planen var klar , jeg hadde gledet meg... Jeg skulle sittet på et tog, vært på vei. Jeg skulle hatt på meg fin kjole, gitt en klem når jeg kom... Jeg skulle befunnet meg på et fint godt sted , gjort noe uforglemmelig...
I stedet ... en regning som tar det en har på kontoen, en bil som ikke går, noen som blir syk, noe som ikke kunne utsettes, en stor feit grå ullen sperre som bare kom i veien.. Min vei.. så jeg må snu... gå hjem... utsette, omorgansiere sjelen og forventingen...
Den underlige triste følelsen av å måtte gjøre som du pleier, godta at kvelden ikke blir spesiell lenger .. En skal skal bare hjem... gjøre det samme vanlige som en har gjort de siste dagene ...Tapet av en liten tindrende stjerne i magen som må slukkes..
For godt til å være sant.
Knew it...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar