Og ja, det har vel ført til visse forventninger til at dette stemmer og hva nå grunnen kan være, om det stemmer.... Fakta eller overfokus? Typisk klasseromsdiskusjon i allefall i mine skoledager...omatt og omatt..
men så, de siste årene dukker det opp en nyansering : etnisk hvit nordmann...... bak både det ene og det andre av illgjerninger.. Vi visste det jo, det var nesten godt å få det bekreftet. Akmed og Alonzo fikk følge av... la oss kalle ham Anders... På mange måter litt godt også.. Litt mer reelt ... Bølla ble mer hvit, og dermed mer sammensatt i koloritten.
Samtidig blir det også klarere ett mønster, en fellesnevner for disse gjerninger som betyr vondt mellom mennesker : forskjellige formuleringer ,men ikke til å misforstå : vedkommende er kjent innen psykatrien, gjerningsmannen har gjennomgått behandling... Erklært frisk, drepte dagen etter utskriving, velkjent at gjerningsmannen led av diagnosen..... ( sier tabloidene)
"Alle " visste" at h*n slet og at det var en ulykke som bare ventet på å skje.. noen hadde blitt varslet ( politi, helsevesen,barnevern, skole..) , men det skjedde ikke noe som kunne hindre....
Diagnosen er der, har vært kjent lenge , eller blir satt. men det er alltid en diagnose å sette...
Ja, til og med Norges egen innenlandsfødte terrorist har fått diagnose. Nå må en jo forvente og regne med at fagfolk kan sette rette diagnoser, men i dette enkelte, tilfellet er vel mange i tvil.... det er forøvrig ikke mitt poeng...Ikke denne gang...Men en kan jo lure.... gir en diagnose en forklaring??På hvordan det grusomme kunne skje?
Psykisk helse i Norge - er dette blitt et nytt eller gammelt tabu rippet opp i? Tilbake til dårekister, gensere med lange ermer, og låste loft med ville viver? Bidrar alle mediaoppslagene til større avstand mellom oss mennesker? Eller skal vi frykte for medborgere med scizofreni og nevroser? Er det vi... og dem?
Skaper disse kriminalsakene, eller vinklingen av dem ,enda flere fordommer mot folk som har det vanskelig? Skal media slutte å nevne mentale helseproblemer på lik linje som det i sin tid ble ansett for rasistisk å på død og liv nenve utaskjærsingenes opprinnelsesland? De fleste med mentale issues skader jo ingen, like lite som brun hud garanterer krangel på puben,tjueri eller lystmord..Er man enten offer for sykdommen eller potensiell gjerningsmann, sin egen tikkende bombe?
Har det gått sport i å sette diagnoser på gjerninger vi ikke kan akseptere og fatte? Bidrar diagnose til bås-setting av folk med mentale lidelser?Mindre forståelse?Mer frykt og skepsis? Er vi ikke alle litt mer eller mindre under åket av vår egen mentale oppfatning av tilværelsen?
Og ikke minst : hva kan gjøres for å hjelpe dem som sliter, og forhindre at det blir flere hendelser der folk blir skadet og drept på grunn av manglende eller mangelfull behandling?? Hvordan kan vi andre forstå?? Og hvordan forebygge?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar