, om en ellers kan krangle om hunders gjøren og laden..Og det går så bra.... uansett størrelse. Greit, det er mer lyd i de små, og det gyser kanskje litt når en kjempe kommer slengende med poter på størrelse med et grytelokk, men de gjør seg forstått. Stemningen er nysjerrig, leken, forventningsfull.... men ikke ubetinget calm submissive... og samme kan det være, en får sagt det en vil si, og det er helt i orden. Er det en engstelig tass, så tar motparten det hintet rimelig kjapt, da flytter man seg, eller gjør seg liten og vennlig... Vil man jage litt, så er det nok av kandidater...Noen blir helt oppslukt av hverandre... og da kan verden seile sin egen sjø..
Paradiset, mon om det ikke befinner seg her??
Turister kommer og går, to og to på rekke og rad.... blå himmel, glade haler og noen som trenger en påminnelse om at hundeskrekk og sletta ikke henger i hop... det har vi resten av parken til.. Her er det vofsene og fænsen som rår
Mackilles ble dynka litt i fontena... Så, ja, vi har vært der... bevis, Frognerparken
Så gikk ferden videre mot Majorstua stasjon.. og på veien kjøpte vi gromlunsj
Både Fedon og lavkarbo og alle må vel innrømme at dette er ok som snacks?
Og så passerer vi Colloseum kino, og der.......
Deretter inn på den varme klamme t-banen, og mannen plukker meg opp ved Kampen kirke igjen...For en fantastisk dag..... Altfor lenge siden jeg har vært på det hundehjørnet.Mack har masse glede av det, mer enn Henrik hadde.. Da vet vi det.... vi kommer tilbake i sommer.... men da skal det jammen være så fint vær som i dag også..
Takk for i dag, Akilles og M! Blir nok stille på pelsen i dag..
 |
| Mack aner ikke hva som venter ham.....Vi sitter jo bare på med matte til jobben hans.. |
 |
| Seeeeer litt Tardis ut.... Mon det?? Ved Kampen kirke |
 |
| Veldig veldig fint hus.... fakler, snutehatter, slufse til hestehalen, og spennesko.... yum.. 1700 tallet..*dåån* |
 | ||
| ...... og en balkong..... I smijern... |
Det er mange fine hus i Oslo faktisk... Noen gamle som dette, murgårder med gesimser og pynt, noen moderne, luftige villaer.... Oslo er litt av hvert av arkitektur..... ikke alltid like planlagt.. heldigvis...Perlene ligger innimellom, gjemt... titt titt
Vi ventet på M og Akilles ved Kampen kirke, og tok T-banen til Borgen , og deretter mot moroa..
Å, tenk at vi kunne slippes løs, snuse og hilse.... på alle... og det kommer stadig noen nye firbeinte, og da er man velkomstkomite....Kan det mere kos bli... åkpass, hele dagen...
Bussturistene slippes jo rett utenfor hundeshjørnet, så vi hadde akkurat kommet da vi ble overfalt av en dameturist med fremmedmorsmål, men engelskkunnskaper som ville ha med Mack og Akilles på bilde ... de var jo såååå søte...
I tillegg fikk hun en bordaux dogge (Morris) som bonus, hun synes han var skummel, men det ga seg fort, og på hundehjørnet er det alle for en!!Han skal ha for elskeligheten..
Hyggelige mennesker, som sagt .Hallo, vi snakker om og viser fram gullungene våre.. kan vi vises fra en bedre side??Masse bikkjer, mixer, rasehunder, kort sagt, stort og smått, Noen hadde plassert seg mellom beina eller i skyggen til eieren , andre trengte en liten påminnelse om hvor eier befant seg..Hehe, er visst flere med "Haaa deeet" som innkallingsord i nødfall.
Leking og snusing på høyt plan. Noen ble bestiser med en gang. Mack var ikke sååå nøye på det , men lille Nemi shnauzer på 10 måneder var rimelig poppis..
Der står man da, og klapper en random pels som stiller seg laglig til og byr seg fram til klø.Før de rusler videre inn i flokken. Her er matte og husse som tjenestefolk å regne. De er der om en trenger dem, og det er stort sett det liksom..
Man hilser på de tobeinte, de firbeinte tar seg av sine og flirer av krumspring og klar tale med porselensvisning.Hunder er krystallklare i sin kommunikasjon. Det er ikke så mye å diskutere, om en ellers kan krangle om hunders gjøren og laden..Og det går så bra.... uansett størrelse. Greit, det er mer lyd i de små, og det gyser kanskje litt når en kjempe kommer slengende med poter på størrelse med et grytelokk, men de gjør seg forstått. Stemningen er nysjerrig, leken, forventningsfull.... men ikke ubetinget calm submissive... og samme kan det være, en får sagt det en vil si, og det er helt i orden. Er det en engstelig tass, så tar motparten det hintet rimelig kjapt, da flytter man seg, eller gjør seg liten og vennlig... Vil man jage litt, så er det nok av kandidater...Noen blir helt oppslukt av hverandre... og da kan verden seile sin egen sjø..
Paradiset, mon om det ikke befinner seg her??
Turister kommer og går, to og to på rekke og rad.... blå himmel, glade haler og noen som trenger en påminnelse om at hundeskrekk og sletta ikke henger i hop... det har vi resten av parken til.. Her er det vofsene og fænsen som rår
Så gikk ferden videre mot Majorstua stasjon.. og på veien kjøpte vi gromlunsj
Både Fedon og lavkarbo og alle må vel innrømme at dette er ok som snacks?
Og så passerer vi Colloseum kino, og der.......
 |
| hikst........ |
 | |||||
| .......................................!! <3 <3 <3 |
Deretter inn på den varme klamme t-banen, og mannen plukker meg opp ved Kampen kirke igjen...For en fantastisk dag..... Altfor lenge siden jeg har vært på det hundehjørnet.Mack har masse glede av det, mer enn Henrik hadde.. Da vet vi det.... vi kommer tilbake i sommer.... men da skal det jammen være så fint vær som i dag også..
Takk for i dag, Akilles og M! Blir nok stille på pelsen i dag..
tirsdag 12. juli 2011
Hvorfor Milan er utdatert!!-The Zak George
https://www.youtube.com/watch?v=f5A7-kYe5jY&feature=player_embedded
jeg liker denne videoen.... jeg liker det han sier om forskjell på hund og ulv, jeg liker å høre at de fleste hunder verken er aggessive eller prøver å ta over, og at de kan kommunisere med oss. Ikke minst liker jeg og nikker på meg kink at han sier at en skal knipe hunden på fersk gjerning n å r d e n g j ø r n o e b r a !!
mer av samme kis..http://www.youtube.com/watch?v=77SsaJIkqMw&NR=1
om hunder som bjeffer...
jeg liker denne videoen.... jeg liker det han sier om forskjell på hund og ulv, jeg liker å høre at de fleste hunder verken er aggessive eller prøver å ta over, og at de kan kommunisere med oss. Ikke minst liker jeg og nikker på meg kink at han sier at en skal knipe hunden på fersk gjerning n å r d e n g j ø r n o e b r a !!
mer av samme kis..http://www.youtube.com/watch?v=77SsaJIkqMw&NR=1
om hunder som bjeffer...
Flinke lille Mack!!
http://www.youtube.com/watch?v=DwZB0DzGtPU&feature=share
Flinke lille Mack klarer endelig å bidra med full konsings - 3 juli 2011. Det har jammen tatt et år.... men nå er vi på gang... Må øve inn nummer til Dr Who tema!!
Flinke lille Mack klarer endelig å bidra med full konsings - 3 juli 2011. Det har jammen tatt et år.... men nå er vi på gang... Må øve inn nummer til Dr Who tema!!
mandag 11. juli 2011
parallelle univers!
Er det noe jeg liker å tenke på og fantasere om, så er det parallelle univers... Sånn i tillegg til at jeg liker ordet parallell også... det er et ord som ser ut som det skrives.. ll ll - parallell....
Det var vel Dr Who som satte meg på ideen, men i grunnen har PU blitt utrykt i mange littære verk og ideer..
Ta foreksempel : å sitte under stjernene , og lure på om det på en annen planet finnes noen andre som ser på de samme stjernene og lurer på om, det på en annen planet sitter noen og ser på de samme stjernene og.... ja, en tar vel poenget...
Vi som har levd en stund husker vel også Back To The Future filmene , hvor tukling med viktige begivenheter førte til et alternativt 1985... hva lærte man av det? Små endringer gjør stor forskjell....sommerfuglvingeeffekten.... Plutselig lever en i et liv en ikke kjenner igjen...
I grunnen finnes PU rundt oss , i mange forestillinger... Engler for eksempel. Ikke nødvendigvis de som Marta påkaller, men de gode gamle glansbilde englene, de som en ser på søndagskolen, som passer på søte, men uskikkelige barn som befinner seg ved stup og lignende farlige steder... de er der, passer på, men kan ikke sees , kan ikke berøres..
Eller finnes de? Svirrer de rundt ørene på en nå i denne stund?
Og om ikke engler, hva med naturånder??
Er ikke en sten en sten, men hodet til et troll? Finnes det kvinnfolk med hale? Bor det nisser på låven? Fornuft og erfaring sier nei... men dog... alikevel.... tenk om det finnes porter, åpninger i den fornuften som stenger som........ åpner opp?? Til en virkelighet der sjelen tar form av et dyr, som du bærer med deg hele livet?? Finnes det et liv etterpå? Er de du mistet der ute, hva er denne følelsen av nærvær....?
Folketroen appellerer, forfører fantasien ; se etter en gang til... du vet aldri hva et tjern, et trerot, eller en fremmed egentlig gjemmer.... og noen netter er sløret mellom verdenene tynnere enn noengang... Halloween, julenatt, St Hans, påskeaften...Besnærende....
og hva er religion annet enn aksept av at det finnes en verden vi verken kan føle eller se..... bare ane..Tro kan flytte fjell, men også skape dem...himmelhøye..Med spir og melis på toppene...
hva med Nangiala,Kløvendal,Pandora, Forks - der Cullenfamilien bor???
Se på unger som leker : Nå er du liksom faren som kommer hjem fra jobb, og så er jeg den slemme hunden.... også skulle vi på butikken.. Er det ikke nettopp det de leker det som skapes der og da.... Den ungen som ikke godtar premissene for leken, kaller grøten for søle og ikke vil være rollen en får ødelegger hele moroa.For alle faktisk..
Et PU skapes når en er enig i illusjonen.En aksepterer at pappmasje og film er sannhet. Så godt virker det at Robert Pattinson og Stephen Moyer blir tryglet om å bite damer... på ordentlig.. Selv når de skal ut og kjøpe melk og brød.
Larry Hagman er ikke slem Dallas skurk, og nei, Alan Rickman har så vidt jeg vet aldri drept en rektor...Men i et PU, så er det egne regler..
Og det går dypere enn som så....Når boka ikke stemmer med filmen, blir ringvirkningene store... I True Blood bøkene finnes ikke Jessica, Tara lever et annet liv, Lafayette ikke i det hele tatt, noen eventyr har helt ulike versjoner, gjør ikke det hele forskjellen...?
PU, rett foran nesen på deg..En kan jo til og med bli ganske gretten av for store friheter tatt fra sånn en vil ha det...Det er ikke sånn det skal være.... Teppet går opp, vi lar oss rive med... Hvem har ikke følt den grå kalde virkeligheten når en svimer ut av kinosalen? Er dette ...alt?
For å svippe tilbake til Dr Who, der historiene lever inni i historiene. i tid og rom... Jeg liker å tenke på at Rose lever lykkelig med sin Tennant doktor.... Selv om en parallell Rose må hoppe litt i tid og rom for å redde dagen. i et og annet PU..
Tenk om PUene dine blir skapt av valgene du tar? Hver gang du tar en viktig valg, så skaper du et nytt alternativ og et nytt PU.Litt som filmen Sliding doors, der den store forskjellen er om en rekker T-banen hjem i tide eller ikke.. Skjønt, Helen, hovedpersonen, ender opp dit hun skal uansett , selv om det blir noen krokveier underveis.Og det er vel noe av greia med PU, der lever en jo i de andre valgene en kunne tatt...
Jøss, så interessant å filosofere hvordan mine PU vil være ..... Hvem lever jeg med? Hva jobber jeg med? Hvor??? Hvem er jeg?? Ville jeg like meg selv i mine PU??
Fantastisk tankesnacks... Mrs Snape, sykepleier, flerbarnsmor, matematisk begavet, bosatt på en Stillehavsøy, uten dyr...
wow.... hvilke muligheter...
Det var vel Dr Who som satte meg på ideen, men i grunnen har PU blitt utrykt i mange littære verk og ideer..
Ta foreksempel : å sitte under stjernene , og lure på om det på en annen planet finnes noen andre som ser på de samme stjernene og lurer på om, det på en annen planet sitter noen og ser på de samme stjernene og.... ja, en tar vel poenget...
Vi som har levd en stund husker vel også Back To The Future filmene , hvor tukling med viktige begivenheter førte til et alternativt 1985... hva lærte man av det? Små endringer gjør stor forskjell....sommerfuglvingeeffekten.... Plutselig lever en i et liv en ikke kjenner igjen...
I grunnen finnes PU rundt oss , i mange forestillinger... Engler for eksempel. Ikke nødvendigvis de som Marta påkaller, men de gode gamle glansbilde englene, de som en ser på søndagskolen, som passer på søte, men uskikkelige barn som befinner seg ved stup og lignende farlige steder... de er der, passer på, men kan ikke sees , kan ikke berøres..
Eller finnes de? Svirrer de rundt ørene på en nå i denne stund?
Og om ikke engler, hva med naturånder??
Er ikke en sten en sten, men hodet til et troll? Finnes det kvinnfolk med hale? Bor det nisser på låven? Fornuft og erfaring sier nei... men dog... alikevel.... tenk om det finnes porter, åpninger i den fornuften som stenger som........ åpner opp?? Til en virkelighet der sjelen tar form av et dyr, som du bærer med deg hele livet?? Finnes det et liv etterpå? Er de du mistet der ute, hva er denne følelsen av nærvær....?
Folketroen appellerer, forfører fantasien ; se etter en gang til... du vet aldri hva et tjern, et trerot, eller en fremmed egentlig gjemmer.... og noen netter er sløret mellom verdenene tynnere enn noengang... Halloween, julenatt, St Hans, påskeaften...Besnærende....
og hva er religion annet enn aksept av at det finnes en verden vi verken kan føle eller se..... bare ane..Tro kan flytte fjell, men også skape dem...himmelhøye..Med spir og melis på toppene...
hva med Nangiala,Kløvendal,Pandora, Forks - der Cullenfamilien bor???
Se på unger som leker : Nå er du liksom faren som kommer hjem fra jobb, og så er jeg den slemme hunden.... også skulle vi på butikken.. Er det ikke nettopp det de leker det som skapes der og da.... Den ungen som ikke godtar premissene for leken, kaller grøten for søle og ikke vil være rollen en får ødelegger hele moroa.For alle faktisk..
Et PU skapes når en er enig i illusjonen.En aksepterer at pappmasje og film er sannhet. Så godt virker det at Robert Pattinson og Stephen Moyer blir tryglet om å bite damer... på ordentlig.. Selv når de skal ut og kjøpe melk og brød.
Larry Hagman er ikke slem Dallas skurk, og nei, Alan Rickman har så vidt jeg vet aldri drept en rektor...Men i et PU, så er det egne regler..
Og det går dypere enn som så....Når boka ikke stemmer med filmen, blir ringvirkningene store... I True Blood bøkene finnes ikke Jessica, Tara lever et annet liv, Lafayette ikke i det hele tatt, noen eventyr har helt ulike versjoner, gjør ikke det hele forskjellen...?
PU, rett foran nesen på deg..En kan jo til og med bli ganske gretten av for store friheter tatt fra sånn en vil ha det...Det er ikke sånn det skal være.... Teppet går opp, vi lar oss rive med... Hvem har ikke følt den grå kalde virkeligheten når en svimer ut av kinosalen? Er dette ...alt?
For å svippe tilbake til Dr Who, der historiene lever inni i historiene. i tid og rom... Jeg liker å tenke på at Rose lever lykkelig med sin Tennant doktor.... Selv om en parallell Rose må hoppe litt i tid og rom for å redde dagen. i et og annet PU..
Tenk om PUene dine blir skapt av valgene du tar? Hver gang du tar en viktig valg, så skaper du et nytt alternativ og et nytt PU.Litt som filmen Sliding doors, der den store forskjellen er om en rekker T-banen hjem i tide eller ikke.. Skjønt, Helen, hovedpersonen, ender opp dit hun skal uansett , selv om det blir noen krokveier underveis.Og det er vel noe av greia med PU, der lever en jo i de andre valgene en kunne tatt...
Jøss, så interessant å filosofere hvordan mine PU vil være ..... Hvem lever jeg med? Hva jobber jeg med? Hvor??? Hvem er jeg?? Ville jeg like meg selv i mine PU??
Fantastisk tankesnacks... Mrs Snape, sykepleier, flerbarnsmor, matematisk begavet, bosatt på en Stillehavsøy, uten dyr...
wow.... hvilke muligheter...
fredag 8. juli 2011
Ode til det lille pikerommet på loftet
Drømte om mitt gamle rom i natt.... mitt lille hi og jomfrutårn, fra jeg var 11 til jeg var vel etablert i jobb.For rommet mitt ventet på meg, så klart...hjemvendte datter fra nord..
Vet ikke hvordan det er med andres drømmer, men jeg har i allefall et begrenset utvalg av miljøer, men rommet mitt på loftet drømmer jeg om ganske ofte...og det store loftet.... som i drømme er enda større, enda mørkere, og umulig å finne fram i...Jeg visste alltid hvor kofferter,soveposer, skistøvler og vinterklær var, men i drømme ser jeg aldri etter noe sånt... møter alle slags folk på det loftet... noen ganger er det rene leirplassen..
og i virkeligheten ble det hengt opp tøy der...... himmelen vet hvor mange snorer jeg hang opp.... med jakke på om vinteren. og var det gørrkjedelig sokke og undertøysvask ( som tar tusen millioner år) så var oppdraget mitt. Håndklær hengte hun opp sjøl liksom, kjipe modern..
men denne gang var det litt annerledes, det var selve rommet som var i fokus, det var ikke et bakteppe for alt mulig annet som virker logisk når hodet ligger søtt på puta.
Jeg var tilbake i rommet, og ville filme det på mobilkameraet mitt, sånn at jeg kunne huske det... Utsikten, alt....
Men det gikk jo ikke ...... Og når vi flyttet derifra, ja ,vel teknisk sett hadde jeg flyttet hjemmefra for lengst, i 2003 så var det heller stusselig med videofunksjon på mobiler....
Tror jeg skjønner hvor drømmen kom fra...Drømte meg bort i filmen Footloose i går, og da Ariel pynter seg til ball kom jeg i tanker på hvordan jente og gutterom fryser tiden og hvem en er, selve sjelen er i bilder, møbler og stemning....
men altså... pikerommet... opprinnelig pudderblått, men pappa malte det gult i 91, husker jeg sendte hilsen til ham på radioen, traff på noen utskremte fra lokalradioen som ville sjekke stemningen i Østfold hallen.. Dessverre hadde han ikke hørt det...
Det tok litt tid før rommet ble skikkelig mitt, opprinnelig var det alt mulig rom, men klesrulla forsvant etterhvert, likeså de skrekkelige grønne gardinene med oransje bomber av noen blomster..
Senga var en simpel sovesofa, med skumgummimadrasser.En til rygg og en til sete.Overmadrassen var smalere enn undermadrassen, så en vente seg fort til glippa mellom seng og vegg..Det var branntau ved vinduet, og selv om jeg aldri helt fant ut av det så var det visst trygt nok. Når det var tordenvær ble jeg uten om og men beordret til å sove nede i 2.etasje. Så mamma var nok ikke så rolig til sinns alikevel
Panelovn under vinduet, jeg likte det varmt.Det gjorde ikke mamma og pappa som betalte regningene.. Og det var pipemur, så når feieren kom var det rydding å gjøre, både før og etter. Klesskapet var utenfor rommet, og der hadde jeg skolebøkene mine også..( pussig, det hadde jeg glemt) Taket var gipsplater med hull i...
Den gang hadde jeg jo også undulat, og den fikk også plass. Annet dyreliv var også å oppdrive .Sommeren bød på flyvende styggheter, og kanskje en eddis eller to. men en måtte jo lufte i blant...Pappa fikk kjappe reflekser med meg og mamma i hus..Sensommeren brakte noe vi kalte fleskebiller, helt blanke og svarte i skallet..De var helt ufarlige så klart,men ekle å få i senga.
Under senga? Stablet opp alt en ellers ikke hadde plass til... huff... nok om det.. Jeg hadde settekasse, og masse smånips... og ikke minst : happy hippos samling!
Farfar var møbelsnekker, så der har man historien til skrivebordet.. Der var det en 70 tallslampe fra loppis, hvit, enda et bilde av Flammen, dagbøker, kortstokk... jadda
Ellers var nok kassettspilleren og bøkene dominerende... fikk pappas gamle stereoanlegg , med masse knotter jeg egentlig ikke forstod noe av, men volumet og bassen lærte jeg å regulere, selv om jeg fikk en del påminnelser.Gjerne tidlig på morgenen av en eller annen grunn..
Jeg hørte masse på radio og hadde tidenes mest organiserte opptakskassettsystem .Alfabetisk, med titler som "tårefylt", "tropicalfun", "A sin musikk" ... og med pålimte bilder fra ukeblader, eller postersreklamen fra chillimagasinet som var gratis når jeg begynte på videregående. Suppesøte motiver i pastell, elskende par, enhjørninger, tropiske landskap... de houl sjibæng
Tilbrakte store deler av ungdommen med en hånd på play/rec og en i dagboka ( Ble over 100 etterhvert) eller i kabalen.. Og radio 3 eller radio Fredrikstad på øret....
Veggene var pyntet. Er det ikke veggene som definerer beboeren av et tenåringsrom? Møbler har man jo ikke like mye råderett over... Jeg hadde skråtak. Skråtak duger til en ting, og kun det: å henge opp posters..Med teip.....masse teip..
Hadde et parklandskap rett over hodet mitt... beroligende å våkne og se rett opp i noe grønt og levende.. Ellers varierte det litt i naturbilder ( pappa deklamerte at datteren hans burde melde seg inn i jakt og fiske laget.Ikke helt meg...)men også noen mer poppe alternativer : Sandra og Def Leppard i sær....og venne bilder da jeg ble så voksen at jeg gikk på folkehøyskole og savna folka!
og.... selvsagt.. i øyenhøyde , et passfoto av den Store Flammen.... sånn at det første man så osv...
ikke så rart jeg er blitt den jeg er? Først stirre inn i grønt engelsk parklandskap med en liten bekk, og så deretter inn i blikket til en kjekkas....??
Loftsrommet var høyt oppe, og i drømmen var det ikke så unvanlig at de som ville ha kontakt kastet sten på ruta..... kan ikke huske det, det lyder veeeeldig jomfru bur...
men lyden av banking på den løse plata i panelet nede i trappa var gjengs-"BLAM BLAM BLAM EIRIIIIIIIIN, BESØØØØØØØK /TEEEELEEEEFOOOOOON"
Og når vi snakker om trappa ,da snakker vi hønsestige, ...en måtte pent gå ned baklengs.Bratt og smalt.
Nøkkel fikk jeg aldri, men det var jo en viss frihet at en slapp å gå innom leiligheten for å komme inn til meg.Sånn rent bortsett fra at jeg ikke hørte ringeklokka selv,..Og fatter kunne være veldig sosial når han åpnet dører...
sånn en eller annen gang mellom studietid og første jobb flytta syrran inn der oppe.... men det er fremdeles mitt... med 80-90 tall, første kyss, første kjæresteovernatting, masse frustrasjon og tilflukt, venninnesamtaler og ja, mitt...
selv om det nå bor fremmede i mitt barndomshjem... så er det mitt.... selv om jeg aldri fikk filma det med mobilkamera....Huff.. trenger en Tardis..
Vet ikke hvordan det er med andres drømmer, men jeg har i allefall et begrenset utvalg av miljøer, men rommet mitt på loftet drømmer jeg om ganske ofte...og det store loftet.... som i drømme er enda større, enda mørkere, og umulig å finne fram i...Jeg visste alltid hvor kofferter,soveposer, skistøvler og vinterklær var, men i drømme ser jeg aldri etter noe sånt... møter alle slags folk på det loftet... noen ganger er det rene leirplassen..
og i virkeligheten ble det hengt opp tøy der...... himmelen vet hvor mange snorer jeg hang opp.... med jakke på om vinteren. og var det gørrkjedelig sokke og undertøysvask ( som tar tusen millioner år) så var oppdraget mitt. Håndklær hengte hun opp sjøl liksom, kjipe modern..
men denne gang var det litt annerledes, det var selve rommet som var i fokus, det var ikke et bakteppe for alt mulig annet som virker logisk når hodet ligger søtt på puta.
Jeg var tilbake i rommet, og ville filme det på mobilkameraet mitt, sånn at jeg kunne huske det... Utsikten, alt....
Men det gikk jo ikke ...... Og når vi flyttet derifra, ja ,vel teknisk sett hadde jeg flyttet hjemmefra for lengst, i 2003 så var det heller stusselig med videofunksjon på mobiler....
Tror jeg skjønner hvor drømmen kom fra...Drømte meg bort i filmen Footloose i går, og da Ariel pynter seg til ball kom jeg i tanker på hvordan jente og gutterom fryser tiden og hvem en er, selve sjelen er i bilder, møbler og stemning....
men altså... pikerommet... opprinnelig pudderblått, men pappa malte det gult i 91, husker jeg sendte hilsen til ham på radioen, traff på noen utskremte fra lokalradioen som ville sjekke stemningen i Østfold hallen.. Dessverre hadde han ikke hørt det...
Det tok litt tid før rommet ble skikkelig mitt, opprinnelig var det alt mulig rom, men klesrulla forsvant etterhvert, likeså de skrekkelige grønne gardinene med oransje bomber av noen blomster..
Senga var en simpel sovesofa, med skumgummimadrasser.En til rygg og en til sete.Overmadrassen var smalere enn undermadrassen, så en vente seg fort til glippa mellom seng og vegg..Det var branntau ved vinduet, og selv om jeg aldri helt fant ut av det så var det visst trygt nok. Når det var tordenvær ble jeg uten om og men beordret til å sove nede i 2.etasje. Så mamma var nok ikke så rolig til sinns alikevel
Panelovn under vinduet, jeg likte det varmt.Det gjorde ikke mamma og pappa som betalte regningene.. Og det var pipemur, så når feieren kom var det rydding å gjøre, både før og etter. Klesskapet var utenfor rommet, og der hadde jeg skolebøkene mine også..( pussig, det hadde jeg glemt) Taket var gipsplater med hull i...
Den gang hadde jeg jo også undulat, og den fikk også plass. Annet dyreliv var også å oppdrive .Sommeren bød på flyvende styggheter, og kanskje en eddis eller to. men en måtte jo lufte i blant...Pappa fikk kjappe reflekser med meg og mamma i hus..Sensommeren brakte noe vi kalte fleskebiller, helt blanke og svarte i skallet..De var helt ufarlige så klart,men ekle å få i senga.
Under senga? Stablet opp alt en ellers ikke hadde plass til... huff... nok om det.. Jeg hadde settekasse, og masse smånips... og ikke minst : happy hippos samling!
Farfar var møbelsnekker, så der har man historien til skrivebordet.. Der var det en 70 tallslampe fra loppis, hvit, enda et bilde av Flammen, dagbøker, kortstokk... jadda
Ellers var nok kassettspilleren og bøkene dominerende... fikk pappas gamle stereoanlegg , med masse knotter jeg egentlig ikke forstod noe av, men volumet og bassen lærte jeg å regulere, selv om jeg fikk en del påminnelser.Gjerne tidlig på morgenen av en eller annen grunn..
Jeg hørte masse på radio og hadde tidenes mest organiserte opptakskassettsystem .Alfabetisk, med titler som "tårefylt", "tropicalfun", "A sin musikk" ... og med pålimte bilder fra ukeblader, eller postersreklamen fra chillimagasinet som var gratis når jeg begynte på videregående. Suppesøte motiver i pastell, elskende par, enhjørninger, tropiske landskap... de houl sjibæng
Tilbrakte store deler av ungdommen med en hånd på play/rec og en i dagboka ( Ble over 100 etterhvert) eller i kabalen.. Og radio 3 eller radio Fredrikstad på øret....
Veggene var pyntet. Er det ikke veggene som definerer beboeren av et tenåringsrom? Møbler har man jo ikke like mye råderett over... Jeg hadde skråtak. Skråtak duger til en ting, og kun det: å henge opp posters..Med teip.....masse teip..
Hadde et parklandskap rett over hodet mitt... beroligende å våkne og se rett opp i noe grønt og levende.. Ellers varierte det litt i naturbilder ( pappa deklamerte at datteren hans burde melde seg inn i jakt og fiske laget.Ikke helt meg...)men også noen mer poppe alternativer : Sandra og Def Leppard i sær....og venne bilder da jeg ble så voksen at jeg gikk på folkehøyskole og savna folka!
og.... selvsagt.. i øyenhøyde , et passfoto av den Store Flammen.... sånn at det første man så osv...
ikke så rart jeg er blitt den jeg er? Først stirre inn i grønt engelsk parklandskap med en liten bekk, og så deretter inn i blikket til en kjekkas....??
Loftsrommet var høyt oppe, og i drømmen var det ikke så unvanlig at de som ville ha kontakt kastet sten på ruta..... kan ikke huske det, det lyder veeeeldig jomfru bur...
men lyden av banking på den løse plata i panelet nede i trappa var gjengs-"BLAM BLAM BLAM EIRIIIIIIIIN, BESØØØØØØØK /TEEEELEEEEFOOOOOON"
Og når vi snakker om trappa ,da snakker vi hønsestige, ...en måtte pent gå ned baklengs.Bratt og smalt.
Nøkkel fikk jeg aldri, men det var jo en viss frihet at en slapp å gå innom leiligheten for å komme inn til meg.Sånn rent bortsett fra at jeg ikke hørte ringeklokka selv,..Og fatter kunne være veldig sosial når han åpnet dører...
sånn en eller annen gang mellom studietid og første jobb flytta syrran inn der oppe.... men det er fremdeles mitt... med 80-90 tall, første kyss, første kjæresteovernatting, masse frustrasjon og tilflukt, venninnesamtaler og ja, mitt...
selv om det nå bor fremmede i mitt barndomshjem... så er det mitt.... selv om jeg aldri fikk filma det med mobilkamera....Huff.. trenger en Tardis..
torsdag 7. juli 2011
tusen planer
Jeg og svigermor har mye til felles , og når det gjelder håndarbeid er vi ekstreme..Hun er litt verre enn meg da, hun har aldri mindre en 20 prosjekter på gang..... og det er alltid litt ulikt, en duk som skal hekles, genser til et barnebarn, alt av slekt og venner skal ha et sokkepar i året, bare der går hvemsomhelst inn i panikkmodus...
Jeg er litt mer ensidig.Jeg har hatt mine epoker, korstingkort-tiden skjerf-eraen og the age of pulsvanter kommer nok ikke tilbake , men jeg vender alltid tilbake til korstingbilder og i sær hekla tepper, sokker og disse kulene tydeligvis.Jeg bare vet at disse kulene vil hjemsøke meg...
Ser ikke for meg at jeg vil få sokkedilla på en stund, men mannen får et par hvert år til jul. En strikker ikke til sin gutt, for da blir det slutt.... og med ham har jeg ikke tordt.... så han fikk vente til gifteringen kom på fingeren..
men nå, akkurat nå har jeg masse jeg vil gjøre... på en gang.. men jeg tror rekkefølgen blir som så...
¤ ferdig vif kula jeg har bestilling på
¤ lage en kule med flammegarnmønster i selve hjertet.
¤ har funnet ut at billig garnet jeg kjøpte i romjula er resirkulerte flasker, og det er jo bare så kult at jeg måååå lage et teppe av det!! det er for tjukt for kuler i allefall..
¤ lille niese skal ha julekalender. Katt, nisse , låve, grøt, the whole sjibæng
¤ Kjøpte to bilder i korssting på salg.Gubben insisterte på at vi skal beholde svanene... jaja
så får det bli litt sokker og annet innimellom..
Jeg er litt mer ensidig.Jeg har hatt mine epoker, korstingkort-tiden skjerf-eraen og the age of pulsvanter kommer nok ikke tilbake , men jeg vender alltid tilbake til korstingbilder og i sær hekla tepper, sokker og disse kulene tydeligvis.Jeg bare vet at disse kulene vil hjemsøke meg...
Ser ikke for meg at jeg vil få sokkedilla på en stund, men mannen får et par hvert år til jul. En strikker ikke til sin gutt, for da blir det slutt.... og med ham har jeg ikke tordt.... så han fikk vente til gifteringen kom på fingeren..
men nå, akkurat nå har jeg masse jeg vil gjøre... på en gang.. men jeg tror rekkefølgen blir som så...
¤ ferdig vif kula jeg har bestilling på
¤ lage en kule med flammegarnmønster i selve hjertet.
¤ har funnet ut at billig garnet jeg kjøpte i romjula er resirkulerte flasker, og det er jo bare så kult at jeg måååå lage et teppe av det!! det er for tjukt for kuler i allefall..
¤ lille niese skal ha julekalender. Katt, nisse , låve, grøt, the whole sjibæng
¤ Kjøpte to bilder i korssting på salg.Gubben insisterte på at vi skal beholde svanene... jaja
så får det bli litt sokker og annet innimellom..
 |
| til farmor |
 |
| syrrans samling |
 |
| teppe med modell |
 |
| det skal være sigøynerstil..farger utav en annen verden.... |
 |
| Sommerprosjektet 2010 |
 |
| påskeduk, juleduk...blæ, så ordinært... Syrran har bryllupsdagsduk! |
 |
| kulefamilien, de første |
 |
| fotballkuler. Dette blir nok noe jeg gjorde sommeren 2011 |
 |
| sokkestrikkeskole |
 |
| tror de aller aller fleste av mine nærmeste har denne |
Abonner på:
Innlegg (Atom)