Da jeg var 11 år , så kom jeg i hestealderen. Den varte lenger enn " vil-begynne-i-korps" stadiet. Ikke lett å være byjente, og skjønne at en ikke kunne ha hest i garasjen... og at dette var for dyrt, og ikke kompatiblelt med vårt liv.
Så da ble det til at en kompenserte... Nøyde seg med å lese penny-blader , gi sykkelen kjælenavn, og gi undulaten litt ekstra oppmerksomhet.
Dessuten trøste seg med at hest var for jenter som bodde på landet , langt unna alt annet som jeg kunne glatt gå på mine bein til. Så jeg var priviligert da....
Så fikk en hund. Som godt voksen. Det var alt en drømte om og mere til.Og etterhvert begynner en jo, som hunde-iddiot med en eller annen aktivitet , som innebærer kurs, sosiale samlinger/treninger og kanskje en konk eller to....
Og plutselig befinner man seg i flotte miljøer med fellesnevner hund, treningsforståelse og ambisjoner.
Jeg ser meg rundt og undrer ; Har alle engasjerte hundejenter en fortid i stallen?? Untatt meg??
Min drøm når jeg fyller 40 begynne på ridekurs for noob-voksne.. Bare for å ha det gjort. 30 år for sent..
Jeg fikk cavalier, 8 år gammel, som erstatning for hest i garasjen ;) Nå ble det en god del hest etterhvert også, selv om den aldri havnet i garasjen. Der ble det kaniner, hønene havnet i lekestua (sammen med enda flere kaniner).
SvarSlettHeia for Eirin på ridekurs! Bare sørg for at mannen er beredt til å passe litt på deg noen dager etterpå, for det blir nok endel auau i muskler du ikke visste du hadde ;)
Du, jeg er ikke 40 ennå.... men takker for støtten og tipset.. hihi
SvarSlett