Hva jeg var redd for i barndommen

 Inspirert av en tidligere elev med blogg.... Min barndoms redsler.. here we go!

Emils pappa. Når han brølte så gjemte jeg meg på rommet... Fattern synes sikkert han var snill som tok opp Emil på kassett til meg... ikke helt velykket.. Når han i tillegg la til halve "tramp på en smurf" - og utelot den delen der smurfene kommer tilbake i myriader ..."og overtar hele jooooorden", så var tårer og snørr et faktum... At andre har det vondt har jeg aldri hatt moro med..Hvilken fryd den dagen  jeg som voksen hørte hele sangen... Leve smurfeinvasjonen!

 http://www.youtube.com/watch?v=UONWUd-FaRk

Glem hufsa... de svææære hårete monstrene i muppetshow, som kom ut av de nederste portalene i introen, med store stirrende øyne og enorme huggtenner.. og vill pels...., kom igjen, ikke fortell meg at de ikke er slemme og venter under senga... og ikke søren med sukker på om de har noe godt i sinne...

krabber.... eller rettere sagt, å tråkke på dem.. Engelsviken var stedet jeg skulle lære meg å svømme, og på grunna var det flust av sånne sideslengvandrere.. kiler under beina.. ekkelt... pappa lærte meg tidlig å kjønnsbestemme dem,  og det er jo artig å vite om det er en Petter eller Petrine, men jeg tråkker jo på dem alikevel... ææææ

Rett og slett. Selv om de ikke er giftige, og like redd for meg, og dessuten nyttige.....og selv om det visstnok føles som  q-tips mot handa når de ekstra store tripper over den...( dette kan jeg ikke bekrefte da jeg aldri har våget å ha en sånn på meg)

Var det noe ei jente med overaktiv fantasi var redd for så var det mareritt.... Og noen ganger hørte jeg tromming av pulsen min i øret. Var sikkert på at det var en liten kanin som advarte meg mot å sove.. den som ikke sover, den får ikke mareritt..Ingen skulle fortelle meg at ikke noen drømmer var sanne.. Drømte at noen godt voksne menn helte melk i håret mitt fra det blå plastkruset mitt, og da jeg våknet stod glasset tomt ved siden av meg, og jeg var våt i håret.. Svette eller ei, kom ikke her... og de mennene var ikke en gang skumle..

Rydd i klærne dine hver kveld... om det blir brann må du både kunne kle deg fort og komme deg ut, sa pappa.. Flammer? Livsfarlig,... Her har du jenta som ikke klarte å tenne adventslys i 2 klasse...

Ikke egentlig stakkars Jimmy Carter da, men det var noe  amerikansk valg debatt program på slutten av 70 tallet, svart hvitt med mye roping og skriking... Likte det dårlig..

Villvettene i filmen var ikke særlig skumle. Som en klassekamerat sa det : "Hællamåne, fulær med brøster!!"Men sjekk illustrasjonene i boka.... huttetu..

En ting er at en er ei lita jente med stor fantasi.. noe annet er når en er på gårdsbesøk  med besteforeldrene sine og en voksen dame forteller  at en må passe seg på dammen på gården, for der bor nøkken, og han  trekker små jenter utivannet med svæært lange fingre... Når en voksen er helt alvorlig og sier det..... da finnes det  jo intet vern mot sånt som en lagrer oppi hodet... vet  egentlig ikke om hun fortjener takk eller fik.......

" stirrer  du lenge nok på himmelen, så kommer det en UFU og tar deg" sa noen som var litt eldre enn meg..Javel, hva er en ufu? Tar en sjansen på å finne det ut? Og dessuten, om en stirrer lenge  nok ut på en mørk nattehimnmel, kan en være sikker på at ingen stirrer tilbake?? Denne skrekken kunne dog kureres med å spille Dizzie Tunes : En bitteliten blinkende stjerne.. Jule stjerna var jo gjevest.. og den passet på....

http://www.youtube.com/watch?v=9o35ajUzubc

Pappa knyttet tepper, sånn 70 talls med lange frynser. Et par hang på veggen, greit nok, men det var også et par som lå ved senga til mamma og pappa. Identiske, en på hver side. I mine ekle drømmer( som vi jo bare må erkjenne må ha vært samme) kom det ormer opp av det teppet.. og disse ormene ville intet annet enn å dra meg ned i sitt mørke, der andre ormer ventet i spenning og forventning.. jeg var trygg så lenge jeg sov mellom mamma og pappa, men bare så lenge de var våkne.. de frykelige ormene  kunne jo snike seg under senga, opp mellom madrassene og dra meg ned gjennom disse og ned til sitt mørke der andre ormer ventet osv... Da mamma flyttet for noen år siden ble  jeg tilbudt disse teppene. Hell no... Nå ligger de på Øra.. Håper jeg.. Kanskje ormene holder seg på sin side av portalen nå??

Flere med barndomsangst??